Kjemi Forsøk med syrer og baser Gruppe 3

Transkript

1 Naturfag 1, NAT 621, høstsemesteret 2018 Oppgave 2 Kjemi Forsøk med syrer og baser Gruppe 3 Skrevet av: Aurora Bjerche og Mariell Aarbakke

2 Innholdsliste Innledning... 3 Valg av tema... 3 Formål... 4 Metode... 4 Didaktisk forankring... 6 Tilknytning til læreplanen... 9 Undervisningsopplegget Gjennomføring av opplegget Elevens refleksjoner Evaluering av elevarbeid Videre arbeid Avslutning Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 6 - Mal for forsøksrapport Vedlegg 7 - Elevrapport / 23

3 Innledning Vi har denne gangen valgt å lage et undervisningsopplegg om syrer og baser. Dette passer godt med årsplanen vi forholder oss til på skolen og det gir en god mulighet for elevene å bli kjent med laboratoriet. I undervisningsopplegget som blir skildret i denne artikkelen har vi fokus på den praktiske delen. Opplegget vårt går i hovedsak ut på at elevene skal gjennomføre ulike forsøk om syrer og baser på laboratoriet. Dette vil være 8.trinns første møte med laboratoriet på ungdomsskolen hvor labvettreglene blir viktig å huske på, og vi håper at elevene vil ha et godt læringsutbytte av å være på labben og gjøre ulike forsøk. Hovedpoenget med denne artikkelen er å gjennomføre et undervisningsopplegg som vi evaluerer til slutt. Vi vil forsøke å forankre valg av metode og didaktiske føringer i relevant litteratur i utformingen av undervisningsopplegget vårt. Opplegget vi har laget gjennomføres i en 8. klasse. Vi gjør oss erfaringer og observerer underveis i gjennomføringen og evaluerer et elevarbeid. Elevenes refleksjoner vil være en viktig del av oppgaven. Oppgaven avsluttes med forslag til eventuelle endringer og en vurdering av opplegget. Valg av tema Vi ønsker at elevene skal bli bedre kjent med og ha kunnskaper om hverdagsstoffene. Her kommer syrer og baser naturlig inn. Med hverdagsstoffer mener vi stoffer som er lette å finne og som elevene kanskje kjenner til fra før, som for eksempel sitronsyre, vann og Cola. Ved å ta utgangspunkt i dagligdagse stoffer som elevene kjenner fra før kan vi bygge videre på deres forkunnskaper og det kan skape nysgjerrighet til å vite mer om noe de vet litt om. Vi kan knytte dette opp mot begrunnelser for hvorfor elevene skal lære kjemi i skolen, hvor det blant annet står at.de lærer noe de kan ha nytte av, som å kunne forstå og forklare dagligdagse fenomener, tolke opplysninger om dagligvarer og vite hvordan de bør behandle helse - og miljøfarlige stoffer (Hannisdal og Ringnes, 2018, s.151). Ved å gjennomføre enkle øvelser og forsøk med hverdagsstoffene håper vi at de nettopp kan lære seg noe mer om det de kan fra før, som de også kan ha nytte av videre i livet. 3 / 23

