PRESENTASJON OG EVALUERING AV MULIGHETSSTUDIER

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR HAUKÅS ved Bergen kommune, Plan og geodata, mars 2013 Snr PRESENTASJON OG EVALUERING AV MULIGHETSSTUDIER MED TANKE PÅ UTARBEIDING AV ET PLANPROGRAM Innhold Side BYBANE FASE 3 FASE 2 FASE 1 Forord 2 Bakgrunn for mulighetsstudiene 4 Planmessig bakgrunn 4 Oppdragsbeskrivelse og gjennomføring av mulighetsstudiene 7 Presentasjon av mulighetsstudiene parallelle oppdrag 8 Multiconsult 8 Plan og geodatas tolkning 11 Code 12 Plan og geodatas tolkning 17 COBE 18 Plan og geodatas tolkning 21 Oppsummering (v/ Plan og geodata) Evaluering av mulighetsstudiene 22 Likhetstrekk mellom konsulentenes visjoner 23 Forskjeller mellom visjonene 24

2 Forord 2 I forbindelse med behandling av kommuneplanens arealdel 2010, sak , , pkt. 4, fattet bystyret i Bergen følgende vedtak: «Det skal startes arbeid med følgende kommunedelplaner: b. Haukås Hordvik» Området Haukås Hordvik er geografisk meget stort og inneholder mange bebygde områder som Rolls Royce industrier, Hylkje og Haukås næringsparker, institusjonene Åsane folkehøgskole, Bergen fengsel og Norsk lærerakademi og en rekke boligområder med relativ lav utnyttelse. Området har også store ubebygde arealer velegnet for friluftsaktiviteter eller nytt byggeland. Etat for plan og geodata har anbefalt at arbeidet med en kommunedelplan bør begrenses til områdene Hylkje, Tuft, Almås, Haukås og Brurås, som gis fellesbetegnelsen Haukås. Innenfor området ligger tre større felt: B6, B7 og B8, som i kommuneplanens arealdel er avsatt til boligformål. Disse danner i sum den største enheten for ny boligbygging i kommuneplanens arealdel. Her ligger også institusjonene Bergen fengsel og Norsk lærerakademi. Haukåsvassdraget med nedslagsfeltet er et av bidragene fra Bergen til det statlige prosjektet Fremtidens byer. Etat for plan og geodata anbefaler at vestlige deler av Haukåsen, som i dag har formålet LNF-område, trekkes inn i vurderingene. Åsane og med dagens og fremtidens E 39 Planområdet Haukås har en størrelse på ca. 2 km. x 4 km. og det kan sammenlignes med tidligere byutvidelser i Bergen som Sandalen-Sædalen-Nattland og Fyllingsdalens sentrale deler. Det er en stor og krevende oppgave å ligge til rette for en god samfunnsutvikling i et så stort område. Det vil kreve en robust overordnet byplan med en holdbarhet på mange 10-år. Utkast til avgrensning av plan- / analyseområde Forord

3 I forbindelse med arbeidet med et planprogram for en kommunedelplan, ønsket Etat for plan og geodata å få belyst mulig utbyggingspotensiale og byplanstrukturer for området sett under ett. Etter en åpen konkurranse ble det inngått kontrakter med konsulentfirmaene Multiconsult, Code og COBE for utarbeiding av mulighetsstudier. Aktører som Bergen tomteselskap, Walde-gruppen, Statsbygg og Hordaland fylkeskommune er orienterte om denne fremgangsmåten. Denne rapporten gir en sammenfatning av bakgrunnen for mulighetsstudiene, en kort presentasjon av disse, samt en samlet evaluering. For innsyn i mulighetsstudiene vises det til: Arbeidet med planprogrammet har vært ledet av: Hans-Jacob Roald Knut Andreas Knutsen Svein Heggelund Etat for plan og geodata, byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø, Bergen kommune. Multiconsult har samarbeidet med Opaform. Multiconsult: Torunn Åsheim (prosjektleder), Hector Pina-Barrios, Bent Stensaker, Inger Hageberg Toril Austbø Grande, Knut Angermann, Larissa Gustafsson, Asle Åsen, Helge Davidsen, Therese Thorvaldsen, Øyvind Såtvedt Opaform: Espen Folgerø, Birthe Maria Ervik, Marina Bauser, Ole Martin Støwer, Gjøran Dørheim Code arkitektur har samarbeidet med økolog Christian Mong og med Reinertsen AS ved Sigurdur Thor Gardarsson (infrastruktur). Code: Bjarne Ringstad (prosjektleder), Julian Lynghjem, Ole Henrik Einejord, Trygve Solløs Quentin Le Guen-Geffroy, Mattis Fosse, Liv Kristi Hanstad, Helle Bendixen COBE arkitekter har samarbeidet med DRMA, Kragh & Berglund landskapsarkitekter, Rambøll og Yngve Andrén konsulent AB. COBE: Mads Birgens (prosjektleder), Dan Stubbergaard, David Engel, Mikkel Thisted, Lasse Johannesen, Jonas Nordgren DRMA: Petter Grimm. Kragh og Berglund: Hans Kragh, Karen Tovgård Rambøll: Buff Ulrika Jensen, Arnljot Mølmen, Sigrun Dalen Ganz, Knut Iver Skøien, Christian Ekeli Yngve Andren Konsult: Yngve Andren 3 ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Kjell Åge Matre Etatsleder / plansjef fagsjef

