Seksualitet etter prostatakreft

Transkript

1 Seksualitet etter prostatakreft «Hvordan påvirker en radikal prostatektomi menns seksualitet?» VID Vitenskapelige Høyskole Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Heltid 2017/2018 Kandidatnummer: 214 Antall ord: 2988 (Eksklusive litteraturliste, tabeller, figurer og sammendrag) Dato: Veileder: Anne Øverlie Tillater du at artikkelen blir publisert i Brage? JA, jeg tillater (sett kryss) NEI, jeg tillater ikke X Revidert

2 Sammendrag Innledning med bakgrunn Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn. Dersom svulsten er lokalisert til prostata uten spredning, er det mulig å kurere pasienten med kirurgisk radikal prostatektomi. En pasient som har gjennomgått en radikal prostatektomi blir ofte impotent og inkontinent i etterkant. Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan bivirkningene etter en radikal prostatektomi vil ha påvirkning på en manns seksualitet. Metode Litteraturstudie basert på seks forskningsartikler. Systematisk litteratursøk er gjort i databasene Medline, Cinahl, Pubmed og Swemed+. Resultat Endret seksualfunksjon etter behandling for prostatakreft vil påvirke menns seksuelle helse. Seksualiteten er en viktig del av ethverts menneskes personlighet, det handler om mye mer enn seksuell funksjon. Også mannens maskulinitet, selvbilde, kroppsbilde og livskvalitet vil berøres. Forskning viser at mange menn ønsker mer informasjon og kunnskap om konsekvenser av behandlingen. Samtidig viser forskningen at mange pasienter kvier seg for å ta opp temaet. Konklusjon/oppsummering Forskning viser at pasienter som opereres for prostatakreft er bekymret for bivirkningene og utfordringer iforhold til seksualiteten. Funnene peker på at det er viktig å tilby denne pasientgruppen rådgiving så de blir i stand til å snakke åpent og naturlig om deres seksualitet til partner/ektefelle. Helsepersonell må inkludere seksualiteten som en del av den helhetlige behandlingen. 3-5 nøkkelord Prostatakreft, radikal prostatektomi, erektil dysfunksjon, seksualitet, bivikninger

3 Summary Introduction with background Prostate cancer is the most common form of cancer among men. If the tumor is located to prostate without proliferation, it is possible to cure the patient with surgical radical prostatectomy. A patient who has undergone radical prostatectomy often becomes impotent and incontinent afterwards. The purpose of the article is to illustrate how the side effects of a radical prostatectomy will affect the sexuality of a man. Method Literature study based on six research articles. Systematic literature searches are made in the databases Medline, Cinahl, Pubmed and Swemed +. Result Changed sexual function after treatment for prostate cancer will affect men's sexual health. Sexuality is an important part of every person's personality, it's about much more than sexual function. The man's masculinity, self-image, body image and quality of life will also be affected. Research shows that many men want more information and knowledge about the consequences of treatment. At the same time, research shows that many patients nod to address the topic. Conclusion / Summary Research shows that patients that undergo radical prostatectomy are concerned about the side effects and challenges related to sexuality. The findings point out that it is important to offer this patient group guidance so that they are able to speak openly and naturally about their sexuality to their partner. Healthcare professionals must include sexuality as part of the overall treatment. 3-5 keywords Prostate cancer, radical prostatectomy, erectile dysfunction, sexuality, side effects