4 Formål Opplegget gjennomføres i tre skoletimer hvor elevene skal gjennomføre forsøk sammen i grupper. Underveis skal elevene notere observasjoner og utviklingen av forsøkene og lage seg en hypotese til hvert forsøk som de svarer på til slutt. Forsøket må oppsummeres og læringsutbyttet må sikres, for at forsøkene ikke bare skal bli sett på som en happening. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s.44). For å sikre oppsummering knyttet til relevant teori skal elevene velge seg et av forsøkene som de skriver en utfyllende rapport om. Rapporten leveres til lærer og blir vurdert godkjent eller ikke godkjent. Det som ligger til grunn for vurderingen er om de har oppfylt læringsmålene og kravene i mal om rapportskriving (se vedlegg 6). Fagstoffet til syrer og baser kan være vanskelig å forstå. Vi har dermed valgt å ha to undervisningstimer om tema på forhånd av forsøksstasjonene. I disse timene blir det oppstart av emnet og introduksjon om hva elevene skal lære om dette og en kort innføring om hva syrer og baser er. Hensikten ved å gjøre det på denne måten er at elevene skal ha knagger til å henge teorien på i forhold til forsøkene de har gjennomført i gruppene. Når vi da går dypere inn i teorien i etterkant av stasjonene så kan elevene tenke tilbake på hva som hendte for så å kunne forklare utfallene. En omvendt måte å knytte teori mot praksis. I arbeid med stoffer og ulike forsøk på forsøkssal må også elevene forholde seg til hvordan en behandler ulike stoffer og hvordan en oppfører seg på en forsøkssal. Vi har også brukt tid på å repetere labvettregler og sikkerhet i disse timene. Metode Etter en teoretisk gjennomgang om syrer og baser i klasserommet, arbeider elevene sammen i grupper i hele den praktiske delen av opplegget og gjennomfører forsøk sammen. Vi har altså et utgangspunkt der elevene etter innlæring av nødvendig teori og begreper skal jobbe praktisk og utforskende. Dette vil vi gjøre for å skape nysgjerrighet og motivasjon. Ved å jobbe utforskende mener vi at elevene skal formulere hypoteser og undersøke disse som en praktisk aktivitet (Knain og Kolstø, 4 / 23

5 2017, s. 15). At de skriver en hypotese før de gjennomfører et forsøk, observerer underveis og finner til slutt ut om hypotesen stemmer eller ikke. Vi kan knytte dette opp mot Forskerspiren i formålsbeskrivelsen i naturfagsplanen: Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagsundervisningen, som et produkt som viser kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessen handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. (Utdanningsdirektoratet 2006, s. 2) Hypotesedanning, eksperimentering, observasjoner, systematisering, åpenhet, formidling og vurdering er noen av stikkordene vi ønsker å åpne for i undervisningsopplegget vårt. Å arbeide utforskende i naturfag kan defineres på flere måter, men Knain og Kolstø i boken Elever som forskere i naturfag definerer det som arbeidsmåter som påkaller og øver kompetanser i å stille et spørsmål og utvikle svar som underbygges ved hjelp av ulike bevismidler, og hvor eleven kan argumentere ut fra førstehånds erfaring (egne data), men også støtte seg i andres data så vel som autorative tekster. Eleven må altså kunne argumentere ut fra egne erfaringer, men også støtte seg på andres data og teoribygging (Knain og Kolstø, 2017, s. 15). Metoden vi har valgt ved teoretisk innledning, praktisk og observerende gjennomføring med reflekterende oppsummering i form av en rapport til slutt, bygger på denne definisjonen av utforskende arbeidsmåte. Elevene må kunne argumentere for utfallet av et forsøk ut fra egne erfaringer gjort på laboratoriet og med teori lært i klasserommet som grunnlag. Ved å jobbe med en erfaringsbasert tilnærming kan vi si at vi forholder oss til et konstruktivistisk læringssyn som går ut på at kunnskaper blir til gjennom en aktiv menneskelig prosess, at de konstrueres (Sjøberg, 2014, s. 41). Vi kan se på dette som at hvert individ fra det blir født er som en forsker som konstruerer sin virkelighetsoppfatning. Når en ser verden fra sitt ståsted er det ikke sikkert at det fungerer godt sammen med det vitenskapelige. Når man tar læring og konstruerer 5 / 23

