Norske trær. Av Kristine Norebø Shaimaa Almadhi Jorunn M. Blindheim

Transkript

1 Norske trær Av Kristine Norebø Shaimaa Almadhi Jorunn M. Blindheim

2 1.0 Innledning: Teori Skogen Blåbærskog Metodikk Ekskursjon Observasjon Et skissert undervisningsopplegg Mål Tidsramme: Hjelpemiddel til bruk i felten Artskort Appen Arbor Hva og hvordan: Time Time 2 og Time Time 5 og Refleksjon Kilder: 11 Vedlegg 1: Skjema til bruk i felten. 12 1

3 1.0 Innledning: Naturfag er et allmenndannende fag. Det betyr at faget skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter som folk flest trenger for å kunne delta aktivt i samfunnet, for å kunne forstå samspillet i naturen og bidra til å ta vare på kloden vår. Målet med opplæringen i naturfag er at elevene får holdninger og kunnskaper som bidrar til å forstå naturvitenskapelig informasjon, til å ta bevisste og gjennomtenkte valg for eget liv og med tanke på å ta vare på jorda vår på en bærekraftig måte (Utdanningsdirektoratet, 2015 ). Vårt undervisningsopplegg er beregnet for en 9.klasse ved Knarvik ungdomsskule. Her skal elevene undersøke og bli kjent med et naturområde like ved skolen. Dette området består av blåbærskog og er flittig brukt av turgåere, da den har mange turstier, og ligger like ved en større turløype som blir brukt av omtrent 700 mennesker daglig. Området er kjent for elevene og er et område de bruker mye til mosjon og avkobling. Vi ønsker at elevene også skal få et bevisst forhold til området og vite hvilke arter de omgir seg med, og vite noe om dette er arter som har en hyppig forekomst, og om det er noen arter som bør vernes om. Elevene skal få finne artene og merke dem på en måte slik at alle turgåerne får glede av dette. 2.0 Teori 2

4 2.1. Skogen I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt: 1. Bunnsjiktet, bestående av moser, lav og krypende urter 2. Feltsjiktet, bestående av gress, urter og lyng 3. Busksjiktet 4. Tresjiktet Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de økologiske forholdene. Det karakteriserer fuktighetsforholdene, næringstilstanden og lysforholdene (wikipedia.no). Likevel vil vi i denne oppgaven i hovedsak konsentrere oss om Busk- og tresjiktet Blåbærskog Blåbærskogen er litt næringsrik, skogen er dominert av blåbær. Det finnes mange blåbær, tyttebær, smyle og noen lyngarter på feltsjiktet, mens bunnsjiktet er dominert av moser. Det finnes mange trær i Blåbærskogen, men gran, furu og bjørk er de mest populære. Gran (Picea abies) er et tre i furufamilien, de kan bli opptil 50 meter høye. Flatroten kan gå en meter dyp. Trekronen er smalt konisk, greinene er som oftest litt hengende. Barken er nærmere brun i fargen, mens årsskuddene er oransje brune og de har barnåler som kan være 10 mm lange og er mørkegrønne. De har også brune kongler som henger i greinene. Granen kan klone seg selv og kan takle endringen i de klimatiske og biotiske forhold. Granen har det vi kaller for sambu, treet må være minst ett år for å opparbeide et nytt overskudd. Ved varmt og tørr vær så er det større mulighet for blomstring, da vil pollen spres via vinden og fører med seg en synlig pollensky. Granen kom til Norge etter istiden, den har utkonkurrert mange andre arter. Den tar hovedmassen nå i Norge.Det finnes flere underarter av vanlig gran: - Hengegran, vanlig gran med hengende kvister. - Slangegran, en sjelden alminnelig gran, ligger i hele Norge og kvistene er lange. - Kamgran, vanlig gran som har lange, hengende smågrener på hovedgreinen. - Sibigran, den har kongler med bredde kongleskjell. 3