4 Innledning Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn, og i 2016 ble det oppdaget 5118 nye tilfeller i Norge (Kreftforeningen, 2018). De to internasjonalt anerkjente kurative behandlingstilbudene for prostatakreft er kirurgisk radikal prostatektomi (RP) og strålebehandling (SB), hvor RP blir regnet som gullstandarden (Berg & Fosså, 2010). Takket være moderne diagnostikk og behandling lever stadig flere fem år eller lengre etter de har fått kreftdiagnosen. Siste tall viser at 93,6% av mennene fortsatt lever etter fem år og mange vil derfor oppleve bivirkninger etter behandlingen de har fått (Kreftforeningen, 2018). En pasient som har gjennomgått en RP blir ofte impotent og inkontinent i etterkant (Berg & Fosså, 2010). Undersøkelser fra Norge viser at 60-90% av prostatakreftrammede menn får store ereksjonsproblemer etter en RP (Gjessing, Borg, & Dahl, 2013). Erektil dysfunksjon (ED) er rapportert som en av de mest plagsomme bivirkningene etter behandling av prostatakreft og vil påvirke mannens seksualitet (Zaider, Manne, Nelson, Mulhall, & Kissane, 2012). Bakgrunn Dersom svulsten er lokalisert til prostata uten spredning, er det mulig å kurere pasienten med agressiv lokal behandling, iform av RP eller høyt dosert SB (Berg & Fosså, 2010). Når det gjelder overlevelse på sikt, er det ingen forskjell på kirurgi og SB for sammenlignbare pasientgrupper (Gjessing et al., 2013). Radikal kirurgi foretrekkes hos pasienter med små tumorer som ikke vokser utenfor prostatakjertelen, og som har minst ti års forventet levetid. Ved RP fjernes prostata og ofte begge sædblærene (Berg & Fosså, 2010). Det er viktig å være klar over de organrelaterte komplikasjonene ved behandlingen som i første rekke rammer seksual-, urinveis- og endetarmsfunksjonen (Berg & Fosså, 2010). En regner med at kirurgi gir noe større risiko for ED sammenlignet med SB, mens SB gir økt risiko for plager fra endetarmen med blod/slim i avføringen og/eller lekkasje (Berg & Fosså, 2010). Å angi nøyaktig risiko for de forskjellige komplikasjonene er vanskelig, da risikoen avhenger av tumorstørrelse, pasientens alder, tidligere sykdommer og kompetansen ved det enkelte behandlingsstedet (Berg & Fosså, 2010). 4

5 ED er vansker med å oppnå og å holde på en ereksjon lenge nok til å fullføre et samleie (NHI, 2015). Det er den vanligste bivirkningen både ved kirurgi og SB og forekomsten av ED har blitt rapportert så høyt som 79-88% etter RP og 67-72% etter SB (Albaugh, Sufrin, Lapin, Petkewicz, & Tenfelde, 2017). Fordi en under operasjonen skader nervene som er med på å gi ereksjon, vil pasientene oppleve hel eller delvis ereksjonsvikt. Det vanligste er total ereksjonssvikt i de første ukene eller månedene etter operasjonen. Det kan ta et år eller to før ereksjonen kommer tilbake uten hjelpemiddel, hvis det i det hele tatt skjer (Hammer, 2010). Fordi sædblærene blir fjernet under operasjonen, vil utløsningen være tørr, noe som for mange er rart og vanskelig. Hvis pasienten får SB vil ereksjonen være som før under behandlingen, men etterhvert som strålingen har virkning blir den nedsatt (Hammer, 2010). Pasienten får ofte selv være med å velge mellom RP og SB. Det er et vanskelig valg og pasienten vil trenge mye støtte og informasjon. De trenger ærlig informasjon om behandlingsalternativene og bivirkningene (Hammer, 2010). Realistisk informasjon er viktig for pasientenes mulighet til å mestre tiden etter behandlingen og ikke oppleve behandlingsanger (Ratcliff, Cohen, Pettaway, & Parker, 2013). En rekke studier har ifølge Dahl (2016) dokumentert helsepersonells uvilje mot å diskutere kreftpasienters seksualitet. Helsepersonell begrunner dette med frykt for å være respektløse eller for å bli oppfattet som påtrengende. Helsepersonell mangler ofte kunnskap om seksualitet, særlig kunnskap om hva kreftsykdom og behandling gjør med seksualiteten (Dahl & Sørensen, 2016). Seksualitet angår alle mennesker, uansett kjønn, alder og livssituasjon. Den omfatter og griper dypt inn i det å være menneske både fysisk og psykisk (Aars, 2014). At pasienten ikke kan gi seksualiteten det samme uttrykk som tidligere på grunn av de fysiske forandringene som sykdommen og behandlingen fører med seg, blir en trussel mot selvbildet (Borg, 2010). Mennene kan få endret sin opplevelse av seksuell identitet, maskulinitet og ikke lengre føle seg som en «skikkelig» mann. Det kan bli lettere å trekke seg tilbake og isolere seg fysisk og emosjonelt, enn å prøve å mestre sin nye identitet (Borg, 2010). I følge Gjessing et al. (2013) kan det ta opptil et år eller mer før pasientene søker råd og veiledning om dette. Hvilke konsekvenser får den endrede seksualfunksjonen for pasientens maskulinitet, hans kroppsbilde og følelsesmessige liv? 5