6 den til sin egen forståelse, vil den ikke alltid kunne gi et svar som skal huskes og reproduseres på en eksamen, men det kan legge grunnlaget for at en kan argumentere for noe. En grunntanke i et konstruktivistisk læringssyn er at det er når en er i tvil om noe, søker en aktivt å finne ut av ting (Sjøberg, 2014, s. 43). En slik måte å tenke på er inspirert av John Dewey og teorier om erfaringsbasert læring. At verken gjøring eller tenkning alene gir læring, men at læring oppstår først når den blir et kreativt samspill mellom gjøring og tenkning og at eleven får teste ut ulike ideer og se om forventningene stemmer med erfarte konsekvenser. (Knain og Kolstø, 2017, s. 19.) I denne sammenhengen vil det være vanskelig for elevene å vite hva som vil skje med alle forsøkene, de må aktivt finne ut av det ved å erfare gjennom forsøkene. På en annen side vil kun gjøring og tenking alene ikke gi så mye endt læringsutbytte. Derfor skal elevene sammenfatte en rapport til slutt. Her får elevene mulighet til å oppsummere og reflektere om det praktiske de har gjort knyttet til teori gjennomgått på forhånd. Elevene arbeider sammen i grupper med den praktiske delen. Dette kan videre kobles til et sosiokulturelt læringsperspektiv som bygger på det konstruktivistiske synet på læring, nemlig at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling, og ikke gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 1999, s. 2). Med samarbeid i gjennomføring av forsøk kan elevene støtte seg på hverandre. Både kunnskaper og erfaringer de har fra før og det som dukker opp underveis kan alle dra nytte av i gjennomføringen. Her kan elevene også hjelpe hverandre med metoden, for eksempel, hva vil det si å observere igjen? Hva var en hypotese igjen? Ved samarbeid hjelper de hverandre og både den som trenger hjelp og den som hjelper lærer noe. Didaktisk forankring Elever har ofte erfaringer og forestillinger om det som skjer i dagliglivet og naturen. Forestillinger de har fra før kan være at gass og kjemikalier er eksempel på noe farlig eller giftig. Slike forestillinger oppstår for eksempel ved at media skriver om en gasseksplosjon eller farlige miljøutslipp (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 31). Mange elever tror og at alle syrer er farlige, men det er heller ikke tilfellet. For å bevare den naturlige surheten i huden er hudvennlige vaskemidler derfor ofte svakt sure, og de 6 / 23

7 fleste rengjøringsmidler er derimot basiske. (Hannisdal og Ringnes, 2018,s.140). Vi lærere må jobbe mot å gi elevene begrepsforståelse lik en kjemiker har for begrepet, og å avverge misoppfatninger og usanne forestillinger. Dette kan vi gjøre med å snakke om disse stoffene og å gjennomføre forsøk. Kjemi er ikke bare et teoretisk fag, men et praktisk fag og læreplanen legger opp til at elevene skal planlegge og gjennomføre forsøk under hovedemnet «Forskerspiren» (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 40). Gjennom praktisk arbeid i et laboratorium må også elevene lære seg praktiske ferdigheter. Dette er blant annet bruk og navn på kjemiutstyr, god laboratorieskikk og sikkerhet, laboratorieteknikker som gassoppsamling, oppvarming med gassbrenner, filtrering og destillering, metoder for måling av ph, temperatur, volum og masse og påvisningsreaksjoner og kjemiske egenskaper for noen vanlige stoffer (Hannisdal og Ringnes, 2018,s. 41). Å kunne noe om disse praktiske ferdighetene tar tid og tilsier at elevene ikke bare kan gå rett i gang med praktisk arbeid. De må lære noe om utstyr, sikkerhet og metoder først, og dette har vi jobbet med under det første temaet de hadde ved skolestart. Vi har fire ulike typer kjemiforsøk (Hannisdal og Ringnes, 2018,s. 41). Interessevekkende forsøk med høy wow-faktor hvor hensikten er å skape begeistring og interesse for faget. Vi har demonstrasjonsforsøk som gjennomføres av læreren hvor elevene observerer hva som skjer og diskuterer. Demonstrasjonsforsøk innebærer ofte forsøk med mer sikkerhetsrisiko og det kan være greit at det blir gjennomført av en voksen. Videre har vi forsøk med detaljert fremgangsmåte som omtales som kokebokforsøk der elevene følger en oppskrift for å gjennomføre forsøket. Fjerde type forsøk vi har er utforskende elevforsøk der elevene planlegger og gjennomfører sitt eget forsøk for å finne ut noe de lurer på. Denne typen forsøk henger veldig sammen med Forskerspiren. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s ). I opplegget vårt har vi valgt å jobbe med interessevekkende forsøk, demonstrasjonsforsøk og kokebokforsøk. Grunnen til at vi ikke har latt elevene arbeide med sine egne utforskende elevforsøk er fordi dette er et av deres første møte med forsøk på laboratoriet i 8. trinn. Et utforskende elevforsøk vil være mer relevant etter at elevene har fått mer erfaring med gjennomføring av forsøk og å være på et laboratorium. 7 / 23

