ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK RØED. Det kommunale sjølvstyret. ved planlegging i sjø. akvakultur og miljøkrav. Professor Ingunn Elise Myklebust

Transkript

1 ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK RØED Det kommunale sjølvstyret ved planlegging i sjø akvakultur og miljøkrav Professor Ingunn Elise Myklebust

2 UNIVERSITETET I BERGEN Disposisjon for føredraget Kva for interesser er i konflikt? Kort om miljøkrav som kan setjast etter akvakulturlova/fylkeskommunen. Kommunen si rolle og ansvar etter plan- og bygningslova. Departementet og motsegn SIDE 2

3 1) Innleiing UNIVERSITETET I BERGEN Visjon om femdobling av akvakultur innan Operasjonalisering gjennom planlegging og løyve/kapasitetsauke i einskildsaker. Planar kan leggje til rette for, men også hindre auka produksjon på nye lokalitetar. Akvakulturlova 15. «Tillatelse til akvakultur kan ikke gis i strid med: a) vedtatte arealplaner etter plan- og bygningslov». SIDE 3

4 Interesser i spel: Utvikling: UNIVERSITETET I BERGEN 49: Kommunalt sjølvstyre 112: Rett til miljø Produksjonsområdeforskrifta. Oppretting av og innpassing av løyve i produksjonsområde/regulering (2017). Havbruksfond og inntekter til kommunane (vekst) SIDE 4 Folket utøver den lovgjevande makta gjennom Stortinget. Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val. Innbyggjarane har rett til å styre lokale tilhøve gjennom lokale folkevalde organ. Nærare føresegner om det lokale folkevalde nivået blir fastsette i lov. Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.

5 Utfordring: Arealplan UNIVERSITETET som I verkemiddel BERGEN for å operasjonalisere overordna føringar: I lov: Vasskvalitet; vassforskrifta 29 «Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens 8-2.» Lakse- og innlandsfiskelova 7a):laksevassdrag og nasjonale laksefjorder Statlege føringar for næringsvekst. Regionale planar SIDE 5

6 Kommunen og sektorstyresmakter UNIVERSITETET sine I BERGEN oppgåver, rammelov og sektorlov, plan og tiltak Føremålsparagraf, relevante interesser: Pbl. 1 Akvakulturlova Lovens formål 1.Formål Dei ulike lovene sin funksjon og mål for arealstyring «én nautisk mil utenfor grunnlinjene», jf. pbl Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. SIDE 6

7 2. Miljøkrav etter akvakulturlova 6.Generelle vilkår for tildeling av akvakulturtillatelse Departementet kan etter søknad gi tillatelse til akvakultur dersom: a) det er miljømessig forsvarlig, ITETET I BERGEN b) kravene i 15 om forholdet til arealplaner og vernetiltak er oppfylt, c) avveiningen av arealinteresser etter 16 er foretatt, og d) det er gitt tillatelser som kreves etter: - lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v., - lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, - lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og - lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann. Kva rolle spelar kommunen og fylkesmannen sitt syn på arealforvaltninga no? SIDE 7

8 Interesseavvegingar UNIVERSITETET ved arealbruk I BERGEN 16. Departementet skal foreta en avveining av arealinteresser ved plassering av lokaliteter til akvakultur. Det skal særlig legge vekt på: a) søkers behov for areal til planlagt akvakulturproduksjon, b) alternativ bruk av området til annen akvakultur, c) annen bruk av området, og d) verneinteresser som ikke omfattes av 15 bokstav b og c. [altså: vern etter naturmangfaldlova og kulturminnelova] Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk og plassering av lokaliteter til akvakultur. SIDE 8

9 All akvakultur UNIVERSITETET skal I skje BERGEN forsvarleg, jf. miljønorma i 10. «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur». Er dette nok? Er det ei fagleg eller politisk vurdering? Kan heile ansvaret for å sikre miljøkvalitet kvile på fylkeskommunen? SIDE 9

10 3. Kommunen UNIVERSITETET si rolle I BERGEN og ansvar etter plan- og bygningslova Plankrav: 10-1 tredje ledd: «Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.» 1-2 andre ledd: Lova gjeld i «sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.» SIDE 10

11 Samordning UNIVERSITETET I BERGEN 3-1, «Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. SIDE 11

12 UNIVERSITETET I BERGEN Kommunalt sjølvstyre i prioritering, organisering og grad av detaljstyring? 11-5 fjerde ledd: Kommunen vurderer: «Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf til » 11-7.Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål Bruk og vern av sjø og vassdrag: 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til SIDE 12

