Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Tromsø 12.okt 2016 Stine Vik, Høgskolen i Lillehammer
|
|
- Ruben Thoresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Tromsø 12.okt 2016 Stine Vik, Høgskolen i Lillehammer
2 Oversikt Tidlig innsats i norsk kontekst- opprinnelse Bakgrunn og utfordringer ved TI i norsk kontekst Tidlig innsats i norsk samfunnsdebatt. Historiske røtter To kulturhistoriske tradisjoner Diskurser om tidlig innsats Avsluttende merknader Basert på avhandlingen Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats som pedagogisk prinsipp (Vik, 2015)
3 Tidlig innsats Tidlig innsats: Begrep? Konsept? Strategi? Verktøy? Pedagogisk prinsipp? Meld. St. Nr. 16 ( ) Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. 1)Kvaliteten i opplæringssystemet skal forbedres for å øke elevenes skolefaglige nivå. 2) Utdanningssystemet skal benyttes som et redskap for sosial utjevning. Bak prinsippet om tidlig innsats ligger en overbevisning om at iverksetting av tiltak for å minimere eller eliminere et problem på et tidlig tidspunkt, øker graden av et positivt utfall for individet og for samfunnet, jo tidligere innsatsen er satt inn (St. meld nr ). Identifisere vansker på et tidlig tidspunkt. Forebyggende strategi for å forhindre at vansker oppstår eller videreutvikles.
4 TI-satsingen i Norge Eksplisitt formulert i Stortingsmeldinger og NOU er på 2000-tallet. Fra tidlig intervensjon til tidlig innsats. Lite forskningslitteratur om tidlig innsats i Norge. Enkelte publikasjoner etter år Uklart formulert i styringsdokumentene. (Bjørnsrud og Nilsen 2012/2013). Amerikansk forskning som premissleverandør for satsingen på TI i norsk kontekst (Vik og Hausstätter 2014) Den amerikanske litteraturen gjenspeiler et stort fokus på effektforskning og evaluering av ulike program. Inntog av tidlig innsats-programmer i norske barnehager.
5 3 perspektiver 1. Tidlig innsats som sosialpedagogisk strategi 2. Tidlig innsats som spesialpedagogisk strategi 3. Tidlig innsats som allmennpedagogisk strategi
6 Begrunnelser Tidlig innsats eller vente og se? Høyest konsentrasjon spesialundervisning i 10.trinn. Modningsargumenter Utviklingspsykologiske argumenter (Piagets stadier) Organisatoriske forutsetninger.
7 Normalitet Tidlig innsats utfordrer rammene for normalitet Den norske barnehage (og skole) har tradisjonelt sett operert med en bred ramme for normalitet. Tidlig innsats fordrer klare rammer for når normalitet brytes. I konflikt med prinsippet om inkludering.
8 Kritikk av programorientert pedagogikk generelt og knyttet til tidlig innsatsprogrammer spesielt (Løvlie 2013, Tholin 2011) Instrumentalisme-kritikk (Løvlie 2013) Tidlig innsats i norsk samfunnsdebatt Deprofesjonalisering av pedagogen (Pettersvold & Østrem 2012, Østrem og Hennum 2016) Fra et inkluderingsperspektiv til effektivitetsperspektiv(andresen 2012) Determinismen i forebyggingsperspektivet (Hausstätter 2009) Adopsjon av Angloamerikansk forskning og programmer (Vik & Hausstätter 2014)
9 Historiske røtter Amerikansk early intervention-tradisjon Loven om universelle rettigheter til utdanning for alle barn Inntog av psykometrisk orienterte metoder i pedagogikken på 50-tallet. Utløste et ras av store systematiske randomiserte studier. Rettet mot sosialt og økonomisk marginaliserte grupper Sputniksjokket i 1957 Kostnadseffektivitet Samfunnsnytte
10 Den angloamerikanske education-tradisjonen Den kontinentale Pädagogik-tradisjonen To kulturhistoriske tradisjoner Hva er målet med pedagogisk aktivitet? (Biesta 2011/2013)
11 Education vs Pädagogik (Vik 2015) Angloamerikansk Educationtradisjon Teoriutvikling basert på innspill fra et interdisiplinært fagfelt; historie, sosiologi, filosofi, psykologi hvor hver enkelt fagdisiplin bidrar med perspektiver på å løse utfordringer i praksis. Kontinental Pädagogiktradisjon Autonom disiplin hvor teoriutviklingen baseres på en normativverdi-basert forståelse av hva som er god utdanning/oppdragelse. Målet med pedagogikk er Menchwerdung Education er begrunnet og legitimert på grunnlag av hvilke strategier og metoder kan gjøre institusjonen mest effektiv. Pädagogik er begrunnet og drevet av en spesiell interesse for barnets rett til verdighet og selvbestemmelse Effekt-orientert Verdi-orientert Relasjonen mellom barnet og institusjonen. Relasjonen mellom barnet og den voksne.
