1 PLANRAPPORT. Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr Levert

Transkript

1 Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr PLANRAPPORT Levert BERGEN KOMMUNE Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr

2 BERGEN KOMMUNE Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr

3 Innhold: 1.0 Planrapport 1.1 Planbeskrivelse 1.2 Plankart A3 1.3 Planbestemmelser 1.4 Gebyrgrunnlag 1.5 Plankart i målestokk 1:500 (ikke innbundet) 1.6 Illustrasjoner 2.0 Tilleggsrapporter 2.4 Kulturminnedokumentasjon BERGEN KOMMUNE Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr

4 BERGEN KOMMUNE Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr

5 Opus Bergen AS 1.1 FORLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE BERGEN KOMMUNE Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr

6 BERGEN KOMMUNE Ytrebygda gnr. 35 bnr. 58 m.fl., Indre Kurvavika Reguleringsplan Plannr Saksnr

7 INNHOLD PLANBESKRIVELSE 1 SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET PLANPROSESSEN OPPSTARTSMØTE KUNNGJØRING/ANNONSE UNDERVEISMØTE MED KOMMUNEN ANNEN MEDVIRKNING ORIENTERINGSMØTE GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN REGULERINGSPLAN(ER) TILSTØTENDE REGULERINGSPLANER ANDRE PLANER OG UTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BELIGGENHET, AVGRENSING OG AREALBRUK I DAG EKSISTERENDE BEBYGGELSE TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK SOLFORHOLD VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD BARNE OG UNGES INTERESSER - GRØNNE INTERESSER KULTURMINNEVERDIER VEI OG TRAFIKKFORHOLD STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING VANN OG AVLØP ENERGI PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET PRIVATRETTSLIGE BINDINGER UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KORT PRESENTASJON NØKKELOPPLYSNINGER REGULERINGSFORMÅL - BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, NR. 1) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, NR. 2 ) GRØNNSTRUKTUR FRILUFTSOMRÅDE I SJØ SOLFORHOLD ENERGI UNIVERSELL TILRETTELEGGING RISIKO OG SÅRBARHET REKKEFØLGEBESTEMMELSER KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER ESTETIKK KONSEKVENSER FOR NABOBER TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD KULTURMINNER

8 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET INFRASTRUKTUR (VEI/VANN/AVLØP, EL-ANLEGG ETC ) KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN UTTALELSER OG MERKNADER UTTALELSER FRA STAT, FYLKESKOMMUNE OG INTERKOMMUNALE INSTANSER Fylkesmannen i Hordaland, i brev av Hordaland fylkeskommune, Fylkeskonservatoren, i brev av Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum, i brev av Bergen og omland havnevesen, i brev av BKK Nett AS, i brev av UTTALELSE FRA KOMMUNEN Bergen kommune, samferdselsetaten, i brev av Bergen kommune, Byantikvaren, i brev av UTTALELSER FRA PRIVATPERSONER/BEDRIFTER Jan J. Garmann, i brev mottatt Mona og Trond Misje Hansen, i brev av Karsten Tjugen, i brev av I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl., i brev av Jan-Bjørn Træet for QUALITY-LAFT AS I epost FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR

9 1 SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet av OPUS Bergen AS på oppdrag fra Frode Monsen. Planområdet ligger i Indre Kurvavika, Søreidneset, i Fana bydel i Bergen kommune. Planområdet er på om lag 6 daa og omfatter gnr 35 og bnr 58 m. fl. Formålet med planen er å regulere for etablering av 5 nye naust i Indre Kurvavika. Regulering til formål naust er i samsvar med arealformålet i kommuneplanens arealdel (byggeområde) og i samsvar med retningslinjene om å tillate fortetting av eksisterende naustområder. Videre tilrettelegges det for et felles friområde som er felles for planområdet og velforeninger ved Søreide. Planforslaget åpner derfor for bedre tilgjengelighet til strandsonen ved etablering av friområde i sjø og på land, samt badeområde. 8

10 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ytrebygda Indre Kurvavika Gnr. 35, bnr. 58 m.fl. Uregulert. Byggeområde i kommuneplan Frode Monsen Frode Monsen, T. Leivestad m.fl. Opus Bergen AS Ny plans hovedformål Naust Planområdets areal i daa 6 Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal 5 naust (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) n Konsekvensutredningsplikt (j/n) n Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) n 9

11 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Det ble i 2007 oppført 3 naust og fundamentert for 4 naust i Indre Kurvavika Søreidneset uten byggetillatelse. Det ble i ettertid søkt om rammetillatelse. Søknaden ble oversendt Fylkesmannen til uttalelse. Fylkesmannen viste til reguleringsplikt og søknaden ble avslått Eiendommene er utskilt som naustetomter for mange år siden og det syntes derfor naturlig å kunne bygge uten å gå veien om reguleringsplan. På vegne av tiltakshaver sendte adv. Harris klage på vedtaket. Kommunen ønsket ikke å omgjøre sitt eget vedtak og klagen ble sendt Fylkesmannen. Fylkesmannen påpekte at utbygging ville kreve dispensasjon fra plankravet og det måtte da foreligge særlige grunner. Fylkesmannen kunne ikke se at det i dette tilfelle var særlige grunner til å gi dispensasjon. Han skriver at søknaden må sees i sammenheng med de andre naustetomtene i området da det etter vår vurdering inngår i et naustmiljø det må derfor foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til bygging. På denne bakgrunn ble det startet opp reguleringsplan. Plankonsulent var Flo1 AS. Firmaet sto for oppstart av planen. I slutten av januar 2010 overtok Opus Bergen AS som plankonsulent. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planen er å videreutvikle et eksisterende båt- og naustmiljø ved bygging av 5 naust. 4 PLANPROSESSEN 4.1 OPPSTARTSMØTE Det ble gjennomført et oppstartsmøte Konklusjon: Oppstart av planarbeid antas å kunne anbefales. Viktige tema i planen skulle bl.a være: hvordan en kan sikre allmenn tilgang til sjø forurensing i sjø støy av økt båttrafikk friluftsliv kulturminner rasfare Når det gjelder avgrensing av området ble det foreslått å ta med et større område for å sikre fri ferdsel for allmennheten frem til friområdet ved Telenorkaien. Det er meldt oppstart av offentlig plan. Underveis i planprosessen er det naturlig å justere grensen mellom offentlig og privat plan. Se punkt

12 4.2 KUNNGJØRING/ANNONSE Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i BA/BT Frist for uttale var satt til Naboer/grunneiere og offentlige og private instanser ble varslet Innkomne merknader er gjengitt i kap. 10. Figur 4.1 Avgrensing av området 11

