DETALJREGULERING I SJØ, LAUSANAKKEN JONDAL KOMMUNE PLANID:

Transkript

1 DERES REF: VÅR REF: Bergen, 06. februar 2019 DOKUMENTKODE: PLAN-BREV-01 TILGJENGELIGHET: Åpen DETALJREGULERING I SJØ, LAUSANAKKEN JONDAL KOMMUNE PLANID: Med heimel i plan- og bygningslova 12-8 vert det med dette varsla at Bremnes Seashore AS har igangsatt planarbeid med mål om å etablere akvakulturanlegg ved Lausanakken i Jondal kommune. Planen vert utforma som ei detaljregulering. Bremnes Seashore AS er tiltakshavar. Multiconsult Norge AS er plankonsulent. Figur 1 Kart over planområde for akvakulturanlegg ved Lausanakken i Ytre Samlafjorden, vist med raud sirkel. MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Bakgrunn og formål for reguleringsplanen Detaljreguleringa sitt hovudføremål å leggje til rette for akvakultur i sjø ved Lausanakken. Forslagsstillar driv i dag oppdrett av laks og aure ved Saltkjelen II, kor dei har løyve etter akvakulturlova. Forslagstillar ønskjer å flytte lokaliteten frå Saltkjelen II til Lausanakken, begge i Jondal kommune. Bremnes Seashore AS ønskjer å flytte lokaliteten til Lausanakken av fleire årsaker: Større areal på lokalitet vil bidra til at ein kan etablere eit driftssikkert og teknisk oppdatert anlegg som også vil gje betre miljø for fisken. Lokaliteten er forventa å ha gode driftsmessige tilhøve med tanke på straumtilhøve. Lausanakken ligg i større avstand til andre anlegg enn Saltkjelen II og ligg på ytterkant mot fjorden og er difor betre med omsyn til smittespreiing. Formålet med reguleringsplanarbeidet er å regulere tilstrekkeleg areal i sjø til ein oppdrettslokalitet. Figur 2 Kart som viser område for eksisterande akvakulturanlegg ved Saltkjelen II og nytt område ved Lausanakken Planstatus I arealdelen til kommuneplanen (2012) er området avsett til kombinert formål i sjø og vassdrag med eller utan tilhøyrande strandsone (FFNF). I regional kystsoneplan er området avsett til sjø og vassdrag generelt med utvida område for framtidig akvakulturområde. I reguleringsplan Kvernuri, vedtatt , er delar av området avsett til fleirbruksområde i sjø for akvakultur, ferdsle fiske og friluftsliv i samsvar med gjelande kystsoneplan samt friluftsområde i sjø og trafikkområde hamn PLAN-BREV februar 2019 Side 2 av 6

3 Figur 3 Utsnitt av regional kystsoneplan til venstre og kommuneplan Jondal til høgre Figur 4 Utsnitt av reguleringsplan Kvernuri Grensesnitt plan- og bygningslova og sektorlov Planprosessar etter plan og bygningslova (PBL) avklarar arealbehov og arealtilgang. Tilhøve som er avgjerande for lokalisering av tiltak, i dette tilhøve akvakulturanlegg i sjø, vil handsamast i samband med reguleringsplanen. Driftsrelaterte tilhøve som ikkje er avgjerande for lokaliseringa, høyrer til prosessar og konsekvensutgreiingar knytt til anna lovverk. Utgreiingar som må gjerast i samband med flytting av lokalitet og søknad om løyve etter akvakulturlova og anna lovverk vil starte opp i samband med reguleringsplanprosessen. Kartlegging og eksisterande dokumentasjon vil bli trekt inn i reguleringsplanen som bakgrunnsmateriale for planarbeidet for å belyse problemstillingar der dette er relevant. Tilhøve som vert regulert i andre lovverk vert ikkje handsama som del av detaljreguleringa etter PBL. Når reguleringsplanen er godkjent vil forslagsstillar søke om løyve etter akvakulturlova for å flytte ny lokalitet ved Lausanakken. Vurdering av behov for konsekvensutgreiing Planen er vurdert etter plan- og bygningslova 4-2 og Forskrift om konsekvensutredninger I vurderinga av om ein plan eller eit tiltak kan få vesentlege verknader for miljø eller samfunn, skal det sjåast på eigenskaper ved planen eller tiltaket, tiltakets lokalisering og påverknad på omgjevnadene, jf i forskrifta omhandlar kriteria for vurdering av om tiltak kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn PLAN-BREV februar 2019 Side 3 av 6