13 Rettslege rammer for styring UNIVERSITETET gjennom I BERGEN plan: Plan- og bygningslova Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. 4. Forsvaret. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. SIDE 13

14 Døme på vilkår: UNIVERSITETET I BERGEN I regionalplan sjøareal havbruk vedtatt av fylkestinget 13. juni 2017 har Rogaland fylkeskommune ei retningsline som lyder slik: «Kommunane kan leggje til rette for havbruk om det vert sett føresegner og brukt ein teknologi og driftsform som sektorstyresmaktene finn miljømessig forsvarleg ut frå dei særlege omsyna som gjeld i dei nasjonale laksefjordane og laksevassdraga.» Kan kommunane adoptere dette vilkåret inn i rettsleg bindande planar? SIDE 14

15 UNIVERSITETET I BERGEN Aktuell heimel i nr. 3 «3.bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn» Ot.prp nr. 32 ( ) s. 224 «nr. 3 er ny og gir hjemmel for å fastsette bestemmelser om bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn. Dette innebærer at det i bestemmelsene kan fastsettes ulike formål på overflaten, i vannsøylen og på bunnen både i sjø og vassdrag. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om vannføring eller vannstand. Tiltak for å følge opp planen kan kreve tillatelse etter vannressurslovgivningen.» SIDE 15

16 UNIVERSITETET I BERGEN Aktuell heimel i nr. 7 Pbl nr. 7 «kan» kommunen «i nødvendig utstrekning» gi utfyllande føresegn om «hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres». NOU 2003: 14 s. 192 «En planlegging som i størst mulig grad skal ta inn i seg flest mulig aspekter ved en konsesjonsbehandling/ eventuelt en form for rammetillatelse i et område, vil etter vår oppfatning også kunne spore til konflikter med omgivelsene i større grad enn å være avklarende.» I Ot.prp nr. 32 ( ) s. 225 heiter at: «Ved å gi bestemmelser om artsgrupper får kommunen indirekte anledning til å påvirke arealbeslag, aktivitetsnivå og det visuelle uttrykk.» SIDE 16

17 Aktuell heimel UNIVERSITETET for detaljstyring I BERGEN i 11-9 nr. c? 11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, SIDE 17

18 UNIVERSITETET I BERGEN Aktuelle artar? Ja vi er nr. 7. Kva kan så kommunen Ja einsidig - vi er i bestemme nr. 3 (sml. plankart) i kommuneplane arealdel? Bygningsmessige tiltak/lokalisering? Utforming, størrelse, plassering og avstand til land. Forbod mot taretråling i naturområde/fiske? Ja- vi er i nr. 3 («virksomhet som er i strid med arealformål») Utsleppskrav og miljøkvalitetsnormer? Reglar om luftkvalitet, vasskvalitet, støygrenser og omsyn til naturtypar Lukka anlegg? Neppe Ja vi er i 11-9, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) s (sml nr. 3: reguleringsplan) - strengar støygrenser? - Kven handhever pålegg? Strengare lusekrav enn alminnelege forskrifter? SIDE 18 Neppe

19 Utviding av heimelsgrunnlag UNIVERSITETET I BERGEN gjennom avtale? Legalitetsprinsippet? Omsynet til likskap/føreseielege vedtak. Omsynet til fleksibilitet. Lovførearbeida ser ut til å opne for fleksibilitet: Sjå Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 223 «Slike bestemmelser («reglar i randsona») må tas opp særskilt med sektormyndigheten. Det kan ikke fastsettes bestemmelser som griper inn i gitte tillatelser etter annen lovgivning.» SIDE 19

20 4. Avsluttande UNIVERSITETET om det I BERGENkommunale sjølvstyret og motsegn «Nasjonale interesser», sml Kommunen vil ha akvakultur, men nasjonale interesser taler i mot. (fag/politikk) Kommunen vil ikkje ha akvakultur. Kommunen vil ha akvakultur, men på særlege vilkår (lovtolking) Kommunen vil drøfte akvakultur i reguleringsplan. (prosess) SIDE 20

21 Vegen vidare: UNIVERSITETET I BERGEN Kva for lovverk er best eigna til å ivareta miljøet? Kva for styresmakter er best eigna til å gjere dei naudsynte heilskapelege vurderingane? Kunne problem vore unngått ved å gi vertskommunane og fylkesmannen betre høve til å påverke og føre kontroll med vedtak etter sektorlov? SIDE 21

22 UNIVERSITETET I BERGEN

23 Takk for meg!