13 4.3 UNDERVEISMØTE MED KOMMUNEN Det ble holdt underveismøte med kommunen I referatet fra møtet skriver fagetaten bl.a.: Fagetaten har i etterkant av møtet diskutert den aktuelle saken opp mot kommuneplanen og øvrige retningslinjer for strandsonen. Reguleringsplanforslaget er i strid med kommuneplanen da det i kommuneplanen er et forbud mot bygging i 25 meters beltet mot sjø. Gjennom retningslinjer til kommuneplanen er det åpnet for fortetting i eksisterende naustområder, men fagetaten kan ikke se at den aktuelle planen kan anses som en fortettingsplan. Det er fagetatens holdning at det er kommuneplanen, eller annen overordnet plan, som vurderer om det finnes helt nye områder hvor det kan åpnes for naustbygging i strandsonen. Hvis man skal åpne for nye naustområder må dette vurderes i sammenheng hvor en kan se på større strandstrekninger under ett (evt strandsonen i hele kommunen). Fagetaten har på bakgrunn av dette kommet til at vi ikke kan anbefale at forslagstiller går videre med planarbeidet. Overstående viser at fagetaten må ha feiltolket kommuneplanen. En kan selvsagt ønske seg en overordnet plan med alle fremtidige nausteområder tegnet inn, men en slik plan eksisterer ikke. En kan heller ikke forvente at private skal utarbeide en slik plan for å få bygge. Det er kommuneplanen som gjelder for området og den viser byggeområde med plankrav, jf. fylkesmannens uttalelse. Videre heter det i retningslinjene til punkt 28 at fortetting i eksisterende naustområder kan tillates der dette ikke er i konflikt med kulturhistoriske verdier, ikke er til hinder for ferdsel til og langs sjøen og ikke gir vesentlig terrenginngrep. Fylkesmannen har definert området som naustmiljø, jf. punkt 3.1. Fagetaten betviler ikke akkurat det, men hevder at planen ikke er en fortettingsplan. Å bygge 7 nye naust i et eksisterende naustområde må betraktes som fortetting. Samme ville 1 naust også ha gjort. I denne bukten vil det sannsynligvis ikke være plass til flere enn 7 naust. Begrepet fortetting er definert slik: Definisjon av fortetting (se St.meld. nr. 31 ( ) «Den regionale planleggingen og arealpolitikken» s. 71): Fortetting omfatter all byggevirksomhet innenfor dagens tettstedsgrense som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Fortetting kan anta en rekke ulike former som spenner fra innredninger av loft til bolig og over til store saneringsprosjekter. Tettstedgrensen er definert gjennom Statistisk Sentralbyrås Folke- og boligtellinger (se SSB s kommunehefter). Etter SSB s definisjon er det aktuelle området innenfor tettstedet Søreide. Fagetaten påpeker at dersom en likevel ønsker å gå videre med planarbeidet må det påregnes negativ innstilling fra fagetaten ved 1. gangs behandling 12

14 Forslagstiller viser til at området er innenfor eksisterende naustområde (se punkt. 5.1 og 5.4), det er ikke noen konflikt mht kulturhistoriske verdier (se vedlagt kulturminneplan), ferdsel til og langs sjøen og bygging vil ikke medføre vesentlig terrenginngrep. På det grunnlag vil forslagstiller gå videre med planen. Høst 2010 ble det gjennomført felles befaring med fagetaten og grønn etat. Befaringen ble fulgt opp med møter der omfanget av planforslaget og formålet ble drøftet sammen med fagetaten. Det reviderte planforslaget er basert på konklusjonene fra disse møtene. 4.4 ANNEN MEDVIRKNING ORIENTERINGSMØTE Det har ikke vært holdt informasjonsmøter. 13

15 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN Kommuneplan I gjeldende kommuneplan (2025), sist oppdatert er området vist som byggeområde. Planområdet Figur. 5.1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (2025). Sist oppdatert

16 Krav avsatt i bestemmelsene: Plankrav i byggeområder Universell utforming Risiko og sårbarhetsanalyse Barns interesser Kulturminner Støy Parkering Bestemmelser for byggeområder (pbl ledd nr.1) i den funksjonelle strandsonen: Innenfor 25-metersbeltet langs sjøen er følgende tiltak ikke tillatt: oppføring av bygninger vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger tiltak som gir vesentlig terrenginngrep Unntak: Dette gjelder ikke innenfor kommuneplanens senterområder. Retningslinjer for bygging av naust: Fortetting i eksisterende naustområder kan tillates der dette ikke er i konflikt med kulturhistoriske verdier, ikke er til hinder for ferdsel til og langs sjøen og ikke gir vesentlig terrenginngrep. Naust skal gis en hensiktsmessig plassering og utforming i forhold til omgivelsene, bl.a. med hensyn til byggemateriale, farge og dimensjon. Naust skal oppføres med saltak 35 og 45 grader. Naust skal ikke innredes til andre formål enn båtbruk og direkte tilknyttet virksomhet. Ved fortetting i naustområder kan hensynet til effektiv arealutnyttelse, kulturminnevern eller strandsone vern tilsi at større områder sees i sammenheng. 5.2 REGULERINGSPLAN(ER) Eiendommen er ikke regulert. 15

17 5.3 TILSTØTENDE REGULERINGSPLANER Under vises en oversikt over tilstøtende reguleringsplaner. Uregulert område her gjelder kommuneplanen Plan Boligformål. ( ) Plan Ringsvei vest. ( ) Planområdet Figur 5.2 Tilstøtende reguleringsplaner Plan under arbeid. Oppstart Ytrebygda, Søreide sentrum, gnr. 356 bnr 2 m.fl. gnr. 36 bnr 1 m.fl. Reguleringsplan for ny skoletomt og sentrumsområdet, p.nr ANDRE PLANER OG UTREDNINGER Arealanalyse for Søreide Det er utarbeidet en arealanalyse for Søreide. Denne er ikke forankret i pbl, og gir derfor ikke en juridisk arealbinding. For øvrig er det stilt geografisk rekkefølgekrav i kommuneplanen som gjelder Søreide lokalsenter og tilgrensede arealer som omfattes av arealanalysen (punkt 21). Det vises til at det ikke kan fortettes før området er sikret tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet på viktige samfunnstjenester. Dette må oppfattes til å gjelde boligbygging. Spesielt har det vært fokus på kapasitet på skole. I analysen er planområdet innenfor restriksjonsområder sjøfront. Her anbefales vern av landskap, men at eksisterende bygningsstruktur for naust anbefales beholdt. Sistnevnte setning må oppfattes som at eksisterende nauststruktur/naustmiljø skal opprettholdes. Det kan ikke forstås slik at eksisterende naust anbefales beholdt. 16