8 I løpet av fem ulike forsøk er det mange observasjoner som skal gjøres. Elevene må lære hva det vil si å observere og fortelle om sine observasjoner på en presis måte. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 45). Alle observasjonene våre er avhengig av tidligere kunnskap og elever som blander stoffer vil kanskje ikke tenke over hvilke kjemiske reaksjoner som skjer, slik en kjemiker ville ha gjort. Observasjonene blir også styrt av hensikten med forsøket. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 45.) I noen av forsøkene legger vi opp til at elevene skulle finne ut om et stoff er surt eller basisk ved å måle ph. For å kunne lese noe av reaksjonen ved å blande rødkålsaft og farris for eksempel, må elevene kunne noe om ph-skalaen og hvilke farger som indikerer at noe er surt og at noe er basisk. På andre stasjoner bruker de sanser som å føle med hendene eller å smake, for å finne ut at for eksempel syrer er sure og baser er bitre. Uten disse kunnskapene på forhånd, ville observasjonene bli upresise. Mål for opplegget er at elevene velger seg ett av forsøkene som de skriver en rapport om. Dette er kanskje noe elevene synes er kjedelig i etterkant, men noe som må gjøres for å kunne reflektere over de teoretiske og praktiske forholdene rundt forsøket og trene på å skrive i faget (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 45). Læreplanen sier dessuten også at elevene skal kunne dette etter 10. årstrinn. Rapport i naturfag er en egen sjanger og varierer fra tegninger, bilder og tekst. Rapporten skal gjerne være punktvis og ordnet etter hva som har skjedd, tittel og hensikt, fremgangsmåte og utstyr. Observasjoner i form av resultater med sanser og måleinstrumenter og en vurdering av forsøket. Konklusjon og vurdering om noe kunne vært annerledes til slutt, med eventuelle fakta fra bøker eller internett. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 46) Vi har altså valgt å rette rapportskrivingen til ett av fem forsøk. Å skrive om fem forsøk ville blitt for mye og det ville blitt vanskelig å sikre kvalitet, men når elevene kan velge seg ett forsøk, kan de ta det de likte aller best og syntes var mest interessant og skrive grundig om det (Se vedlegg 6). 8 / 23

9 Tilknytning til læreplanen Ved planlegging av undervisning er det alltid viktig å ha forankring i læreplanen for å sørge for at det som gjøres er knyttes opp til retningslinjene for faget og det elevene skal lære seg. Fra læreplanen kan vi trekke ut innholdet fra relevante kompetansemål under Fenomener og stoffer og Forskerspiren. Kompetansemål: Eleven skal kunne Undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9) Her vil deler av innholdet i kompetansemålene være relevante for vårt opplegg og vi kan bryte kompetansemålene ned til læringsmål: Eleven skal kunne Fortynne en løsning og forklare hva som skjer når et stoff fortynnes Utforske egenskapene til syrer og baser Bruke kjemisk formel og navn til å skille noen organiske og uorganiske syrer fra hverandre Utforske hva som skiller konsentrerte syrer og sterke syrer Bruke begrepene ph, surhet, sur, nøytral, basisk, H+-ioner og OH--ioner til å beskrive sure og basiske løsninger Fortelle hva en nøytraliseringsreaksjon er, og bruke en balansert reaksjonslikning til å beskrive hva som skjer 9 / 23

