Tyngdens akselerasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tyngdens akselerasjon"

Transkript

1 Tyngdens akselerasjon Rapport NA153L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Teori Materiell og metode Utstyr Framgangsmåte Resultater Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Naturfagdidaktisk drøfting Konklusjon Bibliografi Vedlegg - Elevrapport... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 1 Innledning I forsøket, Tyngdens akselerasjon, skal elevene formulerer en hypotese om gjenstander som faller mot bakken, utføre forsøket og beskrive resultatet. De skal prøve å gjøre en enkel beregning av akselerasjonen til en gjenstand i fritt fall. Gjenstander skal slippes fra et høyt punkt, og elevene måler tiden før de treffer bakken. Observasjonene etterarbeides i grupper og det skal skrives rapport fra forsøket. Aktiviteten er koblet opp mot læringsmål under Forskerspiren og Fenomener og stoffer i læreplanen for grunnskolen for 10. årstrinn. Etter 10. årstrinn (Forskerspiren): Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved hjelp av digitale hjelpemidler Etter 10. årstrinn (fenomener og stoffer) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon (Utdanningsdirektoratet u.d.) Aktiviteten er hentet fra Trigger Elevbok i naturfag for 10. trinn av forfatterne Hanne S. Finstad og Jørgen Kolderup. Læreboka brukes i naturfagundervisninga ved praksisskolen. Undervisningsøkta som beskrives er fra min praksis sammen med 10. klasse ved Alsvåg Barne og Ungdomsskole høsten Teori Gravitasjonen, eller tyngdekraften (G) er en tiltrekningskraft som virker mellom alle ting. All materie skaper et gravitasjonsfelt rundt seg. Tyngdekraften er egentlig en svak kraft og den krever svære maser, slik som jorda, for å få noen betydning (Angell, Flekkøy og Kristiansen 2011). Jorda drar en gjenstand mot bakken med en kraft, men samtidig trekker gjenstanden på 3

4 jorda med samme kraft. Når vi sier at en stein faller mot jorda er det egentlig steinen og jorda som trekker på hverandre med like stor kraft. Men på grunn av jordas masse blir den veldig treg å flytte slik at det tilsynelatende bare er jorda som trekker på steinen. Tyngdekraften drar gjenstanden mot bakken enten den faller eller ligger i ro på bakken. Når en gjenstand er i ro på bakken er dette egentlig et spesialtilfelle av Newtons første lov som sier at en gjenstand som ikke påvirkes av ytre krefter vil fortsette bevegelsen rett frem uten å endre sin hastighet. Hastigheten i dette tilfellet er null, det er balanse mellom kraften fra underlaget den ligger på og kraften fra jorda (Angell, Flekkøy og Kristiansen 2011). Akselerasjon (a) er hastighetsforandring (både når den øker og når den minker) over tid, og vi bruker benevningen m s s = m s 2. Tyngdens akselerasjon er den akselerasjonen et legeme i fritt fall har når det er i jordas tyngdefelt. Feltstyrken varierer blant annet med høyde over havet og hvilken breddegrad du befinner deg på, størst ved polene og minst ved ekvator (Wikipedia u.d.). Gravitasjon vil altså virke noe forskjellig alt etter hvor man befinner seg, men ikke så mye at det får betydning. Hvis vi ser bort fra luftmotstand, vil alle gjenstander som faller akselerere lik mye (Finstad og Kolderup 2008). Et lite sandkorn vil falle like fort som en stor tung steinblokk. Tyngdens akselerasjoner er konstant og tilnærmet verdi er 9.81 m/s 2, men i grunnskolen opereres det gjerne med 10 m/s 2. Newtons andre lov sier at summen av kreftene som virker på en gjenstand er lik massen ganger akselerasjonen ut fra formelen F = m a (Angell, Flekkøy og Kristiansen 2011). Tyngdekraften er imidlertid så spesiell at vi bruker andre symboler. For å finne hvor stor tyngdekraft (G) som virker på en gjenstand må vi vite noe om massen (m) og tyngdens akselerasjon (g). G måles i Newton (N), masse måles i kg og g uttrykkes i m/s 2, eller N/kg (Finstad og Kolderup 2008). Tyngdekraft = masse tyngdens akselerasjon G = m g Ut fra dette kan vi nå bestemme tyngden på en stein med masse på 2 kg: 2 kg 10 N/kg = 20 N 4

