Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del /12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
|
|
- Rebecca Markussen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del /12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Teori Materiell og metode Utstyr Framgangsmåte Resultater Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Naturfagdidaktisk drøfting Konklusjon Kildeliste
3 1 Innledning I siste praksisperiode fikk jeg være med på å planlegge og gjennomføre en naturfagsuke på praksisskolen sammen med øvingslærer og en lærer til. En av disse dagene var en fagdag med aktiviteter og forsøk, der elevene jobbet seg gjennom 8 ulike stasjoner gjennom dagen. En av disse stasjonene kalte vi for kjøkkenkjemi. Denne hadde jeg hovedansvaret for, og forsøket elevene gjennomførte her var fire hvite stoffer fra kjøkkenet. I dette forsøket skal elevene gjøres kjent med noen vanlige påvisningsreaksjoner, samt å bruke disse for å kunne finne to stoffer i en ukjent blanding. Dette forsøket kan kobles inn mot flere av kompetansemålene i læreplanen. Jeg har valgt å koble dem mot mål fra fenomener og stoffer og forskerspiren. Fenomener og stoffer: Etter 7.trinn: - gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse Etter 10.trinn: - undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen - planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner og analyse av ukjent stoff Forskerspiren: Etter 7.trinn: - bruke naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Etter 10.trinn: - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006) Aktiviteten er hentet fra kapittel 6 i Kjemi for lærere (Hannisdal & Ringnes 2011). Forsøket har også blitt gjennomført på samling ved grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Nordland. Jeg har ikke tatt bilder av elevene under gjennomføringen av forsøket, og blir å benytte meg av illustrasjoner og bilder fra internett i denne rapporten. 3
4 2 Teori I kjemisk analyse kan vi bruke påvisningsreaksjoner. Påvisningsreaksjoner er en kjemisk reaksjon som kan brukes til å vise at eller undersøke om vi har et stoff. Vanlige påvisningsreaksjoner i grunnskolen er påvisning av karbondioksid gjennom blakking av kalkvann, påvisning av hydrogengass ved å blande den med oksygen og utvikle knallgass eller påvisning av oksygengass ved å få en glødende treflis til å flamme opp (Hannisdal & Ringnes 2011). I dette forsøket skal elevene prøve ut tre forskjellige påvisningsreaksjoner på de fire hvite stoffene fra kjøkkenet. Varme: Sukker eller også kalt sukrose er det vi kaller for et disakkarid. Sukrose er en blanding av glukose og fruktose. Den kjemiske formelen for sukrose er C 12 H 22 O 11. Smeltepunktet til sukrose er ikke helt bestemt, men i området grader spaltes det og omdannes til karamell (Store Norske Leksikon). Jodløsning: En jodløsning brukes i naturfag for å påvise stivelse i mat og plantemateriale. Hvis vi drypper jodløsning på en overskåret potet vil den bli blåsvart. Det som påvises på denne måten er amylose. Spiralen som amylosekjeden danner, har et hulrom hvor jodmolekyler passer akkurat inn i. Da dannes det en sterkt farget forbindelse (Hannisdal & Ringnes 2011). Eddik: Et annet navn for natron er natriumhydrogenkarbonat, NaHCO 3. Natriumhydrogenkarbonat består av ett natriumatom (Na), ett hydrogenatom (H), ett karbonatom (C) og tre oksygenatomer (O). Under reaksjonen med eddik, CH 3 COOH, dannes det vann, H 2 O og karbondioksidgass (CO 2 ) (Forskerfabrikken). NaHCO 3 + CH 3 COOH à CO 2 + H 2 O 4
