INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 21. september 2018 kl Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen, Karl Johans gate 47, Oslo Saksliste: Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 1. juni Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte i Samarbeidsorganet 1. juni 2018 Sak Orienterings- og beslutningssak Oppfølging av internt seminar om forskning, innovasjon og næringslivssamarbeid Vedlegg: 1. Saksfremlegg Sak Drøftingssak Samarbeidsforum for universiteter med medisinerutdanning og helseforetak- Oppfølging av vedtak om nasjonalt arbeid om håndtering av avidentifiserte forskningsdata Vedlegg: 1. Saksfremlegg, ettersendes pr e-post 2. Referat fra møte 20. august 2018 ettersendes, pr e-post Sak Drøftingssak Innhenting av eksterne forskningsmidler fra EU innen helse - status Presentasjoner ved v/ Hilde Irene Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet og Erlend Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Vedlegg: 1. Saksfremlegg Sak Drøftingssak Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør- Øst Fremleggelse ved Helse Sør --Øst RHF Vedlegg: 1. Høring av utviklingsplan

2 Sak Beslutningssak Komparativ medisin - videre prosess for vurdering av framtidig organisering av dyreforsøksavdelingene Vedlegg: 1. Saksfremlegg Sak Beslutningssak Sak Beslutningssak Sak Møteplan 2019 Vedlegg: 1. Forslag til møteplan 2019 Årsplan for 2018 Vedlegg: 1. Forslag til årsplan Orienteringssaker a. Høring - Forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen for faglige stillinger ved universiteter og høyskoler Vedlegg: 1. Utvalgsrapport - stillingsstruktur ved universitet og høyskoler port-stillingsstruktur-ved-universiteter-og-hoyskoler.pdf 2. Utkast høringssvar fra Universitetet i Oslo til behandling i styremøte 13. sept Momenter til høringsinnspill fra Oslo universitetssykehus HF b. Status for tildelingsprosessen forskningsmidler 2019 Orientering ved Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF c. NSG seminar: Lagring, deling og analyse av helsedata i forskning Vedlegg: 1. Program seminar d. HelseOmsorg21 rådet Orientering ved Pål Kraft, instituttleder Psykologisk institutt, og Erlend Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Sak Eventuelt 2

3 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Utkast Tid: 1. juni 2018 kl Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 7. etasje, møterom Ibsen Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF (møteleder) Øystein Krüger, konst. direktør forskning og innovasjon Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, OUS Tormod Fladby, konst. direktør forskning og innovasjon, Ahus Ingeborg Hartz, forskningsdirektør, Sykehuset Innlandet HF Universitetet i Oslo Svein Stølen, rektor Per Morten Sandset, viserektor Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Inst. for klinisk medisin, Det medisinske fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Observatører: Sekretariatet: Forfall: Jannikke Ludt, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Svein Tore Valsø, konst. HR-direktør, Helse Sør-Øst RHF, leder av Samarbeidsorganet mellom høgskolene og Helse Sør-Øst RHF Rune Kløvtveit, brukerrepresentant Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF (referent) Jan Frich, fagdirektør, Helse Sør-Øst RHF Waleed Ghanima, forskningssjef, Sykehuset Østfold HF Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvit. fakultet

4 Saksnr. Sak Beslutningssak Sakstittel Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 2. mars 2018 Referatet ble godkjent. Sak Beslutningssak Regional arbeidsgruppe for komparativ medisin Komparativ medisin er et av områdene som Samarbeidsorganet i sin tid valgte ut for strategisk samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF og UiO. Nå er det behov for å følge opp dette videre, blant annet på grunn av to store utviklingsprosjekter i regionen, Livsvitenskapsbygget og nytt OUS. I fjor vedtok derfor Samarbeidsorganet en totrinnsprosess for det videre arbeidet, hvor det først ble nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å kartlegge dagens tilbud og behovet for tjenester i regionen. I neste trinn skal det etter planen utarbeides forslag til en hensiktsmessig organisering av en eventuell samordning. Hilde Nilsen, leder av arbeidsgruppen, presenterte rapporten fra arbeidsgruppen som har kartlagt det eksisterende tilbudet fra forsøksdyravdelingene ved OUS og UiO. Arbeidsgruppen har også sett på det nåværende behovet for tjenester og infrastruktur, samt gitt en analyse av antatte fremtidige behov. Samarbeidsorganet uttrykte stor tilfredshet med rapporten og det var enighet om at det bør trekkes inn uavhengige fageksperter i neste steg av prosessen for å utrede framtidig organisering av dyreforsøksavdelingene. En framtidig modell må være kostnadseffektiv og ivareta det helhetlige behovet, og det må tilrettelegges for både avl og eksperimenter. Vedtak Samarbeidsorganet takker for orienteringen fra leder av regional arbeidsgruppe for komparativ medisin. Samarbeidsorganet merker seg at tilrådningene fra arbeidsgruppen er enstemmige. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes til neste møte om å komme med forslag til videre prosess for arbeidet med samordning av komparativ medisin. Sak Beslutningssak Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2019 Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF, redegjorde for årets utlysninger av regionale forskningsmidler. Det er allerede utlyst strategiske prosjektmidler til ikkeuniversitetssykehus for styrking av kompetanse og infrastruktur. I tillegg vil det i løpet av juni bli utlyst regionale forskningsmidler til prosjekter, regionale forskningsnettverk og utenlandsstipend. Forskningsmidler til regionale teknologiske kjernefasiliteter vil bli tildelt, men ikke utlyst i den ordinære søknadsprosessen. Side 2 av 5