12 Profesjonalitet I education-perspektivet er profesjonalitet knyttet til pedagogens evne til å velge teorier og modeller, fra ulike tilstøtende fagfelt, som på best mulig måte kan bidra til å oppfylle de mål som formuleres i institusjonen. Med andre ord gjøre utdanningsinstitusjonen mest mulig effektiv. I pädagogik-perspektivet er profesjonalitet knyttet til profesjonelle vurderinger som skal bidra til å ivareta barnets verdighet. Det betyr at pedagogens profesjonelle rolle ikke legitimeres gjennom institusjonelle standarder men gjennom relasjonen pedagogen klarer å skape til barnet.
13 Eksempelet tidlig innsats (Vik 2015)
14 Tidlig innsats som del av den nyliberale kunnskapsfors tåelsen Kan for eksempel knyttes til politiske, ideologiske, organisatoriske forhold som dermed preger forståelsen av skolens og barnehagens innhold og formål. Nyliberalisme bygger på en økonomisk logikk, og hensynet til marked og samfunnsøkonomisk vekst. «Kunnskapsøkonomi» og «kunnskapssamfunn» er sentrale begreper i en nyliberal diskurs. Kunnskap blir makt.
15 Determinisme Å velge den rette vei basert på dagens situasjon. Å spå i fremtiden.
16 Sammenhenger? (Söder 1992 s. 50) Treghetsperspektiver:
17 Eksempelet Kvellomodellen Intervju med 6 barnehagelærere som arbeider med Kvellomodellen. Kvello-modellen Tverrfaglig samarbeidsmodell Observasjon og tidlig identifisering av vansker Bygger på et barnevernfaglig teoretisk grunnlag Tema for undersøkelsen: Forståelse av egen profesjonsrolle i arbeidet med tidlig innsats (Kvello-modellen)
18 To diskurser Språkdiskursen- felles språkbruk = felles forståelse. Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Kan føre til at én spesiell måte å forstå tidlig innsats på blir den rette - ekskluderer andre forståelsesformer.
19 Barnets bestediskursen Et ønske om å gjøre det beste for barnet. Det forutsetter en normativ vurdering- at pedagogen vet hva som er barnets beste og hva som kan bidra til et godt liv. Barnets beste er et uangripelig argument!
20 Education-perpektivet Pädagogik-perpsektiveet Utfordringer med TI i norsk kontekst (Vik 2015) Smal normalitetsramme Effekt-perspektiv Marginaliseringsprosesser The average child Bred normalitetsramme Vekst-perspektiv Inkluderingsprosesser The unique child Problemorientert Mulighetsorientert
21 Avsluttende kommentar Tilbake til den norske debatten: Partene står i to ulike pedagogiske tradisjoner som har to ulike måter å forstå målet med pedaogisk aktivitet på, og dermed også målet med utdanning og oppdragelse.
22 Litteratur
23 Litteratur Biesta, G. (2011). Disciplines and theory in the academic study of education: A comparative analysis of the Anglo-American and Continental construction of the field. Pedagogy, Culture & Society, 19(2), Biesta, G. (2013). Å snakke «pedagogikk» til «education»: - Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(03), Hausstätter, R. S. (2014). Tidlig innsats som systemisk strategi i barnehagen. I Spesialpedagogikk i barnehagen. Oslo: Fagbokforl.
Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik
Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer
DetaljerTIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K
TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K 2 0 1 6 4 TEMAER To kulturhistoriske tradisjoner Profesjonalitet og diskurser om tidlig innsats
DetaljerTidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats.
Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats. Innlandets utdanningskonferanse 10.mars 2015 Ph.d-stipendiat Stine Vik Forskningssenter for barn og unges deltakelse
DetaljerTidlig innsats i barnehagen
Stine Vik Førsteamanuensis Avdeling for pedagogikk og sosialfag Høgskolen i Lillehammer Tidlig innsats i barnehagen En studie av barnehagelæreres forståelse av egen profesjonsrolle 14 NR. 19 DECEMBER 15
DetaljerInnhold. virksomhet og møtested Solveig Østrem
Innhold kapittel 1 Barnehagen som velferdsordning, pedagogisk virksomhet og møtested.... 11 Solveig Østrem Ambisjoner for barnehagen... 12 Utydelig eller mangfoldig?.... 14 Barnehagen som velferdsordning....
DetaljerTidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats som pedagogisk prinsipp
Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Stine Vik Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Stine Vik Avhandling levert for
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016
Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten
DetaljerForskningsdel. 44 Spesialpedagogikk 0614
Forskningsdel Forskningsdelen inneholder artikler som er et supplement til de vanlige fagartiklene i Spesialpedagogikk. Disse artiklene er vurdert av fagfeller (blind review) og underlagt strengere formkrav
DetaljerKapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12
Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................
DetaljerINNHOLD DEL 1 LIKEVERDIG OPPLÆRING...19
INNHOLD KAPITTEL 1 FØR OG ETTER SPESIALUNDERVISNINGEN...11 Undervisning er et komplekst område...12 Spesialundervisning eller spesialundervisning...13 Likeverdig opplæring...14 God praksis...15 Ny praksis?...16
DetaljerBarns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager
TIDSSKRIFT FOR NORDISK BARNEHAGEFORSKNING NORDIC EARLY CHILDHOOD EDUCATION RESEARCH JOURNAL Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager
DetaljerInnhold. Del 1 Innledning. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET
Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerTidlig innsats i Asker kommune - veien videre. Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning
Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning Innhold Kort om Asker kommune Hvordan forstår vi Tidlig innsats? Hva var utfordringsbildet i Asker? Sånn gjør
DetaljerSpesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning ( ) DESP 2001
Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2014-15) DESP 2001 Pensum for studieåret Obligatorisk litteratur Obligatorisk pensum tema I ( høst 2014) Arnesen, A-L.(2004).
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016
Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerSpesialpedagogikk 2, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 2, 30 stp, Levanger Spesialpedagogikk 2 vektlegger å videreutvikle studentenes kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle og komplekse utfordringer omkring organisering,
DetaljerSpesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
Detaljer1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd
PEDAGOGISK MANGFOLD 1 Innhold Innhold 5 Kapittel 1 Pedagogisk mangfold... 13 Vivian D. Haugen og Gerd Stølen 1.0 Innledning... 13 1.1 Hva er pedagogikk?... 14 1.2 Pedagogikk som profesjon og disiplin...
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerSpesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger
NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerGrunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, 2007 1:56 PM INNHOLD
Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, 2007 1:56 PM INNHOLD Verdimedvit i pedagogisk verksemd eit mål i seg sjølv eller berre ein reiskap for å fremja læring?............. 9 Nytt verdimedvit.....................................
DetaljerPerspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen
Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger Rolf Øistein Barman-Jenssen 04.04.18 Reaksjoner Reaksjoner Perspektiver F A R PPT Barnehage Spesialpedagog Kontakt- Lærer R e k t
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerNoen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet
Noen betraktninger fra KD Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Hvorfor er utvikling av førskolelærerutdanningen viktig? Økende forventninger til barnehagen i utdanningssystemet Relativt
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerInnledning Pedagogikk som akademisk disiplin Med Askeladden som forbilde Bokens bidrag... 18
7 Innledning... 13 Pedagogikk som akademisk disiplin... 13 Med Askeladden som forbilde... 16 Bokens bidrag... 18 Kapittel 1 Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen?... 23 Om
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerInnføring i spesialpedagogikk
Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60
DetaljerUtdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta
2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk
DetaljerTidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen
1 Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU 2 Bakgrunn for metoden Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI,
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerUtvikling av læringsmiljøkvalitet i barnehagene i Kristiansand
Utvikling av læringsmiljøkvalitet i barnehagene i Kristiansand Fra individ til fellesskap - fra antagelser til forskningsbasert kunnskap Marianne Godtfredsen Sammenhengende læringsløp 1-5 6-12 13-16 16+
DetaljerEn visuell inngang til den nye rammeplanen
En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan
DetaljerPP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø
PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk
DetaljerTeori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby
«2-8 eller 5-1? Eller kanskje begge deler?» Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby Marginaliserte grupper i samfunnet Integrerings- og inkluderingsperspektivet
DetaljerEn gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013
En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerInnhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE
Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari
DetaljerKartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle
Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerINNHOLD. Forord til 2. utgave Innledning... 13
5 INNHOLD Forord til 2. utgave... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Foreldresamarbeid i barnehagen nye tider og nye foreldre... 17 Nye tider nye foreldre... 17 Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen...
