INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 7. juni 2019 kl Ordinært møte kl og temamøte kl Sted: Inviterte: Lunsj: Saksliste: Sak Sak Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet Berit Hernes Bakke, advokat, Universitetet i Oslo Mat bestilt til lunsj kl Kaffe ved møtestart Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referat fra møtet i Samarbeidsorganet 1. mars 2019 Vedlegg: 1. Utkast til referat Sak Diskusjonssak Regjeringens stortingsmelding om helsenæringen Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet presenterer stortingsmeldingen Meld. St. 18 ( ) Helsenæringen - Sammen om verdiskaping og bedre tjenester Sak Regional arbeidsgruppe for vurdering av bierverv og habilitet/interessekonflikter i samarbeid med næringslivet Berit Hernes Bakke, leder av arbeidsgruppen, presenterer arbeidsgruppens vurderinger og anbefaling knyttet til Bierverv og eierinteresser som en del av innovasjonsløpet Vedlegg: 1. Saksfremlegg til sak Rapport fra arbeidsgruppen (sendes pr. e-post) Sak Sak Årsplan for Samarbeidsorganet 2019 Vedlegg: 1. Årsplan 2019 Orienteringssaker

2 a) Nasjonale føringer for utdanning og sektorsamarbeidet Innledning v/svein Tore Valsø, Direktør Personal og kompetanseutvikling, Helse Sør-Øst RHF før en større sak i septembermøtet i Samarbeidsorganet b) Utlysning av regionale forskningsmidler for 2020 Status v/randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF c) Møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG)- 16. mai 2019 Oppsummering v/ Ivar P. Gladhaug, dekan, Det medisinske fakultet, leder av NSG d) Eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S Høring: Sak Eventuelt Lunsj 2

3 UTKAST pr 6. mai 2019 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: Fredag 1. mars 2019 kl Sted: Tilstede: Universitetet i Oslo, Professorboligen, Karl Johans gate 47, Oslo Universitetet i Oslo Svein Stølen, rektor (møteleder) Per Morten Sandset, viserektor Ivar P. Gladhaug, dekan, Det medisinske fakultet Jens Petter Berg prodekan forskning, Det medisinske fakultet Dag Kvale, instituttleder, Inst. for klinisk medisin, Det medisinske fakultet Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF Øystein Krüger, avdelingsdirektør forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitets-sykehus HF Hilde Loge Nilsen, kst. ass. direktør forskning og innovasjon, Akershus universitetetssykehus HF Waleed Ghanima, forskningssjef, Sykehuset Østfold HF Observatører: Sekretariatet: Forfall: Sak Jannikke Ludt, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Svein Tore Valsø, direktør Personal og kompetanseutvikling, Helse Sør-Øst RHF og leder av Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RH og helseforetakene, sykehusene, høgskolen, NTNU i Gjøvik og Universitetet i Agder Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo (referent) Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF Jan Frich, fagdirektør, Helse Sør-Øst RHF Morten Dæhlen, dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Rune Kløvtveit, brukerrepresentant Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkallingen og dagsorden for møtet ble godkjent. Det nye dekanatet ved Det medisinske fakultet ble ønsket velkommen. Arne Benjaminsen gjestet møtet som ny universitetsdirektør. Sak Godkjenning av referat fra møtet i Samarbeidsorganet 30. november 2018