5 Fagrådet for kjernefasiliteter ved OUS vil vurdere ev. inn- eller utfasing av kjernefasiliteter, samt foreslå ramme for den enkelte kjernefasilitet. Denne prosessen håndteres i nært samarbeid med Helse Sør-Øst RHF. Det bør stimuleres til flere EU-søknader, f.eks ved bruk av insentivordninger. Mottatt støtte fra Forskningsrådet og EU til forskere i helseregionen bør dessuten synliggjøres for Samarbeidsorganet senere. Forskningsopphold i utlandet inngår ofte som en del av prosjektsøknader om doktorgrad-, postdoktor og forskerstipend hvor hele forskningsprosjektet vurderes ut fra vitenskapelig kvalitet. Det er svært få som søker om kun utenlandsstipend, så det vil derfor være lite å hente på en eventuell kvotering av disse søknadene med hensyn til destinasjon. I møtet ble det også kommentert at forskningsmiljøene ønsker å velge de sterkeste internasjonale samarbeidspartnerne og mange av disse befinner seg utenfor Europa. Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til foreliggende plan for utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2019, og ber om at innspill gitt i møtet tas med i det videre arbeidet. Samarbeidsorganet ber arbeidsutvalget vurdere hvordan det best kan tilrettelegges for innhenting av mer eksterne forskningsmidler fra EU. Sak Drøftingssak Samarbeidsforum for samordning mellom universiteter med medisinutdanning og helseforetak Neste møte i Samarbeidsforum finner sted i august Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt universitetet og RHFet i hver region om å forberede notater innen 29. juni 2018 om følgende temaer: a. Lik rapportering av felles aktivitet i begge sektorer b. Synliggjøring av sektorsamarbeid om helseforskning i offentlig statistikk, inkludert NIFUs årlige rapporter om ressursbruk til forskning i helseforetakene og private ideelle sykehus. c. Behov for samordning av datahåndtering i forskningsprosjekter som går på tvers av sektorene, jf. nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Samarbeidsorganet ønsker særlig å vektlegge det siste punktet over siden det et stort behov for en nasjonal samordning på tvers av sektorene når det gjelder datahåndtering i felles forskningsprosjekter. For de to første punktene vil det kun bli utformet et kort notat hvor det redegjøres for status, og at det erkjennes at det foreløpig ikke er nødvendig å løfte disse sakene til departementsnivå. Konklusjon: Side 3 av 5

6 Samarbeidsorganet ber arbeidsutvalget om å utarbeide forslag til to notater, hvor det tas hensyn til innspillene gitt i møtet, samt beramme et formøte før det kommende møtet i Samarbeidsforum. Sak Drøftingssakssak Befolkningsundersøkelser i Helse Sør-Øst-regionen Saken utsettes. Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2018 Samarbeidsorganet godkjenner årsplanen. Sak Orienteringssaker a) IKT forskning mellom UiO og OUS - Sikker lagring, deling og analyse av data innen helseforskning status i arbeidet OUS og UiO har startet et utredningsarbeid for blant annet å vurdere en avtale mellom partene for å sikre tilganger til UiO-nett for forskere ved OUS som ikke har et formelt ansettelsesforhold ved universitetet. Det har blitt nedsatt en styringsgruppe med fire underliggende arbeidsgrupper: Kartlegging av behov Vurdering av lisenser og økonomi Informasjonssikkerhet Håndtering av avidentifiserte data Arbeidsgruppe om håndtering av avidentifiserte data har anbefalt å utvikle et forsvarlig og hensiktsmessig opplegg for lagring av data, samt en juridisk utredning/vurdering av problemstillinger knyttet til håndtering av anonyme/avidentifiserte data. Møteleder Cathrine Lofthus anmodet om at Helse Sør-Øst RHF formelt blir med som medlem i styringsgruppen og at den videre oppfølgingen av forslagene fra arbeidsgruppe håndtering av avidentifiserte data foregår på regionalt nivå. Saken settes opp igjen på neste møte i Samarbeidsorganet i september. b) Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Funksjonstiden til HelseOmsorg21-rådet utgår om et halvt år. HOD har signalisert at de ønsker å videreføre rådet, men da bør det vurderes å endre representasjonen slik at det kommer med flere medlemmer fra HFene og RHFene. Hovedsaken på det siste rådsmøtet var den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen og prosjektet En analyse av dagens forsknings- og innovasjonssystem. Side 4 av 5