4 Tiltakets storleik og behov for sjøareal til akvakulturanlegg i midtre del av Hardangerfjorden er vurdert til å falle inn under 10 andre ledd bokstav a). Planen er også vurdert til å falle inn under tredje ledd bokstav a) for Prioriterte artar. Det er registrert artar av særleg stor, og stor forvaltningsinteresse i området. Planen kan påverke prioriterte artar negativt og er vurdert til å kunne få ha vesentlege verknader. Landskapet ved Lausanakken er også vurdert til å ha stor verdi i Hordaland og vil kunne utløyse krav om konsekvensutgreiing, jf. tredje ledd bokstav b). Det er også registrert fleire kulturminne i området utan at dette i seg sjølv er vurdert til å utløyse krav om konsekvensutgreiing etter tredje ledd bokstav a). Planen sine tiltak er vurdert til å utløyse krav om konsekvensutgreiing i samsvar med plan- og bygningslova 4-1 og 4-2 og forskrift om konsekvensutgreiingar. Det er ikkje krav om planprogram etter 10. Konsekvensutgreiing Tiltaket er av ein slik art og storleik at det må gjennomførast ei konsekvensutgreiing. Føremålet med konsekvensutgreiinga er å gje ei oversikt over verknader og konsekvensar som planforslaget kan medføre. Ein vil greie ut eitt alternativ, alternativ 1, samanlikna med situasjon av antatt utvikling av området, 0-alternativet: Alternativ 0: Tiltaka i reguleringsplanen skal vurderast opp mot eit 0 alternativ som er ei skildring av den framtidige utviklinga for området dersom reguleringsplanen ikkje vert gjennomført. 0 alternativet er gjeldande kommuneplan og reguleringsplan og andre gitte løyve og tiltak. Alternativ 1: Regulering av akvakulturanlegg ved Lausanakken. Planarbeidet skal synleggjere behovet for areal til akvakulturaktiviteten ut frå eksisterande løyve frå Saltkjelen II. Alternativ omfattar ikkje auke i produksjonsmengd. Målsetnad er knytt til tilstrekkeleg areal for å kunne produsere løyvd MTB. Konsekvensutgreiinga vil bygge på eksisterande kunnskap gjennom data frå offentlege databasar og liknande, synfaring og registrering i planområdet. Tema som skal særskild skal greiast ut i konsekvensutgreiinga: Naturmangfald Det er fleire registrerte artar av særleg stor og stor forvaltningsmessig interesse i området, som sild, brisling, hettemåke gråtrost, svartbak og stær. Det er ingen kjente registrerte viktige naturtypar i eller nær området. I planprosessen vil ein sjå nærare på planen sin verknad på naturmiljøet knytt til sjø. Sentrale tema vil vere lokal belastning på ytre miljø; forureining, smitteomsyn, lakselus og risiko for rømming. Planframlegget skal legge til grunn krav til dokumentasjon, kunnskapsgrunnlag og vurderingar i naturmangfaldlova Det skal leggast særleg vekt på samla verknad og belastning av fjordsystemet. Landskap Planområdet ligg midt i Hardangerfjorden i landskapstype Breie fjordløp, fjordmøter og opne fjordmunningar. Området er vurdert til stor verdi i verdivurdering av landskap i Hordaland. Landskapet sin karakter og planframlegget sin visuelle påverknad på landskapet skal synleggjerast. Verknadar for naboar og nærområde skal skildrast i planframlegget. Planframlegget vil legge til grunn eksisterande kunnskap. Kulturminne og kulturmiljø PLAN-BREV februar 2019 Side 4 av 6

5 Det er reistrert tre marine kulturminner i området, to ballastrøyser og ei mogleg kai. Alle desse ligg i sjø eller i sjøkanten og har uavklart vernestatus. På Sollesnes og Byrkjebein, på land rett ved planområdet, ligg tre gravrøyser som er automatisk freda. I planprosessen vil ein sjå nærare på planen sin verknad på kulturminne i sjø og på land. Planframlegget vil legge til grunn eksisterande kunnskap. Som del av planen vert det utarbeida risiko- og sårbarheitsanalyse ROS, andre tema som ikkje er særskild nemnd under konsekvensutgreiinga vil vere ein del av plarbeidet og omtalast og vurderast i planen. Planområdet Området si avgrensing er vurdert ut frå behov for areal til fortøyingar av anlegget. Det ikkje er behov for areal på land og varslingsgrensa føl kystlina. Endeleg avgrensing av areal i sjø vert gjort i planarbeidet og varslingsgrensa er større enn kva som sannsynleg vil vere planforslaget si utstrekning. Figur 5 Varslingsgrense Merknader til planarbeidet Frist for uttale til planarbeidet er set til 15. mars Merknadar og synspunkt til planarbeidet skal sendast skriftleg til: Multiconsult v/vigdis Berge Nesttunbrekka Nesttun Eller e-post: vigdis.berge@ PLAN-BREV februar 2019 Side 5 av 6

6 Det er ikkje naudsynt å sende kopi av merknader og innspel til Jondal kommune, dette vil Multiconsult ivareta. Alle aktuelle offentlege instansar, grunneigerar og naboar vil bli varsla i eige brev. Oppstart vert varsla i avisene Hardanger Folkeblad og Hordaland Folkeblad, og på Multiconsult sine nettsider. Spørsmål knytt til planarbeidet kan rettast til: Vigdis Berge vigdis.berge@ eller Geir Magne Knutsen geir-magne@seashore.no Vidare planprosess Etter at fristen for merknader er gått ut, vert merknadane oppsummert og kommentert. Merknadshandteringa vil bli behandla av Jondal kommune. Etter merknadsgjennomgang vil planforslaget bli utarbeida. Ferdig planforslag vil så bli sendt Jondal kommune for handsaming. Etter 1. gangs politisk handsaming vert planframlegget sendt på ny høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Det vil også då vera moglegheit til å spele inn merknadar til planframlegget før ny politisk handsaming av planforslaget. Med vennlig helsing Multiconsult Norge AS Vedlegg: Kart over varslingsområde PLAN-BREV februar 2019 Side 6 av 6