5 Furu (Pinus sylvestris) er en nakenfrøet plante i furufamilien, den kan bli opptil 40 meter høy og greinene har en rund strukturformel på toppen av treet. Barken er rødbrun og den har tynne flak som faller. Greinene har lange nåler og kongler. Det pleier å være to nåler sammen, og tre kongler sammen. Rota er meget viktig, den gjør at treet klarer å tåle vinden. Furu kom til norge etter istiden, men har nå spredt seg rundt i hele Norge. Furua har spesialiserte røtter som henter vann fra dype områder, dermed har den en tilpasning som gjør at den tåler tørke mer enn andre treslag. En ulempe er at den er lyskrevende, så den trenger mye lys for å kunne spire og vokse. Furu har mange underarter som: - skogfuru - Pinus sylvestris ssp.sylvestris - lappfuru - Pinus sylvestris ssp.lapponica. Bjørk (Betula pubescene) er en plante i bjørkefamilien. Bjørk har blomster som har samme kjønn, den har nøtter som spres via vinden. I Norge så finnes det tre bjørkearter: dunbjørk, dvergbjørk og hengebjørk. Eine (Juniperus communis) er et bartre i sypressfamilien, de har varierte vekstformer, så de er nok unike. Eine har et meget sterkt ved og einebærene blir brukt til krydder. Eine har to vekstformer, busk og tre og kan bli opptil 10 m høy. Røttene forgreiner seg nede i bakken. Greinene peker oppover, den har nåler som kan bli 2 cm lang. 3.0 Metodikk 3.1. Ekskursjon Ekskursjon betyr (...) besøk eller utflukt som foretas for å aktualisere og anskueliggjøre et emne, et prosjekt e.l. i undervisningen. (Bø & Helle, 2008, s.63). Dette er vårt mål i denne undervisningen, nemlig å ta en utflukt ut i naturen for å aktualisere undervisningen. Elevene skal få lære gjennom erfaring og få muligheten til å skape noe selv i faget. I tråd med formålet for naturfaget skal elevene få jobbe både praktisk og teoretisk med det gitte emnet (utdanningsdirektoratet. 2015). Skapende opplevelser kommer ofte fra egne erfarte opplevelser, og da ofte kroppslige opplevelser. Man ser noe og sanser noe. I denne oppgaven håper vi at elevene skal oppleve lukt, form, farge og lyd og ta med seg erfaringen de får med seg inn og omsette til teori. (Holst Buaas, 2009) 4

6 3.2. Observasjon Elevene skal observere. Observasjon er helt grunnleggende for at elevene skal gjøre seg erfaringer og tenke egne naturfaglige tanker. For at eleven skal kunne gjøre seg gode observasjoner må de læres opp til hva de skal se etter. Boka Naturfag som allemendannelse, av Svein Sjøberg siterer Karl Popper slik: Hvis jeg fikk beskjed om å observere alt jeg erfarer, vil jeg ikke vite hvordan en slik beskjed skal forstås. Skal jeg rapportere det jeg skriver, at jeg hører en klokke langt borte, en avisgutt som roper, eller kanskje at disse lydene irriterer meg? Og selv om jeg hadde klart å rapportere alt dette, ville denne samlingen aldri kunne adderes opp til å bli vitenskap. En vitenskap trenger et ståsted, en teoretisk ramme (Sjøberg, 2009, s 398). Videre siterer vi denne boka: En naturvitenskapelig observasjon innebærer at eleven øves til å se og beskrive virkeligheten med de begreper, det språk og de teorier som hører til naturvitenskapen og som ut fra dens perspektiv (å beskrive, forstå, finne generaliserbare årsakssammenhenger osv. )har vist seg å være produktive (Sjøberg 2009, s. 399). Ut i fra sitatene over leser vi at det er helt avgjørende at vi klargjør hvilke observasjoner det er forventet at elevene skal gjøre seg i felten. Dette handler ikke om å legge ordene i munnen på elevene, men å gi de et språk, et verktøy å anvende til å komme til økt forståelse. 4.0 Et skissert undervisningsopplegg Opplegget skal gjennomføres i en 9.klasse med 26 elever. Elevene deles etter hvert i 8. grupper der gruppene har 3-4 elever. Tidsrammen er på ca. 6 timer Mål Fra utdanningsdirektoratet Elevene skal kunne: 5

7 innhente og bearbeide naturfaglige data undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene Læringsmål for perioden: Kunne artsbestemme de mest kjente treslagene i skolens nærområde. Bli kjent med typiske kjennetegn for bar- og løvtrær lære å artsbestemme treslag ved å bruke Appen Arbor Lære å artsbestemme treslag ved hjelp av Artskort Merke enkelte trær permanent i nærområde slik at dette kan gi glede til de hundrevis av turgåere som bruker løypen til daglig. 4.2 Tidsramme: Ca.6 timer, planen blir i korte trekk som dette: 1. time forarbeid 2. Feltarbeid 3. Feltarbeid 4. Bearbeiding av funn 5. oppsummering og ut i felt 6. i felt 4.3 Hjelpemiddel til bruk i felten Artskort. Artskortene er hentet fra De inneholder navn på norsk og latin, et bilde og en kort tekst med kjennetegnene til trærne. Når elevene har lokalisert et tre de vil se nærmere på bruker kortene på følgende måte. - Dersom de tror de kjenner igjen arten finner de frem til aktuelt kort og sjekker om kjennetegnene samsvarer med artskortet. - Dersom de ikke kjenner arten starter de med å se på blader/frukt og finner det kortet som har et bilde som ligner. Deretter leser de på kjennetegnene på aktuelt kort for å se om det stemmer. 6