6 Det angis at over halvparten av alle kreftpasienter vil oppleve seksuelle problemer etter diagnose og behandling, og tema anses å ha høy klinisk relevans. Hensikt og problemstilling Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan bivirkningene etter en RP vil ha påvirkning på en manns seksualitet. Videre er det å øke kreftsykepleierens kunnskap om temaet. Ved å se på pasientenes erfaringer er det ønskelig å gi kreftsykepleiere bedre innsikt i og forståelse for hvordan menn opplever komplikasjonene i ettertid og hvilke utfordringer det gir. Problemstillingen er: «Hvordan påvirker en radikal prostatektomi menns seksualitet?» Metode Artikkelen er et litteraturstudie basert på seks forskningsartikler. Litteraturstudie, som i dette tilfellet er forhåndsbestemt fra studieplassen, er å finne det som allerede er skrevet om problemet, temaet eller emnet man skal skrive om (Dalland, 2010). Støttelitteratur som er benyttet er hovedsakelig pensumlitteratur, fag- og forskningsartikler og fagbøker som omhandler tema. Det er utført systematiske søk i databasene Medline, Cinahl, Pubmed og SweMed+, da dette er gode databaser som dekker tidskrifter innenfor sykepleie og helsefag. For fullstendig og presist søkeresultat ble databasenes emneordsystem, MeSH, benyttet i tillegg til egne søkeord. Følgende søkeord ble brukt: prostatic neoplasms, prostate cancer, prostatectomy, sexual dysfunction, erectile dysfunction, everyday life, quality of life, psycological impact, sideeffects. Inklusjonskriterier er pasienter som har blitt kirurgisk behandlet for prostatakreft, nordisk/engelskspråklige artikler, samt artikler ikke eldre enn 10 år. I prosessen med å velge ut artikler ble det lest abstrakter og videre til fulltekst i forskningsartiklene. Det var mange treff ved å søke på ordene hver for seg. Flere søkeord måtte kombineres ved å bruke AND/OR i ulike varianter i de nevnte databasene. I Swemed+ ga dette fem treff, 6

7 hvor en studie ble inkludert. Medline ga 43 treff, hvor en studie ble inkludert. PubMed ga 101 treff, hvor fire artikler ble inkludert. Ingen artikler ble inkludert fra Cinahl. Fem av de inkluderte artikelene er kvalitative studier. En artikkel er en oversiktsartikkel, som presenterer en sammenfattende analyse og konklusjon om en problemstilling på bakgrunn av et utvalg av fagområdets forskningslitteratur (Søk&Skriv, 2017) Alle forskningsartiklene er kontrollert opp mot Norsk Publiseringsindikator (NPI, 2018), og fagfellevurdert. Etiske vurderinger Litteraturen som er benyttet er henvist iforhold til retningslinjene. Ved forskning om helse og medisin er det viktig at menneskene som er delaktige i studien er ivaretatt på en god måte. Pasientene skal være anonymisert og det skal være frivillig deltakelse til studien (Dalland, 2010). Resultat Laursen (2013) gjennomførte enn studie som inkluderte pasienter som hadde blitt behandlet for prostatakreft, fått erektil dysfunksjon og levde i et hetroseksuelt parforhold. Hensikten med studien var å undersøke hvordan erektil dysfunksjon påvirker mannlig identitet, inkludert selvopplevelse og relasjoner. Gjennom analysen av intervjuene oppstod fire temaer; mangel på spontant samleie, identitet og maskulinitet, partneren og omdefinering av seksualitet. Pasientens erfaringer påvirker deres seksualitet i forhold til deres fysiske kjønn og kropp, deres personlige erfaring og relasjoner. Det viser at seksualitet har mange forskjellige uttrykk og at seksualitet er nært knyttet til menneskelig identitet. Studien konkluderer med at det er viktig å etablere rådgivning for disse pasientene for å forbedre livskvaliteten. Albaugh et al. (2017) intervjuet menn med seksuell dysfunksjon fra enten kirurgisk behandling eller SB 1-5 år etter behandling. Tjuesju menn fullførte studien med en gjennomsnittlig alder av 61 år. Ni partnere deltok også. De fleste menn (92,6%) hadde kirurgi. Målet med denne studien var å undersøke erfaringene fra menn med seksuell dysfunksjon og deres partnere etter prostatakreft behandling. Temaer var frustrasjon over 7