5 3 Materiell og metode 3.1 Utstyr Du trenger: fire hvite stoffer fra kjøkkenet (sukker, salt, natron, potetmel), en ukjent blanding av to av disse stoffene, aluminiumsfolie, telys, fyrstikker, jodløsning, eddik 7%, fire små skåler, teskjeer, dråpetellere og en klesklype. Fig. 3.1 Fire hvite stoffer fra kjøkkenet. Bildene er hentet fra internett. Utstyret til dette forsøket er verken kostbart eller vanskelig å skaffe. Alt, foruten jodløsning som man kan kjøpe på apoteket, finner man i nærmeste matvarebutikk. 3.2 Framgangsmåte 1) Først skulle elevene overføre litt av de fire hvite stoffene til hver sin lille bit aluminiumsfolie. Disse skulle så varmes opp ved å holde dem i en klesklype over et telys. Elevene skulle her observere hvilket stoff som smelter og blir brunt. 2) Så skulle elevene overføre litt av de fire hvite stoffene til hver sin skål og tilsette noen dråper jodløsning ved hjelp av en dråpeteller. Her skulle elevene observere hvilket stoff som blir blåsort. 3) Elevene gjorde så det samme som i punkt 2, bare denne gangen tilsatte de noen dråper eddik til hvert av de fire stoffene. Nå skulle de observere hvilket stoff som bruste, og gav oss en gassdannelse. Fig. 3.2 Påvisningsreaksjon. Bildet er hentet fra 5
6 4) Elevene skulle nå kunne avgjøre hvilket av de fire stoffene som ikke har utmerket seg på noen spesiell måte i punkt ) Til slutt skulle elevene undersøke den ukjente blandingen, og finne ut hvilke to av de fire stoffene den bestod av. Som nevnt i innledningen var dette forsøket på en av stasjonene på fagdagen i naturfagsuken ved praksisskolen. Elevene ble til denne dagen delt inn i grupper på stk. Vi blandet elever fra mellomtrinnet med hverandre, og ungdomstrinnet med hverandre. Aktiviteten ble gjennomført på ulike måter alt etter om gruppen bestod av mellomtrinnelever eller ungdomstrinnelever. Dette i hovedsak på grunn av tidsrammen for dagen. Elevene hadde 30 minutter til rådighet ved denne stasjonen. For mellomtrinnselevene gjennomgikk jeg påvisningsreaksjonene sammen med dem, slik at de skulle få tid til å gjennomføre analysen av den ukjente blandingen. Ungdomstrinnelevene er litt mer selvstendige og effektive, slik at de gjennomføre hele forsøket ut i fra forsøksbeskrivelsen. Under arbeidet jobbet elevene sammen i grupper på 2-3 stk. Stoffene vi benytter oss av i dette forsøket er ufarlige, og tilsier ingen spesielle sikkerhetstiltak. Men elevene ble bedt om å være forsiktige med søl på klær, da spesielt jod kan være vanskelig å få fjernet. 4 Resultater Elevene gjennomførte først påvisningsreaksjonen med varme. Her fikk de kun reaksjon med sukkeret, som smeltet og ble karamellisert. Når de tilsatte noen dråper jodløsning til de hvite stoffene, fikk alle en tydelig reaksjon med potetmelet, som gav jodløsningen en tydelig blåsvart farge. Reaksjonen mellom natron og eddik ble også bevist da elevene forsøkte å dryppe noen dråper eddik over hver av de fire hvite stoffene. De fikk da en brusende reaksjon, og alle klarte tydelig å se at vi fikk dannet en gass. Etter disse tre påvisningsreaksjonene fant elevene ut at salt ikke hadde utmerket seg på noen spesiell måte, og gav ingen reaksjoner med noe av det de hadde prøvd. Elevene fikk også utlevert skjemaet under, slik at det skulle bli lettere for dem å dokumentere og huske til rapportskrivingen hva de gjennomførte. 6
7 Påvisning Stoffer Varme Eddik Jod- løsning Sukker Salt Natron Potetmel Ukjent blanding Fig. 4.1 Skjema for påvisningsreaksjoner (Magne Svendsen 2012) Elevene fikk nå utlevert den ukjente blandingen av to av disse stoffene. Ved å gjennomføre de samme påvisningsreaksjonene kunne de nå finne ut av hvilke to stoffer dette var. Dette gikk veldig bra, og de aller fleste gruppene fant ut av dette. Noen jobbet også så effektivt at det ble tid til flere blandinger. For gruppene fra ungdomsskolen hadde vi også en samtale om gassen som ble dannet under reaksjonen mellom eddik og natron, og hvordan vi kunne påvist at dette var karbondioksid ved å bruke kalkvann. 7