DetaljerInkludering og spesialpedagogikk
Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION
DetaljerHvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,
Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen, 04.02.19 Budskap 1: Lærere, spesialpedagoger og PPT må ha kompetanse om kompetanse Kompetansebegrepet «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER
STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER 2011 2016 Vedtatt i Kommunestyret 16.6.2011, Ks-39/11 INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan er et plan- og styringsverktøy for de kommunale barnehagene i Lillehammer. Her
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerEnhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019
Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker
DetaljerStrategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager
Strategiplan FOR KOMMUNALE Barnehager 2011-2016 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Barnehageloven 8 øverste myndighet og eier av de kommunale barnehagene, og derved ansvarlig for at kravene i Barnehageloven
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE
Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som
DetaljerHelsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO
Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar
DetaljerVelkommen til fagprosessdag
Velkommen til fagprosessdag R K K Ve sterålen 1. N ovember 2 0 1 8 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager Velkommen Agenda Barnehagefaglig kompetanseutvikling Lærende organisasjon Livsmestring og helse
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerHvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018
Hvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018 Samarbeidet Barnehageenheten & Mandal PPT Faste samarbeidsmøter med Barnehageenheten, spesialpedagogisk team og
DetaljerInnhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA
Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerMRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
DetaljerLast ned Minoritetsspråk og flerspråklighet - Espen Egeberg. Last ned
Last ned Minoritetsspråk og flerspråklighet - Espen Egeberg Last ned Forfatter: Espen Egeberg ISBN: 9788202496142 Antall sider: 221 Format: PDF Filstørrelse:27.67 Mb En stigende andel av den norske befolkningen
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerBarnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England
Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Vibeke Samsonsen Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvorfor forske på barnevernets undersøkelser? Kort om undersøkelsesarbeid Bakgrunnen
DetaljerBarnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli
Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv
DetaljerStatus og meninger om framtiden for spesialundervisningen i Norge Rune Sarromaa Hausstätter Gardermoen
Status og meninger om framtiden for spesialundervisningen i Norge Rune Sarromaa Hausstätter Gardermoen 05.05.12 Bakgrunn Spesialpedagogutdanner ved Høgskolen i Lillehammer. Tro på profesjonell kunnskap:
DetaljerUtvikling av profesjonsstandarder
Utvikling av profesjonsstandarder Mål: Delprosjektet har som mål å formulere krav og forventninger til barnehagelærerne, sett innenfra. Det vil si at det er barnehagelærernes egne faglige perspektiver
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerInnhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet
Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del
DetaljerHva sier forskningen om yrkesretting og relevans?
Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans
DetaljerEksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger
Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerSt.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark
St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %
DetaljerTilsyn på utdanningsområdet og barnehageområdet 2012
Tilsyn på utdanningsområdet og barnehageområdet 2012 Embetsoppdraget fra Kunnskapsdepartementet Fylkesmannens hovedoppgave på utdanningsområdet er å føre tilsyn med skoleeiere for å sikre at grunnopplæringen
DetaljerKompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling
Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling 04.09.2018 Jorid Avdem Høgskolen i Innlandet Folkehelsearbeid - et omfattende felt, ulike nivå Lovverk, eks. Folkehelseloven Fylkeskommunale
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Fredag 27. mai 2016 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Evaluering og spesialpedagogisk
DetaljerHøringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende
Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende NOU2009:18 Rett til læring. Det vises til høringsbrev av 22.07.2009 Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte
DetaljerLæringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no
Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor
DetaljerMobbeombudet i Trøndelag
Mobbeombudet i Trøndelag møter kommuner i Program for folkehelsearbeid Trøndelag 2017-2023 Gitte Franck Sehm Stjørdal 15.03.2019 Mobbeombudets arbeid på fire nivå INDIVIDNIVÅ (barn, elever, foreldre)
DetaljerPedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner
Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner Anne S. E. Hammer Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Bergen 20. 21. mars 2014 Mitt forskningsarbeid tilknyttet BDA En kvalitativ komparativ
DetaljerINKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE. Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang
INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang MANDATET Forslag til endringer som
DetaljerBakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3
ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier (våren 2014) Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien
DetaljerLM sak 5 CP-foreningens program
LM sak 5 CP-foreningens program Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Unge uføre er en positiv ressurs! b) CPOP for voksne c) Vi vil beholde retten til spesialundervisning! Forslag til vedtak: uttalelsene
DetaljerSpesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående skole
Faglig Pedagogisk Dag 2018 Spesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående skole Universitetslektor Sonia Muñoz Llort s.m.llort@isp.uio.no Utdanning, veien til et inkluderende og tolerant
DetaljerInformasjonsteknologi i skolen en historisk oversikt. Blir litt «a personal journey» Edgar Bostrøm, avd. for informasjonsteknologi
Informasjonsteknologi i skolen en historisk oversikt. Blir litt «a personal journey» Edgar Bostrøm, avd. for informasjonsteknologi 1 Årstall? 1981 2 3 WCCE Ca. 2 x 500 sider. Blant temaene: Hvorfor Computers
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre
«TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
Detaljer