10 Å bryte kompetansemål ned til læringsmål kan gjøre det lettere å tolke og trekke ut de delene av kompetansemålet en synes det er viktig å jobbe med og som er relevante for undervisningsopplegget. Et kompetansemål i seg selv kan være for diffust for elevene å forstå og det kan være greit å forholde seg til noen tydeligere læringsmål. Undervisningsopplegget Trinn: 8.trinn. Timer: 3 undervisningstimer x 60 minutter. Rammefaktorer: 27 elever på forsøkssalen i tre timer med mye forskjellig utstyr. Ingen pauser til vi er ferdige. Utstyr: Se vedlegg. Lærerens forberedelser I fem forsøk er det mye utstyr som skal klargjøres og læreren har en del å gjøre i forkant som å koke rødkål for å framstille rødkålsaft til forsøkene, lage klart ark som har vært dyppet i rødkålsaft, legge frem nødvendig utstyr og stoffer, dele elevene inn i grupper og gjøre klar oppskrifter til de ulike forsøkene. Gjennomgang time: Elevene gjennomfører ulike forsøk i grupper på forsøkssalen. Forsøkene vi skal gjennomføre er (se vedlegg): 1. Dypp hendene i grønnsåpevann, så i eddik 2. Tilsette sukker i sitronsaft og vann 3. Prøve ulike stoff på ark med tørket rødkålsaft 4. Teste ulike kjemikalier i glass med rødkålsaft 5. Koke Cola og Cola Zero. Dette blir gjennomført som et demonstrasjonsforsøk av lærer på grunn av tidsbruk 10 / 23

11 Gjennomføring av opplegget I to undervisningstimer på forhånd har elevene lært om ph, syrer og baser, indikatorer og de har repetert labvett, sikkerhet, om hypotese og observasjoner. De var altså klare til å starte praktiske forsøk på forsøkssalen. Vi samlet oss først på klasserommet for felles info: husk labvett, ta med kladdebøker og noe å skrive med, finn gruppen deres og vent på videre beskjeder. På forhånd hadde vi delt inn i grupper med navn på postitlapper og lagt dem på ulike stasjoner med utstyr til de forskjellige forsøkene. På laboratoriet fant elevene gruppene sine og satte seg. Lærer begynte med demonstrasjonsforsøk, forsøk nr. 5: Koking av Cola med og uten sukker. Elevene fikk tankespørsmål om de tror Cola er en syre eller en base, hvor en elev svarte syre på grunn av at det etser på tennene. Elevene forklarte også hvordan gassbrenneren skal tennes mens lærer tente den ved å først tenne fyrstikken og så skru på litt og litt gass til det blir en passelig flamme. 300 milliliter Cola med og uten sukker ble tømt i hvert sitt begerglass og satt over hver sin gassbrenner. Dette skulle stå og koke hele tiden mens elevene jobbet på stasjonene sine. Gruppene fordelte seg på ulike stasjoner og leste gjennom oppskriftene på forsøkene de skulle gjennomføre, skrev hypoteser, noterte og fant fram nødvendig utstyr. Vi lærere gikk rundt og hjalp til og veiledet. Elevene synes det var veldig spennende med de ulike stoffene sine lukter. Rødkålsaften luktet ikke så godt, og salmiakklukten var fascinerende og sterk for mange. Grønnsåpelukten luktet godt. Elevene jobber engasjert og flittig, og det så ut som at alle hadde det kjekt. De var motiverte og nysgjerrige. I forsøk 4 med rødkålsaft som indikator ble elevene begeistret da saften skiftet farge da den ble blandet med ulike syrer og baser. Elevene var veldig forsiktige med kaustisk soda og det var vi lærere som tilsatte konsentrert saltsyre. I forsøk 2 var sitronsaften sur i starten, men ble ganske god når elevene tok mer sukker oppi. phverdien ble målt og de fant ut at phen var sur. Noen elever var usikre på hvor mye de skulle ha av et stoff da oppskriften ikke presiserte det helt, og fikk veiledning her med at litt, er omtrent en halv teskje, og når det bare står vann kunne de ta et halvt glass vann. I forsøk 3 med maleri på rødkålpapir var det spennende å teste ut 11 / 23

