Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.

Transkript

1 Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling. Høgskolen i Lillehammer

2 Presentasjonens struktur Tidlig innsats- begrepsavklaring og opprinnelse Tidlig innsats eller vente og se? Angloamerikansk forskning som premissleverandør for satsing på TI i norske skoler og barnehager Tidlig innsats som del av den nyliberale kunnskapsforståelsen Tidlig innsast som forebyggende strategi. Angloamerikansk education tradisjon og Kontinental Pädagogik tradisjon Konsekvenser: Lærerrollen som eksempel Oppsummering

3 Begrepet tidlig innsats Tidlig innsats: Begrep? Konsept? Strategi? Verktøy? Pedagogisk prinsipp? Tidlig intervensjon Tidlig innsats som sosialpedagogisk, spesialpedagogisk eller allmennpedagogisk strategi?

4 Tidlig innsats- vente og se St. meld nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Kvaliteten i opplæringssystemet skal forbedres for å øke elevenes skolefaglige nivå. Utdanningssystemet skal benyttes som et redskap for sosial utjevning. Bak prinsippet om tidlig innsats ligger en overbevisning om at iverksetting av tiltak for å minimere eller eliminere et problem på et tidlig tidspunkt, øker graden av et positivt utfall for individet og for samfunnet, jo tidligere innsatsen er satt inn (St. meld nr ). Bjørnsrud og Nilsens (2013) analyse av læreplaner konkluderer med at tidlig innsats har liten plass og er utydelig formulert i disse dokumentene. Stortingsmeld. nr 16 ( ) pt hevder, med referanse til PIRLS-undersøkelsen fra 2001 at «vente og se» er en utbredt strategi i skolen: «Undersøkelser viser at det i har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å intervenere tidlig i elevens utvikling og læring»s. 27. GSI-tall (2011) viser at bruken av spesialundervisning øker med elevens alder.

5 Angloamerikansk forskning som premissleverandør for satsingen på tidlig innsats i Norge? I følge Vik & Hausstätter(2014) ser det ut til at satsingen på tidlig innsats benytter amerikansk forskning som premissgrunnlag. Litteraturen på feltet domineres av amerikansk litteratur knyttet til ulike prosjekter og programmer for tidlig innsats. Kostnadseffektivitet. Den amerikanske litteraturen gjenspeiler et stort fokus på effektforskning og evaluering av ulike program. 2 forståelsesrammer: Den første har fokus på generelt forebyggende arbeid, hvor man ønsker å forebygge potensielle problemer som kan komme til å oppstå. Den andre har fokus på tidlig identifisering av vansker hvor målet med opplæringen er å kompensere for vansken. Lite forskningslitteratur om tidlig innsats i Norge. Enkelte publikasjoner etter år Dette kan ha sammenheng med at TI er forholdsvis nytt i den norske pedagogiske konteksten, og fikk først fokus etter St.meld nr. 16. ( ). I norsk sammenheng er det gjort historiske analyser av den norske pedagogiske utviklingen; Dale (1999); Haug og Sætre (1988); Helsvig (2003), Slagstad (2000, 1988), Sæter (1998), Telhaug og Aasen (1996), og flere av disse legger vekt pa at en ba de i norsk utdanningssystem og i vitenskapelig arbeid har hatt et møte mellom angloamerikanske og kontinentale tradisjoner. Gundem 2011 beskriver innflytelse fra den amerikanske læreplantenkningen i Norge og problematiserer utfordringer i møte mellom den angloamerikanske og kontinentale(nordiske tradisjonen) Biesta(2013) hevder at norsk utdanningstradisjon kan knyttes til den kontinentale forståelsen av pedagogikk.

6 Tidlig innsats som del av den nyliberale kunnskapsforståelsen Kan for eksempel knyttes til politiske, ideologiske, organisatoriske forhold som dermed preger forståelsen av skolens og barnehagens innhold og formål. Nyliberalisme bygger på en økonomisk logikk, og hensynet til marked og samfunnsøkonomisk vekst. «Kunnskapsøkonomi» og «kunnskapssamfunn» er sentrale begreper i en nyliberal diskurs. I en kunnskapsdrevet økonomi er institusjoner og individer nødt til å kultivere og utvikle sin «kunnskapskapital». Nyliberalismens rasjonalitet er å styrke båndet mellom penger og arbeid. Utdanning blir da en «training for employability». Kunnskap er en vare.(johansson ; Gooch & Lodge 2008) Thuen (2010) peker på nyliberalistiske trekk i 90-årenes skolereformer: Privatskoleloven, vekt på målstyring, motivasjonstiltak som prestasjonslønn/demonstrasjonsskoler/nasjonale prøver. Konkurranse, premiering og sentral overvåking. St melding 16: «samfunnsøkonomisk gevinst», St melding 41: «samfunnsøkonomisk lønnsomt»(thuen 2010) Flere i den norske pedagogiske feltet har problematisert denne tenkningen knyttet til opplæringskonteksten: Arnesen og Lundahl (2006), Karlsen (2007), Løvlie (2005), Østrem (2008).

7 Tidlig innsats som forebyggingsstrategi St.meld.nr. 16 ( ) beskriver tidlig innsats både som en behandlende/kompenserende strategi og en forebyggingsstrategi. Forebygging er imidlertid ikke nytt i pedagogisk arbeid. Et sentralt poeng for en inkluderende satsing på tidlig innsats er at vansken må sees på som et sosialt fenomen, og ikke som et problem barnet/eleven har i biologisk eller psykologisk forstand(hausstätter 2007). Utfordringer knyttet til forebygging: Hvem skal man forebygge overfor og hva skal man forebygge mot? Pedagogisk determinisme.

8 Teoretiske perspektiver: To kulturhistoriske tradisjoner Hva er målet med opplæring? Angloamerikansk education-tradisjon Kontinental Pädagogik-tradisjon

9 Education vs Pädagogik Angloamerikansk Educationtradisjon Theory derived from an interdisciplinary field of philosophy, sociology, psychology and history, where each discipline contributes with its own perspectives on solving the challenges of practical education. Improve educational strategies and methods which aims at effectuating the institution Effect-oriented Relationship between child and institution. Kontinental Pädagogiktradisjon Autonomous academic discipline. Deriving theory from a normative value-laden conception of what is good education because the purpose of education is Menchwerdung Pädagogik is driven by a particular interest in the child s right to a certain degree of selfdetermination. Value-oriented Relationship between individuals.

10 Konsekvenser: Lærerrollen som eksempel I education-perspektivet er profesjonalitet knyttet til pedagogens evne til å velge teorier og modeller, fra ulike tilstøtende fagfelt, som på best mulig måte kan bidra til å oppfylle de mål som formuleres i institusjonen. I pädagogik-perspektivet er profesjonalitet knyttet til profesjonelle vurderinger som skal bidra til å ivareta barnets verdighet. Det betyr at pedagogens profesjonelle rolle ikke legitimeres gjennom institusjonelle standarder men gjennom relasjonen pedagogen klarer å skape til barnet.

11 De to tradisjonene legger grunnleggende premisser for hvordan tidlig innsats kan forstås i en gitt pedagogisk sammenheng, og svarene på hvordan pedagogikk skal forstås avhenger av hvorvidt man benytter seg av den angloamerikanske eller den kontinentale diskursen.