4 Sak Drøftingssak Referatet ble godkjent. Strategiarbeid Strategiprosess 2030 ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo, redegjorde for at universitetet har startet opp en prosess for å utarbeide Strategi 2030, en ny strategi for universitetet. Strategiprosessen er delt inn i faser med tidsplaner. Høsten 2018 startet arbeidet som skal lede frem til en ny strategi for UiO i perioden 2020 til I strategiarbeidet blir det avgjørende å ta i bruk kunnskapen som finnes på og utenfor universitetet på best mulig måte. Det er et uttalt mål å skape engasjement og sikre god involvering i utviklingen av den nye strategien. Helt sentralt står arbeidet i tankesmiene og bidrag fra organisasjonen, enkeltansatte og studenter. I løpet av høsten 2019 blir det en klassisk høringsprosess, før strategien skal endelig vedtas i styremøtet i desember Det medisinske fakultet er bedt om å bidra innenfor utdanning for ivaretagelse av profesjonsaspektet. Det vil være naturlig at universitetssykehusene involveres i dette arbeidet. Status om strategiarbeidet vil fortløpende orienteres om i Samarbeidsorganet. Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør -Øst og delstrategier for forskning og innovasjon Cathrine Lofthus, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF, redegjorde for at styret for Helse Sør-Øst RHF har gitt sin tilslutning til Regional utviklingsplan På bakgrunn av høringsinnspill og dialog med interessenter ble et ekstra satsingsområde tatt inn i planen; Forskning og innovasjon for en bedre helsetjeneste. Videre vedtok styret for Helse Sør-Øst RHF Delstrategier for forskning og innovasjon i møte i januar. Disse deltstrategiene ses også i sammenheng med den regionale utviklingsplanen. Ca. 85 % av de regionale forskningsmidlene konkurranseutsettes pr i dag. Søknadene vurderes ut fra vitenskapelig kvalitet og forventet nytte for pasientbehandling. Utlysningene har hittil vært tematisk åpne, med unntak av noen mindre utlysninger til bl.a. ikke-universitetssykehus. Styret i Helse Sør-Øst RHF ønsker nå å se på fordelingen av de regionale forskningsmidlene, herunder om det i større grad bør øremerkes midler til ulike forskningsområder. Universitetet presiserte at de ser det som svært viktig at de regionale utlysningene av forskningsmidler fortsatt skal være tematisk åpne, samt at hele kjeden fra biomedisinsk forskning til klinisk forskning fortsatt må ivaretas. Sak Drøftingssak Føringer for tildeling av forskningsmidler 2020 Postdok.stipend og publiseringsavgift På forrige møte sa Samarbeidsorganet seg fornøyd med prosessen for tildeling av regionale forskningsmidler for Medlemmer i Samarbeidsorganet uttrykte samtidig ønske om at føringene for postdoktorstipend skulle drøftes i Samarbeidsorganet før neste utlysning, sett i lys av pågående diskusjoner og ulike oppfatninger av denne stillingstypen. På denne bakgrunn redegjorde Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF både for nåværende føringer for postdoktorstipend og forslag til nye føringer for postdoktorstipend. Forslaget innebærer at føringene for postdoktorstipend justeres slik at de blir mer samstemt med blant annet føringer for andre regionale helseforetak og avtalen mellom Spekter, Tekna og Forskerforbundet, vedrørende midlertidig ansettelse av arbeidstagere i stillinger som postdoktor og stipendiat, som ble inngått i I følge denne avtalen skal postdoktor-kandidat ikke kunne ansettes i mer enn én periode i 2