12 de ulike fargene som kom frem av ulike stoffer. I forsøk 1 ble hånda i eddikvannet seig og det var en rar følelse, mens hånda i vann kjentes helt normal. Dette var observasjoner elevene gjorde seg underveis. Elevene var flinke til å stoppe opp og notere underveis og tok bilder underveis i forsøkene. De vasket utstyret etter hver stasjon og gjorde klart til neste gruppe. Det ble litt venting noen ganger i bytte av stasjon, noe som førte til noe uro etterhvert som elevene hadde jobbet lenge og begynte å bli utålmodige. Underveis ble de avbrutt av lærer for å minne om å gå og se hva som har skjedd med Colaen. Hvorfor har den sukkerholdige Colaen redusert mest på denne tiden? Noen av gruppene ble ferdige med alle stasjonene og det var fortsatt tid igjen av de tre timene. De gikk opp i klasserommet og begynte å kladde på rapporten. Da de var ferdige i laboratoriet var ikke motivasjonen på topp lenger og rapportskriving ble kjedelig etter mye praktisk arbeid. Ikke alle arbeidet med rapport eller holdt roen lengre, men jobbet når de fikk beskjed om det. Vi samlet oss rundt Colaforsøket til slutt. Nå hadde den sukkerholdige Colaen redusert seg ned til en seig sirupslignende masse, mens den sukkerfrie Colaen ikke hadde kokt helt ned enda. Elevene reflekterte rundt hvorfor det hadde blitt slik og var med på at det var sannsynlig at sukkeret hadde gjort at Colaen kokte ekstra fort ned og ble igjen i bunnen, mens Colaen uten sukker ville fordampet helt og det ville kun vært litt fargestoff igjen i bunnen. Elevens refleksjoner Underveis i gjennomføringen var det tydelig at elevene trivdes og hadde det gøy. Å jobbe praktisk i grupper motiverte de og forsøkene var spennende å gjennomføre. Ved spørsmål om hvilke av forsøkene elevene likte best var det nr. 4 med rødkålsaft som indikator som gikk igjen, og det var mange som ville skrive rapport om det. De synes det var interessant at fargene endret seg etter om stoffet var surt eller basisk og synes det var spennende med Kaustisk soda og konsentrert saltsyre som er stoffer en må være forsiktige med. Elevene gav uttrykk for at de gjerne ville jobbe slik igjen, men at vi godt kunne ha flere pauser undervegs. Det var tungt å konsentrere seg så lenge av gangen. 12 / 23

13 Evaluering av elevarbeid Elevene har tidligere fått utlevert en mal for hvordan føre forsøksrapport (se vedlegg 6). Rapportene elevene har levert inn etter forsøksøkten er noe varierende. Noe som var forventet. Rapportene er preget av at det er 8.trinn. De er ikke vant med å skrive slike rapporter, noe som gjør at rapportene er veldig korte, uten mange detaljer. De trenger mer trening i å observere og notere detaljer rundt forsøkene. De sterke elevene har og korte rapporter. Det som gjør dem til sterke besvarelser er at selv om de er lite utfyllende, så er de konsise og de har fått med seg det viktigste fra forsøket de har valgt å skrive om (se vedlegg 7). I rapporten som vi har lagt ved som vedlegg, så følger eleven malen for føring av forsøket sitt. Elevene har en rapport som er oversiktlig og godt stilt opp. Alle punktene i malen blir besvart. Bildene eleven har valgt å ta med er gode og vesentlige for å få et godt bilde av hensikten ved forsøket. Gruppenavnet har vi fjernet fra rapporten grunnet anonymitet. Eleven har med hypotese og reflekterer rundt denne i resultatet til slutt. Hypotesen gruppen satt i starten stemte overens med resultatet. Elevene viser her at de har noen forkunnskaper før de starter på forsøket. Læringsmålene elevene skal lære i løpet av denne perioden er de på god vei til å oppnå. Elevene trenger fortsatt den dypere teorien til hva som skjer i forsøkene før de kan oppnå de siste målene. Videre arbeid Teorien som elevene skal lære ved hjelp av «knaggene» fra forsøkene, jobber elevene nå med i undervisningen på skolen. Når teorien har vært gjennomgått, vil elevene gjennomføre en avsluttende prøve i temaet og elevene skal da ha oppnådd alle læringsmål som vi tidligere har nevnt. Vi føler at elevene da har hatt en fin balanse mellom praktisk arbeid relatert til teori i emnet og elevene har gode forutsetninger for å ha forståelsen innenfor læringsmålene, noe som hjelper dem til å sitte igjen med kunnskapen rundt hverdagsstoffene og at det ikke bare blir «pugg» av teorien til den avsluttende vurderingen. 13 / 23