5 3 Materiell og metode 3.1 Utstyr Tidtakerutstyr (for eksempel mobiltelefoner) Målebånd Gjenstander som skal falle Skrivesaker Fotoapparat for dokumentasjon 3.2 Framgangsmåte Elevene ble fordelt i fire grupper som satte frem hypoteser om utfallet av forsøket. Ville noen gjenstander falle fortere, i så fall hvilke, og hvorfor? Luftmotstand skulle de se helt bort fra. Figur 1 Forsøket ble gjennomført utendørs, og som slippunkt for gjenstandene tok vi utgangspunkt i en balkong på skolebygget. Elevene skulle måle høyden fra gelenderet og ned til bakken, og notere resultatet. De ble så enige om tre steiner med forskjellig størrelse som skulle slippes ned fra balkongen. Hver gruppe utnevnte en ansvarlig for å ta tiden på hvert slipp. Resultatet førte de inn i en tabell. Dermed fikk vi fire målinger for hver stein. Av disse målingene skulle 5

6 elevene finne gjennomsnittlig tid av alle slippene, som igjen skulle danne grunnlag for beregningene av tyngdens akselerasjon. Resultatene ble drøftet innad i gruppene og så gjennomgått i felleskap på tavla. Her gjennomgikk vi også utregninga for å komme frem til tyngdens akselerasjon. Til slutt fikk elevene i oppgave å skrive individuell rapport fra forsøket som skulle leveres digitalt. 4 Resultater Resultatene av målingene fra de forskjellige gruppene er ført inn i tabellen under. Tabell 1 Grupper Stein 1 (lett) Stein 2 (medium) Stein 3 (tung) 1 1 0,8 0,9 2 0,5 0,8 1, ,8 0,8 4 0,9 0,8 0,9 Gjennomsnitt tid 0,9 0,8 0,9 For å gjøre beregningene lettere ble vi enige om å tilnærme gjennomsnittlig tid (t) til 1 sek. Manuell tidtaking vil uansett ikke gi et nøyaktig resultat. 5 Drøfting 5.1 Naturvitenskapelig drøfting Elevenes hypoteser variert fra at den minste eller største ville falle fortest til at alle steinen ville falle like fort. Nå var det tid for å sammenlikne resultatene og se om antagelser og hypoteser stemte overens med virkeligheten. Dette gikk vi gjennom i fellesskap. Det som fort kom frem var at noen av hypotesene ikke stemte med observasjonene. Det er ikke mulig å få til nøyaktige manuelle målinger av et slikt forsøk, og dette tok vi hensyn til oppsummeringen. Trenden var uansett at alle steinene brukte tilnærma like lang tid før de traff bakken. Gjennomsnittlig resultat av målingene fra de slapp stenene og til de tok bakken var t = 1 s. Høyden fra gelenderet og ned var tilnærma s = 5 m. Ved å bruke formelen v = s / t kunne de finne gjennomsnittsfarten v = 5m/1s = 5 m/s. 6

