Studie i planrett 15 studiepoeng / SEVU

Transkript

1 IMP kommunikasjon Svigggum, Foto: Jens Sølvberg / Samfoto Studie i planrett 15 studiepoeng Aktuelle studieprogram: Vidareutdanning / masternivå Kan eventuelt seinare inngå som del av bachelor, eller master / SEVU

2 Studie i planrett 15 studiepoeng det juridiske fakultet Side 2 Studie i planrett 15 studiepoeng Målet med kurset er å gi deltakarane kunnskap om dei viktigaste rettsreglane for planlegging etter plan- og bygningslova. Studiet vil setje studentane i stand til å nytte rettslege prin sipp og lover i det daglege verke som planleggjar eller offentleg sakshandsamar for plansaker Målgruppe Studiet er retta mot tilsette i kommunar, fylkeskommunar og statlege organ og konsulentar som arbeider med plan fag der god kunnskap om aktuelle rettsreglar er viktig. Fagleg innhald Det er naudsynt med ein kort introduksjon om alminnelege for valtnings - rettslege reglar og prinsipp og dei grunnleggjande privatrettslege reglane om forvaltning av fast eigedom, før vi kan gå nærare igjennom reglar i spesiallov givinga. Den sentrale lova i dette kurset er den nye plan- og bygnings lova (2008), men det er også eit mål å vise sam spelet mellom for valtnings lova og plan- og bygningslova, og sam spelet mellom plan- og bygningslova, og sektorlover som veglov, kulturminnelov, jordlov, naturmangfaldlova (2008), ureningslova, hamnelova og akvaktur lova. Kurset vert inndelt i to delar, som består av tilsaman tre undervisingsbolkar. Den første delen av kurset, som utgjer den første bolken, består av introduksjon til kurset, rettskjelder, allmenn forvaltningsrett og tingsrett. Den andre delen av kurset, som utgjer dei to siste bolkane, består av ei fordjuping i planrett.

3 Studie i planrett 15 studiepoeng det juridiske fakultet Side 3 Undervisingsmetodar: Førelesingar og gruppearbeid Obligatoriske aktivitetar: Deltaking i førelesingar og gruppeaktivitetar. Utrekninga av deltakinga vert gjort som fastsett i «Retningslinjer for utredning av obligatorisk deltakelse». Samlingar: 1. samling 5., 6. og 7. mai 2. samling 25., 26. og 27. august 3. samling 29., 30. september og 1. oktober. Eksamen skriftlig 15. oktober Evaluering/eksamensformer: Etter kurset skal det haldast ein 4 timars skriftleg prøve. Karakterar A til E for bestått og F for ikkje bestått. Fagleg ansvarleg: Forskar Ingunn Elise Myklebust, og førsteamanuensis Sigrid E. Schütz Undervisingsspråk: Norsk Pris: Spesialpris for kommunalt tilsette i Hordaland som søkjer før 1. april: Kr ,- Søknadsfrist: 1. april 2010 Søknadsskjema: Sjå nettsida planrett.uib.no Plan- og bygningslova betre forståing av alminneleg forvaltningsrett og tingsrett Plan- og bygningslova er den sektorovergripande lova for all arealforvaltning. Det vert gitt ei inn føring både i reglar om kva for offentlege organ som har kompetanse til å forvalte arealet (personell kompetanse), framgangsmåten ved handsaming av plansaker og einskildvedtak (prosessuell kompetanse) og i kor stor grad kommunen har kompetanse til å planleggje til bruk og vern av fast eigedom og sjøareal i medhald av denne lova (materiell kompetanse). Vi ser nærare på kva som kan vere innhaldet i ein kommuneplan, reguleringsplan, føresegner og einskild vedtak. Eit viktig tema er også i kor stor grad kommunen har kompetanse, og even tuelt plikt, til å gjere vurderingar av privatrettslege tilhøve ved arealplanlegging.