18 Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Kystsonen I kulturminnegrunnlaget, som byantikvaren har utarbeidet, er området definert som naustmiljø. Rapporten danner grunnlag for strandsonebestemmelser i kommuneplanen. Planområdet Figur 5.3 Kulturminnegrunnlag i kystsoneplan for Bergen (2003) 17

19 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6.1 BELIGGENHET, AVGRENSING OG AREALBRUK I DAG Straume bro Søreidneset Planområdet Dolviken Søreide sentrum Fig Flyfoto av området Søreide/Dolviken I oppstartsmøte (punkt 4.1) ble det foreslått å ta med et større område for å sikre fri ferdsel for allmennheten frem til friområdet ved Telenorkaien. Det ble også fremholdt at plangrensen kunne justeres underveis i prosessen. Terrenget tilsier at det er umulig å få til en forbindelse mellom planområdet og kaien, se landskapskart figur Da oppgradering til kommunal veistandard vil medføre inngrep i annen manns eiendom er privat vei frem til den kommunale veien også tatt bort. Naustområdet, som ligger ved foten av en bratt fjellskråning, egner seg ikke som offentlig friluftsområde 1 1 Tilgjengelighet for allmennheten krever offentlig formål og offentlig tilkomst. Veien må ha en kommunal standard, jf. veinormalen (se merknad fra Samferdselsetaten). Tilkomst til naustområdet er fra Ytrebygdvegen via vegen Søreideneset. Søreideneset er kommunal vei frem til krysset hvor en kjører til planområdet. Vegen er privat videre. Den private delen av vegen Søreidenestet er ca. 2,5-4 m bred. Utvidelse til kommunal standard vil være vanskelig pga private eiendommer som ligger tett opp til veien. Tilkomst videre er via en trapp. Miljøverndepartementet viser til at formålet offentlig friluftsområde er tenkt nyttet for større sammenhengende naturområder utenfor byer og tettsteder, fellesarealer vil som regel ligge i et lukket system og ha en begrenset utstrekning. Fellesareal vil være eksklusivt eid og brukt av de eiende eiendommer. Allmennheten vil således ikke ha adgang eller rett til å bruke regulerte fellesområder. Reguleringsbestemmelser kan ikke utformes slik at planen forutsetter at et fellesareal for flere eiendommer også skal kunne brukes av allmennheten. 18

20 det er da ikke nødvendig med offentlig tilkomst. Grensen er nå satt til å gjelde naustområde og de nærmeste boligeiendommene, se fig. 6.1b. Fig Ny plangrense. 6.2 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Området består hovedsakelig av villabebyggelse, naust med båtplasser. fig a. Figur 6.3. Naust og båtplasser ved gnr. 35 bnr. 58 m.fl. 19

21 Figur 6.4. Flyfotoet over viser båt- og naustmiljø i området. 6.3 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Området skråner sør/vest. Tilkomst til naustområde er bratt, og tilkomst til går via sti/trapp. 20

22 Figur. 6.5 Tilkomst til naustområde 6.4 SOLFORHOLD Det er ikke laget solstudie da det ikke skal bygges boliger. Området ligger sørvestvendt og solforholdene er derfor svært gode. 6.5 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Landskapet er preget av gammel utbygging fra 50-tallet; kaier, utfyllinger, jernbanesviller, båtopptrekk osv. Vegetasjonen er sparsom. Området er en del av den foreslåtte funksjonelle strandsonen (temakart grønnstruktur, ). Kurvavika er avskilt fra Nordåsvannet ved Søreideneset. Viktige marine naturtyper er kartlagt i Bergen kommune (2005), og Kurvaviket er ikke registrert til å ha viktige marine naturtyper (Bergen kommune, 2005). 21

23 Figur 6.6. Vestlig del av planområdet 6.6. BARNE OG UNGES INTERESSER - GRØNNE INTERESSER Barn og unge Det er ikke registrert at barn bruker området til lek. Området vil heller ikke passe for barns aktiviteter. Grønne interesser Det er ikke knyttet grønne interesser til området. Området har vært i privat eie i mange år. Personer som har naust/båtplass bruker området i dag. 22

24 Figur 6.7. Naust1 6.7 KULTURMINNEVERDIER Det er foretatt en befaring og laget en kulturminnerapport. Denne følger vedlagt. Det er ikke registrert kulturminner i området. 6.8 VEI OG TRAFIKKFORHOLD Tilkomst er fra Ytrebygdvegen via vegen Søreideneset. Søreideneset er kommunal vei frem til krysset hvor en kjører ned til planområdet. Vegen er privat videre. Den private delen av vegen Søreidenestet er 2,5-4 m bred. Fartsgrensen her er 30 km/t Tabell 6.1. Oversikt over trafikkforhold. Kilde: Statens vegvesen Vei Status ÅDT Fartsgrense Gangvei/fortau/ sykkelvei Ytrebygdvegen Fylkesvei km/t Ja/nei. Gangvei på store deler av veistrekningen Søreideneset Kommunal/privat - 50/30 km/t Nei 23

25 Planområdet Figur 6.8. Oversikt over fartsgrenser i området. 6.9 STØY Da det ikke er bygging av boliger er det ikke gjort støyanalyse OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Ikke aktuell problemstilling VANN OG AVLØP Det skal ikke etableres vann og avløp ENERGI Det skal installeres elektrisk strøm PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Ikke aktuell problemstilling RISIKO OG SÅRBARHET Det er i forbindelse med ny planlov (plb 4-3) satt strengere krav til risiko og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser). Arealplanlegging skal legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det er derfor viktig at planleggingen tar hensyn til risikofaktorer som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. I arealplanlegging er det i hovedsak fokus på arealets naturgitte egenskaper som beliggenhet, og klima. I tillegg kommer menneskeskapte forhold som forurensing, inngrep i arealet og lignende. 24