4 Bakgrunn for mulighetsstudiene 4 Planmessig bakgrunn Forord Utsnitt av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel viser tre store boligområder: B6, B7 og B8, et sentralt grøntområde, samt byggeområder som er regulert eller under regulering. Utkast til områderegulering Almåshaugen (B7), Bergen tomteselskap Det foreligger utkast til en reguleringsplan for boligområdet B7 (Almåshaugen), fremmet av Bergen tomteselskap. Planen viser adkomstveier, et sentralt offentlig område med tomt for skole, grøntstrukturer og ulike boligfelt, for det meste småhusbebyggelse. Planen vil sikre blå-grønne verdier rundt Hylkjevågen og langs Haukåsvassdraget. Utkast til reguleringsplan for Haukås våtmarkspark, Bergen kommune Det foreligger et utkast til reguleringsplan for våtmarksområde vest for fengselet, Haukås våtmarkspark. Bakgrunn for mulighetsstudiene

5 5 Senterdannelser i kommuneplanens arealdel Område for senterdannelse på Haukås Det er satt av et område for sentrumsformål, S 36, i krysset mellom Steinestøvegen og Breisteinvegen. S 36 har en sentral plassering ved at det ligger ved et veikryss, men mindre sentralt sett i forhold til B6, B7 og B8 som helhet. Åsane senter er det dominerende senteret i bydelen. Senterets rolle vil bli styrket som følge av pågående planarbeid. Det foreligger en mulighetsanalyse for områdene B6 og B8 som viser grøntstrukturer, byggefelt og adkomstveier. Statsbygg ønsker, på vegne av fengselsmyndighetene, å ekspandere innenfor området til tidligere Vestlandsheimen. Bedre tilkomst og sikkerhet er sentrale tema. Området tidligere Vestlandsheimen har et betydelig fortetningspotensiale. I område sørøst for Breisteinvegen ligger en gravplass, idrettsanlegget Leikvoll (med tomt for ny skole), en travpark, en campingplass, med mere. Haukås næringspark (Brurås) er under utbygging. Bakgrunn for mulighetsstudiene

6 Oppdragsbeskrivelsen og gjennomføring av mulighetsstudiene 6 Oppdragsbeskrivelsen inneholdt en beskrivelse av planområdet, inklusiv en oversikt over vedtatte planer og planer i prosess. Etaten hadde utarbeidet en oversikt over det arealmessige potensiale for byutvikling og en ramme på mellom ca og nye boliger. Det var videre utarbeidet en tabell over behov for nye institusjoner knyttet opp mot ulike grader av utnytting. Oppdragsbeskrivelsen inneholdt målformuleringer knyttet til tema som bærekraftig utvikling, identitet, senterdannelser og sosial infrastruktur, boligkvalitet og boligmiljø, helse og blågrønne verdier, transport og tilgjengelighet, samt et ønske om en etappevis utbygging. Mange av planene og utkast til planer i området er av eldre dato, dvs. ca. 10 år gamle. Målformuleringene i oppdragsbeskrivelsen er i samsvar med nye og skjerpede miljømål. En bærekraftig byutvikling er i dag opptatt av en effektiv areal- og ressursbruk. Hele 80 % av boligbyggingen bør i dag være fortetting, fremfor byspredning. Kravet om god kollektivdekning - fortrinnsvis bybane er skjerpet. Prognosene for vekst og behov for nye boliger er høyere nå enn for få år tilbake. Tema som flomfare, økologi og behandling av nedbøren som et overflatefenomen, har fått sentrale posisjoner i planleggingen. Endringene i befolkningens alderssammensetning bør gjenspeile seg i program for utbygging, spesielt i et så stort område. Mulighetsstudiene vil indikere om en miljømessig kursendring vil gi andre utbyggingsstrategier enn de som ligger i vedtatte og utkast til planer. Hvert av konsulentteamene ble bedt om å utarbeide tre parallelle plankonsept, en tradisjonell feltutbygging, en samlet plan der god kollektivdekning var premissgivende og en løsning med bybane som viktigste kollektivtransport. Konseptet feltutbygging var en invitasjon til å integrere utkast til planer i et samlet forslag til ny plan. Konsulentteamene ble bedt om å sette konseptene opp mot hverandre og å komme med en anbefaling. Det skulle ikke utpekes noen vinner og Bergen kommune skulle stå fritt til å bruke hele, eller deler av utkastene i det fremtidige planarbeidet. Bakgrunn for mulighetsstudiene

7 7 De parallelle oppdragene ble gjennomført høsten Det ble holdt et felles oppstarts- og informasjonsmøte for de tre konsulent teamene. Det ble arrangert et midtveismøte med hvert av teamene, hvor de fikk tilbakemelding på hvor de stod med tanke på bestillingen og etatens forventinger. Under prosessen ble ikke konsulentene påvirket av hverandre, eller av eksterne aktører og interesser. Innlevering ble satt til årsskiftet 2012 / Utkastene ble presentert for etaten i form av et seminar den og for byråden den Bakgrunn for mulighetsstudiene