8 seksuell dysfunksjon, betydning av støtte og forståelse fra andre, depresjon og angst relatert til seksuell dysfunksjon, betydning av intimitet med partner, faktorer som påvirker behandlingstilfredshet og omfattende informasjon om seksualitet. Pasient og partner trenger nøyaktig informasjon om seksuelle bivirkninger før og etter behandling. Menn og partnere krevde individuell hjelp og veiledning for å håndtere seksuell dysfunksjon. Støtte og forståelse fra partnere, familie og andre ble også identifisert som et viktig aspekt ved helbredelse og justering etter behandling med prostatakreft. I studien til Zaider et al. (2012) var målet å beskrive utbredelsen av bekymringer knyttet til mannens reduserte maskulinitet etter behandling for prostatakreft og om reduksjon i maskuliniteten kan assosieres med seksualproblemer. Studien inkluderte 75 menn, ved to kreftsentre. Omtrent 1/3 av mennene følte de mistet en dimensjon av sin maskulinitet etter behandlingen. Dette er en fremtreden, men undervurdert bekymring for overlevende etter prostatakreft, som igjen vil påvirke pasientens opplevelse av kvaliteten i sine intime relasjoner. Ratcliff et al. (2013) ønsket med sin studie å se på om de negative fysiske bivirkningene etter en RP med inkontinens og erektil dysfunksjon er forbundet med behandlingsanger og redusert livskvalitet. 95 menn som hadde fått utført RP for prostatakreft ble inkludert. Analysene viste at dårligere seksual- og urinfunksjon var assosiert med dårligere psykisk helse og livskvalitet. Mennene med disse problemene rapporterte større behandlingsanger, som igjen resulterte i dårligere psykisk helse. Ratcliff et al. (2013) hevder at å forebygge behandlingsanger er en viktig del av post-kirurgiske tiltak for å bedre psykisk hele og livskvalitet. Formålet med den neste inkluderte studien var å belyse hvordan menn under 65 år opplever sitt daglige liv ett år eller mer etter en RP for lokalisert prostatakreft (Wennick, Jonsson, Bratt, & Stenzelius, 2017). Intervjuer ble utført måneder etter deres RP. Bivirkningene av RP, som seksuell dysfunksjon, resulterte i et forandret selvbilde med tap av mannlighet og redusert selvtillit. Prostatakreft ble opplevd som en pinlig sykdom, og mennene følte at deres grunnleggende behov ikke kunne diskuteres åpent. Studien tyder på et behov for forbedret rehabilitering etter en RP, inkludert mer strukturert seksuell rehabilitering, og involverering av partneren. 8