8 Appen Arbor Appen arbor også kalt Pinus er et digitalt hjelpemiddel til besøk på Arboretet på Milde, men den har også en identifikasjonsnøkkel for å finne ut hvilket tre man har funnet ute i naturen. Identifikasjonsnøkkelen inneholder trær som hører naturlig hjemme i Norge pluss noen av de vanligste innførte artene. Appen er intuitiv og trenger lite opplæring. Du velger først om du har et løv- eller bartre så velger du å se etter de kjennetegn i den rekkefølgen du selv ønsker. Appen er utviklet av Stiftelsen Det Norske Arboret Begge disse hjelpemidlene er gode verktøy for å hjelpe elevene til å gjøre naturvitenskapelige observasjoner. 4.4.Hva og hvordan: Time 1 Før vi kan gå ut i felten må i finne ut hva eleven kan fra før om norske trær. Dette gjøres ved en kjapp brainstorming på tavla. Begreper vi tenker det det kan være lurt at de har en forståelse om på forhånd er blant annet slektsnavn, artsnavn, utbredelse, populasjon, levekår, landskap, abiotiske og biotiske faktorer, naturlig/menneskeskapt, jordsmonn, vannforhold/solforhold, økosystem, næring og nøkkelart. Før felt går vi også gjennom artskortene som de skal bruke i feltet og vi laster ned og ser litt på hvordan vi bruker appen arbor. I tillegg tar vi en gjennomgang av skjema som de skal registrere funnene sine i (se vedlegg 1). Elevene deles i grupper på tre stykker som skal samarbeide i feltet. De får også tildelt område slik at vi får spredt gruppene Time 2 og 3 I felten skal elevene lokalisere og artsbestemme så mange ulike trær de klarer. Første tur ut i felten skal de merke tær med nummer i gruppen sin farge og notere navn og observasjoner i et eget skjema som de tar med tilbake til klasserommet. De skal også ta bilde av individet. Når de kommer tilbake til skolen skal de kort svare på noen spørsmål om samarbeidet i gruppen. Disse spørsmålene har de hatt med seg hele tiden, men er for å sikre at alle på gruppen deltar. 7

9 Utstyr: Mobiltelefon med Arbor, artskort, skjema, nummerlapper i ulik farge, tau, blyant Time 4 I klasserommet skal de så lage egne artskort med sine bilder på, norsk navn, latin navn, tidspunkt for funnet og annen morsom fakta om trærne. Disse lamineres og byttes så ut med numrene. På forhånd har lærer gått igjennom funnene, og fordelt artene mellom gruppene slik at hver gruppe jobber med to arter hver Time 5 og 6 Gruppene presenterer kort sine arter for resten av klassen før vi går i samlet tropp ut i skogen for å merke utvalgte trær Refleksjon Det ble for hektisk å komme oss ut i felten før fristen på oppgaven, så opplegget skissert her blir ikke testet ut i praksis før til våren. Vi har likevel tatt oss en tur i skogen i området uten elever og funnet ut hvilke arter vi kan finne. På forhånd hadde vi trodd det skulle finnes et bredere spekter med arter, men hvis vi ser utelukkende på tre- og busksjiktet er listen ganske kort. Furu, Pinus sylvestris(utbredt) Bjørk, Betula pubescens (utbredt) Rogn, Sorbus aucuparia ( hyppig sett) Trollhegg (enkelte individ) Gran Picea abies (enkelte få individ) Eine, Juniperus communis (utbredt) Pil, vier- usikker på hvilken type. Selje, Salix caprea Sistnevnte fant vi langs turveien. I feltsjiktet observerte vi også; Røsslyng, Blåbærlyng, tyttebærlyng, Blokkebærlyng, ulike typer sopp, gress og mose. 8