26 Norsk Standard NS 5814:2008 har en oversikt over de elementer som skal inngå i en risikovurdering. Det må først vurderes hvilke trusler en står overfor og vurdere risiko i forhold til disse. Sannsynligheten for farlige hendinger må ta utgangspunkt i historiske data, lokal kunnskap, statistikk, ekspertuttalelser og annen relevant informasjon. Når det gjelder dette planområdet er følgende forhold omtalt: flom, forurensing og ulykker. Radon er ikke vurdert fordi det ikke er beboelse. Som kilder er det, i tillegg til lokalkunnskap (beliggenhet/beskaffenhet), brukt regisreringsdata og undersøkelser. Sannsynligheten for at en farlig hendelse skal inntreffe påvirkes ofte av en kombinasjon av ulike årsaker, eller årsakskjeder. En skiller mellom hvor stor sannsynlighet (fra lite sannsynlig til svært sannsynlig) det er for at en farlig hending skal skje, og hvilke konsekvenser (fra lite farlig til katastrofalt), hendelsen vil få. Sannsynlighet og konsekvens bestemmer grad av risiko. For sannsynlighetsvurdering av flom er det vurdert risiko etter beliggenhet som høyde over vannet, og målinger av høyeste vannstand for en periode ( ) som er hentet fra Tidevann og vannstand for Norskekysten (statens kartverk/sjøkartverket). Typer flom: Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år. 5-årsflom: Flom med gjentaksintervall 5 år. Det er 20% sannsynlighet, hvert år, for en flom av denne størrelse vil overskrides. 50-årsflom: Det er 2% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides. 25

27 I tabell 6.14 vises grad av risiko ved bruk av trafikklysfarger: grønt for akseptabelt gult for på vakt rødt for uakseptabelt Tabell 6.2. Vurdering av farlige hendinger i planområdet Forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Merknader Flom Sannsynlig Lite farlig Årsmiddel ligger på cm. Målt fra sjøkartnull. 2 Arbeidsulykker Forurensing Sannsynlig Farlig Avbøtende tiltak: Alminnelig vernearbeid/arbeidsplassberedskap. Lite sannsynlig Middels farlig Det er ikke forurensende virksomhet i nærheten Konklusjon: Området kan være utsatt for flom. Årsmiddel ligger på 90 til 96 cm. Planområdet ligger på kote 3-6. BKK gjør oppmerksom på at det i området er høyspentkabler, lavspentkabler og lavspentlinje. Ved kontakt med gravemeldingstjenesten vil disse bli påvist. En er ikke kjent med at det finnes farlige stoffer/spesialavfall i nærheten. Alt byggearbeid er forbundet med en viss risiko for arbeidsulykker PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ingen privatrettslig bindinger på eiendommen. 2 sjøkartnull referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellen 26

28 7 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Det planlegges en fortetning av eksisterende naustmiljø. Planområdet er avsatt til byggeområde og tiltaket innebærer derfor ingen endring av kommuneplanen eller områderegulering. I kommuneplanens bestemmelser ( ) står det følgende om naustbygging: Fortetning i eksisterende naustområder kan tillates der dette ikke er i konflikt med kulturhistoriske verdier, ikke til hinder for ferdsel til og langs sjøen og ikke gir vesentlig terrenginngrep. Forslagstiller vurderer at tiltaket er av et omfang som ikke krever utredning i henhold til konsekvensutredningsforskriften. 27

29 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 KORT PRESENTASJON Justering av plangrensen Plangrensene er justert i forhold til varsling, jf. referat fra oppstartsmøte se punkt 4.1 og 6.1. Planforslag Det skal etableres til sammen 5 nye naust. Disse er organisert i 2 grupper. Tilkomst til nøsteområdene går vist via eksisterende sti/trapp, vist på plankart som f_g1. Det tilrettelegges for badevik. Resterende areal reguleres til friområde. Boligeiendommene i planområdet er eksisterende boliger og er vist i tråd med eksisterende situasjon. 8.2 NØKKELOPPLYSNINGER Tabell 8.1 Nøkkelopplysninger- reguleringsformål i areal Reguleringsformål hovedformål og underformål Areal m 2 Hovedformål Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 nr. 1) Bolig BF1 (eksisterende bolig) 897 Bolig BF2 (eksisterende bolig) 1684 Naust Naust1 80 Naust Naust2 78 Naust Naust3 269 Hovedformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg f_v1 201 Gangveg/gangareal f_g1 93 Hovedformål Grønnstruktur Friområde f_fo1 616 Hovedformål Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 12-5 nr. 6) Friluftsområde i o_fo_sjø sjø og vassdrag Badeområde f_bo1 196 Totalt REGULERINGSFORMÅL - BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, NR. 1) Boligbebyggelse Boligbebyggelsen gjelder eksisterende boliger. BRA% for BF1 og BF2 er gjeldende situasjon. Det tillates ikke utbygging av flere boliger. Byggegrense mot sjø er vist i plankart. Naust 1 og 2 Reguleringsplanen tar sikte på å videreutvikle et eksisterende naust- og båtmiljø med tilrettelegging for 5 nye naust i området vist som Naust1 og Naust2. 28

30 Nye naust tilpasses eksisterende naustmiljø i utforming og størrelse. Jamfør bestemmelsene 2.2 tillates det ikke at naust innredes til bolig eller fritidsbolig. Naust skal ha saltak med en takvinkel på mellom 35 og 45 grader. Det tilrettelegges for fem nye naust i Kurvavika. Ett av naustene i Naust2 er tenkt som fellesnaust for de eiendommene som ikke får naust, men har båtrett i planområdet. Dette gjelder eiendommene: 35/643, 35\51, 35\273, 35\292, 35\391, 35\643 og 35\671, og er et forhold som må løses privatrettslig.. Naust 3 Naust3 er et eksisterende naust tilhørende eiendom 35/36. I felt Naust 3 skal det ikke oppføres nye naust. Eksisterende naust kan fornyes eller utvides, evt. gjenoppbygges. Maks byggehøyde og grad av utnytting fremgå av plankartet. Byggegrenser Byggegrensen fremgår av plankartet i område Naust3. For Naust1 og Naust2 går byggegrensen i formålsgrensen. Utnyttelse Samlet utnyttelsen for Naust1 er satt til maks BRA = 120 m 2, Naust2 maks BRA = 90 m 2 og Naust3 maks BRA=80 m 2, jf. bestemmelsene 2.2. Byggehøyder Maks byggehøyde for naust er satt til maks kote 7, SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, NR. 2 ) Tilkomstsvei Søreideneset er kommunal vei frem til krysset hvor en kjører ned til planområdet. Vegen er privat videre. Den private delen av vegen Søreideneset er 2,5-4 m bred. Fartsgrensen her er 30 km/t. Ved eiendom 35/41 er det snumuligheter for bil. Adkomst til naustene er enten via gangvei, f_g1, eller alternativt fra sjøveien. Snumuligheter for bil er illustrert i figur 8.1. Gangveien er bratt og trang, det er derfor hensiktsmessig at for frakt av større utstyr at sjøveien benyttes. 29