9 I oversiktsartikkelen til (Chambers, Chung, Wittert, & Hyde, 2017) ville de gi et bilde av hvordan erektil dysfunksjon påvirker maskuliniteten og hva slags pyskososiale konsekvenser det gir. Fjorten kvantitative og 38 kvalitative artikler ble inkludert. Resultatene viser at maskuliniteten ble skadet etter behandling. Mennene rapporterte at de ikke lenger følte seg som en mann eller redusert maskulinitet (mindre mann), og dette var knyttet til depresjon, forlegenhet, nedsatt selvverdighet og frykt for å være stigmatisert. Diskusjon For å kunne belyse artikkelens hensikt er det viktig med forståelse av den menneskelige seksualitet. Seksualiteten er et av våre grunnleggende behov, og har stor betydning for mennesker, uansett hvilken alder og livssituasjonen de er i. Den har innflytelse på vår mentale og fysiske helse (Borg, 2010). Diskusjon av tema Seksuelle problemer kan deles inn i tre aspekter; det fysiologiske, psykologiske og sosiale aspektet (Dahl & Sørensen, 2016). Det fysiologiske aspektet vil si fysiske bivirkninger av behandlingen og det sosiale aspektet vil si kommunikasjon om intimitet. Ettersom de tre aspektene i høy grad påvirker hverandre, vil dette prege diskusjonen. Grunnlaget for et godt seksualliv er en positiv opplevelse av seg selv og sin kropp. I alle studiene opplevde mennene endret kroppsbilde, som påvirker både den fysiske seksualitet, opplevelsen av seg selv som mann og relasjoner til ektefelle/partner. En mann som mister evnen til ereksjon kan føle at han «mister noe av seg selv», som kan føre til at mannen føler seg utilstrekkelig og lite attraktiv som seksualpartner (Borg, 2010). Hos pasienter med kreft i urogenitalregionen ser skyldfølelse ut til å være spesielt utbredt (Borg, 2010). For langtids prostataoverlevere som ikke behandles med hormoner, er det ikke påvist noen reduksjon i seksuell interesse, men en signifikant andel av mennene følte seg mindre maskuline og de var mindre seksuelt aktive (Gjessing et al., 2013). Chambers et al. (2017) hevder også at ED har en innflytelse på, eller kan være en trussel mot menns maskulinitet. De fant at noen menn valgte å gjennomgå SB istedenfor RP, i håp om å bedre bevare seksualfunksjonen. 9

10 Inkontinens kan være en særlig belastning fordi det er mange skam- og tabubelagte aspekter knyttet opp til tap av kontroll. I studien til Wennick et al. (2017) fant de overraskende at urininkontinens ikke var et dominerende problem, mens andre studier som belyser menns erfaringer mer enn et år etter en RP har funnet inkontinens til å være et stort problem. Som følge av operasjonen kan penis bli lett forkortet, som for mennene kan oppleves traumatisk og være nok en trussel mot kroppsbildet (Laursen, 2013). I tillegg til de fysiologiske forandringene kirurgi gir, er det viktig å også fokusere på det psykologiske aspektet. I følge Zaider et. al (2012) påvirkes det psykologiske aspektet som følelsen av å ikke være en hel mann. Trusselen mot tapet av maskuliniteten, å ikke lenger være mann var en kilde til angst, depresjon og forlegenhet for mennene (Chambers et al., 2017). I forhold til ektefellen opplever mennene at den manglende evnen til reising gir dem dårlig samvittighet, en følelse av maktesløshet og skyldfølelse (Laursen, 2013). De føler seg ikke gode nok og utilstrekkelige fordi de ikke kan imøtekomme ektefellens seksuelle behov. Mennene var i noen tilfeller redde for at ektefellen ville finne en annen (Laursen, 2013). I studien til Laursen (2013) opplevde mennene det som et problem at sexlivet ikke lengre kunne fungere spontant. Planlegging og den manglende evnen til å kunne «ta» sin kone spontant, påvirket mandigheten, selvtilitten og lysten (Laursen, 2013). Mennene opplever frustrasjon over de seksuelle problemene, og i tillegg opplever de depresjon og angst som følge av dette (Albaugh et al., 2017). I følge Gjessing et al. (2013) er det en andel av pasienter med ED som bryr seg lite om det. Det kan være fordi seksualdriften på forhånd var lav, eller de er i et parforhold der det seksuelle betyr lite. Flere av artiklene påpeker at bivirkninger etter RP er prisen en må betale for å overleve, og at det var viktigere enn fokuset på bivirkningene (Albaugh et al., 2017; Laursen, 2013; Wennick et al., 2017) Å skulle finne sin nye seksuelle identitet, er for mange en tidskrevende og vanskelig prosess (Laursen, 2013). Støtte og forståelse fra ektefelle/partner er et viktig aspekt ved håndtering av den nye tilværelsen (Albaugh et al., 2017). Zaider et al. (2012) påpeker at et nært og kommunikativt forhold kan redusere stress og redusere faren for tilbaketrekkingsadferd. 10