8 5 Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting Resultatene og observasjonene til elevene stemte godt ut i fra teoribakgrunnen for forsøket. Alle fikk til de ulike påvisningsreaksjonene, og de aller fleste fant også ut av de ukjente blandingene. Sukker var det eneste stoffet som reagerte med varme, det smeltet og ble karamellisert. Potetmel, eller stivelse, reagerte med jodløsningen, og fikk en blåsvart farge. Eddik reagerte med natron, og gav en brusende effekt og gassdannelse av karbondioksid. Salt utmerket seg ikke på noen av påvisningsreaksjonene. Enkelte grupper fikk litt andre reaksjoner enn forventet på noen av punktene. Blant annet passet de ikke på å skifte dråpeteller mellom jodløsning og eddik. Dermed fikk de reaksjon på natron når de trodde de bare tilsatte jodløsning. Andre varmet opp potetmelet så lenge at det til slutt ble svidd, og trodde dermed de hadde fått en reaksjon. Som nevnt i innledningen var dette en stasjon under fagdagen i naturfagsuken ved skolen. Vi hadde bare 30 minutter til rådighet, og jeg så i ettertid at for noen av elevene ble dette litt for kort tid. 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Kjemi handler om teorien bak stoffers oppbygning, egenskaper og reaksjoner. Dessuten omfatter kjemikunnskap de teknikkene og metodene som brukes i et laboratorium. Det er nemlig viktig å huske at kjemi ikke bare er et teoretisk fag, men også et praktisk fag. Elevene møter utvalgte emner fra kjemien i skolens kjemiundervisning. Mye av undervisningstiden må vi bruke til innlæring av teoristoff, men det holder ikke bare å snakke om stoffene. Elevene må få muligheten til å oppleve at teorien stemmer med virkeligheten. Derfor kan vi si at forsøk har sin naturlige plass i kjemiundervisningen. De fleste av stoffene og reaksjonene elevene leser om i dagens naturfagsbøker er i stor grad aktuelle i dagliglivet. Flesteparten av dem er ufarlige, og noen kan til og med spises, men noen kan være helseskadelige og/eller brannfarlige. Ved å lære elevene om egenskapene til stoffer, kan de lære seg hvilke stoffer de må passe seg for, og hvordan vi kan oppbevare og håndtere dem på en forsvarlig måte. (Hannisdal & Ringnes 2011). 8
9 Elevene lærer i kjemiundervisningen om bruk av vanlig kjemiutstyr. Men det er også viktig å vise dem at vi også kan bruke enkelt dagligdags utstyr i forsøkene. Oppfatningen om at kjemi bare kan gjennomføres på naturfagrommet med stoffene og det spesielle utstyret vi har der, er feil og den må vi frigjøre oss fra (Hannisdal & Ringnes). Forsøket fire hvite stoffer fra kjøkkenet som elevene gjennomførte er et forsøk med en detaljert fremgangsmåte, og vi kan omtale det som et kokebokforsøk. Et slikt kokebokforsøk er hensiktsmessig hvis elevene skal trene på behandling av utstyr og stoffer, observere spesielle reaksjoner og lære spesielle arbeidsteknikker. Men det kan også, som det var i dette tilfellet, gjøres enda mer spennende ved at stoffene kan fungere som ukjente. Da får elevene testet sin nyervervede kunnskap til å finne disse. Da kan vi si at vi innfører en slags detektivoppgave i forsøket (Hannisdal & Ringnes 2011). Andre typer forsøk kan være interessevekkende forsøk, demonstrasjonsforsøk og utforskende forsøk i tråd med Forskespiren. Det viktige er at uansett hvilken type elevforsøk man gjør i kjemiundervisningen er det viktig å huske på at det praktiske arbeidet man gjennomfører må hensikt og en teoriforankring. Et av de viktigste verktøyene er læreren selv. God planlegging og god ledelse underveis, har mye å si for læringsutbyttet fra forsøket. Hensikten med forsøket må gjøres kjent for elevene. Den naturlige tilknytningen mellom teori og praktisk arbeid er viktig. Et forsøk må også oppsummeres og læringsutbyttet må sikres ved vi som lærere hjelper elevene å koble sammen det de har observert med teori. Gjør vi ikke dette, blir ikke forsøket noe mer enn en happening for elevene, og det de vil se på som en avveksling fra den vanlige undervisningen i skolen (Hannisdal & Ringnes 2011). Gjennom denne fagdagen i naturfag skulle elevene både ta notater ved de ulike stasjonene og skrive logg om det de har jobbet med. Elevene i ungdomsskolen skulle i tillegg velge seg ut to aktiviteter eller forsøk å skrive rapport om i ettertid. I læreplanen er grunnleggende ferdigheter i alle fag; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy, integrert i kompetansemålene i læreplanen der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Et av kompetansemålene i læreplanen for naturfag omhandler at elevene skal kunne benytte digitale verktøy i prosessen med bl.a. registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006). 9
