Taredyrking i Trøndelag

Transkript

1 Taredyrking i Trøndelag Algeseminar på Val Maren Sæther

2 Visjon Storskala dyrkning av tare til mat, fôr, biokjemikalier, energi og andre høyverdiprodukter

3 Seaweed Energy Solutions (SES) Grunnlagt i Pioneer innen taredyrking i Europa Utvikling av teknologi for storskala taredyrking Patentert dyrkningsteknologi ( The Seaweed Carrier ) Klekkeri og lab i Trondheim Pilotanlegg på Frøya instalert i 2014 som det største tareanlegget i Norge Dyrker sukkertare og butare til mat og andre marked Økologisksertifisering (Debio) fra 2016 Mål: Å bli en ledende produsent av høykvalitets tare til mat

4 Anasatte

5 Hvorfor dyrke tare Tare vokser raskere enn alle landplanter: Fra 1 cm til 2 meter på 3-5 måneder Et fantastisk råstoff med en rekke anvendelser (mat, fôr, helse, kjemikalier, bioenergi mm.) Raskt økende interesse for råstoff i Norge og Europa Norge har store egnede sjøarealer Taredyrking er bærekraftig: Ingen ferskvann Ingen bruk av landjord Ingen gjødsel Økt biodiversitet Opptak av CO2 og næringsstoff Mars Mai Juni Mars Mai Juni

6 Dyrker tare på Frøya Rent, kaldt og næringsrikt vann: Ideelle vekstbetingelser for tare Økologisk sertifisering (Debio)

7 Lokalisert i Trøndelag Trondheim Lab og klekkeri Frøya Sjøanlegg 65 ha konsesjon for dyrking Årlig kapasitet 1000 tonn Hitra Prosessing på Hitramat Frøya Hitra

8 Produksjonssyklus (6-10 måneder) Klekkeri Utsett Høsting Prosessering Utsett Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Høst Vekst i sjø Vinter Vekst i sjø

9 Lab og klekkeri Lab og pilotskala klekkeri i Trondheim Utvikling av påsåingsteknologi!!! Produksjon av kimplanter Metodeutvikling for avl : $. ; 0)!7Rb!\ -, ' *) ( #5*' %!E&),!*#'!<) /!*', ( ' &- *+&'!*&' - *, ' 2*!) 2!3-5!AC!LM!o_>!! TY!m, ) <!, ;A!% ;C ND!! : $. ; 0)!7Gb!R- &='!E$<-, ' 2*) +%!=-, ' *) ( #5*' %!) 4%' &H' 3!- E*' &!UB!3-5%!- *!*#'!<) /! *', ( ' &- *+&'!*&' - *, ' 2*!LM!o_ND!! 7$21'!%( ) &) ( #5*' %!/ ' &'!2) *!) 4*- $2' 3>!$*!/ - %!2' 1' %%- &5!*)!<) ) 0!E) &!*#'!( &' %' 21'!) E!! : $. ; 0)!57b!\ -, ' *) ( #5*' %!- 23!%( ) &) ( #5*' %!- *!CB!o_ AC!- 23!VCD!

10 10 ha pilotanlegg på Frøya 14/2015: Proof of concept 100 tonn sukkertare meter tau 15/2016: Lukke verdikjeden 25 tonn sukkertare og butare meter tau 16/2017: Oppskalering 40 tonn sukkertare og butare meter rope Videre: Oppskalering med fokus på prosessering og produktkvalitet

11 Pilotanlegget

12 Transport og lagring Høsting i nett Nettene transporteres med båt til Hitramat Mellomlagring og vasking i gjennomstrømmende sjøvann Sortering, pakking og frysing

13 Prosessering Sortering Pakking Innfrysing Lagring 13

14 Produkter Fersk-frossen tare Sukkertare (Saccharina latissima) Butare (Alaria esculenta) Pakket og prosessert samme dag som høsting Format: 250 g 20 kg Økologisk (Debio) Pakket og fryst ved sertifisert prosesseringsanlegg for mat (Hitramat)

15 Applications of seaweed biomass Markedsmuligheter Human food Sea vegetables, snacks Salt replacement Flavor Texturizer Health & nutrition (humans and animals) Gut health (fibers, prebiotics) Immune stimulation Anti-oxidants Anti-inflammatory Anti-biotic Protein Vitamins Minerals Fatty acids Skin health (cosmetics) Animal fur and mucus health Pharmaceuticals/bioactives Plant health & nutrition Growth promoters Plant defense Macronutrients (N, P, K) Micronutrients (Fe, Ca, Cu) Trace elements Specialty chemicals Alginate, carrageenan, agar Alginate derivatives Fucoidan Mannitol and derivates Fiber/textiles Minerals Industrial fermentation Biofuels Biochemicals Single cell protein (SCP) Biorafinery

16 Global production of seaweed Global produksjon av alger 30 millioner tonn/år, 8 milliarder USD Hovedsakelig dyrking i Asia (95%) Produksjon i Europa foregår hovedsakelig i Frankrike, Irland, UK, Spania, Island, Færøyene og Norge Europeiske forbrukere kjøpte 5000 tonn alger til konsum i 2014 (Ref. Organic Monitor). Det Europeiske matmarkedet er dominert av asiatiske produkter Økt fokus på bærekraft og matsikkerthet øker etterspørselen etter lokal, økologisk og sporbar tare