7 c) Referat fra møte i NSG 3. mai 2018 Referatutkastet var utsendt til orientering. Sak Eventuelt Ingen saker ble meldt under eventuelt. Side 5 av 5

8 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 21. september 2018 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Oppfølging av internt seminar om forskning, innovasjon og næringslivssamarbeid Samarbeidsorganet avholdt sitt årlige seminar 24. aug hvor det ble gitt en oversikt over innovasjonsaktiviteten innen helse i regionen, eksempler på tjenesteinnovasjoner, samarbeid med internasjonalt næringsliv, gründererfaring fra et oppstartsfirma på bakgrunn av grunn- og klinisk forskning, samt et overblikk over forskning og innovasjon innen helse som har løftet næringslivet og en analyse av helsenæringens verdi På bakgrunn av dette seminaret er det naturlig å følge opp følgende områder: 1. Habilitetsregelverk for forskere I Samarbeidsorganets møte 16. juni 2017 under sak , Strategisk samordning mellom Helse Sør- Øst RHF og Universitetet i Oslo, e) Habilitetsregelverk for oppfinnere, ba Samarbeidsorganet Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet om å foreslå prosess for samordning av habilitetsregelverket for oppfinnere/gründere. Som en oppfølging av dette vedtaket og seminaret foreslås det å nedsette en arbeidsgruppe mellom universitetet og Oslo universitetssykehus HF som et innledende bilateralt arbeid hvor man vurderer samarbeidssaksen Institutt for klinisk medisin, UiO og sykehuset. Arbeidsgruppen bør bestå av ansatte innen HR/jus og innovasjon som får i oppgave å gjennomgå regelverket, belyse forskjellige problemstillinger og på denne bakgrunn utforme forslag til rutiner som også ivaretar behovet for konsultering på ledernivå. Vedtaksforslag: Samarbeidsorganet nedsetter en arbeidsgruppe som får i oppgave å avklare behov for felles habilitetsregelverk for forskere. Arbeidsgruppen skal ha følgende sammensetning: 2 personer fra Universitetet i Oslo 2 personer fra Oslo universitetssykehus HF Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å utforme mandat for arbeidsgruppen og foreslå sammensetning av gruppe samt avklare sekretariatsfunksjonen. 1

9 2. Samarbeid med næringslivet Fra Samarbeidsorganets møte 16. juni 2017 under sak , Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo, f Samarbeid med næringslivet, framkom følgende: «Økt samarbeid mellom akademia, sykehus og næringsliv om utdanning, forskning og innovasjon har vært en tydelig forskningspolitisk målsetting de siste årene. Partene i Samarbeidsorganet ga en kort orientering om erfaringer og status for samarbeidet med næringslivet i egen institusjon. Det ble bl.a. påpekt at det er behov for én felles dør for næringslivet inn til sykehusene og universitetet og at det må legges bedre til rette for innovative anskaffelser». Konklusjon: Samarbeidsorganet henviser til tidligere vedtak under sak 8a-2016: «Samarbeidsorganet ba Arbeidsutvalget for Samarbeidsutvalget om å legge opp en plan for systematisk næringslivskontakt og at dette gjenspeiles i Samarbeidsorganets årsplan» Det avholdte seminaret og oppfølgingen av den kommende Stortingsmelding om helsenæring som vil legges frem for Stortinget februar 2019 faller naturlig inn under arbeidet med næringslivskontakt. Både universitetet og helseforetak har vært aktive med innspill til arbeidet med Stortingsmeldingen i løpet av Når Stortingsmeldingen foreligger settes den opp som sak i Samarbeidsorganet. 3. Senter for forskningsdrevet innovasjon - SFI Forskningsrådet lyser ut midler til SFI-er i begynnelsen av I seminaret ble man oppfordret fra Forskningsrådets side til å mobilisere innenfor helseområdet. Ved universitetet er det startet opp en institusjonell prosess samt at fakultetene selv jobber ut egne hensiktsmessige prosesser. I henhold til samarbeidsavtalen mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF vil sykehuset være vertskap for sentre hvor Institutt for klinisk medisin og sykehuset deltar sammen. Tilsvarende avtale mellom UiO og Akershus universitetssykehus HF er under utarbeidelse. 2

