PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE
|
|
- Haakon Thorbjørnsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE Dialogmøte om integrert havbruk, Fiskeridirektoratet 15.januar 2019 Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Ole Jacob Broch og Aleksander Handå, SINTEF Ocean
2 Innhold Norge og perspektiver Dyrkingsarealer IMTA 2
3 Taredyrkere i Norge Barents Seaweed Arctic Seaweed Lofoten Esca Verno Akvatik Folla Alger Eukaryo Salten Seaweed Polaralge SES (Seaweed Energy Solutions) Leica Bogestilla/Algefabrikken Seaforest Tango Seaweed Seaweed AS Hortimare Algetun Ocean Forest Hardanger Seaweed Farm Austevoll Seaweed Farm FoU-miljøer (dyrking) Akvaplan-niva NIBIO and GIFAS Val Videregående Skole (opplæring) SINTEF NTNU Møreforsking Norges Vel PE Reefs Seaweed Production Norway Seaweed ~145 tonn biomasse/0.7 mill NOK i 2017 UiO, UiB, Niva, IMR (ecology)
4 Biomasseproduksjonen Norge "can't resist" Hav, sollys og CO 2 som eneste innsatsfaktorer Hurtig vekst og stor produksjon 4
5 Verdiskaping fra tang og tare i MRD NOK Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). ISBN Mill tonn 1,1 0,2 8 MRD NOK 4 Mill tonn
6 Råstoff for mange produkter: Mat og medisin Fôr-ingredienser Bio-kjemikalier Gjødsel og plantevernmidler Bioenergi 6
7 Utfordring nr 1? Bioraffineri må utvikles for å øke verdien av råstoffet Component Content Price Value [% of dw, June] [ /kg] [ /ton dw] Alginate Laminaran Mannitol Fucoidan Cellulose 5 Protein 13 1,5 195 Polyphenols 2, Fucoxanthin 0, Minerals 34 0,1 34 Total ~6 500 Possible value from 1 ton (dw) sugar kelp. Ref: Inga Marie Aasen, SINTEF Industry
8 8 Råstoff
9 9 The Norwegian Seaweed Biorefinery Platform
10 Norwegian Seaweed Technolgy Center (NSTTT) SINTEF Ocean SINTEF Industry NTNU Department of Biology NTNU Department of Biotechnology and Food Science NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi
11 Sukkertare (Saccharina latissima) 11 93% av dyrket tare i Norge i 2017
12 The Saccharina cultivation-calender vector seeding June - October October - January August January September February May Sorus induction Natural sorus available Seeding of cultivation rope Place seedlings in sea Harvest 12
13 The Saccharina cultivation-calender direct seeding June - October October - January September February May Sorus induction Natural sorus available Tumbling culture or gametophyte culture Direct seeding and placing in sea Harvest 13
14 Butare (Alaria esculenta) 14 ~7% av dyrket tare i Norge i 2017
15 The Alaria cultivation-calender April June April August January September February May Spores available Cultivation of gametophytes Seeding of cultivation rope Place seedlings in sea Harvest 15
16 Styrt dyrking av kimplanter 16
17 17 Image analysis for automized growth monitoring
18 Kort høstesesong forutsetter relevant konservering og lagring June Mai August 18
19 TAREDYRKINGSFARTØY "The world's first specialized vessel concept for industrial seaweed cultivation"
20 Søl (Palmaria palmata) Cultivation trial outside Frøya, Trøndelag, 2018.
21 Gode arealer for dyrking av tare i Norge 21 Broch OJ, Skjermo, J, Handå A Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkeskommune Broch OJ, Tiller, R, Skjermo, J, Handå A Potensialet for dirking av makroalger I Trøndelag. Trøndelag Fylkeskommune
22 Good areas NITRATE 22 Outside shelf vs coastal areas and fjords: Higher nutrients concentrations Longer periods with high concentrations More stable temperatures TEMPERATURE Broch OJ, Skjermo, J, Handå A Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkeskommune
23 Gode dyrkingsarealer innenfor grunnlinja 23 Broch OJ, Skjermo, J, Handå A Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkeskommune
24 25% beste dyrkingsområder innenfor grunnlinja, minus konflikt-områder: 990 km 2 non-conflict area 40 Total possible kelp production of 3,5 to 7 mill tons year -1 ~1000 tons CO 2 -uptake 20 1,1 0, Broch OJ, Skjermo, J, Handå A Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkeskommune
25 Modellsimuleringer og dyrkingsforsøk Broch OJ, Alver MO, Bekkby T, Gundersen H, Forbord S, Handå A, Skjermo J, Hancke K The Kelp cultivation potential in coastal and offshore regions of Norway. Accepted for publication in Frontiers in Marine Science 5: The present research is a contribution to the KELLPRO (pnr ) and MACROSEA (pnr ) projects funded by the Research Council of Norway. Data from cultivation trials in PROMAC (prn , also funded by RCN).
