BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!

Transkript

1

2 BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG Si det, les det og skriv det, gjør det!

3 Før oppstart av prosjektet LÆRINGSARENAER Inne? Inne ute? Ute inne? inne, ute, inne?

4 LÆRINGSARENAER Undervisning ute er en del av et sammenhengende læringsforløp. Hva er mest hensiktsmessig i forhold til kompetansemålet? Forsterke ønsket læring? Hvor og hvordan arbeide med for og etterarbeid?

5 NATURFAGPROSJEKT UTLEIRA SKOLE SMÅSKOLETRINNET Lærerveiledninger Arbeidsbøker Ulike forskningsmateriell 4-5 uker gjennomføringen. (8 timer pr. uke.) Lærerne lærer opp hverandre. Skriver en vurdering av undervisningsopplegget 2 lærere som har hovedansvaret

6 EMNER 1. klasse- snegle 2. Klasse - mark 3. Klasse- jord og røtter 4. klasse- tilpasning

7 BEGREPSINNLÆRING Hverdagsspråk? Naturfaglig språk? Mange begreper? Hvilke begreper? Når vet jeg at elevene har lært et naturfaglig begrep?

8 NATURFAGLIGE BEGREPER Ta utgangspunkt i et avgrenser antall begreper. Når vet vi at de kan begrepene: Kan definisjonen av begrepene. Se det i relasjon til andre begrep som for eksempel; habitat, leveområde, ly. Systematisk målrettet tilnærming. Aktiv bruk av begrepene over tid.

9 si det! Hei, kom å hør ta å sætt dæ ned. Vi har lært om snægla. Dæm e nedbrytere. Fire følehorn som spille på lag. Den ser like godt om det e natt eller dag. Gli lætt rundt i sitt habitat. Lage slimspor, mens den leite etter mat. Lægg 80 egg, ja det e mang. Vi kan masse om snægla bare hør vår sang. Nånn har skall, men ikke alle. Dæm som har det gjømme sæ inn i skallet. Om det kjæm en predator, rope ikke dæm på mor. Bare lukke døra te der dæm bor. Snægle! En levende organisme. No har vi fortalt det om du ikke visst det. Skallet sitt fast e en del av kroppen. Ingenting dæm tar av om dæm bli varm i toppen, men beskytte dæm om det bli for kaldt. Hjælpe mæ! Ei snægle har jo alt. No har vi sagt masse. Følge du med? Om du ikke fikk det med dæ syng vi en gang te. Nånn har skall, men ikke alle. Dæm som har det gjømme sæ inn i skallet. Om det kjæm en predator, rope ikke dæm på mor. Bare lukke døra te der dæm bor. Nånn har skall, men ikke alle. Dæm som har det gjømme sæ inn i skallet. Om det kjæm en predator, rope ikke dæm på mor. Bare lukke døra te der dæm bor.

10 Å SI DET Det fins bare snegler med skall! Tur for å se på snegle, med og uten skall. Sortere bilder av snegler med å uten skall. Benevne sneglens ulike deler. Beskrive det de ser på film om habitat. Reflektere over hva trenger en snegle i sitt habitat. Formidle en undersøkelse.

11 Slå opp spørsmål Hvor kommer slimet i fra? Hvordan lager snegla slimet? Hva gjør snegla når det er vinter? Slimet kommer fra den ytterste delen på foten. Inni foten er det celler og kjertler som produserer slim. De går i dvale i november/desember til mars/april Den gjømmer seg og lukker åpningen til sneglehuset med kalk. Har den rumpe? Hvorfor har den både munn og åndehull? Hvordan får den til å puste gjennom skallet? Hvordan lager den egg? Den har et åndehull som den puster og bæsjer igjennom Åndehullet puster og bæsjer sneglen igjennom. Munnen spiser den med. Den har en ru tunge som den bruker istedenfor tenner. Når den ligger inn i sneglehuset om vinteren trenger den ikke så mye luft. Den blir kald og den rører ikke på seg. Da har den nok luft inni skallet. To snegler setter føttene mot hverandre, de koser ed følehornene og de skyter en pil på hverandre. Dette blir til egg. Tenke spørsmål Hvorfor har de fire følehorn? Hvorfor fins det ikke hoppesnegler? Hvorfor er snegla en levende Se og føle Vanskelig å hoppe i slim Fordi at det puster og spiser

12 SKRIV DET! Skrive navn på sneglen sine ulike deler. Tekstskaping. Tegne habitat. Lage plan for undersøkelse. Skrive figurtekst Lage illustrasjoner av fakta setninger.

13

14 LES DET! Hva tror du teksten handler om? Lese boka Refleksjon rundt innholdet i boka. Spørsmål lesestragier

15

16 GJØR DET! Lage et habitat. slimspor undersøkelser

17 Planlegge undersøkelsen Gjennomføre undersøkelsen

18

19 ERFARINGER Motiverte og engasjerte elever Strukturert Begrepsutvikling Varierte arbeidsmåter Bevisstgjøring Fordypning Skoleovergripende