5 samme stillingskategori ved samme virksomhet. For postdoktorer skal dessuten forskningsarbeidet minimum utgjøre to årsverk. Ansettelse i stilling som postdoktor ved et helseforetak skal videre ha som hovedmål å kvalifisere den ansatte for arbeid i vitenskapelig toppstilling. I møtet ble det framlagt følgende mulige nye føringer for postdoktorstipend ved utlysning av regionale forskningsmidler for 2020: - Det kan ikke søkes om postdoktorstipend til kandidater som allerede har hatt et postdoktorstipend med varighet over ett år ved en institusjon i regionen - Nye postdoktorstipend skal tilsvare min. 2 årsverk Det ble også foreslått at prosjektledere skal få mulighet til å søke om forskerstillinger. Samarbeidsorganet støttet disse forslagene. Helse Sør-Øst RHF tar innspillene til vurdering når det skal foretas en helhetlig gjennomgang av føringene før utlysning. Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen Ved en slik omlegging må forskningspublikasjoner på sikt finansieres gjennom publisering og ikke abonnement som i dag. Det er foreløpig ikke helt avklart hvordan publikasjonskostnadene skal dekkes i de to sektorene. Sak Drøftingssak Insentiver for kommersialisering av offentlig finansiert forskning Per Morten Sandset, viserektor, Universitet i Oslo, ga en oversikt over flere pågående parallelle prosesser som har sitt utspring i den politiske oppmerksomheten knyttet til kommersialisering av offentlig finansiert forskning. Dette omfatter Nærings- og fiskeridepartementets høringsinvitasjon på Menon Economics rapporten Insentiver for kommersialisering av forskning, universitetets arbeid med vurdering av egen IPR politikk samt et bilateralt arbeid mellom universitetet og Oslo universitetssykehus HF om Inven2s rolle som felles TTO. Rapport fra den regionale arbeidsgruppe bierverv, habilitet/ næringslivs-samarbeid vil legges frem i Samarbeidsorganets møte i juni. Dette arbeidet vil være nyttig for et videre samordningsarbeid i sektorsamarbeidet om kommersialisering av offentlig finansiert forskning. Arne Benjaminsen, universitetsdirektør, redegjorde kort for de politiske føringene for å stimulere til kommersialisering av offentlig forskning gjennom de siste 15 årene. Sak Sak Tema for internseminar i Samarbeidsorganet 23. august 2019 Implementering av plan S og nasjonal politikkutvikling for åpen forskning var foreslått som tema for årets seminar. Insentiver for kommersialisering av offentlig finansiert forskning ble fremmet som et alternativ tema hvor også føringer for åpen innovasjon kunne tas med. På denne bakgrunn ble det besluttet at plan S og nasjonal politikkutvikling for åpen forskning skulle settes opp som tema i et utvidet møte i Samarbeidsorganet 7. juni 2019, mens Insentiver for kommersialisering av offentlig finansiert forskning foreslås som tema for internseminaret den 23. august Årsplan for 2019 Årsplanen ble godkjent med de innspill som kom i møtet. 3

6 Sak Orienteringssaker a) Status for regional IKT -forskningsinfrastruktur Dag Frode Nilsen, programleder for Regionalt RIF, Helse Sør-Øst RHF, redegjorde for arbeidet og tidsplanen. I løpet av høsten 2019 vil det tas en beslutning om anskaffelse. Utvikling av RIF kan reise spørsmål om inngåtte og ønskede avtaler mellom universitetet og henholdsvis Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF. Fra Helse Sør-Øst RHF sin side ble det lagt vekt på at utviklingen av denne tjenesten ikke vil endre avtalen om TSD mellom Helse Sør-Øst RHF og UiO da TSD fortsatt vil være en viktig forskningsinfrastruktur. Det vil inngås en avtale om 180 (fra tidligere 150) brukere av TSD med virkning fra sept Videre ble det tatt opp om Universitetet i Oslo burde delta i styringsgruppen for RIF da det er viktig med dialog i dette arbeidet. b) Avvikling av Samarbeidsforum for samordning mellom universiteter med medisinutdanning og helseforetak Brev var sendt ut fra statsrådene i KD og HOD av 12. februar c) HelseOmsorg21 -rådet Pål Kraft, instituttleder, Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, redegjorde for at avslutning av HO21-rådsperioden er i mai Videre orienterte han om at anbefalinger fra rapporten fra prosjektet Analyse av dagens forsknings- og innovasjonssystem ved Damvad Analytics kunne være relevant å følge opp for Samarbeidsorganet. d) Veikart for forskningsinfrastruktur ved Universitetet i Oslo Per Morten Sandset, viserektor forskning og innovasjon orienterte om det institusjonelle arbeidet som er satt i gang med fire arbeidsgrupper. Arbeidet med å få et veikart på plass er viktig for å sikre seg tildelinger og samarbeid i nasjonal utlysning av forsknings-infrastruktur av Forskningsrådet, herunder forskningsinfrastruktur i det kommende Livsvitenskapsbygget og sektorsamarbeidet. e) Nasjonal norm for håndtering av pseudonymiserte forskningsdata- status arbeidsgruppe Erlend Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF orienterte om arbeidet hvor man er i dialog med Datatilsynet som relevant tilsynsmyndighet for personvern. Datatilsynet har gitt råd om at arbeidsgruppen lager en veiledning, ikke en «norm» som krever godkjenning av myndighetene. f) Høringsinnspill - Plan S til Forskningsrådet Samarbeidsorganet tok høringsinnspillene til orientering. g) Høringsinnspill - Forskningsrådets policy for åpen forskning Samarbeidsorganet tok høringsinnspillene til orientering Sak Eventuelt Det ble kort orientert om at det har blitt oppnevnt en fagkomite for komparativ medisin. Fagkomiteen starter sitt arbeid om kort tid. 4