8 Presentasjon av mulighetsstudiene parallelle oppdrag 8 1. Multiconsult og Opaform Besvarelsen er levert som fem plansjer og en rapport med overskriften: «Et liv i bevegelse». Et liv i bevegelse referer til vann i bevegelse og mennesker i bevegelse. Begge tema konkretiseres i planens hovedgrep. Haukåsvassdraget danner grunnlag for en blågrønn livsnerve gjennom området. Den blågrønne strukturen binder området sammen. Ved å behandle elven og elvebredden forskjellig, skapes ulike opplevelser og tilbud. Her ligger fotballbaner, turområder, joggestiene, møte- og lekeplassene, musling-senteret, dammene, solplassen etc. etc. Den grønne strukturen leder til fjells og til fjorden. Vannet er også en energibærer. Plankonsept - blågrønn pumpe Eksempel på næromåde med infrastruktur og bebyggelse Forslaget har et tydelig infrastrukturelt hovedgrep. Det kombinerer feltutbygging med en integrert bussløsning i form av en ringvei og et urbant senterområde betjent av en fremtidig bybaneløsning. Bygging av attraktive småhusområder begrunnes med å demme opp for flukten til Nordhordland, noe som igjen vil medføre redusert transport. Det er lagt avgjørende vekt på tilgjengelighet. Det skal være kort nok vei fra byggeområdene til et effektivt kollektivtilbud. Et effektivt kollektivtilbud sikres ved en gjennomgående og sammenbindende kollektivringvei. I og med at denne legges sentralt i områdene på begge sider av Steinestøvegen, vil alle boligsonene få en akseptabel og likeverdig tilgjengelighet til denne. Det legges opp til mest mulig bilfri boligområder, dvs. parkering i ytterkanten av områdene, kombinert med en lav parkeringsdekning. Ved siden av den blågrønne korridoren er det kollektivringveien som knytter området sammen og danner i sum planens miljøprofil. Avstander Infrastruktur 1. Multiconsult og Opaform [1/3]

9 Området kan bygges ut i tre etapper. Sum = 8000 boliger 9 Konsept felt / Fase 1: 1000 boliger Konsept kollektiv / Fase 2: 4000 boliger Konsept bybane / Fase 3: 3000 boliger Første utbygging kan stå ferdig i Dette er områder som enkelt kan utvikles med bakgrunn i eksisterende infrastruktur. Dette er rekkehus og konsentrert småhusbebyggelse. Alle feltene har attraktiv beliggenhet med nærhet til eksisterende sentra og sjøfront. Fase en må være spesiell attraktiv. Det anbefales at deler av våtmarksplanen gjennomføres allerede nå. Det antydes et byggeprogram med 100 eneboliger, 900 rekkehus, fem barnehager, to barneskoler, en ungdomsskole og et eldresenter. I 2023 har den nye bydelen etablert seg. En strategisk bruk av utbyggingsavtaler har gjort det mulig å bygge den samlende kollektivringen. De to møtepunktene mellom Steinestøvegen og ringveien danner grunnlag for senterdannelser. E 39 er nå flyttet til den nye Nyborgtunnelen. I sør er industriområdene under transformasjon til mer bypregede næringer. Byggefeltene består i all hovedsak av rekkehus på 3-4 etasjer som legges langs etter terrenget. Det antydes et byggeprogram med 4000 nye boliger, fem barnehager, to barneskoler, en ungdomsskole, en videregående skole, en kirke, et idrettsanlegg, en svømmehall og rom for forretninger og smånæringer. I 2033 har tredje etappe etablert et urbant Haukås. Bybanen føres gjennom området og det etableres tre banestopp, ett i hvert av de etablerte knutepunktene og ett i et nytt urbant senterområde. Senterområdet har byggehøyder på 3-7 etasjer, gater og plasser og med underjordisk parkering. En konsekvens av en sentralt plassert bykjerne er at fengselet må flyttes. Den antydes et byggeprogram med 3000 boliger i blokkbebyggelse, to barnehager, en ungdomsskole, en videregående skole, et idrettsanlegg, et kulturhus, en bydelsadministrasjon m.m. Fasene 1. Multiconsult og Opaform [2/3]

10 10 Eksempler fra nærområder Plankart med full utbygging 1. Multiconsult og Opaform [3/3]

11 Den overordnede analysen ser på utviklingstrinnene hver for seg og samlet. Den bruker statistikk og prognoser for å beregne befolkningsmengde og sammensetning, samt behov for sosiale, merkantile og kulturelle tjenester. Målet er en mest mulig selvforsynt bydel når det gjelder tilbud og tjenester. Dette gir trivsel, identitet og mindre behov for reiser, behov for å være andre steder. 11 Fase en representerer ca nye innbyggere som har behov for tjenester som barnehager, skoler, butikker og friområder. Dette vil kunne bli en bydel for mange førstegangsetablerere. Den neste fasen er den store og dramatiske. Da kommer hele 7600 nye innbyggere til bydelen og da må det ikke være tvil om hva som skal være hvor og hvordan en skal kunne komme seg fra det ene til det andre. I 2023 vil Haukås være en egen bydel med ca innbyggere. Behovet er stort for mange typer tjenester. Den siste fasen vil tilføre området ytterligere beboere. Alt i alt, om gjennomføringen holder seg til vedtatt overordnet plan, om kommunen makter sine oppgaver og om markedet oppfører seg byggevennlig, vil nye Haukås i 2033 kunne ha en befolkningsmengde på ca innbyggere. Dette representerer hele 23 % av Bergens samlede og forventede befolkningsvekst. På dette tidspunktet begynner bydelen å leve sitt eget liv der nye behov oppstår, behov vi i dag ikke kan eller bør planlegge, men sette av arealer til. Hovedgrepet i Multiconsult og Opaforms forslag vist sammen med arealbruken i gjeldende kommuneplan NB! Dette er Plan og geodatas tolkning. Plan og geodatas tolkning