11 Den nye tilværelsen kan også bringe pasienten og partneren nærmere hverandre. Noen av deltakerne i studien til Laursen (2013) påpekte at sykdommen hadde positiv effekt på relasjonen til sin kone. I følge Aars (2014) syns menn det er vanskeligere å snakke om seksuelle problemer enn kvinner. Menn er ofte mer fokusert på «tekniske» spørsmål, som størrelsen på penis og god ereksjon, og syns å være reddere for intimitet og nærhet enn det kvinner er (Aars, 2014). Mens Wennick et al. (2017) fant i sin studie at mennene syns støtten de mottok fra helsepersonell var for fokusert på tekniske aspekter og hjalp dem ikke med andre dimensjoner av deres seksuelle dysfunksjon. Albaugh et al. (2017) fant i sin studie at pasientene har et behov for nøyaktig informasjon om seksuelle bivirkninger før, under og etter behandling for prostatakreft. Informasjonen skal være realistisk og konkret, slik at pasienten kjenner seg igjen i situasjonen. Mennene og deres partnere ønsket at helsepersonell skal være følsomme overfor deres seksualitet og hjelpe dem med å finne passende hjelp til å håndtere seksuell dysfunksjon (Albaugh et al., 2017). Chambers et al. (2017) påpeker at helsepersonell må invitere til samtale med menn og deres partner om deres forventninger og mål med hensyn til seksuelle utfall etter en prostatakreft diagnose, før behandling settes i gang. Å leve med konsekvensene etter en RP oppleves som vanskelig for mange og noen av pasientene angrer på at de valgte behandlingen, såkalt behandlingsanger. I Ratcliff et al. (2013) sin studie rapporterte 20% av pasientene at de ikke ville gjennomgått behandlingen om de kunne valgt på nytt. Behandlingsanger kan være et uttrykk for at pasienter i etterkant av behandlingen har dårligere livskvalitet enn de hadde forventet. Når resultatet ikke står til forventningene er det rimelig å anta at pasientene kan bli skuffet og angrer på beslutningene de har foretatt. Flere studier har vist at hvis pasienten har fått god kunnskap om potensielle bivirkninger pre-operativt, har det ført til at færre opplever behandlingsanger i etterkant (Ratcliff et al., 2013). Metodediskusjon Det er noen svakheter med denne artikkelen. Ettersom den er basert på seks forskningsartikler er ikke resultatene generaliserbare. Fem av forskningsartiklene er skrevet på engelsk, det kan føre til feiltolkning under oversettelse. Det tas forbehold om 11