31 Figur 8.1. Stiplet linje viser snumulighet for biler i området. Parkering Det er ikke tilrettelagt for parkering i planområdet. Naust og fellesareal tilhører de respektive eiendommer i nærområdet, slik at parkering løses på egen tomt. Det er opplyst at ett naust skal selges. Parkering for ny eier vil skje på oppdragsgivers eiendom gnr 35 og bnr 35 jf. 1.4, og dette er sikret i bestemmelsene. 8.5 GRØNNSTRUKTUR Friområde, f_fo1, er felles for planområdet og velforeninger tilknyttet Søreideneset, og skal kunne benyttes til rekreasjonsareal, og badeplass. Deler av området skal opparbeides med mur- og treplattinger, jf Tilgjenglighet til friområdet er først og fremst tilrettelagt for de som har eiendommer på Søreidneset. Generelt er området bratt og svært utilgjengelig slik at adkomsten skjer enten via gangvei, f_g1, eller fra sjøveien. Det er foretatt er felles befaring av området med fagetaten og det er gjort en helhetlig vurdering av tilgjengeligheten til strandsonen. Det skisserte planforslaget åpner for felles friområde i hele strandsonen. Planområdet er svært begrenset og av topografiske årsaker fremstår området som en lukket enhet. Det er ikke mulig å tilrettelegge for 30

32 offentlig tilkomst, av den grunn tilrettelegges det for felles bruk tilknyttet respektive eiendommer og velforeninger ved Søreideneset. Solforholdene i området er gode, tilgang på kveldsolen er best i østre del av f_fo1. Plassering av friområdet i forhold til naustene gjør at området fremstår som åpent og tilgjengelig ved bunnen av adkomstveien f_g1. naturlig terreng er søkt ivaretatt og løsningen krever ikke videre utfylling til naust. Et offentlig friområde ved Telenorkaien er for tiden under planlegging, og dette vil bidra til økt til tilgjenglighet til strandsonen for allmennheten i dette området. På grunn av bratt terreng er det ikke mulig å etablere gangforbindelse i strandsonen mellom planområdet og Telenorkaien. Eksisterende gangforbindelse er vist på illustrasjonen under. Telenorkaien, fremtidig friluftsområde Figur 8.2. Stiplet grønn linje (A) viser mulig gangforbindelse til fremtidig friluftsområdet ve Telenorkaien 8.6 FRILUFTSOMRÅDE I SJØ Friluftsområde i sjø Innenfor bestemmesegrense #1 tillates det etablering av 14 båtplasser. 11 båtplasser skal betjene eiendommene i området. Resterende 3 er gjesteplasser for nabolaget som vil benytte friområdet. 31

33 Det tillates ikke fortøyning eller ankring av båter utenfor området vist som bestemmelseområde1. Badeområde Den sentrale viken i planområdet er vist som badeplass, merket f_bo1 i plankartet. Det tillates verken fortøyning eller ankring av båter i dette området. 8.7 SOLFORHOLD Planområdet er sørvestvendt og det er sol hele dagen langs strandsonen, i friområde og ved naustene. Solforholdene innerst i badeviken er tilfredsstillende, men er noe redusert sent på kvelden, det er tilstrekkelig med kveldssol på oppholdsareal lengst mot øst. Figur 8.3.Utsnitt fra illustrasjonsplan. 32

34 8.8 ENERGI Det skal installeres elektrisk strøm 8.9 UNIVERSELL TILRETTELEGGING Området er bratt og tilkomsten er via trapper. Det blir derfor ikke mulig å legge til rette for universell utforming RISIKO OG SÅRBARHET Det vil etableres sikring av arbeidsplassen i byggeperioden REKKEFØLGEBESTEMMELSER Før det gis ferdigattest i planområdet skal det være opparbeidet en parkeringsplass et på eiendommen 35/35 for en nausteier. Geologisk vurdering av skrent i planområdet og utføring av eventuelle sikringstiltak før det gis ferdigattest i planområdet er et rekkefølgekrav i bestemmelsene. Vurderinger må utføres av godkjent geoligsk/geoteknisk foretak (jf. 1.3). 33

35 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Forslag til plan er i overensstemmelse med kommuneplanen. 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Området er uregulert. 9.3 ESTETIKK Landskapet i planområdet er ikke vurdert til å være særlig verdifull. Det er lagt vekt på å etablere tradisjonelle naust som etter forslagsstiller oppfatning vil gli naturlig inn i omkringliggende naustmiljø. En naustfortetting av det aktuelle omfanget og en avgrensning av båtplasser vil derfor ikke virke negativt inn på estetikken i området. Illustrasjonen under viser dagens situasjon og situasjon etter utbygging. Det skisserte planforslaget viser en opprydding med hensyn til båtplasser og fortøyning av båter i området. I reguleringsbestemmelsene er det sikret at alle båter skal fortøyes i flytebrygge vist innenfor bestemmelsesgrense #1 og bestemmelser 6.1. Figur. 9.1 Indre Kurvavika dagens situasjon 34

36 Figur 9.2. Indre Kurvavika ferdigstilling av 5 naust 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOBER Bygging av naust vil ikke påvirke verken innsyn, utsikt eller solforhold for omkringliggende naboer jf vedlagte snitt. Planforslaget tilrettelegger for etablering av 5 naust, med tilrettelegging av 14 båtplasser, derav 3 gjesteplasser. De resterende 11 båtplassene er til bruk for nausteiendommer i området. Tiltakets størrelse tatt i betraktning ansees faren for forurensing av sjø, luft og støy som følge av økt båttrafikk som svært liten. 35

37 Figur 9.3. Snittlinje 2 øverst og snittlinje nederst. Plassering av snitt vises i illustrasjon øverst til høyre.

38 9.5 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Med unntak av ett naust vil naustene tilhøre beboerne i området, og tiltaket vil således ikke generere trafikkøkning. Nedkomsten via gangveien, f_g1, er bratt og trang, det er derfor hensiktsmessig at for frakt av større utstyr at sjøveien benyttes. Snumulighet for bil er illustrert i figur KULTURMINNER Planområdet kommer ikke i konflikt med kulturhistoriske verdier. Det er utarbeidet en kulturminnerapport i forbindelse med planarbeidet og det konkluderes med at det ikke er registrert objekter av kulturminnehistorisk interesse i området (Kulturminnerapport er lagt ved). 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Planområdet er ikke lokalisert i et område som er viktig for utøvelse av friluftsliv og kommer ikke i konflikt med den overordnede grønnstrukturen i temakartet Grønnstruktur (kommuneplanens arealdel ( ). Planområdet fremstår bratt og ufremkommelig fra land, og området er og har vært i privat eie i mange år. Adkomst til friområdet, merket f_fo1, er via felles gangsti, f_g1, som ligger mellom boligbebyggelsen. Det er også mulig å nå friområdet fra sjøveien. I det viste planforslaget tilrettelegges det for felles friområde og badevik som skal brukes av omkringliggende naboer og velforeninger med tilknytning til området. Det er også lagt ut tre 3 båtplasser til gjester. Tiltaket legger derfor til rette for økt tilgjengelighet til strandsonen. Plasseringen av flytebryggene er lokalisert slik at den ikke kommer i konflikt med badeområdet. Området kommer ikke i konflikt med truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder (Kartlegging av marine naturtyper i Bergen kommune (2005), Naturbase.no, artsdatabanken.no). 9.8 PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD Ikke aktuell problemstilling. 9.9 RISIKO OG SÅRBARHET Tiltaket medfører ingen økt risiko for ras, skred eller flom. Før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest i planområdet skal det foretas en geologisk vurdering av skråning ved eiendommen 35/35. Vurderingen må utføres av et godkjent geologisk / geoteknisk foretak (jf. 1.3). Bygging av naust vil ikke medføre høyere sannsynlighet for at farlige hendelser, som for eksempel flom, skal inntreffe INFRASTRUKTUR (VEI/VANN/AVLØP, EL-ANLEGG ETC ) Det skal installeres elektrisk strøm, men ikke VA anlegg. Tilkomst til naustene er via trapp. 36