12 2. Code %&5 6#&#:(%& %&'*/&3&3 %&5 #:(%& Code arkitektur har lagt stor vekt på en situasjons- og landskapsøkologisk analyse i sin besvarelse. Analysen er på mange måter en integrert del av besvarelsen. Et sentralt tema i besvarelsen har vært å avdekke landskapets potensiale for steds- og boligutvikling. Målet er en robust og fleksibelt planstruktur. Det er en blågrønn struktur som samler området, gjør den til en enhet. I utvelgelsen og uttegningen av denne strukturen ligger en gjennomarbeidet økologisk analyse. Det er vannet som er det økologisk livgivende elementet. Innenfor området er det til sammen fire kilometer sammenhengende elveløp og sammen med elve- og bekkefar er her hele 17,5 km vannlinje. Sentralt i området ligger det som kalles en dalbunn med relativt store myrområder og våtmarker. Den eksisterende grøntstrukturen består av myrer, lynghei og fattig skog med furu, bjørk og einer. I tillegg er der en del beite- og slåttemark, moderne fulldyrket eng og granplantefelt. Granplantefeltene dekker store deler av området og betegnes som en monokultur med lav økologisk verdi som stenger for utsikt og som har begrenset nytte for dyrelivet. Området har mange lange steingarder som har stor historiefortellende verdi, men som også er tilholdssted for mange arter. Området har noen eldre gårdsenklaver som er knyttet til fjellveier, veier til og fra fjellet Veten. Det er registrert hele 2300 arter i området og hele ni av disse er på rødlisten. Det gjøres oppmerksom på at mange truede arter i Norge holder til i kulturlandskap som er attraktivt for alle typer arter, inklusiv mennesker. Det økologiske mangfoldet er derfor ofte stort nær byer og tettsteder, her under potensielle utviklingsområder. Haukås er et slikt område. Flertallet av artene holder til i, i all hovedsak, de fire livsmiljøene: Vassdrag, busk- og englandskap, løvskog og kulturmark. Forslagets overordnede mål er å bevare og å foredle det økologiske mangfoldet, samtidig som området blir bebodd og benyttet av et stort antall mennesker. For å få det til, er det avgjørende å bevare store nok deler av de fire nevnte livsmiljøene som mest mulig sammenhengende områder. Det anbefales at det blir utarbeidet en skjøtselsplan for den blågrønne strukturen. Det gjøres oppmerksom på at de fire livsområdene er lite skjøtselskrevende. I praksis bør en begynne med å fjerne sitkagran, tynne ut i kratt og tett skog, for så å plante inn nye arter som er verdifulle for et mangfoldig dyreliv. OMSLUTTENDE BLÅGRØNN STRUKTUR Initierende planskisse av forslagets ubebygde områder. Landskapet som omsluttende referanse og primærkvalitet for stedsutvikling. BYGGESONER Initierende planskisse av forslagets byggesoner og transformasjonsområder tilrettelagt med vekt på at det bygges på fjell &3&/%& 1-"/4,*44& BEVARINGSVERDIGE ELEMENTER Viktige kulturhistoriske elementer som bevares og videreutvikles: gårdsenklavene, LNF-området, fjellveien, elver og vassdrag, steingarder, våtmarker, myrområder og jordbruksarealer. VEPSEN Konseptskisse vepsen - planforslagets inndeling av byggesoner og landskapsområder (midtveismøtet). jordbruksarealer. 2. Code [1/5] 12

13 13 1 Fjordkammen Steinestøvegen danner grensen mellom Ås og dalsiden og Dalbunnen. Området Fjell er en del av bydelsfjellet og skal ikke bebygges. Ås og dalsiden har relativt harde bergarter, homogent økologisk miljø og mye granskog. Viktige kvaliteter er nærhet til fjellet, kulturminner og utsikt over Dalbunnen, Sørfjorden og Osterøy. 2 Dalbunnen 3 Ås og dalsiden 4 Fjell Dalbunnen ligger på en rikere berggrunn. Her er den biologiske produktiviteten størst og våtmark og vassdrag gir høy artsmessig og biologisk sammensetning og har derved stor økologisk verdi. Dalbunnen er det mest verdifulle og samtidig det mest krevende området å planlegge og det ofres derfor størst oppmerksomhet. Struktureringen av dette området danner også premisser for utforming av Ås og dalsiden og Fjordkammen. I Dalbunnen legges, eller bevares, to store grønne parker, en «karbonpark» langs den sørøstlige delen av elven (tilsvarer grøntområdet i Haukås våtmarksplan) og en våtpark i den sentrale delen av Hylkje. Elveløpet og de to hoved-parkene bindes sammen av et nettverk av grønne korridorer. Flere teig-allmenninger strekker seg mot fjellet og fjordfingerparker mot sjøen. I sum danner dette planens blågrønne skjelett. Det blågrønne skjelettet rammer inn byggesonene. Byggesonene er det som blir igjen når det den blågrønne strukturen er på plass. Området deles inn i mange, hele 19 byggesoner. To av disse ved Hylkje defineres som ferdig utbygd og som mulige fortettingsområder. I areal er byggesonene ganske likt fordelt mellom Ås og dalsiden og Dalbunnen - Fjordkammen. Byggefeltene varierer i form og størrelser. 2. Code [2/5]