7 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 7. juni 2019 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak Regional arbeidsgruppe for vurdering av bierverv og habilitet/ interessekonflikter i samarbeid med næringslivet Som en oppfølging av vedtak i Samarbeidsorganets møte 16. juni 2017 under sak , Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo, e) Habilitetsregelverk for oppfinnere, vedtok Samarbeidsorganet den 21. september 2018 under sak å sette i gang et arbeid med å vurdere samordning av habilitetsregelverket for oppfinnere/gründere for å synkronisere krav til dobbeltstillinger med følgende vedtak: «Samarbeidsorganet nedsetter en arbeidsgruppe som får i oppgave å avklare behov for felles habilitetsregelverk for forskere. Arbeidsgruppen skal ha følgende sammensetning: 2 personer fra Universitetet i Oslo 2 personer fra Oslo universitetssykehus HF 1 person fra Helse Sør-Øst RHF Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å utforme mandat for arbeidsgruppen, foreslå sammensetning av gruppen og avklare sekretariatsfunksjonen» Arbeidsgruppen som ble nedsatt og startet sitt arbeid 6. desember Berit Hernes Bakke, Universitetet i Oslo, advokat og leder av arbeidsgruppen, vil legge frem resultatet av arbeidsgruppens kartlegging og vurdering av behovet for tiltak med særlig vekt på bierverv og eierinteresser som en del av innovasjonsløpet Forslag til vedtak Samarbeidsorganet takker for orienteringen fra leder av regional arbeidsgruppe for av bierverv og habilitet/ interessekonflikter i samarbeid med næringslivet. Samarbeidsorganet merker seg at tilrådningene fra arbeidsgruppen er enstemmige. Rapportens anbefalinger følges opp i den enkelte institusjon på en hensiktsmessig måte. 1

8 Årsplan Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Møte i SO er Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 18. januar og 7. februar mars 2019 Tema for internseminar 2019 Årsplan for 2019 Møteledelse: Universitetet i Oslo Møteledelse: Helse Sør-Øst RHF Institusjonelt strategiarbeid Føringer for tildeling av forskningsmidler 2020 Insentiver for kommersialisering av forskning Møte i SO er Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 21. mars og 24. april juni 2019 Rapport arbeidsgruppe bierverv Stortingsmelding om helsenæring Årsplan for 2019 Møter i arbeidsutvalget 24. juni og 12. august 2019 Seminar i SO 23. august 2019 Tøyen hovedgård Status for regional IKT -forskningsinfrastruktur Avvikling av samarbeidsforum Veikart forskningsinfrastruktur ved UiO Nasjonal norm for håndtering av avidentifiserte forskningsdata HelseOmsorg21 -rådet Høringsinnspill - Plan S Høringsinnspill - Forskningsrådets policy for åpen forsking Nasjonale føringer for utdanning innledende sak Utlysning av forskningsmidler NSG- oppsummering fra møte 16. mai Høring: Plan S og endring i indikatorer Møte i SO er Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 6. september september 2019 Møteledelse: Universitetet i Oslo Komparativ medisin -organisering Årsplan 2019 Møteplan 2020 Oppfølging av internseminaret Nasjonale føringer for utdanning Status for utlysning av forskningsmidler Nasjonal norm for håndtering av avidentifiserte forskningsdata Møte i SO er Drøftingssaker Orienteringssaker Møter i arbeidsutvalget 16. oktober og 14. november november 2019 Møteledelse: Helse Sør-Øst RHF Tildeling av forskningsmidler 2019 Årsplan 2020 NSG-oppsummering møte 21.nov.