10 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 21. september 2018 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Innhenting av eksterne forskningsmidler fra EU innen helse - status Samarbeidsutvalget besluttet følgende under sak Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør- Øst RHF for 2019 «Samarbeidsorganet slutter seg til foreliggende plan for utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2019, og ber om at innspill gitt i møtet tas med i det videre arbeidet. Samarbeidsorganet ber arbeidsutvalget vurdere hvordan det best kan tilrettelegges for innhenting av mer eksterne forskningsmidler fra EU. På denne bakgrunn vil arbeidsutvalget ved Hilde Nebb og Erlend Smeland gi en status over faktisk innhenting av eksterne forskningsmidler fra EU innen helseområdet i Samarbeidsorganets møte 21. september

11 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 21. september 2018 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Komparativ medisin - videre prosess for vurdering av framtidig organisering av dyreforsøksavdelingene Samarbeidsorganet besluttet 16. juni 2017 at videre arbeid for komparativ medisin skulle organiseres i en totrinns prosess. Behovet for tjenester, kompetanse, samarbeid om infrastruktur som forvaltes av dyreforsøksavdelinger, skulle kartlegges, og deretter skulle det foreslås en hensiktsmessig organisering av et eventuelt samarbeid og samordning. Komparativ medisin fase I På denne bakgrunn nedsatte Samarbeidsorganet en regional arbeidsgruppe som fikk i oppgave å kartlegge eksisterende tilbud, behov for tjenester fra dyreforsøksavdeling i regionen, behov relatert til ny teknologi, samt omtale nåværende organisering av forsøksdyrsvirksomhet ved UiO og OUS. Arbeidsgruppen konkluderte med følgende hovedpunkter i sin rapport Kartleggingen av eksisterende tilbud viser at det foreligger mulighet for kapasitet f or oppstalling av gnagere i eksisterende lokaler både i OUS og UiO (forutsatt investering i utstyr og økt bemanning). Behovskartleggingen indikerer at tjenestetilbudet er godt tilpasset brukernes behov. Brukerne rapporterte at økonomi, kapasitet og tilgjengelighet er de tre viktigste opplevde hindringer for gjennomføring av dyreforsøk. Behovsundersøkelsen antyder at nye teknologier i liten grad vil redusere behov for dyreforsøk, og at alternative teknikker vil benyttes som et supplement til dyreforsøk. Analysen av fremtidsbehov indikerer videre at det vil være ytterligere behov for ulike typer imagingutstyr og bedre tilgang på egnede prosedyrerom for gjennomføring av forsøk i forsøksdyravdelingene. Tilgang til dyreeksperimentelle fasiliteter i nærhet til annen eksperimentell virksomhet er viktig da mange brukere i økende grad vil benytte seg av in vivo teknikker. Dette vil i praksis, uavhengig av eventuell samordning, medføre behov for duplisering av utstyr. Alle forsøksdyravdelinger ved UiO og OUS mottar basisbevilgning fra egen institusjon. Det er forskjellig prising av tjenester og prioritering av kapasitet til interne og eksterne brukere. Dette er trolig en viktig årsak til at brukere opplever problemer med tilgjengelighet til forsøksdyravdelinger.

12 Organiseringen av forsøksdyrvirksomheten er ulik ved UiO og OUS, med ulik innplassering i organisasjonen og ulik kultur for dialog med brukere. Praktiske følger av dette må vurderes av den kommende arbeidsgruppen for organisering/samordning Rapporten ble behandlet i Samarbeidsorganets møte 1. juni 2018 under sak hvor det ble uttrykt stor tilfredshet med arbeidet Komparativ medisin fase II - samordning og organisering Samarbeidsorganet besluttet t besluttet 1. juni 2018 at det skal trekkes inn uavhengige fageksperter i neste steg av prosessen for å utrede framtidig organisering av dyreforsøksavdelingene. En framtidig modell må være kostnadseffektiv og ivareta det helhetlige behovet, og det må tilrettelegges for både avl og eksperimenter. På denne bakgrunn foreslår Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet følgende mandat for en ekstern komite som skal utrede organisering av komparativ medisin i regionen: Forslag mandat Komiteen skal utarbeide et forslag til hvordan komparativ medisin best mulig kan organiseres i regionen slik at man sikrer best mulig kostnadseffektivitet og service med faglig størst gevinst for forskningsmiljøene på bakgrunn av det kartleggingsarbeidet som er gjort i første fase. A. Komiteen bes å utrede og beskrive de tre følgende mulige alternativer til organisering A 1 Opprettholde nåværende organisering A 2 Opprette en ny felleseid juridisk enhet med ansvar for dyreforsøksavdelingen («Inven2-modellen») A 3 Hybridmodell - kombinasjon av alternativ A1 og A» B. Komiteen bes å utrede og vurdere faglige gevinster og ulemper ved alternativene A1, A2 og A3 C. Komiteen bes å utrede og beskrive økonomiske gevinster og ulemper ved alternativene A1, A2 og A3, samt bedre utnyttelse av investeringer, driftskostnader og infrastruktur, og gi en kostnadsanalyse for de ulike alternativene Forslag til sammensetning av komiteen ettersendes Samarbeidsorganet. Vedtaksforslag: Samarbeidsorganet støtter forslaget til mandat for utredning av organisering av komparativ medisin i regionen samt at det igangsettes en utredningsprosess ved hjelp av en ekstern uavhengig fagkomité.