14 Området kan bygges ut i tre etapper. Sum = 8000 boliger 14 Konsept felt / Fase 1: 5000 boliger Konsept kollektiv/ Fase 2: 1800 boliger Konsept bybane / Fase 3: 1200 boliger Code anbefaler at utbyggingen kan starte i Ås og dalsiden. Området inneholder ca dekar byggeland. Området betjenes via to nye rundkjøringer i Steinestøvegen. To felt blir gjenstand for boligfortetting, ni felt blir nye boligområder og det etableres et belte næringsareal mot Steinestøvegen med i alt fem felt. Boligbebyggelsen er relativt kompakt tett / lav bebyggelse. Grøntområdene mot fjellet markeres med en langsgående fjellvei. Den kompakte bebyggelsen gjør at avstanden mellom Steinestøvegen og den nye fjellveien blir overkommelig og det er derfor ikke behov for store friareal innenfor byggesonen. Området har en samlet kapasitet på ca nye boliger og m2 nytt næringsareal. De mange sonene innenfor fase en, og nærheten til Steinestøvegen, gjør at området har stor fleksibilitet med hensyn til når og hvordan det bygges. Som fase to anbefales den nord østlige delen av Dalbunnen og Fjordkammen. Denne utbyggingen omkranser Våtparken. Det vises seks byggesoner: To områder for fortetting lengst i nord, to områder med tettere lavere utnyttelse på fjellet mot sjøen og to (i praksis ett) felt for fellesfunksjoner og tettere boligbebyggelse. Sistnevnte område har en sentral beliggenhet mellom Steinestøvegen og Våtparken. Området har en samlet kapasitet på ca nye boliger og m2 urban bebyggelse, inklusiv boliger. Fasene I den tredje fasen åpnes det for utbygging av den sydøstlige delen av Dalbunnen og Fjordkammen, områdene ved Karbonparken og veien mot Breistein. Utkastet beskriver to felt med tett lav bebyggelse og seks felt med mer urban bebyggelse. Sistnevnte legges sentralt i planområdet. Kapasiteten er ca boliger i rene boligområder og m2 urban bebyggelse inklusiv boliger. I denne fasen er det samla byggevolumet så høyt at området kan betjenes med en bybane. Traseen for denne legges sentralt gjennom Dalbunnen. Det anbefales at fengselet flyttes. 2. Code [3/5]

15 15 Teigallmenning Bymiljø Våtmarksparken Karbonparken 2. Code [4/5]

16 16 I tillegg til de tre fasene, vises fire boligtårn eller topografiske punkt mot Sørfjorden. Dette er markante strukturer som viser hva som må til for at befolkning og bebyggelse skal få kontakt med en ellers utilgjengelig sjøfront. Disse kan utvikles uavhengig av de viste fasene. 2. Code [5/5]

17 17 Forslaget fra Code er alt i alt et konsekvent svar på en gjennomarbeidet økologisk analyse som viser et stort potensiale for utbygging, samtidig som en gjennomgående blågrønn struktur kan bevares og foredles. Det legges opp til at opparbeiding av den blågrønne strukturen blir en del av en samlet strategi for utbyggingsavtaler. De mange feltene gjør at planen er fleksibel med hensyn til gjennomføring og utforming av byggeområdene. Hovedgrepet i Codes forslag vist sammen med arealbruken i gjeldende kommuneplan NB! Dette er Plan og geodatas tolkning. Plan og geodatas tolkning

18 3. COBE 18 Bidraget fra COBE har tittelen Klimapolis. Med dette signaliserer de en ny type by, en bestemt form for polis. COBE tar utgangspunkt i den store målestokken i Bergen som region og den strengen som bybanen strekker fra sør til nord og tar det for gitt at den skal forlenges til Hylkje. De registrerer at avstanden mellom stoppestedene er langt større nord for, enn sør for sentrum. De går så rett på bydelen Åsane. De registrerer at sjøen har mistet noe av sin sammenbindende funksjon til fordel for Steinestøvegen. De registrerer videre fjellet Veten sin dominerende posisjon i bydelen og at store deler av arealene mot Byfjorden og Sørfjorden er bebygget, med ett unntak, og det er ved Haukås. På Haukås har vi en enestående mulighet til å etablere en bred naturkorridor, en allmenning fra fjord til fjell og det er det de foreslår. Et hovedgrep er allerede lagt. Veten og potensiell naturkorridor En går så inn i området og registrerer eksisterende funksjoner og institusjoner. De studerer videre klima og ulike landskapskvaliteter og bebyggelsesformer. Vestlandet og Haukås har et krevende klima og menneskene trenger ly, noe som kan skapes gjennom tun dannelser og beplantning. By-ly er en del av Klimapolis. Et annet aspekt ved Klimapolis er å la vannveiene løpe fritt og dimensjonere grøntområdene rundt disse med tanke på en flom situasjon. Det tredje elementet er å bygge tett, men hvordan? BYBANE FASE 3 FASE 2 FASE 1 COBE foreslår å starte med flere spredte områder med relativt lav utnyttelse for å sikre en attraktiv start på utbyggingen. Å lansere et tilbud til denne gruppe boligsøkende tidlig i prosessen, er å sikre seg et fotfeste i en viktig del av markedet. Disse områdene er imidlertid plassert slik at de danner randsoner i fremtidige bydannelser. Klimapolis bygges utenfra og inn slik at utnyttelsen øker gradvis, etter hvert som en nærmer seg sentrum, og den krones med selve sentrumskjernen. Den bygges samtidig med at behovene for fellestjenester øker og kan defineres tydeligere og tydeligere. Sammenholdes dette med den brede grønne allmenningen fra fjell til fjord, blir resultatet to kompakte byer, Hylkje og Haukås, to byer som ligger i en samlende landskapspark. Det er vannet som er det strukturerende elementet i landskapsparken. 3. COBE og DRMA [1/3]