26 Taredyrking langs Norskekysten Broch OJ, Alver MO, Bekkby T, Gundersen H, Forbord S, Handå A, Skjermo J, Hancke K The Kelp cultivation potential in coastal and offshore regions of Norway. Accepted for publication in Frontiers in Marine Science 5: The present research is a contribution to the KELLPRO (pnr ) and MACROSEA (pnr ) projects funded by the Research Council of Norway. Data from cultivation trials in PROMAC (prn , also funded by RCN).
27 27 Konkurransefortrinn i Norge
28 28 Utfordringer og konflikter
29 Høyt jodinnhold i tare UNICEF, WHO: 150 µg jod per dag 32 mg sukkertare (tørrvekt) 283 mg butare (tørrvekt) 2149 mg søl (tørrvekt) EFSA: 600 µg jod per dag 128 mg sukkertare (tørrvekt) 1132 mg butare (tørrvekt) 8596 mg søl (tørrvekt) Iodine contents (µg g 1 dw) Roleda, 29 M., Skjermo, J., Marfaing, H., Jonsdottir, R., Rebours, C., Gietl, A., Nitschke, U., Stengel, D Iodine content in bulk biomass of wild-harvested and cultivated edible seaweeds: Inherent variations determine species-specific daily allowable consumption. Food Chemistry 254, The present research is a contribution to the in PROMAC (prn ) project funded by the Research Council of Norway.
30 Seaweeds Globally: Origin: 30.5 mill tons/11.7 bill USD (FAO 2017) Cultivated Wild harvest China Indonesia Philippines Korea Rep Korea DP Rep Japan Malaysia Zansibar Other 3 % 97 % 0.7% of global Globally 29.4 tons cultivated 1.1 tons wild harvested Europe tons 99.8% wild harvested 30 46% of all marine aquaculture
31 Resources in Salmon-driven IMTA Feed nutrients (100% N) (100% P) Fish nutrients (N 40-43%) (P 24-35%) Dissolved nutrients ( 39-45% N) ( 21-24% P) Particulate nutrients ( 15% N) ( 44% P) Wang X, Andresen K, Handå A, Jensen B, Reitan KI, Olsen Y Chemical composition of feed, fish and faeces as input to mass balance estimation of biogeneic waste discharge from an Atlantic salmon farm with an evaluation of IMTA feasibility. Aquaculture Environment Interactions 4, The present research is a contribution to the MACROBIOMASS (pnr ) project funded by the Research Council of Norway.
32 Modellering av biomasseproduksjon og bioremediering i IMTA (laks og sukkertare) Utsett-tidspunkt stor betydning Sesongmessig "mis-match" mellom N-utslipp og biomassevekst i Vest- og Midt- Norge Nord-Norge? Broch OJ, Ellingsen I, Forbord S, Wang X, Volent Z, Alver MO, Handå A, Andresen K, Slagstad D, Reita, KI, Olsen Y, Skjermo J Modelling the cultivation and bioremediation potential of the kelp Saccharina latissima in close proximity to an exposed salmon farm in Norway. Aquaculture Environment Interactions 4, Handå A, Forbord S, Wang X, Broch OJ, Dahle SW, Størseth TR, Reitan KI, Olsen Y, Skjermo J Seasonal- and depth-dependent growth of cultivated kelp (Saccharina latissima) inclose proximity to salmon (Salmo salar) aquaculture in Norway. Aquaculture , The present research is a contribution to the INTEGRATE (pnr ), MACROBIOMASS (pnr ) and EXPLOIT (pnr ) projects funded by the Research Council of Norway.