13 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 21. september 2018 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Møteplan for Samarbeidsorganet 2019 Forslag til møteplan for Samarbeidsorganet Fredag 1. mars 2019 hos Universitetet i Oslo - Fredag 7. juni 2019 hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 23. august Internseminar på Tøyen hovedgård - Fredag 27. september 2019 hos Universitetet i Oslo - Fredag 29. november 2018 hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl Møteplanen legges ut på nettsidene til Samarbeidsorganet: Vedtaksforslag: Samarbeidsorganet vedtok den foreslåtte møteplanen for

14 Årsplan Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 12. januar og 9. februar mars 2018 Datadeling, lagring og analyse av forskningsdata innen helseforskning Tema for internseminar Årsplan for 2018 Totalbudsjettering av eksternt finansierte forskningsprosjekter Samarbeidsforum Norsk veikartforskningsinfrastruktur områdestrategier Nasjonale retningslinjer for helseog sosialfagutdanningene FNs bærekrafts mål. Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 16. mars og 27. april juni 2018 Utlysning av forskningsmidler 2019 Årsplan for 2018 Forberede møte i Samarbeidsforum Møter i arbeidsutvalget 15. juni og 10. august 2018 Seminar i SO 24. august 2018 Komparativ medisin - rapport arbeidsgruppe I - kartlegging Verdikjeden helseforskning Utdanning Revidert Langtidsplan for forskning og utdanning NSG- referat fra møte 3. mai HelseOmsorg21 rådet Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 7. september 21. september 2018 Oppfølging av seminaret om innovasjon og næringslivssamarbeid Komparativ medisin - mandat for arbeidsgruppe II - organisering Møteplan 2019 Regionalt veikart for forskningsinfrastruktur Status for utlysning av forskningsmidler HelseOmsorg21 rådet Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 12. oktober og 16. november november 2018 Tildeling av forskningsmidler 2019 Årsplan for 2019 Stortingsmelding om helsenæring Nasjonal strategi for klinisk forskning Høring RETHOS NSG -oppsummering møte 21.nov.

15 Universitetet i Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: Deres ref.: 18/3052 Vår ref.: 2018/6449 MTHEODOR Høringssvar - forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen for faglige stillinger ved universiteter og høyskoler Det vises til brev av 4. juni 2018, hvor KD ber om innspill på Underdal-utvalgets forslag om endring i stillingsstruktur for faglige stillinger i universitets- og høyskolesektoren. Universitetet i Oslo støtter hovedtrekkene i rapporten utarbeidet av Underdal-utvalget med en tredelt stillingsstruktur for vitenskapelige stillinger. Den foreslåtte tredelingen gir en bedre fleksibilitet enn i dag, og kan i større grad tilpasses den enkelte institusjons behov og utfordringer. Den gir også et større mulighetsrom for den enkelte ansatte ved at stillinger bedre kan tilpasses den enkeltes interesser. Forslaget vil bidra til at institusjonene kan besvare nye og krevende forventninger fra myndighetene og til å løse viktige utfordringer som institusjonene og deres medarbeidere vil stå overfor i årene som kommer. En ny og modernisert stillingsstruktur vil bidra til at institusjonene kan utvikle robuste forskergrupper med en helhetlig kompetanseprofil, som kan resultere i en redusert bruk av midlertidighet i sektoren. På sikt vil en revidert stillingsstruktur bidra til å utvikle universitetene som institusjoner som kan ivareta et bredt definert samfunnsoppdrag. Vi vil også framheve at forslaget gir tydeligere karriereveier for ansatte, og mer fleksible muligheter for arbeidsoppgaver som er meritterende i flere stiger. Dette vil styrke våre ansatte i konkurransen om stillingen både ved egen og andre institusjoner. Det er helt sentralt at de tre karriereveiene blir tydelige og forutsigbare. Vi mener det også er en forutsetning at det ikke etableres opprykksordninger eller fortrinnsrettsbestemmelser som går på tvers av karrierestigene. Overgang mellom karrierestigene må skje gjennom åpen konkurranse og i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Dette er en viktig forutsetning for at stillingsstrukturen skal fungere i tråd med intensjonen. Universitetet i Oslo vil understreke behovet for en institusjonell autonomi og mulighet til å utvikle egne retningslinjer og standarder innenfor de mer fleksible rammene som er foreslått. Et europeisk Rektor Postadr.: Postboks 1072 Blindern, 0316 Oslo Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien 7, 9. et., 0313 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@admin.uio.no Org.nr.:

16 2 ledende forskningsuniversitet som Universitetet i Oslo vil kunne ha andre behov enn et undervisningstungt universitet eller en høyskole i en mindre tett befolket region av landet. Samtidig mener vi det er behov for nasjonalt definerte minstekrav for de ulike stillingsnivåene, som institusjonene selv kan sette utfyllende krav til. Universitetet i Oslo anser fagstøtte-stigen som et viktig supplement til dagens stillingsstruktur, som vil løse noen av utfordringene som oppstår i grenselandet mellom vitenskapelige og teknisk/administrative stillinger. Fagpersoner som understøtter forskning og utdanning kan gjennom dette gis forskningstid og/eller undervisningsoppgaver der dette er formålstjenlig. Innføring av en fagstøtte-stige vil kunne bidra positivt til å heve faglig status for denne gruppen ansatte, og tilby en tydeligere karrierevei. Innføringen av en fagstøtte-stige vil gjøre det enklere å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere. Universitet i Oslo er positive til opprettelsen av en forsker-lektor-stige, og mener den vil gi større fleksibilitet for institusjonene og større utviklings- og karrieremuligheter for dagens forskere og lektorer. Det er imidlertid flere elementer knyttet til denne stigen som er uklare, som må klargjøres nærmere. Det er særlig viktig at forskjellene på professor-stigen og forsker-lektor-stigen blir tydelig og klart beskrevet. Vi forutsetter at det fortsatt vil være mulig å ansette i rene forsker- og lektorstillinger, og at det dagens forskere og lektorer må kunne innplasseres med mulighet for karriereutvikling i de nye stigene, og at ansatte ikke mister sine opparbeidede rettigheter. Andre sentrale momenter som må avklares sentralt er i hvilken grad arbeidsgiver gjennom sin styringsrett kan endre fordelingen av arbeidsoppgaver for forsker-lektorer, samt hvordan dette vil påvirke fortrinnsrettsbestemmelsene i forskrift til statsansatteloven. Vi antar høringsinstansene også vil få mulighet til å uttale seg nærmere ved eventuelle endringer i lov- og forskriftsbestemmelser. Universitetet mener for øvrig at institusjonene selv må ha stor frihet i hvordan forsker-lektorstigen tas i bruk. Underdal-utvalget antar at forsker-lektorstigen vil svare til profesjonsutdanningers behov for «et delt (og likeverdig) ansvar mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidsliv/praksissted i opplæringen av profesjonsstudenter». Det odontologiske og Det medisinske fakultet er samstemt om at forsker-lektorstigen ikke er et hensiktsmessig virkemiddel for å møte deres utfordringer knyttet til den kliniske virksomheten. Det medisinske fakultet viser til at bruken av bistillinger i professorstigen som et vellykket samarbeid mellom UH-sektoren og næringsliv/yrkesliv, og fremhever muligheten til karriereutvikling i professorstigen også for bistillinger som et aktuelt virkemiddel for å styrke fagmiljøene og den forskningsbaserte undervisningen. Universitetet i Oslo mener ansatte i førsteamanuensisstillinger i 20 % stilling bør kunne søke opprykk til professor. Vi forutsetter at profesjonsfakultetene vil ha mulighet til selv å velge hvilke stillingskategorier som best svarer til deres behov. Det foreslås ikke store endringer i professor-stigen, ut over opprettelsen av fakultetsprofessor som et nytt nivå i karrierestigen. Fakultetene er delt i tilbakemeldingene om fakultetsprofessor. På den ene siden ser vi behovet for videre karriereutvikling etter professornivået, da mange er professorer