4 Studie i planrett 15 studiepoeng det juridiske fakultet Side 4 Læringsmål Etter å ha gjennomført den første delen av kurset, skal studenten ha grunn leggjande for ståing alminneleg for val t nings rett og tingsrett (fast eigedoms retts tilhøve), slik at vedkomande er i stand til å løyse problem stillingar i til knyting til: rettskjeldebilete for planretten miljørettslege prinsipp og verkand for planlegging forvaltningslova sine grunnleggjande omgrep og systematikk reglane om sakshandsaming i forvaltningssaker ved einskild vedtak, under dette m.a. reglar om utgreiings plikt, vegleiing, varsel og dokumentinnsyn reglar i forvaltningslova om grunngjeving, klage, omgjering og ugyldigheit reglane som gjeld dei fysiske grensene for fast eigedom og innhaldet i privat eigedomsrett Etter å ha gjennomført til siste delen av kurset, skal studenten ha ein djupare forståing for planjuss, slik at vedkomande er i stand til å løyse problemstillingar knytta til: hovudinnhaldet i plandelen plan- og bygningslova sin systematikk reglar om tilhøvet mellom forvaltningsnivå kommunal og statleg styring i plansaker, under dette reglar om innsigelse. reglane om sakshandsaming ved planprosess, planvedtak og konsekvensutgreiing. dei rettslege styringsverkemiddla kommune- og reguleringsplan, og særleg om kva som kan inngå i rettsleg bindande føresegner til dei ulike plantypane reglar om innløysing og ekspropriasjon tilhøvet mellom forvaltningslov og plan- og bygningslov, og plan- og bygningslov og andre sektorlover reglar om søknadsplikt for tiltak regelen om byggjeforbodet i 100-metersbeltet og rekkjevidda av heimel til å gi dispensasjon reglane om kommunen sin kompetanse og plikt til å ta omsyn til private rettar ved areal planlegging og einskildvedtak

5 Studie i planrett 15 studiepoeng det juridiske fakultet Side 5 Læremiddelomtale (Med atterhald om endringar. Nærare opplysningar vert gitt ved kursstart.) HOVUDLITTERATUR:DEL I (BOLK EIN)) Frihagens forvaltningsrett, Bind 1, ny utg Heile boka med unntak av kap. 10 Hans Chr. Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, 2. utg Heile boka med unn tak av kap. 3 og kap. 7 og 8. NOU 1988: 16, Eigedomsgrenser og adminstrative eigedomsgrenser, s Til kompendium. Jordskifte: Tekst til kompendium i tilknyting til det aktuelle føredraget. HOVUDLITTERATUR: DEL II (BOLK TO OG TRE) Pedersen, Plan- og bygningsrett, Oslo 2000, kap. 8. (dispensasjon) kap. 12 (konse kvens utgreiing), kap. 15 (fylkesplanlegging), kap. 16 (kommuneplanens arealdel) og kap. 17. (reguleringsplan og bestemmelser) og kap. 25 (plassering av bygning) (ny utg. juli 2010) Ot.prp. nr. 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven (plandelen) kap. 1 til kap. 6. Ot. prp. nr. 45 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (byggesaks delen) s (søknadsplikt), (oppfølging av ulovlege byggjetiltak). Sigrid Eskeland Schütz, Miljøkonsekvensar av planar og tiltak, 2007, kap. 1, 3, 6 og 7. Til kompendium. Ingunn Elise Myklebust, Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø, kap. 6 og kap. 7. Til kompendium. TILLEGGSLITTERATUR: (DEL I OG DEL II) Pedersen, Plan- og bygningsrett, Oslo Resten av boka som ikkje er innførings litteratur. Erlend Baldersheim, Reglar om fast eigedom, 2010, kap. I, V, VI og VII. Ingunn Elise Myklebust, Strandrett og offentleg styring av arealbruk i sjø. Resten av boka som ikkje er i kompendiumet. (Kjem på Universitetsforlaget juli/aug 2010)