33 33
34 Vekst (lengde) av sukkertare (Saccharina latissima) i IMTA 34 Fossberg J, Forbord S, Broch OJ, Malzahn A, Jansen H, Førde H, Bergvik M, Handå A, Skjermo J, Leonczek AL, Olsen Y The Potential for Upscaling Kelp (Saccharina latissima) Cultivation in Salmon-Driven Integrated Multi-Trophic Aquaculture (IMTA). Frontiers in Marine Science 5:418. The present research is a contribution to the EXPLOIT (pnr ) and MACROSEA (pnr ) projects funded by the Research Council of Norway.
35 Ammonium-konsentrasjon rundt oppdrettsanlegg (laks) i april og september 35 Jansen HM, Broch OJ, Bannister R, Cranford P, Handå A, Husa V, Jiang Z, Strohmeier T, Strand Ø Spatio-temporal dynamics in the dissolved nutrient waste plume from Norwegian salmon cage aquaculture. Aquaculture Environment Interactions 10, The present research is a contribution to the EXPLOIT (pnr ) project funded by the Research Council of Norway.
36 Økt biomasseproduksjon (%) av sukkertare (Saccharina latissima) dyrket i IMTA 36 Fossberg J, Forbord S, Broch OJ, Malzahn A, Jansen H, Førde H, Bergvik M, Handå A, Skjermo J, Leonczek AL, Olsen Y The Potential for Upscaling Kelp (Saccharina latissima) Cultivation in Salmon-Driven Integrated Multi-Trophic Aquaculture (IMTA). Frontiers in Marine Science 5:418. The present research is a contribution to the EXPLOIT (pnr ) and MACROSEA (pnr ) projects funded by the Research Council of Norway.
37 Conclusions salmon-driven IMTA Enhanced utilization of the feed resources used in salmon farming: More biomass Increased seaweed biomass production in IMTA ( m from salmon cages) compared to monoculture farms Faster removal of nutrients and CO 2 from recipient area Better utilization of farm area Rapid dilution of nutrients NB! Need for optimised design of IMTA-facility 37 Valuation of IMTA: A % increase in biomass or N uptake should be considered a reasonable positive effect of IMTA
38
39 Climatic impact of seaweed cultivation Coastal farming: Biomass production tons pr km 2 CO 2 -uptake tons pr km 2 Offshore farming: Biomass production tons pr km 2 CO 2 -uptake tons pr km 2 39 From Broch et al., "Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal"
40 Taredyrking som klimatiltak? Erstatte produkter basert på fossile råstoffer Biodrivstoff Bioplast Erstatte landbasert biomasse produsert under mindre klimavennlige betingelser Proteinkonsentrat (+ 1-2 høykost produkter) La den synke til bunns for sedimentering Kvoter for blått karbon fra taredyrking? Krause-Jensen et al Sequestration of macroalgal carbon. The elephant in the Blue Carbon room. Biology Letters. 40
41 Teknologi for et bedre samfunn
UTVIKLING AV KUNNSKAP FOR TAREINDUSTRIEN
UTVIKLING AV KUNNSKAP FOR TAREINDUSTRIEN Tekna 17.10.2019 Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Eivind Lona, Torfinn Solvang, Aleksander Handå SINTEF Ocean Innhold Produksjon og bruk Tarenæringa
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerTang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"
Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi
DetaljerTaredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer
Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerTaredyrking som ny norsk næring
Taredyrking som ny norsk næring Silje Forbord SINTEF Fiskeri og havbruk AS Oslo, 29.01.13 Dagens tekst: Kort presentasjon av SINTEF Eksisterende makroalgeproduksjon Hvorfor dyrke tare i Norge? Biomasseproduksjon
DetaljerSpecial Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring
Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn
DetaljerPOTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017
POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerTare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene
DetaljerMiljø-effekter av makroalgedyrking
Miljø-effekter av makroalgedyrking Positive og negative effekter på havbunnen, livet i vannsøylen og påvirkning et "kunstig" økosystem (tareanlegg) kan ha på lokalmiljøet Seminar om dyrking av tare 27.