19 En nærmere analyse av de nevnte strategiene gir flere møter mellom fjell og fjord, viser ulike programmer og forutsetninger for Hylkje og Haukås, vassdraget som samlende struktur og bevegelseskorridor, og hvordan bygge opp omkring samlende og lune bykjerner. Den første fasen i utbyggingen har overskriften Landskapsbyene. Denne fasen er allerede i gang og suppleres nå med flere små byggeområder, noen i Hylkje og andre på Haukås. De nye områdene organiseres i tun eller klynger og de bør supplere de bomiljøene som allerede er der ved bl.a. å legge til rette for kollektive boformer for eldre. I fase to etableres Kollektivbyene. Her kommer konturene av bystrukturer til syne. Haukås og Hylkje begynner transformasjonen fra landskapsby til by. Det legges til rette for lokale bussløyfer, i form av interne ringveier, som korresponderer med ekspressrutene. Samtidig holdes det en stø kurs mot et overordnet og langsiktig mål. De mest sentrale og attraktive områdene ligger på vent. Det er nå behov for å styrke de offentlige og kommersielle tilbudene i begge by-konstellasjonene. Et større areal på Haukås settes av til ny næringsvirksomhet. I fase tre etableres Kompaktbyene. Forutsetningene for Kompaktbyen er allerede på plass, den er villet og etterspurt, takket være fasthet i gjennomføringen. Markedet erfarer at kommunen har tro på og er lojal mot sine egne visjoner. Denne troen smitter over i form av tillitt i markedet. Den høye utnyttelsen som det nå inviteres til, er en forutsetning for at bybanen skal komme og den kommer. Bybanen har en trase som er bestemt for lenge siden og den har fem stopp, et ved næringsområdene og travparken, et sentralt i nye Haukås, et ved fengselet og institusjonsparken, et ved demningen nær Hylkjevågen og et ved krysset Hylkje / Steinestøvegen. Etablering av bybanestoppene er en integrert del av utforming av en rekke moderne byrom med tilliggende kommersielle og sosiale tjenester. Tiden, stedene og prosessene har gjort at to ulike byer trer frem med program som følge av de behov en har sett vokse frem. Men de nødvendige arealene var sikret for lenge siden. Konsept felt / Fase 1: 1500 boliger Konsept kollektiv / Fase 2: 1500 boliger Konsept bybane / Fase 3: 2400 boliger Sum = 5400 boliger Fasene 3. COBE og DRMA [2/3] 19

20 3. COBE og DRMA 3/3] 20

21 21 Hovedgrepet i COBES forslag vist sammen med arealbruken i gjeldende kommuneplan NB! Dette er Plan og geodatas tolkning. Plan og geodatas tolkning

22 22 Evaluering av mulighetsstudiene Etaten var bevisst på å søke konsulentteam med ulike profiler for å dyrke frem forskjellige utkast til løsninger. Dette gjenspeilte seg også i gjennomføringen, der konsulentene ikke fikk anledning til å se hverandre i kortene og å tilpasse seg til hverandre. Konsulentteamene har stått relativt fritt til å komme med sine visjoner. Etaten er meget fornøyd med resultatene som hver for seg representerer selvstendige og gjennom arbeidede utkast med klare ulikheter i tilnærming til, så vel som løsning av en stor og kompleks oppgave. Sett i lys av denne fremgangsmåten bør en ofre stor oppmerksomhet mot de punktene hvor konsulentene viser sammenfallende løsninger. Etaten har derfor, i sin evaluering, valgt å skille mellom de punktene hvor konsulentene er samstemte og de hvor løsningene spriker. Det er samtidig viktig å presisere at vi skal ikke velge ett av forslagene, men står fritt til å diskutere, velge eller la oss inspirere av hele eller deler av det enkelte bidrag. Området er stort og komplisert og utkastet til planprogram vil bli et selvstendig faglig dokument. Oppsummering

23 Likhetstrekk mellom konsulentenes visjoner Det er en rekke viktige likhetstrekk mellom konsulentenes visjoner. 23 Konsulentene var inviterte til å lage tre helhetlige planer bygd på konseptene feltutbygging, kollektivløsning og en bybaneløsning, sette disse opp mot hverandre for så å gi sin anbefaling. (Denne fremgangsmåten åpnet indirekte for å integrere eksisterende forslag til planer, som for Almåshaugane, i forslaget feltutbygging.) Ingen av teamene fulgte denne metoden. Alle teamene viser en tretrinns utvikling som starter med feltutbygging, går over i en kollektivløsning og ender opp i en bybaneløsning innenfor en og samm e plan. Alle teamene følger hovedtrekkene i programmet for utbygging, dvs. en stor andel boliger. Ingen foreslår å erstatte bolig med et annet byggeområde, f.eks. omfattende næringsutvikling. Alle teamene holder seg innenfor den foreslåtte plangrensen, ingen utvider eller reduserer planområdet. Alle teamene legger stor vekt på et åpent Haukåsvassdrag som et sammenbindende naturelement og en blå-grønn struktur som den viktigste identitetsskapende verdien i fremtidens Haukås. Alle nyanserer, men på ulikt vis, bebyggelsen på oppsiden / vestsiden og på nedsiden / østsiden av Steinestøvegen. Fremtidens tettsteder / bykjerner legges på flaten / på østsiden av vegen. Alle viser en fullbyrdet utbygging med en bybane som fremtidens kollektivsystem. Alle viser en egen kollektivtrase som legges delvis eller helt nede på flaten. Alle forslagene tar for gitt at ny trase for E 39 er på plass før utbyggingen av området kan fullbyrdes og bybane realiseres. Ingen er presise med hensyn til kritiske grenser for utbygging med tanke på kapasiteten til gjeldende E 39 og fremtidig Steinestøveg som fylkesvei. Ingen av teamene har lagt vesentlig arbeid i utforming av området Haukås vest samtidig med at ingen av teamene går i mot en slik utvidelse. Ingen av teamene følger hovedgrepet i kommuneplanens arealdel som er å utvikle de tre selvstendige byggeområder B6, B7 og B8 hver for seg. Ingen av forslagene åpner for å stenge dagens Steinestøveg for gjennomkjøring. Alle teamene viser nettverk av sammenhengende gang- sykkelveier. Alle teamene har markert en sammenhengende og tydelig grense mot bydelsfjellet Veten. Oppsummering