7 Farten går fra null, og øker jevnt til steinene treffer bakken. Dermed kan vi si at gjennomsnittshastigheten er halvparten av sluttfarten. Sluttfarten blir da 5 m/s 2 = 10 m/s. Ut fra dette kunne vi nå finne tyngdens akselerasjon: Ved å sette inn verdiene i utrykket (m/s) / s = m / s 2 fikk vi: 10m / s 1s = 10m / s 2 Resultatet var som forventet, og i utgangspunktet var vi heldig med slipphøyde 5 m, for forsøket. Vi fikk noen verdier som var enkle å bearbeide, og egentlig kunne elevene med litt innsikt i teorien sagt noe om akselerasjonen allerede ut fra målingene. Imidlertid var det for flere av dem vanskelig å skille sluttfarta fra tyngdens akselerasjon. Det var åpenbart uheldig at vi fikk en sluttfart som skulle deles på tiden 1. Hadde nok vært bedre med et høyere utgangspunkt for å slippe gjenstander. Hovedtanken med forsøket var å synliggjøre sammenhengen mellom tyngdekraft og akselerasjon til ulike gjenstander, samt vise hvordan vi på en enkel måte kan måle tyngdens akselerasjon. Det å lære selve formelen eller utregningen var ikke det primære i denne sammenhengen. 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Dette er et forsøk som illustrerer tyngdens akselerasjon for elevene på en enkel måte. Aktiviteten kan gjennomføres med enkle midler, uten store forberedelser eller spesielle sikkerhetstiltak. Her kan de utforske og reflektere over noen av fysikkens mest grunnleggende naturlover. Newtons lover danner grunnlaget for bevegelseslæren og mekanikken, og har en forbausende rekkevidde. Gjennom en rekke undersøkelser om elevers forståelse av grunnleggende mekanikk er det dokumentert at kraftbegrepet er vanskelig for elever i grunnskolen å fatte. Også for elever videre opp i utdanningssystemet kan dette være vanskelig. Her knyttes begreper og forståelse opp mot hverdagsforestillinger og internaliserte misoppfatninger som baserer seg på de erfaringer vi gjør oss. Denne forståelsen er viktig for å kunne forstå verden, men misoppfatninger har vist seg vanskelig å rydde av veien (Angell, Flekkøy og Kristiansen 2011). En vanlig misoppfatning er den at luft er en forutsetning for at tyngden skal virke. Mange tror at i et lufttomt rom vil et legeme bli vektløst, og at tyngdekraften derfor ikke eksisterer i verdensrommet. Slike misoppfatninger bekreftes når man ser tv-bilder av astronauter som 7

8 svever vektløse ute i verdensrommet eller inne i et romfartøy (Sjøberg 2001). Et annet eksempel på misoppfatninger er at det alltid virker en slags netto kraft i bevegelsesretningen, en kraft som øker proporsjonalt med hastigheten. Hvilken kraft virker på en ball som kastes oppover? Mange tenker seg en slags kraft som drar ballen oppover til den når toppen av kastebanen. Etter Newtons teorier vil imidlertid tyngdekraften virke nedover også når ballen er på vei opp. Det er viktig for læreren å være bevist på misoppfatninger, for å kunne hjelpe elevene til å få en bedre forståelse av fysikkens sentrale begreper (Angell, Flekkøy og Kristiansen 2011). I et konstruktivistisk læringssyn bygger elevene ny kunnskap på sine eksiterende kunnskaper og erfaringer. Dette blir problematisk når elevens hverdagserfaringer danner grunnlag for kunnskapsbyggingen. Utfordringen for læreren blir å få eleven til å kvitte seg med de forestillingene de har. Å kvitte seg med misoppfatningene er det ikke læreren, men eleven selv som må gjøre (Sjøberg 2001). Elevene i denne klassen viste manglende forståelse omkring emnet tyngdekraft. De hadde på forhånd gjennomgått en del teori om Newtons lover og jeg forventet at de hadde en viss kunnskap om dette. I utgangspunktet skulle elevene selv finne uttrykket for tyngdens akselerasjon i læreboka, og ved hjelp av observasjonene fra forsøket kunne regne det ut. Det viste seg imidlertid at de fleste var usikre, og hadde hypoteser om utfallet av forsøket som kunne tyde på misoppfatninger: den tyngste stenen skulle treffe bakken på kortest tid pga den veide mest, og da tenkte vi at stenen ville få en raskere fart siden den var tyngst (Vedlegg). Dette tok jeg til etterretning og justerte ned ambisjonene med aktiviteten. Vi tok derfor en felles gjennomgang av utregningene på tavla. Så blir jo spørsmålet om dette er den riktige måten å gjøre dette på. Balansegangen mellom for mye elevstyrt og for mye lærerstyrt aktiviteter er vanskelig finne. Når det gjelder utbyttet av den aktiviteten som jeg har beskrevet, så vil nok det å få erfare og måle fart og akselerasjon bidra til å hjelpe elevene med å utvikle bedre forståelse og å til å kvitte seg med misoppfatninger. Det kan ofte være vanskelig å forholde seg til fysiske fenomener bare ved å lese om dem i læreboka. Her er det viktig å skape en tydelig kobling mellom teoretisk undervisning og praktisk undervisning. Praktiske aktiviteter gir variasjon i skoledagen, og stimulerer andre sanser hos elevene enn ren teoriundervisning. Denne måten å tilnærme seg naturfagstoffet er også i tråd med LK 06, som sier at elevene skal jobbe med utforskende elevforsøk både på mellom- og ungdomstrinnet. Det er allikevel nødvendig med 8