DetaljerSIG Seaweed Workshop 2 MARKET
SIG Seaweed Workshop 2 MARKET Clarion Hotel & Congress Trondheim, 9. December 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Special Interest Group Seaweed Start-up workshop 19.september 2014 2 Seaweed
DetaljerRapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag
- Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF
DetaljerSIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi
SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi Clarion Hotel & Congress Trondheim, 28.Mai 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi PROGRAM 09:30 Velkommen og kort om status for SIG Seaweed Jorunn
DetaljerGrønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet
Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp
DetaljerFormålene til Norsk Algeforening
29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen
DetaljerModellering av tarebiomasseproduksjon
SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor
DetaljerNIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap
NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig
DetaljerHVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS
HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS 1 Innhold Ocean Economy 2030 (OECD 2016) Norsk havøkonomi mot 2050 (SINTEF
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerSIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:
SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler
DetaljerNIVAs voksende blå skog. Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6.
NIVAs voksende blå skog Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6. april 2017 21. februar "The Blue Garden network will address the challenges
DetaljerRapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag
- Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringen
Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige
DetaljerRapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking
- Åpen Rapport MacroBiomass En kompetansebase for industriell taredyrking Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Johanne Arff, Stine Wiborg Dahle, Stein Fredriksen,
DetaljerSINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING
SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING Henning Borgen Administrerende Direktør SINTEF Organisasjon Board SINTEFs council CEO CFO Staff SINTEF Building and infrastructure SINTEF Digital SINTEF
DetaljerHvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerSeaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri
Hvem er vi? Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri Teknologiutvikling Utvikle innovative løsninger for industriell taredyrking Biologi Avlsprogram, klekkeri og påsåingsteknikker
DetaljerNCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen
NCE Aquatech Cluster havbruksteknologi for framtida Noralf Rønningen NCE Aquatech Cluster 8.11.2016 Først et lite steg tilbake Historisk tilbakeblikk Marin strategiplan Trøndelag Flere leverandører til
DetaljerOCEAN FOREST ANNO 2016
OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike
DetaljerCREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010
CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere
DetaljerHvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017
Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017 Pågående prosjekter v NF ALTPRO Bønders holdninger til nye forstoffer Arealforvaltning- er det
DetaljerFrem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet
Den Blå Matrevolusjonen. 27. januar 2015 Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet v/adm. dir. Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 World popula9on challenge
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
Detaljer1 million tonn laks, - og hva så?
TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,
DetaljerRecycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming
Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through
DetaljerTEKSET 12-13/ world leading solutions for cleaner oceans. Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i. praksis. Lars Rohold Scanship
TEKSET 12-13/2 2019 world leading solutions for cleaner oceans Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i praksis scanship.no Lars Rohold Scanship Fra Hva gjør vi? til Det kan vi gjøre. SINTEF 2013, 5
DetaljerALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014
ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,
DetaljerNorges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger 2012. 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø
Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til Alger 2012 23.-24. mai 2012 på Rica Hotel Bodø Onsdag 23.05.12 10.00 Registrering 11.00 Lunsj 11.45 Velkommen og bakgrunn for konferansen. Hvorfor bør
DetaljerTaredyrking i Trøndelag
Taredyrking i Trøndelag Algeseminar på Val 23.11.17 Maren Sæther Visjon Storskala dyrkning av tare til mat, fôr, biokjemikalier, energi og andre høyverdiprodukter Seaweed Energy Solutions (SES) Grunnlagt
DetaljerNæringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale
DetaljerBÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING
BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING Strategisk Institutt Program CArrying capacity in NOrwegian Aquaculture (CANO) WP2 bivalves Øivind Strand, Tore Strohmeier, Henrice Jansen, Ramon Filgueira, Jan Aure, Jon Grant,
DetaljerAkvakultur av makroalger - regelverk, status og nasjonalt fokus
Nærings- og fiskeridepartementet Akvakultur av makroalger - regelverk, status og nasjonalt fokus Marius Dalen 19.10.2016, Kristiansund AKVAKULTURLOVEN akvatiske organismer (inkl. vannlevende planter) LAKSETILDELINGS-
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerHavbruk fremtidens industri for Norge? Fra 90 til 550 milliarder
Havbruk fremtidens industri for Norge? Fra 90 til 550 milliarder Frøya 08.11.2012 A global seafood group 2 Marine Harvest Farming vertically integrated and the leading producer of salmon world wide! 3
DetaljerMAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,
MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund, 15.04.2015 INNHOLD Makroalger i medvind Ambisjon og potensiale Innholdsstoffer og Bruksområder Fra råstoff til produkt
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerTEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017
TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017 Prosessindustri Vindkraft Oppdrett Olje og gass Maritim Fiskeri Miljøteknologi Nye marine
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 25.05.2009
DetaljerEndring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.