24 Forskjeller mellom visjonene Forskjellene mellom utkastene er også tydelige og interessante. 24 Overordnet strategi for utbygging: Det går et klart skille i overordnet strategi mellom på den ene siden forslaget til COBE, og forslagene til Code og Multiconsult på den andre siden. De to sistnevnte gjør, med unntak av den blågrønne strukturen, hele området til et byggeområde og åpner i praksis for en omfattende feltutbygging, dog med noen markerte senterområder / noen urbane klynger. Forslaget fra COBE konsentrerer bebyggelsen omkring de to tettstedene Haukås og Hylkje, og legges dit fortettingen allerede har begynt. Strategien svarer på mange måter til kommunens nyere strategi om fortetting, samtidig som det er det forslaget som bryter tydeligst med kommuneplanens arealdel. Den blå-grønne strukturen: Forslaget fra COBE tilbyr en tversgående bred allmenning fra fjell til fjord mellom to bydannelser. Forslaget fra Multiconsult legger vekt på at den sammenhengende blågrønne strukturen også skal være den samlende sosiale arenaen med rekreasjons tilbud og offentlige og private tjenester. Forslaget fra Code skiller seg fra de andre gjennom en økologisk analyse som peker ut to store parker med ulike kvaliteter. Et resultat av denne analysen er å bevare landskapets mykere og lavereliggende deler og å bygge på fjell. Dette svarer til kommunens nye strategi for håndtering av overvann, men bryter samtidig med tradisjonelle landskapsestetisk normer som er å bevare høydedragene. Interne kommunikasjoner: Her er forskjellene mellom forslagene store. Den interne kommunikasjonen i forslaget til Multiconsult er forslagets hovedgrep ved den store interne kollektivringveien. Denne danner et tydelig og lettfattelig bevegelsesmønster, samtidig med at den tilstreber en likeverdig tilgjengelighet for alle byggeområdene. Forslaget etablerer en langsgående fjellvei, så vel som en gangvei langs sjøen. Forslaget fra Code bygger på parallelle veier med ringveiskvaliteter på vestsiden av Steinestøvegen. På østsiden styres veiføringene av det å mate byggeområdene og å verne parkene. Også her foreslås en grensesettende fjellvei og en gangvei langs sjøkanten. Forslaget fra COBE skiller seg fra de andre ved at hver bykjerne får sitt eget interne kommunikasjonsnett. Bybanen, Steinestøvegen og den blågrønne strukturen sikrer kommunikasjonen mellom byene. Faser i utbyggingen: Alle viser tre faser i utbyggingen, som starter med en lavere utnyttelse og ender opp med en høyere utnyttelse. De fysiske løsningene er høyst ulike. Code opprettholder kommuneplanens hovedgrep med tre store felt, men med nye avgrensninger: et vest for Steinestøvegen, et ved Hylkje og et ved Haukås øst for vegen. Hvert av hovedfeltene deles inn i mange mindre felt. Multiconsult og COBE bygger områdene utenfra og innover mot bykjerne som siste fase. Multiconsult anvender dette prinsippet på hele området, mens COBE gjør det samme for hver av de to byene. Oppsummering

25 25 Tilgang til sjøen: Tilgangen til den lange sjøfronten er krevende og vanskelig og blir diskutert ulikt i forslagene. Multiconsult verner de få aktuelle områdene, men viser et sted en byggestruktur som strekker seg ned mot sjøfronten. Code viser noen store strukturer, som etablerer tilgjengelighet på utilgjengelige steder. COBE viser en urbanisering av Hylkjevågen slik at denne kan bli tilgjengelig for mange. COBE viser også en flytende struktur ved sjøkanten på Haukås. Ingen har lagt vesentlig vekt på det ene stedet ved Almåshaugane som har sjøkontakt og at Breistein har sjøkontakt. Forslagene fra konsulentene opererer med mellom 5400 og 8000 nye boliger. En grunn til de høyere tallene er at konsulentene har vist en mer urban bebyggelse for, mellom annet, å kunne betjene en bybane. COBE har lavest antall boliger, som følge av at de legger beslag på mindre areal. Det ubrukte arealet kan også oppfattes som en reserve. Code har det største boligtallet i en tidlig fase, Multiconsult i fase to, mens COBE anbefaler en jevnere utbygging. Byggeprogram boliger: Alle teamene opererer med boligforsyningsprogram og program for andre funksjoner og fellestjener. Dette bygger delvis på data gitt av kommunen i oppdragsbeskrivelsen. I oppgavebeskrivelsen opererte etaten med et boligtall mellom 3000 og 5000, avhengig av utnyttelse. Forslagene fra konsulentene opererer med mellom 5400 og 8000 nye boliger. En grunn til de høyere tallene er at konsulentene har vist en mer urban bebyggelse for, mellom annet, å kunne betjene en bybane. COBE har lavest antall boliger, som følge av at de legger beslag på mindre areal. Det ubrukte arealet kan også oppfattes som en reserve. Code har det største boligtallet i en tidlig fase, Multiconsult i fase to, mens COBE anbefaler en jevnere utbygging. Institusjonsområdene: fengselet Norsk lærerakademi: På dette punktet eksponeres hovedforskjellene mellom mulighetsstudiene og konsekvensene av å legge til rette for en fremtidig bybane. Institusjonsområdene blir liggende i og inntil den store grønt-allmenningen til COBE. Fengselsområdet kan ligge som det er og området rundt Norsk lærerakademi gjøres til gjenstand for fortetting. Forslagene til Code og Multiconsult viser store forskjeller til dagens bruk. Code viser to byggefelt som er i areal er tilnærmet sammenfallende med fengselet og Norska lærerakademi. Begge områdene vises imidlertid som tett urban bebyggelse. Multiconsult sitt hovedgrep bygger på en sentralt plassert bykjerne omgitt av tore sammenhengende boligområder. Konsekvensen av dette er at dagens fengsel må vike plass til fordel for bykjernen og Norsk lærerakademi til fordel for nye boligområder. Oppsummering