17 3 store deler av yrkeslivet. På den andre siden ser vi at innføringen av et nytt nivå på sikt kan bidra til å devaluere professorkoden, og at det finnes andre personal- og lønnspolitiske virkemidler som kan være like godt egnet som karrierepolitiske tiltak. Universitetet i Oslo vil ikke anbefale innføringen av et nytt professornivå. Hvis nivået innføres må det vurderes grundig hvilke opprykks- eller rekrutteringsmekanismer som skal legges til grunn. Universitetet i Oslo støtter at de nye stigene definerer stillinger som klart skilles fra utdannings- og kvalifiseringsstilling. Vi støtter også at postdoktorstillingen defineres som en reell kvalifiseringsstilling, og mener dette må innebære at postdoktorstillingen anses som en utdanningsstilling forbehold universitets- og høyskolesektoren. Med hilsen Svein Stølen rektor Gunn-Elin Aa. Bjørneboe universitetsdirektør Saksbehandler: Mari Theodorsen , mari.theodorsen@admin.uio.no

18 Sak Orienteringssaker a. Forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen for faglige stillinger ved universiteter og høyskoler Vedlegg 3 Momenter til høringsinnspill fra Oslo universitetssykehus HF Det vises til. (merknad: høringen koordineres av HSØ, HR-avdelingen). Kap vedrørende forslag om vesentlig innsnevring av bruk av postdoktorstillingen: Utvalget beskriver i kap postdoktorstillingen som en midlertidig stilling, som i utgangspunktet ble innført som et virkemiddel til kvalifisering for fast vitenskapelig stilling, men som i praksis har fått en mye mer omfattende utbredelse og benyttes som en bredspektret midlertidig forskningsressurs. Rapporten henviser til at denne bruken av postdoktorer har medført kritikk fra bla. Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere. Utvalget går inn for en innsnevring og mer entydig bruk av postdoktorstillinger fremover (s. 22 og 24), slik at disse blir brukt som reelle kvalifiseringsstillinger for fast vitenskapelig stilling i professorstigen eller høyere stillinger i forsker-lektor stigen. I forskerlektor-stigen legges det samtidig opp til mer fleksibel bruk av arbeidskraft mellom forsknings- og undervisningsoppgaver. Helseforetak er per i dag også arbeidsgiver for postdoktorer og tildeles postdoktorstipender fra en rekke finansieringskilder som Helse Sør-Øst, Kreftforeningen og Forskningsrådet. I tillegg kommer internasjonal finansiering og utveksling av postdoktorer. Det har vært en sterk vekst i forskning ved landets helseforetak, og postdoktorstillingene har vært og er viktige stillinger i disse satsingene. Postdoktorstipendene er en etterspurt videre karrierevei etter Ph.d., som er blitt et kort forskerutdanningsløp hvor kandidaten ikke rekker å utvikle seg som selvstendig forsker. Det er derfor nyttig med postdoktorstillinger som en påbyggende kvalifiseringsstilling. Det vil dog aldri være mulig for alle postdoktorer å etablere seg som selvstendig forsker i helseforetak eller med en vitenskapelig toppstilling i UH-sektor, og mange må derfor påregne å bruke kompetansen på andre oppgaver i egen organisasjon eller andre steder i samfunnet etter postdoktorperioden. Det er ingen nasjonal samordning av antall postdoktorstipend som innvilges av hvem og til hvilke sektorer, og utvalgets forslag om å snevre inn bruken (pkt ) er det derfor vanskelig å overskue rekkevidden og gjennomførbarheten av. Dersom innstramningen kun gjelder UH-sektor, vil det fortone seg uheldig innen helseforskning, der forskningsgrupper normalt er felles mellom universiteter og universitetssykehus og der bruk av stillinger som finnes i begge sektorer bør være noenlunde lik. Oslo universitetssykehus ønsker en diskusjon om karriereveier i forskning, men vil understreke at postdoktorstillingen er en stilling og karrierevei som helseforetak også har behov for, gitt at forskning er en av helseforetakenes hovedoppgaver (spesialisthelsetjenesteloven 3-8). Vi vil derfor påpeke noen problematiske forhold ved den foreslåtte innsnevringen i postdoktorstillinger:

19 Dersom antall postdoktorer skal reduseres vesentlig, må det følges opp med en nasjonal samordning av de mange finansieringskildene som tildeler postdoktorstipend. Helseforetakene, og i særdeleshet universitetssykehusene, bør ikke avvike vesentlig fra UHsektor eller internasjonale samarbeidspartnere i bruk av stillingstittel og stillingsinnhold for postdoktor. Dette innebærer at utvalgets forslag har implikasjoner ut over UH-sektor. Alternativet til postdoktorstillinger for helseforetakene vil være å søke om flere ph.d-stillinger og/eller flere forskerstillinger, eller i enkelte tilfeller ingeniørstillinger (støttefunksjoner). Siden finansieringen hovedsakelig er ekstern, relativt kortsiktig og med betydelig grad av usikkerhet/lav innvilgelsesgrad, så vil konsekvensen av å ansette flere i faste forskerstillinger bli flere overtallighetssituasjoner og ressurskrevende (for alle parter) nedbemanningsprosesser når finansiering faller bort og alternativt arbeid ikke er å finne internt. Det er derfor lite trolig at dette medfører en bedre reell jobbsikkerhet på sikt. Sykehusene vil ha mer begrenset mulighet enn UH-sektor og instituttsektor til å finne alternativt egnet arbeid for forskere som ikke er autorisert helsepersonell dette har vært en voksende gruppe ved de senere år, gitt den tverrfagligheten som har utviklet seg i forskning. Det er lettere å finne alternativt arbeid til leger, sykepleiere, fysioterapeuter etc. Dersom postdoktorstillingene i større grad skal preges av å være en kvalifiseringsstilling for vitenskapelige toppstillinger, så må postdoktorstillingens forskerutdannings innhold tydeligere enn i dag kunne skilles fra det som vil ligge til forskerstillinger. Hvis disse stillingene blir for like, kan det bli vilkårlig hvem som ansettes i midlertidig postdoktorstilling og hvem som ansettes i midlertidig eller fast forskerstilling. Utvelgelsen av kandidater til de ulike stillingskategoriene og karrierestigene skjer på et såpass tidlig tidspunkt i forskerkarrieren at det er vanskelig å ha et tilstrekkelig grunnlag for riktig utvelgelse og karriereveiledning. Kap 3 vedrørende stillingsstruktur, samfunn og individ samt kap om forsker-lektor-stigen: Samfunnsoppdrag og stillingsstruktur helsesektoren og undervisning: Kunnskapsdepartementet bør sikre at UH-sektoren har en fremtidig stillingsstruktur for undervisningsoppgaver og en tilstrekkelig egenfinansiering som dekker undervisningsoppgavene for alle helseprofesjoner. Særlig må grunnutdanning av leger over tid gjøre seg mindre avhengig av eksterne bidrag, og grunnutdanning av sykepleiere må i større grad dekkes ved at sykepleieutdanningene har egne UH-ansatte praksisveiledere ved sykehusene. Begrunnelse: UH-sektor må ha en stillingsstruktur og en dimensjonering av undervisningsressurser som dekker det stadig stigende behovet for undervisning og praksis for de mange utdanningsgrupper som skal ha undervisning og praksis i sykehus. Etter vår vurdering er dette en viktig del av UH-sektorens samfunnsoppdrag. UH-sektor bør i prinsippet være selvforsørget innen alle fag når det gjelder undervisningsressurser. For de ulike helseprofesjoner, vil sykehusene være en læringsarena som stiller vesentlige ressurser til rådighet for praksis, hospitering og annen tilstedeværelse i klinikker. UH-sektor må eksempelvis ha tilstrekkelig med egne stillinger til oppfølging av sykepleiestudenter i praksisfeltet. I dag dekkes deler av medisinstudentundervisningen ved UiO gjennom bistillinger finansiert av sykehusene. Dette er stillinger som helseforetakene og universitetene har hatt et sterkt gjensidig

20 ønske om å etablere og som helseforetakene har ønsket å finansiere. Fra helseforetakenes side vil det være forskningsstrategiske hensyn som ligger til grunn for ønsket om å finansiere stillingene. Universitetene vil overtid kunne få problemer med å gjennomføre sin undervisning av legestudenter hvis de eksterne stillingsbidragene reduseres. Dette er en risiko som bør minimeres. Kunnskapsdepartementet bør derfor sørge for at UH-sektor over tid blir fullfinansiert for sine grunnutdanningsforpliktelser.

21 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) Sekretariat 2018: Ida Løchting Mette Sollihagen Hauge Randi Vad e-post: forskning@helse-sorost.no Seminar - Lagring, deling og analyse av helsedata i forskning 21. november 2018, Gardermoen Program Velkommen Øystein Krüger, leder av NSG Nasjonal infrastruktur for lagring og behandling av sensitive data Hva har vi - hva trenger vi - hva får vi? Pål Romundstad, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, NTNU Personopplysningslovens krav til (helse)forskning v/ Camilla Nervik, seniorrådgiver, Datatilsynet Personvern som del av forskningsetisk vurdering under planlegging, gjennomføring og sluttføring av forskningsprosjekter v/jacob Hølen, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Håndtering av avidentifiserte forskningsdata - Lagring, analyse, deling og publisering Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Pause Registerbasert forskning - hva skal til som løsninger mens man venter på helseanalyseplattformen? v/ Marta Ebbing, fagdirektør, Helse Bergen Oversikt fra regionene om infrastruktur til datadeling, analyse og lagring av forskningsdata TSD HUNT SAFE EUTRO Oppsummering og diskusjon Øystein Krüger, leder av NSG Lunsj Ordinært møte i NSG fra kl.14.00