Endring av miljøtilstand i fjordene Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø. Norwegian Research Centre Fusjon av 6 forskningsinstitutt: Uni Research IRIS CMR Norut Agderforsk Teknova TROMSØ
DetaljerNorwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth
Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant
Detaljer"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"
Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,
DetaljerEr bioenergi den beste bruken av trevirke?
ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1 Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerHVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?
HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN? Hans V. Bjelland, Forskningsleder SINTEF Ocean Senterleder SFI EXPOSED Aquaculture Operations Fremtidens smoltproduksjon 23.10.2018 SFI EXPOSED - Norges lange kyst
DetaljerLyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter
Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom
DetaljerCOUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
DetaljerINTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet
DetaljerKonferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av:
Konferanse program Scandic Bergen City 4. 5. Støttes av: Åpningssesjon Møteleder: Grethe Adoff Onsdag 4. Februar 09:00 Registrering 11:10 Matproduksjon i Lysefjorden? 10:00 Velkommen Øivind Strand, IMR
DetaljerBIO 203, 2016 NORSK PENSUMLISTE
BIO 203, 2016 NORSK PENSUMLISTE Biologi og oppdrett av laksefisk Bok, Oppdrett av laksesmolt (red. Tom Hansen, 1998) Kap. 2.3 (s 51-72), 6, 7, 8 (s 87-137), 10, 11, 12 (s 150-186). Mitt UiB, kompendium
DetaljerNytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode
Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt
DetaljerHAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG
Havtare as Nesevågen 46 5970 BYRKNESØY Deres ref: Vår ref: 2017/121260 Dato: 30.06.2017 Org.nr: 985399077 HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG Mattilsynet viser
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerFRAMDRIFTSRAPPORT. Populærvitenskapelig framstilling. Prosjektnummer:
Side: 1 FRAMDRIFTSRAPPORT Prosjektnummer: 267536 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems (KELPPRO) Hancke,
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerVelkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet
Velkommen! Velkommen til to dager der vi setter søkelys på klimaendringene og hvilke utfordringer og muligheter de kan ha for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge Den første konferansen om klimaet og fiskeri-
DetaljerHavbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012
«Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har
Detaljer1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE
1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE Kristoffer Rist Skøien (NTNU) Morten Omholt Alver (SINTEF) Martin Føre (SINTEF) Torfinn Solvang-Garten (SINTEF) Turid Synnøve Aas (Nofima)
DetaljerSjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com
Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame griegseafood.com 1 Financial highlights Q2 2017 griegseafood.com 2 Business units performance YTD 2017 EBIT before FV adjustment/kg gwt (NOK) griegseafood.com
DetaljerUtvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet
Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerArctic Securities. 5. desember 2007
Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig
DetaljerVindparktilkopling til offshore installasjonar
Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg
DetaljerSøknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)
Søknad Søknadsnr. 2017-0003 Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Tana Etableringstøtte Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
DetaljerNorge; et lite land, men store merder.
Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover
DetaljerEffekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset
Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center,
DetaljerHavbrukslogistikk sikre og effektive løsninger med skip fra merd til marked
Havbrukslogistikk sikre og effektive løsninger med skip fra merd til marked Bjørn Egil Asbjørnslett Institutt for marin teknikk NTNU Brohodekonferansen 2017, Framtid i havets hender, Frøya 1. november
DetaljerBiomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg
Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk
DetaljerErfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden. Aleksandra W. Haugstad og Birgit Jacobsen Tromsø, 1. og 2. juni 2017
Erfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden Aleksandra W. Haugstad og Birgit Jacobsen Tromsø, 1. og 2. juni 2017 Hva har du i din EØS-miks? Mobil Innov Forsk Forskningsprosjekter Mobilitet/utdanningssamarbeid
DetaljerFagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017
Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen 28.-29.september 2017 Change under Header Footer 1 Siv Ingerid Østervold, CEO BÆREKRAFT I PRAKSIS «Den som med forsett kaster sild utfor
DetaljerWood resources for bioenergy
Wood resources for bioenergy Simen Gjølsjø, NIBIO Oct. 26, 2017 NIBIO s main areas of expertise: Agriculture and plant health, environment and climate, surveys, land use, genetics, forestry, economics
DetaljerSMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN
SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns
Detaljer