9

10 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 19/ Høring: Eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren, ettersom åpne kanaler er underrepresentert på nivå 2. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring. Plan S er et initiativ som ble lansert i september 2018 for å gjøre all offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig. Bak initiativet står coalition S, en sammenslutning av europeiske forskningsråd, inkludert vårt eget Norges forskningsråd, og andre finansieringskilder for forskning. Plan S har fra starten av blitt støttet av EU, og stadig flere finansiører også i land utenfor Europa slutter seg til initiativet. Kjernen i Plan S er at de deltakende forskningsfinansiørene f.o.m vil kreve at alle artikler som er resultat av forskning de finansierer skal være umiddelbart tilgjengelige fra publiseringstidspunktet. I Norge har Forskningsrådet operasjonalisert kravet til å gjelde alle utlysninger f.o.m Det innebærer at de første publikasjonene som er resultat av prosjekter utlyst i 2020 vil komme i UHR Publisering Det nasjonale publiseringsutvalget, fagrådene og fagmiljøene trenger forutsigbarhet når det gjelder prosessen for nivå 2-nominering. Nomineringsprosessen starter før sommeren 2020, og nivå 2 for 2022 fastsettes senhøsten Det betyr at eventuelle justeringer i publiseringsindikatoren bør omtales allerede i Prop Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for eierskap i Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyere utdanning og forskning Steinar Johannessen Tel: Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

11 1 S ( ), som legges fram i oktober. Eventuelle endringer i indikatoren vil bli gjort gjeldende f.o.m. publiseringsåret Kunnskapsdepartementet støtter målene i Plan S Kunnskapsdepartementet er prinsipielt for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning og Stortinget har sluttet seg til prinsippet gjentatte ganger. Dette er bl.a uttrykt i alle forskningsmeldingene f.o.m. St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning og sist i Meld. St. 4 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning I 2017 ble det etablert nasjonale retningslinjer for åpen tilgang med mål om at alle artikler finansiert av åpen tilgang skal være åpne f.o.m Samfunnsgevinstene ved å gi bedrifter, profesjonsutøvere og allmennheten gratis umiddelbar tilgang til forskningsresultater er store. Skattebetalerne har allerede betalt for den offentlig finansierte forskningen over skatteseddelen, og resultatene av forskningen bør derfor være offentlig tilgjengelig. Kunnskapsdepartementet stiller seg derfor fullt og helt bak målene i Plan S og arbeidet med å få fortgang i overgangen til åpen publisering. Det er flere forhold knyttet til Plan S og publisering vi trenger bedre kunnskap om. Ettersom akademisk publisering er et internasjonalt fenomen, er det mest hensiktsmessig å utrede disse spørsmålene sammen. Det pågår nå flere internasjonale utredninger som belyser ulike problemstillinger og spørsmål som er blitt aktualisert som følge av Plan S. Sammen med European University Association utreder vi (gjennom Unit) sannsynlige scenarier dersom publiser og les-avtaler blir den dominerende modellen for lisensiering og innkjøp av åpne tidsskrifter. Gjennom slike avtaler betaler man for å sikre åpen publisering av artikler, samtidig som lesetilgang til artikler som ennå ikke er åpne i abonnementstidsskriftene, opprettholdes. Stiftelsen Wellcome Trust og UK Research and Innovation utreder strategier og forretningsmodeller spesielt for vitenskapelige foreninger (Learned Societies) som utgir tidsskrifter, sånn at slike foreninger kan tilpasse seg åpen publisering og fortsatt drive godt. Som en del av koalisjon S og gjennom Science Europe utreder Forskningsrådet behovene for åpne publiseringskanaler på de ulike fagområdene for å identifisere hvor det er størst behov for å øke andelen åpne tidsskrifter. Fra Norge bidrar UHR-Publisering Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) i dette arbeidet, sammen med miljøet i Unit som arbeider med åpen tilgang og Norsk vitenskapsindeks. Videre utreder koalisjonen hvordan ulike tjenester som Directory of Open Access Journals (DOAJ), Directory of Open Access Repositories (DOAR) og Efficiency and Standards for Article Charges (ESAC) kan tilpasses kravene som stilles i Plan S. Det er viktig å sørge for gode verktøy for kvalitetssikring av publiseringskanaler og åpne arkiver for forskersamfunnet. Koalisjonen utreder også spørsmål knyttet til behovet for at vitenskapelige forfattere/institusjoner beholder nødvendige rettigheter slik at forskningsresultater kan gjøres umiddelbart tilgjengelige samt spørsmål knyttet til bruk av forskjellige CC BY-lisenser (NC, ND, SA og kombinasjoner av disse). Unit, Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet samarbeider om en utredning av tilsvarende spørsmål i Norge. Plan S og publiseringsindikatoren Dokumentasjon av vitenskapelig publisering gjennom den norske publiseringsindikatoren er en del av grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i budsjettene til Side 2