10 Målet med opplegget i seg selv er ikke at elevene skal pugge artsnavn, men at de skal utvikle en relasjon til naturen. De skal kunne kjenne igjen arter og se naturlige endringer som skjer gjennom året. Vi håper at de skal kunne undre seg og stille spørsmål, som de igjen ønsker å finne svar på. Spørsmål vi ser for oss kan komme i et langtidsperspektiv er hvorfor er noen arter vintergrønne? OG hvorfor endrer bladene farge? Videre er vekten på å kunne skille mellom vanlig observasjon og vitenskapelig observasjon. Elevene skal trenes på å kunne observere objektivt, bruke fagspråket i observasjonen sine og å kunne forklare årsak-virkning. Etter erfaring er dette noe som ikke kommer av seg selv, men er noe som må øves på mange ganger og hvor det trengs mye veiledning underveis. For å veilede dem har vi utarbeidet skjema som du finner i vedlegget og gitt dem hjelpemidlene i form av artskort og appen arbor. De skal også finne et visst antall arter, noe som gjør at de aktivt må ut og leite etter andre arter enn dem de vanligvis legger merke til og kanskje har en erfaring med fra før. Når de bruker artskortene tvinger vi dem også til å se etter flere kjennetegn ved artene, som de kanskje ikke hadde tatt seg tid til å se på: her må de både se på farge på stamme, form på blader/tall på nåler, frukter og kongler og abiotiske/biotiske faktorer i vekstområdet til arten. Ved å la elevene lage egne artskort som skal henges ut igjen i naturen, håper vi at det skaper en eierskapsfølelse til produktet. Vi tenker at det kan gi en motivasjon til elevene og kunne vise artskortene til familie og kjente som går på tur i området. De vil da også ha en del faktakunnskaper om artene som de kan videreformidle til dem som går der. 9

11 I innledningen hadde vi et sitat som la vekt på at elevene skal kunne forstå samspillet i naturen og ta vare på kloden. Dette er også noe vi håper at et slikt opplegg kan gi på sikt. Vi ønsker at de skal kunne se hvordan naturen er selvforsynt og bruke dette som utgangspunkt for undervisning om fotosyntesen, karbonsyklusen, vannets kretsløp og annet relevant stoff. Egne observasjoner gjort at elevene over tid vil da forhåpentligvis gi dem bedre kunnskaper til å kunne se når samspillet i naturen ikke fungerer som det skal. Ved stadig bevisstgjøring av deres nærmeste natur håper vi at de tar gjennomtenkte valg når de selv ferdes der for å ta vare på naturen, både med tanke på søppel, men også ta samfunnsaktive valg når det gjelder forurensing og annet som kan sette naturen i ubalanse. Hvilke konsekvenser får de kalde vintrene og varme somrene på naturen? 10

12 6.0 Kilder: Appen arbor Artskort fra wikipedia- Bø & Helle. (2008) Pedagogisk ordbok- praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget AS: Utdanningsdirektoratet. (2015) Læreplan i naturfag (NAT1-03). Hentet fra ng-til-lareplan/2-fagets-egenart/ Utdanningsdirektoratet. (2015) Den generelle delen av læreplanen. Hentet fra pande-mennesket/ Holst Buaas. (2009). Med himmelen som tak- uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget AS Sjøberg. (2009). Naturfag som allmenndannelse -en kritisk fagdidaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk

13 Vedlegg 1: Skjema til bruk i felten. Feltskjema Gruppen består av (navn): Vi fant totalt. Arter Vi artsbestemte de i hovedsak ved å (sett kryss): o Bruke kunnskap vi hadde fra før o Bruke artskortene o Bruke Appen o En kombinasjon av disse En liten spørreundersøkelse om samarbeid (gjøres sammen når dere er tilbake på skolen): Sett kryss ved det som passer best: Funn av nye individ o Alle på gruppen bidro like mye. o Noen på gruppen gjorde mer enn andre o Det er i hovedsak en på gruppen som har funnet individene. Artsbestemmelse o Når vi fant en ny art prøvde alle på gruppen å finne ut hvilken art det var. o Var det noen på gruppen som gjorde jobben o Var det den samme personen som fant ut hvilken art det var hver gang. Observasjon o Alle på gruppen kom med nyttige observasjoner o Noen på gruppen kom med forslag til observasjoner. o Det var en person som i hovedsak gjorde observasjonene. Fordeling o Vi gjorde hver våre oppgaver 12

14 o o Det er en på gruppa som har gjort alle oppgavene Noen meldte seg ut og bidro lite Nr: Dato: Namn: Observasjo ner: f.eks: Høyde, farge, tykkelse på stammen, osv Biotiske faktorer: Hvilke andre levende arter finnes i nærheten? Abiotiske faktorer: Hvordan ser det ut i området? Fuktig/ tørr mark?, vegetasjon for øvrig. Skog, kratt, åpen slette, står treet enekltvis eller i klynge,? osv. Ta bilde som viser både oversikt, og detaljer. 13