39 9.11 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER Det er ikke næring i planområdet JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN En er ikke kjent med juridiske eller økonomiske konsekvenser for kommunen 37

40 10 UTTALELSER OG MERKNADER Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i BA/BT 4. april 2009 og sendt naboer/grunneiere og offentlige og private instanser 22. april Frist for uttale var satt til 22. mai Oversikt over merknader Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser: Brev datert: 1 Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune, Fylkeskonservatoren Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum Bergen og omland havnevesen BKK Nett AS Uttalelse fra kommunen: 6 Bergen kommune, samferdselsetaten Bergen kommune, Byantikvaren Uttalelse fra privatpersoner/bedrifter: 8 Jan J. Garmann Mona og Trond Misje Hansen Karsten Tjugen I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl Jan-Bjørn Træet UTTALELSER FRA STAT, FYLKESKOMMUNE OG INTERKOMMUNALE INSTANSER Fylkesmannen i Hordaland, i brev av Planområdet er i gjeldende reguleringsplan vist som byggeområde og ligger hovedsakelig innenfor funksjonell strandsone hvor det er 25 m byggegrense mot sjø. Fylkesmannen vil minne om skjerpet strandsonevern. Strandsonen med nære sjøområder har generelt stor verdi for friluftsliv, landskap og biologisk mangfold. Det er særlig viktig å sikre strandsoneverdiene og allmennhetens tilgang til strandsonen i de indre sjøområdene i Bergen. I reguleringsarbeidet bør det derfor legges vekt på å sikre strandsonen mot videre nedbygging og privatisering samtidig som allmennhetens tilgang til strandsonen med nære sjøområder bedres. 38

41 Planlegger kommenterer: Planområdet er i kommuneplanen avsatt som byggeområde med reguleringskrav. Området er av byantikvaren definert som naustområder, jf. punkt 5.4. Når det gjelder fortetting i naustområder gjelder følgende: Retningslinjer for bygging av naust: Fortetting i eksisterende naustområder kan tillates der dette ikke er i konflikt med kulturhistoriske verdier, ikke er til hinder for ferdsel til og langs sjøen og ikke gir vesentlig terrenginngrep. Naust skal gis en hensiktsmessig plassering og utforming i forhold til omgivelsene, bl.a. med hensyn til byggemateriale, farge og dimensjon. Naust skal oppføres med saltak 35 og 45 grader. Naust skal ikke innredes til andre formål enn båtbruk og direkte tilknyttet virksomhet. Ved fortetting i naustområder kan hensynet til effektiv arealutnyttelse, kulturminnevern eller strandsone vern tilsi at større områder sees i sammenheng. Det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon. Denne konkluderer med at det ikke er registrert objekter av kulturminnehistorisk interesse i området. Tilgjengelighet for allmennheten krever offentlig formål og offentlig tilkomst. Veien må ha en kommunal standard, jf. veinormalen (se merknad fra Samferdselsetaten). Tilkomst til naustområdet er fra Ytrebygdvegen via vegen Søreideneset. Søreideneset er kommunal vei frem til krysset hvor en kjører til planområdet. Vegen er privat videre. Den private delen av vegen Søreidneset er ca. 2,5-4 m bred. Utvidelse til kommunal standard vil være vanskelig pga private eiendommer som ligger tett opp til veien. Tilkomst videre er via en trapp. Miljøverndepartementet viser til at formålet offentlig friluftsområde er tenkt nyttet for større sammenhengende naturområder utenfor byer og tettsteder, fellesarealer vil som regel ligge i et lukket system og ha en begrenset utstrekning. Fellesareal vil være eksklusivt eid og brukt av de eiende eiendommer. Allmennheten vil således ikke ha adgang eller rett til å bruke regulerte fellesområder. Reguleringsbestemmelser kan ikke utformes slik at planen forutsetter at et fellesareal for flere eiendommer også skal kunne brukes av allmennheten. Tilkomst til strandsonen oppfyller ikke krav til allmenn tilgjengelighet. Det er imidlertid planer om et allment friområde ved Telenorkaien, som ligger i gangavstand fra planområdet. Det er umulig å ta seg frem til fots i strandsonen fra planområdet til Telenorkaien. En mulig tilkomstvei fra planområdet til Telenorkaien er illustrert i figur 8.2. Det skisserte planforslaget kommer ikke i konflikt med overordnede grønnstruktur. Planforslaget viser imidlertid felles friområde og badevik, for hele strandsonen foruten eksisterende naust. 39