9 en viss lærerstyring i forbindelse med praktiske aktiviteter. Faren med praktiske aktiviteter er eleven ser på dette kun som en interessant hendelse og som avkobling fra klasseromsundervisningen. Både introduksjon og oppsummering blir derfor viktige elementer for å skape en helhet i undervisningsøkta. På denne måten kan læreren hjelpe elevene til finne mening med den praktiske aktiviteten, og også hjelpe dem med å knytte nye erfaringer til allerede etablert kunnskap (Nergård 2008). 6 Konklusjon Aktiviteten er knyttet opp mot aktuelle kompetansemål for ungdomstrinn, og relevant for oss som fremtidige lærere i ungdomsskolen. Gjennom en prosess som starter med hypotesedanning, fortsetter med forsøk og systematisk observasjon, diskusjon, argumentering, begrunnelse og konklusjon, og som ender opp med en bearbeiding og publisering av rapport er læreplanens kriterier for forskerspiren forsøkt ivaretatt (Utdanningsdirektoratet u.d.). Denne formen for læring er krevende, og jeg opplevde at det som utfordrende å kunne tilpasse læringen til den enkelt elevs forutsetninger. Manglende kjennskap til elevene var her et springende punkt. Det var også vanskelig å samle elevenes oppmerksomhet omkring aktiviteten ute i skolegården. Noen viste stor interesse, mens tre av guttene meldte seg delvis ut. Slik vil det alltid være, og man må ikke som lærer la seg friste til å droppe krevende undervisningsopplegg. Hvorvidt eleven fikk et godt utbytte av aktiviteten er jeg usikker på. Rapportene viste at der var en del manglende forståelse. Jeg var kun lærer for klassen i denne økta, og eventuell oppsummering og gjennomgang av rapportene fikk jeg ikke deltatt på. Jeg vil i egen fremtidig undervisning få en oversikt over elevene forutsetninger og sikre meg at elevene forstår hva de skal lære med en aktivitet, før vi går i gang med selve forsøket. Jeg vil også prøve å være bevisst min egen underveisvurdering av læringsutbyttet slik at jeg bedre kan fange opp alle elevene. 9

10 7 Bibliografi Angell, Carl, Eirik G. Flekkøy, og Jostein R. Kristiansen. Fysikk for lærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, Finstad, Hanne S., og Jørgen Kolderup. Elevbok i naturfag 10. trinn Trigger. Redigert av Ole André Sivertsen. Cappelen Damm AS, Nergård, Tone. «Undervisningsvariabler og elevens holdninger til naturfag.» I Biologididaktikk, av Peter van Marion og Strømme Alex, redigert av Peter van Marion og Strømme Alex, Kristiansand: Høyskoleforlaget, Sjøberg, Svein. «Natur- og miljøfag.» I Fagdebatikk - fagdidaktisk innføring i sentrale skolefag, redigert av Svein Sjøberg, Oslo: Gyldendal Akademiske, Utdanningsdirektoratet. Udir.no. (funnet november 18, 2011).. Udir.no. (funnet November 25, 2011). Wikipedia. Wikipedia. Wikipedia (funnet november 24, 2011). 10

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Kjenn på gravitasjonskraften

Kjenn på gravitasjonskraften Kjenn på gravitasjonskraften Klasseromressurs for grunnskolen Kort om aktiviteten I denne aktiviteten lærer elevene om gravitasjonskraften og hvilke krefter som virker på alt i universet. Vi prøver å svare

Detaljer

Carl Angell, Eirik Grude Flekkøy og Jostein Riiser Kristiansen

Carl Angell, Eirik Grude Flekkøy og Jostein Riiser Kristiansen Løsningsforslag til boken Fysikk for lærere Carl Angell, Eirik Grude Flekkøy og Jostein Riiser Kristiansen Gyldendal Akademisk, 011 KAPITTEL.1 Det er viktig at kreftenes angrepspunkt er på boken, altså

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Kapittel 6 Fart og akselerasjon hva krefter kan få til Svar og kommentarer til oppgavene