17 Hvorfor bruke tare til mat? Tare er sunt Den nye supermaten God kilde til fiber, mineraler og sporstoff, inkludert jod Inneholder proten, omega-3 fettsyrer, vitaminer og antioksidanter Lavt innhold av natrium (salterstatning), kalorifattig Tare smaker godt Ny food trend i Europa Umami Delikat farge/tekstur Gir smak, farge og tekstur i matprodukter Tare er bærekraftig Framtidens mat Ikke behov for fôr, ferskvann, gjødsel Havgrønnsak Vegetarvennlig Økologisk og sporbar produksjon

18 Mattrygghet for tang og tare NIFES-rapporten fra 2016: På oppdrag fra Mattilsynet gjorde NIFES en vurdering av potensielle negative effekter ved humant konsum av norsk tang og tare Risikofaktorene som ble trukket fram er jod, kadmium og uorganisk arsen, men det kreves mer kunnskap, særlig på effekt av prosessering/tilberedning og opptak Ingen øvre grenseverdier for innhold av metall i tare til humant konsum (kun for bruk i kosttilskudd) Potential risks posed by macroalgae for application as feed and food - a Norwegian perspective 17. June 2016 Arne Duinker, Irja Sunde Roiha, Heidi Amlund, Lisbeth Dahl, Erik-Jan Lock, Tanja Kögel, Amund Måge and Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt Nat ional institutt I it ute for ernærings- of N ut rition og and sjømatforskning Seafood Research (NIFES) ( N I FES) Report 2016 EUs mattrygghetsorgan EFSA har identifisert makroalger til bruk i mat og fôr som «emerging risk», og ser nå nærmere på mattrygghet. EU-kommisjonen ønsker å lage en anbefaling for overvåking av innhold av tungmetaller i makroalger Høringsforslag oktober 2017 Planlagt og pågående forskning hos SES: Undersøke hvordan ulike prosesseringsmetoder (blansjering, frysing, tørking) påvirker innholdet av riskikokomponenter i tare, med fokus på jod

19 Variation of Iodine Content in Processed Cultivated S. latissima Nicoline Korsvold (2017), Master thesis, NTNU, Norway Estimated daily consumption of Saccharina latissima in order to obtain the recommended daily intake (RDI, 150 µg/day*) and the tolerable upper limit (UL, 600 µg/day*) of iodine The iodine content was found by alkaline extraction of iodine from Saccharina latissima harvested at SES farm, May 2016 Little information about the bioavailability DW (g/day) FW (g/day) RDI UL RDI UL Freeze dried min boiling min boiling *Defined by the World Health Organization (WHO) The high iodine content (especially in S. latissima) can also be an advantage, as the general iodine status of the European population is low.

20 Taredyrking i Norge Aquaplan-niva Lofoten Esca Verno Eukaryo Dag Sæther Biodiversity development. Val vgs. Frøya Tare Seaweed Energy Solutions SINTEF Ocean Seaweed Hortimare Ocean Forest Austevoll Seaweed farm 32 aktører med konsesjon for å dyrke sukkertare 5 aktører i Trøndelag Norsk Taredyrkerforening (2017) Algenettverket Nord (2015) SIG-Seaweed (2014)

21 20 FoU BIOFEED KELPPRO

22 Samarbeid med studenter Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU MSc. Nicoline Korsvold (Prof. Turid Rustad) BSc. Greta Moen, Marte Dalsnes, Susann Andersen (Ass. prof Marianne Østerlie) BSc. Pia L. Rostad, Marit M. Amundsen, Siv Maria Nguyen (Ass. prof Marianne Østerlie) BSc. Kristin Brustad, Sunniva Ø. Opsahl, Torill Hagen (Ass. prof Marianne Østerlie) Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU BSc. Emil Høgli, Brynjar Hykkerud, Martin Aasvestad, Ulrik T. Vermedal (Ass. prof. Bjørn Austbø) Institutt for biologi, NTNU MSc. Elin B. Njåstad (Prof. Yngvar Olsen) MSc. David Cohen (Prof. Yngvar Olsen) Biomarin innovasjon, NTNU, Ålesund BSc. Maria Elvemo Val vgs. Kimplanteproduksjon og kurs for elever Frøya vgs. Samarbeid med matfag

23

24 Produktutvikling: Fiskekaker med butare Pia L. Rostad, Marit M. Amundsen, Siv Maria Nguyen (2017), Bachelor thesis, NTNU, Norway Tørket (35 C) og pulverisert tare 0.00% % % % Sensorisk analyse (eldre, år) 0.00% 0.56% 1.00% 1.44% De fleste dommerne i smakspanelet (totalt 60 stk) foretrakk fiskekaken med høyest innhold av tare

25

26 Val - Dyrking av makroalger Praktisk kurs for elevene ved akvakultur-linja Produksjon av kimplanter Nettbasert makroalgekurs (Val FoU og Norges Vel)

27 Summary Seaweed as a raw material for feed Takk for oppmerksomheten!