42 Hordaland fylkeskommune, Fylkeskonservatoren, i brev av Gjør oppmerksom på pkt 2 i de regionale retningslinjene i fylkesdelplan for kulturminner der dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø skal gjøres på et tidlig stadie i all arealplanlegging. Planer som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon om kulturminner kan returneres for utfyllende dokumentasjon. Fylkeskonservatoren ber om at eventuelle kulturminneinteresser blir omtalt, verneverdien vurdert og tatt hensyn til i det videre planarbeidet. Her er det viktig å få frem ikke bare fornminer og bygninger/bygningsmiljø, men også steingjerder, gamle ferdselsårer, utmarksminner, tekniske kulturminner, kulturlandskap m.m. Fylkeskonservatoren har i dag ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner eller andre verneverdige kulturminner i det aktuelle planområdet. Bergens Sjøfartsmuseum vil uttale seg om kulturminner i sjø. Planlegger kommenterer: Det er utarbeidet kulturminnerapport. Denne konkluderer med at det ikke er registrert objekter av kulturminnehistorisk interesse i området Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum, i brev av Reguleringsområdet ligger ikke innenfor prioritert område for marinarkeologi, og museet kjenner ikke til kulturminner under vann som kan bli berørt av reguleringen. Museet har derfor ingen innvendinger til reguleringsplanen. Muligheten for at det kan ligge kulturminner i de aktuelle områdene er imidlertid til stede. Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum gjør oppmerksom på at tiltakshaveren plikter å gi melding til museet dersom det under eventuell mudring eller utfylling i sjøområdene påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Dersom kulturminner på sjøbunnen kan bli berørt av tiltaket, må undervannsarbeidet straks stoppes. Virksomheten må i så fall ikke gjenopptas før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Eventuelle brudd på disse forutsetningene vil være i strid med bestemmelsene i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Planlegger kommenterer: Det er tatt inn følgende bestemmelse: 1.2 Dersom funn i sjøen oppdages under eventuell mudring eller utfylling skal Bergen Sjøfartsmuseum underrettes og arbeidet stanses Bergen og omland havnevesen, i brev av På det nåværende stadiet kan en ikke se at tiltaket kommer i konflikt med de hensyn havnevesenet må ivareta. Bergen og omland havnevesen minner om at aktuelle tiltak som kaier, flytebrygger, utfyllinger, sjøledninger m.m. krever tillatelse fra havnemyndighetene. En orientering om denne søknadsplikten bør 40

43 inntas i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke tilstrekkelig at det er vist i planen. Søknad må sendes Bergen og omland havnevesen i god tid før tiltak iverksettes. Planlegger kommenterer: Det er tatt inn følgende bestemmelse: Aktuelle tiltak som kaier, flytebrygger, utfyllinger, sjøledninger m.m., krever tillatelse fra havnemyndighetene, jf havneloven 18, annet ledd. Søknad må sendes havnemyndighetene i god tid før tiltak iverksettes BKK Nett AS, i brev av Gjør oppmerksom på at det i området er høyspentkabler. Lavspentkabler, lavspentlinje, BKK Bredbånd og nettstasjon. Vedlagt kart viser trase for BKK sine ledningsanlegg. Kommer planen i konflikt med BKK sine anlegg, må et samarbeid opprettes for eventuelle tiltak. Tiltak må bekostes av utbygger. For utbygging som krever forsterking av BKK sine anlegg regnes det anleggsbidrag etter gjeldende regler. Dersom eksisterende nettstasjon i området ikke kan forsyne de nye boligene, må det avsettes nødvendig areal for ny nettstasjon. Denne må plasseres sentralt i forhold til effektuttaket i området. Plassering av eventuell ny tomt til nettstasjon ønskes foretatt i samarbeid med BKK Nett når detaljplaner foreligger. Det er viktig at behov for endringer og omlegginger av installasjoner tilkjennegis på et tidlig tidspunkt, slik at nødvendige prosjekteringsarbeider kan gjøres innenfor en rimelig tidsramme og samordnes med øvrige arbeider. Planlegger kommenterer: Forslagsstiller er kjent med kravene UTTALELSE FRA KOMMUNEN Bergen kommune, samferdselsetaten, i brev av Planen vil medføre utvidet bruk av eksisterende vegkryss mellom den private og de kommunale deler av vegen. I den grad eksisterende privat adkomstveg skal brukes til allmennferdsel, må denne vegen reguleres som kommunal veg og oppfylle kravene til adkomstveg med fortau, jfr. Vegnormaler, håndbok 017. dette kravet vil gjelde fra eksisterende kommunal veg til og med enden av ny kommunal veg. Eksisterende kommunal veg og vegkryss mellom den private og kommunale vegen med frisiktsoner må inntas i planområdet. For øvrig bør det reguleres offentlige parkeringsplasser. 41

44 Konklusjon: Etter samferdselsetatens vurdering er eksisterende privat veg meget smal (ca 2.5-3,0 m). Samferdselsetaten er noe i tvil om det er mulig å etablere gangveg inntil sjøen, da terrenget er meget bratt. Samferdselsetaten minner om at for vegområder som skal overtas til kommunal drift/vedlikehold skal tekniske detaljplaner innsendes til samferdselsetaten for godkjenning. Samferdselsetaten regner med å bli kontaktet i nødvendig grad i det videre planarbeidet. Planlegger kommenterer: Akomstvei er felles for planområdet og skal ikke benyttes til allmenn ferdsel. Tilkomst til sjøen er vist som felles gangvei, med utgangspunkt i eksisterende tilkomst via sti og trapp. Naustene vil benyttes av nærliggende naboer. Det vil opparbeides en parkeringsplass på eiendommen 35/ Bergen kommune, Byantikvaren, i brev av Bergen kommune setter krav om dokumentasjon av kulturminnemiljø og strukturer i forbindelse med alle plansaker, både offentlige og private. I forbindelse med overordnet arealplanlegging har Byantikvaren utarbeidet kulturminnegrunnlag for deler av Bergen kommune. I 2003 ble det laget kulturminnegrunnlag for kystsonen i Bergen der naustmiljøet i Indre Kurvavika er registrert. Byantikvaren har imidlertid ikke detaljkunnskap om de ulike naustene, og ber om at en registrering av eksisterende naust blir utført i forbindelse med plansaken. Det er spesielt viktig å få registrert alle griundbygde naust i Bergen kommune. Innenfor planområdet befinner det seg også villaer som vi ber om blir dokumentert med oversiktsfoto, samt mulighet for jordbruksrelaterte kulturminner som steingjerder, stier osv, som også må merkes på kart og fotograferes. Planer som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon over kulturminner og kulturminnemiljø kan returneres for utfyllende dokumentasjon. Byantikvaren ber om at dokumentasjonen utføres som egen rapport som legges ved planen slik at den kan inngå i Byantikvarens eget arkiv over den type dokumentasjon. Byantikvaren ber om å få tilsendt rapporten både digitalt og som en trykt fargekopi. Omfanget av dokumentasjonen vurderes i forhold til forekomsten av kulturminnestrukturer i planområdet, men bør bestå av oversiktsfoto og foto av objekter og strukturer, kartinntegninger og kort beskrivelse av tidligere bruk og utnytting av arealet. I planutredningen bør det fremlegges illustrasjoner på hvordan nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene eller kulturmiljøet. Ta gjerne kontakt med Byantikvaren for nærmere avklaringer. Anbefalinger: Kulturminnedokumentasjonen vil være et viktig grunnlag for videre saksbehandling og uttalelser fra Byantikvaren. Det er viktig at planens tiltak blir beskrevet i forhold til de registrerte kulturminneverdiene. 42