14 Avslutning Vi og elevene er fornøyde etter gjennomføring og føler at opplegget har truffet godt i forhold til å skape motivasjon og interesse for kjemi med syrer og baser. Vi ser verdien av å kombinere teori og praksis ved at elevene får erfare gjennom å gjøre noe og kan sette ord på det de opplever gjennom teoretisk kunnskap de har lært. I denne sammanehengen ser vi og at elevene trenger å øve på å skrive i faget og å bruke fagspråket. Dette er noe vi må ha fokus på hele veien. Noe vi kan endre på til en annen gang er å presisere oppskriftene til forsøkene tydeligere for å unngå forvirring om hvor mye som er litt. Vi kan også legge inn friminutt mellom timene for at elevene ikke skal bli så utålmodige i sluttfasen. Vi synes at dette opplegget har gjort elevene mer erfarne med å jobbe på laboratoriet og ser frem til at elevene kan utvikle seg enda mer som forskere i fremtiden. 14 / 23

15 Kilder Dysthe, Olga. (1999) Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring. Publisert i Bedre skole Hannisdal, M & Ringnes, V. (2018). Kjemi for lærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Hannisdal, M & Ringnes, V. (2014). KJEMI fagdidaktikk- kjemi i skolen. 3.opplag Oslo: Cappelen Damm AS Knain, E & Kolstø, S D. (2017). Elever som forskere i naturfag. Universitetsforlaget Sjøberg, S. (2014). Naturfag som allmenndannelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i Naturfag (NAT1-03). Hentet fra: 15 / 23

16 Vedlegg 1 Forsøk 1 Syrer og baser Utstyr: 2 stk 1L begerglass med vann Husholdningseddik Tykt grønnsåpevann Fremgangsmåte: 1. I det ene begerglasset med vann fyller du litt husholdningseddik 2. Dypp hendene i grønnsåpevannet, beskriv og snakk om hvordan det kjennes ut 3. Dypp den ene hånden din i det rene vannet, og den andre hånden i vannet med eddik samtidig. 4. Prøv så å gni vekk grønnsåpen 5. Er det ulikheter på de to løsningene, når det kommer til hastighet på når dette skjer? 6. Skriv alt dere ser, føler og observerer i kladdeboken 7. Du har nå kjent hvordan de to stoffene opphever virkningen av hverandre. 8. Skriv ned alle observasjoner i kladdeboken 16 / 23

17 Vedlegg 2 Forsøk 2 Syrer og baser Bruk av sansene Utstyr: Sitronsaft Vann PH måler Sukker Begerglass Fremgangsmåte: 1. Ha litt sitronsaft i et begerglass med vann 2. Smak på det og mål PH med PH måleren 3. Tilsett mer og mer sukker, smak og mål PH underveis. Skriv ned i et skjema mengden sukker og observasjonene. 4. Konkluder 5. Skriv ned i kladdeboken 17 / 23