12 liten erfaring og forkunnskap før litteratursøk. Med større kunnskap innen aktuelle databaser og søkeord kunne det vært andre treff. Konklusjon Etter behandling av prostatakreft venter utfordringer iforhold til seksualiteten, både fysiologiske, psykologiske og sosiale. De fleste opplever impotens, ereksjonssvikt og inkontinens. Dette kan ramme den mannlige identiteten, hvor frykten for å ikke være mann nok, for å bli avvist, for å ikke kunne leve et normalt liv som ektemann, er sterk. Det kan gi følelser som skam, skyld og frykt, som kan påvirke både forholdet til partner og det sosiale liv. Inkontinens og manglende kontroll over de mest basale funksjoner, en stor belastning som både medfører praktiske og sosiale komplikasjoner. Noen opplever også behandlingsanger i etterkant. Funnene peker på at det er viktig å tilby denne pasientgruppen sexologisk rådgiving. Rådgivingen bør ikke bare ha fokus på den seksuelle funksjonsevnen og behandlingsmuligheter, men også ta utgangspunkt i alle dimensjonene i mennenes liv som påvirkes. Pasienten og partner bør få mest mulig realistiske forventninger til livet etter behandlingen, for å unngå å bli skuffet og oppleve behandlingsanger. Funnene peker også på at det er viktig å ha fokus på at mennene kan ha en form for identitetskrise og trenger støtte for å finne seg selv igjen. For å sikre best mulig helhetlig behandling, blir det viktig at helsepersonell inkluderer seksualiteten som en del av behandlingen, da god informasjon til pasientene kan forebygge og behandle problemer knyttet til seksuell helse. Dette for å hjelpe pasientene å mestre livet best mulig etter en vanskelig operasjon, både psykologisk og sosialt. 12

13 Referanseliste Aars, H. (2014). Menns seksualitet ved somatisk sykdom. In A. A. Dahl, T. F. Aarre, & J. H. Loge (Eds.), Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. (pp ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Albaugh, J. A., Sufrin, N., Lapin, B. R., Petkewicz, J., & Tenfelde, S. (2017). Life after prostate cancer treatment: a mixed methods study of the experiences of men with sexual dysfunction and their partners. BMC Urol, 17(1), 45. doi: /s Berg, A., & Fosså, S. D. (2010). Kreft i mannlige kjønnsorganer. In A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Eds.), Kreftsykepleie. Pasient - Utfordring - Handling (pp ). Oslo: Akribe AS. Borg, T. (2010). Seksualitet. In A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Eds.), Kreftsykepleie. Pasient - Utfordring - Handling. (pp ). Oslo: Akribe AS. Chambers, S. K., Chung, E., Wittert, G., & Hyde, M. K. (2017). Erectile dysfunction, masculinity, and psychosocial outcomes: a review of the experiences of men after prostate cancer treatment. Transl Androl Urol, 6(1), doi: /tau Dahl, A. A., & Sørensen, T. (2016). Kreftsykdom: Psykologiske og sosiale perspektiver. Oslo: Cappelen Damm AS. Dalland, O. (2010). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Gjessing, R., Borg, T., & Dahl, A. A. (2013). Problemer med seksualitet. In J. H. Loge, A. A. Dahl, S. D. Fosså, & C. E. Kiserud (Eds.), Kreftoverlevere (pp ). Oslo: Gyldendal Akademiske. 13

14 Hammer, K. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer. In A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Eds.), Krefttsykepleie. Pasient - Utfordring - Handling. (pp ). Oslo: Akribe AS. Kreftforeningen. (2018). Prostatakreft. Retrieved from Laursen, B. S. (2013). Seksualiteten hos mænd opereret for prostatacancer. Klinisk Sygepleje. Retrieved from for_prostatacancer NHI. (2015). Sex og prostatakjertelen. Retrieved from NPI. (2018). Norsk publiseringsindikator. Retrieved from Ratcliff, C. G., Cohen, L., Pettaway, C. A., & Parker, P. A. (2013). Treatment regret and doi: /s Søk&Skriv. (2017). Kvalitative vurderinger. Retrieved from quality of life following radical prostatectomy. Support Care Cancer, 21(12), Wennick, A., Jonsson, A. K., Bratt, O., & Stenzelius, K. (2017). Everyday life after a radical prostatectomy - A qualitative study of men under 65 years of age. Eur J Oncol Nurs, 30, doi: /j.ejon Zaider, T., Manne, S., Nelson, C., Mulhall, J., & Kissane, D. (2012). Loss of masculine identity, marital affection, and sexual bother in men with localized prostate cancer. J Sex Med, 9(10), doi: /j x 14

15 15