45 Planlegger kommenterer: Det er utarbeidet en kulturminnerapport. Denne konkluderer med at det ikke er registrert objekter av kulturminnehistorisk interesse i området UTTALELSER FRA PRIVATPERSONER/BEDRIFTER Jan J. Garmann, i brev mottatt Protesterer på enkelte deler av tiltaket, samt formaliteter ved varslingen. Det protesteres mot at Indre Kurvavika reguleres til småbåtmarina for inntil 20 båter. Dolviken er full av marinaer, sjøflaten tåler ikke flere. Det må da være tilstrekkelig at hvert enkelt nøst får sin båtplass. Hvor skal det skaffes parkering til marinaen? Jan J. Garmann er direkte berørt ved at hans nøstetomt med tilhørende kai og båtplass ligger innenfor reguleringsgrensen. Jan J. Garmann er ikke blitt varslet direkte slik det vises til i annonsen. Hvorfor? Frist for merknader er satt til , er det meningen at man skal varsles etter fristen? For øvrig synes Jan J. Garmann det er fint om reguleringsplanen kan legge grunnlaget for godkjenning av nøstene i Kurvavika. Dette blir en vesentlig estetisk forbedring av sjølinjen i området. Jan J. Garmann ber om å få tilsendt sakens dokumenter og at denne merknaden følger saken videre. Planlegger kommenterer: Konsulentfirmaet Opus Bergen AS overtok saken først i Garmans eiendom ligger et godt stykke fra ny avgrensing av planen. Vi antar at kommunen vil kontakte Garman i forbindelse med offentlig ettersyn Mona og Trond Misje Hansen, i brev av Misje gjør oppmerksom på at søknad om oppføring av to eneboliger på Søreidneset 48, gnr 35 bnr 161 er til behandling hos etat for byggesak og private planer/juridisk seksjon i Bergen kommune. Saksbehandler er Elin Birketveit. Det ble gitt avslag på byggesøknaden hos etat for byggesak og private planer, med begrunnelse i at det måtte søkes dispensasjon fra plankravet. Dette som følge av at tomten ligger i et uregulert boligområde. Dispensasjonssøknad er nå sendt inn. Ønsker at deres eiendom blir regulert til boligformål. Planlegger kommenterer: Eiendommen er tatt ut av planområdet fordi det er gitt dispensasjon. 43

46 Karsten Tjugen, i brev av Tjugen har to nøstetomter som ligger innenfor grensene for det aktuelle planarbeidet. Det gjelder tomtene 35/45, som grenser i syd mot Telenors eiendom, og 35/49 som grenser mot 35/45 og 35/55. Det er i dag ikke bygget nøst på noen av tomtene, men i løpet av 2009 vil det bli sendt inn byggemelding på nøst og brygge/flytebrygge for begge de nevnte nøstetomtene. Det fremgår av referatet fra oppstartsmøte at det aktuelle området skal vurderes i sammenheng med allmennhetens tilgang til strandsonen i Dolviken. Karsten Tjugen peker på at både når det gjelder adkomst og områdets topologi fremstår det som særlig lite egnet for et slikt formål. Søreide Områdeutvalg som er en sammenslutning av lokale velforeninger og veilag, arbeider for på sikt å få Telenors eiendom, 35/199, åpnet for allmennheten. Da uten bygging av boligblokker som det er foreslått i tidligere planer for området. Både når det gjelder adkomst og egnethet for formålet er dette en langt bedre løsning. Planlegger kommenterer: Plangrensen er endret slik at eiendommene nå er utenfor planområdet. Tilkomst fra Telenors eiendom til planområdet er ikke mulig på grunn av topografi. Se landskapskart under. Planområdet Figur Landskapskart Telenorkaien 44

47 I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl., i brev av Alle de berørte eiendommene er i privat eie og der hvor det er gangretter er dette kun for nøstetomteiere. I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl. påpeker også at tiltakshaver ikke har inkludert sin egen eiendom. Tiltakshaver hevder å skulle selge til folk i nærområdet, dette er det neppe marked for da de fleste har ordnet seg med båtplass/nøst. En marina for opptil 20 båter vil kreve parkeringsplasser samt mulighet for på- og avlessing. Dette finnes det ikke muligheter for i området og I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl. har allerede nå problemer med ulovlig parkering ved for eksempel brannutrykking. En marina av et slikt omfang vil hindre tilgjengelighet fra sjø for allerede eksisterende sjøtomter/båtfester (det er trangt nok fra før!). Tiltakshaver ønsker å sikre allmenn ferdsel i planområdet. En utbygging av 7-9 nøst i Indre Kurvavika med tilhørende båtplasser vil hindre allmenn ferdsel og ikke åpne opp for dette. Dermed blir resterende grunneiere som ikke har bygget nøst skadelidende. Det blir opplyst om at grunneiere blir varslet direkte. I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl. ble ikke informert før torsdag 23.april og i dette brevet er det vedlagt en rettelse til annonsen. Der fremkommer det at det ikke er en marina en planlegger, men 20 båter i Indre Kurvavika vil uansett være å anse som en marina. Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen, men i dette møtereferatet er det oppgitt gnr og bnr som ikke ligger på Søreidneset. I referat fra oppstartsmøte blir det sagt at planen skal sikre allmenn ferdsel fra Indre Kurvavika og til Telenortomten. Dette er helt urealistisk da bratt terreng og dybdeforholdene rundt neset vil medføre enorme kostnader og store inngrep i naturen, samt at hele strandlinjen er i privat eie. Dette gjelder alle tomtene i planområdet (inkludert veien) og I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl. kan ikke se at det foreligger mulighet for parkering, noe som allmenn ferdsel vil kreve. Hele planen virker useriøs og er kun startet opp for at utbygger skal få godkjent ulovlig oppførte nøst. Flere har tidligere skrevet under på et brev til kommunen hvor utbygger påpekte at området nå ser bedre ut enn tidligere. Det har nå samlet seg opp en del søppel og hele området er usikret og ser ut som en byggeplass. Underskriftene våre trekkes herved tilbake. I. Halland, G. Fauske, I. Nordland m.fl. gjør oppmerksom på at de i tillegg til disse merknadene vil sende et brev til kommunen og Fylkesmannen og påpeke at nøstene er i daglig bruk til tross av at de er ulovlig oppført og rivingsvedtak er utlyst. Planlegger kommenterer: Opus Bergen AS overtok planarbeidet i Plangrensen er blitt endret til bare å gjelde det aktuelle utbyggingsområdet og de nærmeste boligene. Dette planforslaget foreslår ikke noen marina, men det vil være anledning for nausteierne å ha båtoppstillingsplass utenfor naustene. De fleste av naustene vil 45