10 Praktisk arbeid i naturfag er viktig. Som vi nevnte tidligere holder det ikke bare at elevene leser om stoffene og reaksjonene, de må også få muligheten til å koble det de leser om opp mot virkeligheten. Millar (1999) kommer i van Marion & Strømme (2008) med en definisjon på praktisk arbeid: Praktisk arbeid er alle de undervisnings- og læringsaktivitetene i naturfagene hvor eleven på en eller annen måte og i en eller annen fase av aktiviteten observerer eller på annen måte arbeider praktisk med objekter, materialer eller naturfaglige fenomener. Denne definisjonen gir oss altså ingen begrensninger på hvor dette arbeidet blir utført. Det vil si at det kan skje i et naturfaglaboratorium, i et vanlig klasserom, hjemme eller ute i felten. Siden definisjonen i stor grad omhandler kognitive prosesser, og først og fremst de praktiske metodene som er karakteristiske for naturvitenskapens disipliner, snakker den om eleven på en eller annen måte og i en eller annen fase (van Marion & Strømme 2008). Det er viktig å huske på at praktisk arbeid alene ikke fører til kunnskap, men kan sees på som et viktig verktøy for å nå de overordnede målene, skape variert undervisning og skape motivasjon og interesse for faget. Naturvitenskap bør sees på som både et produkt og en prosess, hvor produktet blir den kunnskapen som naturvitenskapen frembringer (van Marion & Strømme 2008). I kjemi forutsetter mange av kompetansemålene i læreplanen at elevene gjennomfører praktisk arbeid (Hannisdal & Ringnes 2011). 6 Konklusjon Dette er en aktivitet som lar elevene bli kjent med vanlige påvisningsreaksjoner fra kjemien. Den egner seg også godt til gjennomføring langt ned i skolen. Stoffene som elevene jobber med i dette forsøket, er både lette og anskaffe, økonomiske og helt ufarlige. Detektivoppgaven med den ukjente blandingen er også med på å gjøre dette til en mer spennende aktivitet for elevene. Som nevnt tidligere i rapporten er denne aktiviteten også med på å vise elevene at kjemi ikke bare er noe man gjør i et naturfagsrom eller laboratorium med 10
11 spesielle og kanskje farlige stoffer. Elevene bør bli kjent med i kjemiundervisningen at kjemi faktisk er en stor del av dagliglivet deres. 7 Kildeliste Forskerfabrikken (2007) Veiledning for lærere i undervisningsopplegg om kjemi for trinn. Hentet fra Hannisdal, Merete & Ringnes, Vivi (2011) Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. 324 s. Store Norske Leksikon (udatert) Sukker. Hentet fra Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet, Oslo, 232 s. van Marion, Peter & Strømme, Alex (red.) (2008) Biologididaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand, 224 s. 11
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland
Vi lager hydrogengass og tester gassen Rapport i Naturfag 1 2011/12 Magne Svendsen og Frank Ove Sørensen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell
DetaljerSaltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerNr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN
Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere
DetaljerNATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.
NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den
DetaljerStudentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
DetaljerRødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i
Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...
DetaljerFremstille og påvise hydrogengass
Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...