26 Forholdet til utkast til planer To planer har kommet langt i prosessen: 26 Almåshaugane Haukås våtmarksområde Utkast til plan for Almåshaugane «verner» Haukåsvassdraget, Hylkjevågen, sjøfronten og et større sentralt friområde på et høydedrag mot Sørfjorden. Det tilstrebes grønne korridorer mellom grøntområdene. Det etableres en ny adkomstvei sør i området som skal betjene hovedtyngden av de nye byggefeltene. På denne måten skjermes grøntdraget langs Haukåsvassdraget mot trafikk. Sentralt i området er det vist et større offentlig areal med en skoletomt. Utnyttingen av tilliggende boligområder er høyere her enn de andre feltene som er tradisjonelle småhusområder betjent av sekkegater. Ny avløpsledning er lagt i traseen til hoved adkomsten til området. Alle forslagene i mulighetsstudiene bryter med utkast til plan for Almåshaugane på vesentlige punkter. Forslagene fra Multiconsult og COBE legger ny hovedatkomsten lagt i nord, sammenfallende med dagens avkjørsel. Forslaget fra Multiconsult gjør hele området mot Sørfjorden til gjenstand for bebyggelse, inklusiv høydedragene. De områdene som grenser mot fengselsområdet blir en del av det fremtidige sentrumsområdet. Forslaget fra COBE bygger også på høydedraget, men verner alt i den sørlige delen av området. Forslaget fra Code har sammenfallende hovedatkomst som plan for Almåshaugane og det første byggeområdet langs denne har en tilnærmet lik avgrensning som utkast til plan. Som Multiconsult bygger de på høydedraget mot fjorden, men verner det sentrale grøntområde der plan for Almåshaugane har hovedtyngden av sin bebyggelse. Forslaget fra Code har sammenfallende hovedatkomst som plan for Almåshaugane og det første byggeområdet langs denne har en tilnærmet lik avgrensning som utkast til plan. Som Multiconsult bygger de på høydedraget mot fjorden, men verner det sentrale grøntområde der plan for Almåshaugane har hovedtyngden av sin bebyggelse. Utkast til Haukås våtmarkspark viser et stort sammenhengende område som «Naturvernområde Kulturlandskap». Dette innbefatter Haukåsvassdraget med buffersoner og myr- / flom-områder og et område syd for fengselet. Et større småkupert område mellom Norsk lærerakademi og naturvernområdet / Breisteinsvegen er avsatt til «Friområde». Øst for Breisteinvegen viser utkast til plan areal for offentlig institusjon og kirke / gravlund. Alle de parallelle oppdragene har tatt hensyn til selve elveløpet med buffersone og det flatere våtmarksområdet. Multiconsult har imidlertid lagt sin bydannelse på tvers av denne grøntstrukturen. COBE lar dette arealet forbli naturvernområde, mens Multiconsult og Code legger til rette for mer aktiv bruk som bydelspark, slik at det fremstår mer som et friområde, enn et naturvernområde. Alle forslagene viser bebyggelse på våtmarksparkens forslag til friområde. COBE tar spesielt stilling til arealene rundt krysset Steinestøvegen Breisteinvegen ved å legge en fremtidig bykjerne med bybanestopp her. Oppsummering

27 27 Strategier / muligere og hindre for gjennomføring: Enkelte plangrep er mer krevende enn andre når det gjelder gjennomføring. Som følge av ringveien definerer Multiconsult på mange måter området som ett samlet planområde. Det må etableres organisatoriske og avtalemessige forutsetninger for bygging av ringveien tidlig i planprosessen. Samtidig defineres det sentrale byområdet som et være eller ikke være for en bybane. Bygging av to byer i form av fortetting, foreslått av COBE, krever en stram styring av gjennomføringen og to ulike regimer knyttet til rekkefølgebestemmel ser og utbyggingsavtaler. Selv om det vil bli krevende, er det ikke mer krevende enn de andre fortettingsoppgavene kommunen har på gang. Code har en løsning der parkdragene er selve grunnlaget for kvalitet. For at disse blir opparbeidet og ikke skjendet i byggefasen, må dette sikres gjennom planbestemmelser kombinert med et avtaleverk. For alle prosjektene vil det måtte gjøres en avveining av hvilke fellestjenester som kan belastes utbyggerne og beboerne gjennom utbyggingsavtaler sett i lys av områdets kortsiktige og langsiktige attraktivitet. Spørsmålet vil bli reist om utbyggingen også skal være med på å bygge og drifte kollektivtransport. Oppsummering