12 universiteter og høyskoler, institutter og helseforetak. Per i dag er åpne tidsskrifter og forlag underrepresentert på nivå 2 i publiseringsindikatoren det nivået som gir høyest uttelling i de resultatbaserte finansieringssystemene. Mange har pekt på en mulig målkonflikt mellom Plan S-kravet om åpen publisering og insentivet i publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartement vurderer derfor om og eventuelt hva som skal justeres i indikatoren i lys av Plan S. Vi har innhentet råd fra NPU, og vi har avholdt møter med universitetene og høyskolene og hovedsammenslutningene hvor bl.a dette temaet har vært drøftet. Helseforetak og institutter har vært involvert i prosessen bl.a. gjennom at begge sektorer er representert i NPU. Forskningsrådet har avholdt møter om Plan S med instituttsektoren. I denne prosessen har det framkommet ulike synspunkter på eventuell justering av indikatoren, men to forhold synes det å være bred enighet om: Publiseringsindikatoren og ikke minst det apparatet som er bygd opp rundt den har tjent norsk forskning godt. Vi har fått NPU og de nasjonale fagrådene som arenaer for å diskutere hva som er gode publiseringskanaler og hva som er god kvalitetssikring av forskning. Vi har kanalregisteret ved Norsk senter for forskningsdata (NSD) bl.a. som bolverk mot røvertidsskrifter, og ikke minst har vi fullstendig dokumentasjon av publiseringsaktiviteten i forskningsinformasjonssystemet Cristin. Dette apparatet må tas vare på og utnyttes i overgangen til åpen publisering. Det er viktig med involvering av berørte aktører før beslutning om eventuell justering av publiseringsindikatoren tas. Dette er synspunkter som også Kunnskapsdepartementet deler. Vi sender derfor på høring de tre alternativene for publiseringsindikatoren vi etter prosessen omtalt over vurderer som de mest realistiske. Tre alternativer for publiseringsindikatoren Følgende alternativer er omtalt under: 1. Fortsette med dagens indikator uendret 2. Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2 3. Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode 1. Fortsette med dagens indikator uendret NPU anbefaler at vi fortsetter med dagens indikator uendret. NPU mener målkonflikten mellom indikatoren og Plan S kun er potensiell, og at den vil bli reell først om Plan S ikke lykkes med å åpne opp viktige tidsskrifter. Det å endre indikatoren vil derfor være et uheldig signal å sende til forlagsverdenen, nemlig at norske myndigheter ikke har tro på at Plan S vil lykkes. NPU mener også at fagrådene kan ha en strategisk rolle i overgangen til åpen publisering, ved at de engasjeres i arbeid med å identifisere hvilke kanaler det er viktigst for norske forskere å få åpnet opp. Det er imidlertid mange aktører som mener at målkonflikten er høyst reell. Disse aktørene vil kunne oppfatte det å fortsette med indikatoren uendret som en altfor svak respons, som vil virke potensielt undergravende for Plan S. Side 3