DetaljerStoffer til forsøkene i kjemi på nett 1
Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det
DetaljerRapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.
Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
Detaljer!!"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)<0=.'>?)@:A)8B7C5D?)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))) A2'.#"%'&#&#&)')5*"1(321) !!
"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerPulverdetektivene trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre
DetaljerMagne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerStoffer til forsøkene i Kjemi på nett 1
Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerÅrsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med
DetaljerKarbondioksid i pusten
Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning
DetaljerPåvisning av kobberioner
Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerMappetekst 1 Musefellebilen
Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.
DetaljerKjemi på ungdomstrinnet
Kjemi på ungdomstrinnet Oslo, 20.10.2017 Svein Tveit Skolelaboratoriet i kjemi Kjemisk institutt, UiO Epost: svein.tveit@kjemi.uio.no Tlf: 22 85 55 36 1 Innhold Program... 3 Fem hvite stoffer... 4 Ammoniakk...
DetaljerPraktisk labarbeid i kjemiundervisning
Praktisk labarbeid i kjemiundervisning Gruppe 4 Åse Botnen Karen Wik Skogland Amalie Boye Katarina K Hjeltnes Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Forankring i læreplanen 3 Elevarbeidet
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
Detaljer1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik
1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning
Detaljer80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(
"#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerReflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen
Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerKjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007
Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerAdvarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner.
En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet kobbersulfatløsning: Advarsel Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerKjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007
Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
Detaljer4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS
4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)
Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerRapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"
Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerTyngdens akselerasjon
Tyngdens akselerasjon Rapport NA153L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 3 3 Materiell og metode... 5 3.1 Utstyr... 5 3.2 Framgangsmåte...
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerStudentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.
Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 7 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,
DetaljerKjennetegn for fire fargeløse væsker
Kjennetegn for fire fargeløse væsker Innhold 1 eddik i dråpeteller 1 ammoniakkløsning i dråpeteller 1 saltvann i dråpeteller 1 vann i dråpeteller 4 begre 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra saks
DetaljerSyrer og sure løsninger
Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik
DetaljerFag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne
Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:
DetaljerMerking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10
Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10 Hvis forsøkene gjennomføres med de sikkerhetstiltakene som står i kolonnen til høyre, reduseres risikoen til et akseptabelt nivå. Resteflaske
DetaljerSikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen.
En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med
DetaljerMerking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10
Merking og risikovurdering. Kjemi på boks for årstrinn 8 10 Hvis forsøkene gjennomføres med de sikkerhetstiltakene som står i kolonnen til høyre, reduseres risikoen til et akseptabelt nivå. Resteflaske
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Innlevering av Nova 8 Aug.
DetaljerKlasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerMatkjemi. Kurs for KFK-studenter i mat og helse torsdag Skolelaboratoriet i kjemi Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Matkjemi Kurs for KFK-studenter i mat og helse torsdag 27.4.2017 Karoline Fægri 1 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Egenskaper til kjemiske hevemidler... 5 Mer om de ulike kjemiske hevemidlene...
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerFag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive
DetaljerKjemisk reaksjon med kobberioner
Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,
DetaljerStudentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter
Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell og metode...5 3.1 Utstyr...5
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerÅrsplan i naturfag 2016/2017
Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 10t Uke 34-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Fenomener og stoffer Arbeid med stoffer, kap 1 formulere
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017
Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus
DetaljerLAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN
1 av 7 sider Oppgave LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP
DetaljerStoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4
Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det
DetaljerNaturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1
Emne GLU2081_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 Naturfag 1 (5.-10. trinn) ; Kjemi og geofag 1 Emnekode: GLU2081_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerHva skjer med Atomene?
Hva skjer med Atomene? Hva skjer med Atomene? Suzanna Loper INNHOLD INNLEDNING............................................... 4 UNDERSØKELSE 1 Hva skjer når du blander natron og eddik?........................
DetaljerNaturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
Detaljer8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerGrafisk løsning av ligninger i GeoGebra
Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...
DetaljerNova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014
Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerPERIODE 3 - OPPSUMMERING
LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve
DetaljerAlt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:
Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
Detaljer