18 Vedlegg 3 Forsøk 3 Syrer og baser Indikator Utstyr: Hvert sitt ark med tørket rødkålsaft på Hansker Ulike stoffer: - Vann(H2O) Ulike vaskemidler Cola Fremgangsmåte: 1. Prøv de ulike stoff på arket med tørket rødkålsaft 2. Ta på hansker og bruk fingrene til å dra de ulike stoffene utover arket 3. Lag et maleri 4. Hva skjer? 5. Skriv hva du observerer i kladdeboken 18 / 23

19 Vedlegg 4 Forsøk 4 Syrer og baser Indikator Utstyr: 5 begerglass Rødkålsaft Ulike stoffer: - Vann(H2O) Konsentrert saltsyre(hci) Farris Natron(NaHCO3) Kaustisk soda(naoh) Fremgangsmåte: 1. Ta litt rødkål i de 5 ulike begerglassene 2. Du skal så tilsette et stoff i hvert sitt begerglass med rødkålsaft 3. Hva skjer i de ulike glassene? 4. Sett opp en tabell 5. kan du finne et system ut fra resultatene? 6. Skriv det opp i kladdeboken 19 / 23

20 Vedlegg 5 Forsøk 5 Syrer og baser Kok Cola og Cola Zero Utstyr: Fremgangsmåte: 0,5L Cola 0,5L Cola Zero 2 butanbrennere 2 brennstativ 2 panner 1. Kok opp cola og cola zero i hver sin panne 2. La det stå å koke 3. Observer pannene innimellom 4. Hva skjer? 5. Konkluder 20 / 23

21 Vedlegg 6 - Mal for forsøksrapport Naturfag Føring av forsøk/elevøvelser 1. Overskrift Navn på øvelsen 2. Gruppe Navnet ditt, dato og hvem jobbet du sammen med 3. Innledning En beskrivelse av hva du vil finne ut ved å gjøre forsøket (hensikten med forsøket). Satte du opp en hypotese? 4. Utstyrsliste Liste over det du trenger (hva slags utstyr brukte du)? Av og til er det lurt å lage en tegning av hvordan du vil sette sammen utstyret. 5. Figur/foto Tegning/figur/foto som viser en sentral del av øvelsen. 6. Beskrivelse Punktvis oppsett der du forteller hva du gjorde. Tips: Bruk de nummererte punktene som viser hva du skal gjøre. 7. Resultater Les godt gjennom hele forsøket før du starter. Ta med obervasjonene av hva som skjedde, eller målingene dere gjorde. Det er viktig å notere ned alt du observerer i løpet av forsøket. Ofte er det praktisk å lage en tabell eller diagram. 8. Konklusjon og vurdering Hva lærte du? Var forsøket vellykket? Om det var noe som gikk galt, forklar hva dette var og hvorfor det skjedde (feilkilde). Svar på eventuelle spørsmål i teksten til forsøket (punktene på slutten av hvert forsøk inneholder spørsmål som du bør svare på under konklusjonen). 21 / 23

22 Vedlegg 7 - Elevrapport Forsøk om indikator Gruppen min: Det vi skulle finne ut av i dette forsøket var hva som skjedde når vi tilsatte forskjellige stoffer i rødkålsaft. Hypotese: Vi tror at det skifter farge når vi tilsetter stoffene i rødkålsaften, men ikke vannet siden den er nøytral. Utstyr: 5 begerglass Begerglass stativ Rødkålsaft Pipette Ulike stoffer: vann, saltsyre, farris, natron og kaustisk soda. Det vi begynte med var å finne frem et begerglass stativ, deretter 5 begerglass. Vi fant frem en pipette og rødkålsaften og fordelte det likt i hvert glass. Vi fant frem skriveboken og lagde en tabell slik at vi kunne føre inn fargen til hvert stoff. Deretter hadde vi en teskje av hvert stoff oppi. 22 / 23

23 Resultatet ble: Stoff Vann Saltsyre Farris Natron Kaustisk Soda Farge Grønn Rød Lilla Mørk og lyse blå Gul Konklusjonen er at vår hypotese stemte: alle skiftet farge rødkålsaft, mens ingen skiftet farge med vann. Alle ble forskjellige farger iblandet rødkålsaft. 23 / 23