13 2. Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2 En egen indikator for åpen publisering vil ikke være en erstatning for, men et tillegg til publiseringsindikatoren, og alternativet innebærer derfor en kombinasjon med å fortsette med dagens indikator. NPU har uttalt seg positivt også til dette alternativet. Uttelling for åpen publisering vil måtte beregnes helt uavhengig av publiseringsindikatoren. Et eget insentiv for åpen publisering i finansieringssystemet vil kunne bidra til å dempe konflikten mange opplever mellom Plan S og publiseringsindikatoren i en overgangsfase. Det vil kunne bli et insentiv for å publisere i åpne tidsskrifter, og være et tydelig signal om hva målet er. Midler til en indikator for åpen publisering vil måtte tas innenfor dagen ramme, enten fra dagens publiseringsindikator, ved at dette insentivet reduseres, eller fra institusjonenes basis. I nasjonale retningslinjer for åpen tilgang vedtatt i 2017, er det satt mål om at alle vitenskapelige artikler som er finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen En egen indikator for åpen publisering kan også bidra til at dette målet nås. Det er to varianter av en slik indikator. Den første (alt. 2a) er at ekstra uttelling gis på begge kvalitetsnivåer. Gjennom forhandlinger om avtaler med de store tidsskriftforlagene har Unit vinteren/våren 2019 oppnådd åpen tilgang til langt flere tidsskrifter på nivå 2 enn tidligere. Den andre varianten av dette alternativet er derfor bare å la åpen publisering på nivå 2 telle i indikatoren (alt. 2b). 3. Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttellingen lik nivå 1 i en overgangsperiode. Dette alternativet vil gjøre det mulig å opprettholde apparatet rundt indikatoren, inkludert fagrådene og nomineringen til nivå 2. Dvs. at indikatorens kvalitetsdimensjon vil kunne ivaretas, samtidig som målkonflikten mellom Plan S og publiseringsindikatoren dempes ved at den ekstra økonomiske uttellingen for nivå 2 fjernes midlertidig. Det betyr at midler tilsvarende den ekstra nivå 2-uttellingen for en periode må tas ut av indikatoren og legges i institusjonenes basis. Institusjonene vil dermed beholde midlene, og de vil kunne føres tilbake til indikatoren så snart andelen åpne kanaler på nivå 2 er kommet opp på et tilstrekkelig nivå. Høringsspørsmål: Departementet ber høringsinstansene ta stilling til følgende: Hvilket alternativ bør velges for publiseringsindikatoren i lys av Plan S? Gi en begrunnelse for valget. Høringen: Høringssaken er tilgjengelig på regjeringen.no. Høringsuttalelser kan sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på: Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Side 4

14 Vi ber høringsinstansene vurdere om saken også bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på mottakerlista. Departementet presiserer at det ikke er tatt noen beslutning om hvorvidt vi vil gjøre endringer eller ikke. Frist for høringen er fredag 21. juni Med hilsen Knut Børve (e.f.) ekspedisjonssjef Steinar Johannessen seniorrådgiver Vedlegg: Liste over mottakere Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 5