Kapittel 6 Fart og akselerasjon hva krefter kan få til Svar og kommentarer til oppgavene Kapittel 6 Fart og akselerasjon hva krefter kan få til Svar og kommentarer til oppgavene 6.1 Fart er et mål for hvor lang strekning som blir tilbakelagt på en bestemt tid. 6.2 Vi finner farten ved å dele

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Modul nr Måling og funksjoner kl

Modul nr Måling og funksjoner kl Modul nr. 1442 Måling og funksjoner 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1442 Newton håndbok - Måling og funksjoner 8.-10. kl Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg flere

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring Modul nr. 1753 Fart, akselerasjon og kraftoverføring Tilknyttet rom: Newton Meløy 1753 Newton håndbok - Fart, akselerasjon og kraftoverføring Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for det meste, med

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Newtons (og hele universets...) lover

Newtons (og hele universets...) lover Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2 NY/UTSATT EKSAMEN I NATURFAG 1, DEL Studium: Naturfag 1 Klasse: Naturfag årsstudium Dato: 6.10.10 Tid: 09.00-14.00 Faglig ansvarlig: Frode Henanger Tillatte hjelpemidler: Ingen Antall sider: Vedlegg: 17

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-

Detaljer

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2010 Ordinær og ny/utsatt eksamen Bokmål. Naturfag 1 med artsprøve. Eksamensdato: 27. Mai 2010. Studium/klasse: Naturfag 1

Eksamensoppgave våren 2010 Ordinær og ny/utsatt eksamen Bokmål. Naturfag 1 med artsprøve. Eksamensdato: 27. Mai 2010. Studium/klasse: Naturfag 1 Eksamensoppgave våren 2010 Ordinær og ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Naturfag 1 med artsprøve Eksamensdato: 27. Mai 2010 Studium/klasse: Naturfag 1 Emnekode: NAT100-EX2 1 Eksamensform: Skriftlig Antall

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1243 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1243 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk

Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side

Detaljer

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn AKTIVITET 8-10. trinn Baneberegninger modellraketter Utviklet av Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 1-2 timer Bruke egne målinger og tabellverdier til å gjøre baneberegninger på modellraketten. Modellrakett

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn AKTIVITET 8-10. trinn Baneberegninger modellraketter Utviklet av Tid Læringsmål Nødvendige materialer 1-2 timer Bruke egne målinger, formler og tabellverdier til å gjøre baneberegninger på modellraketten.

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet.

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet. Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet. Av Tord Bern Hansen 11. desember 25 Det hele begynte med at kona og jeg ble sittende i bilkø på vei hjem fra en flott helg på telemarksski

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring Modul nr. 1640 Fart, akselerasjon og kraftoverføring Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1640 Newton håndbok - Fart, akselerasjon og kraftoverføring Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for

Detaljer

Fy1 - Kapittel 1 - På rett vei - Bevegelseslover

Fy1 - Kapittel 1 - På rett vei - Bevegelseslover Fy1 - Kapittel 1 - På rett vei - Bevegelseslover Løsningsskisser og kommentarer Oppgave 1 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi og prøver å beskrive

Detaljer

Datalogging for ungdomstrinnet: Avstand, fart og akselerasjon

Datalogging for ungdomstrinnet: Avstand, fart og akselerasjon Datalogging for ungdomstrinnet: Avstand, fart og akselerasjon Ellen K. Henriksen og Carl Angell Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO Læreplanen sier at etter 10. årstrinn skal elevene kunne: planlegge

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8

Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Løsningsskisser og kommentarer. Oppgave 1 Oppgave 2 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi, og prøver å beskrive

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Modul nr Fart og akselerasjon

Modul nr Fart og akselerasjon Modul nr. 1753 Fart og akselerasjon Tilknyttet rom: Newton Meløy 1753 Newton håndbok - Fart og akselerasjon Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for det meste, med praktiske oppgaver tilknyttet fart,

Detaljer

FY0001 Brukerkurs i fysikk

FY0001 Brukerkurs i fysikk NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F

Detaljer

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og løsningsforslag Kapittel 0 Oppgave a) Gjennomsnittet er summen av måleverdiene delt på antallet målinger. Summen av målingene er,79 s. t sum av måleverdiene antallet målinger,79

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året 34-38 Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

ProFag Realfaglig programmering

ProFag Realfaglig programmering Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ProFag Realfaglig programmering Andre samling 1. september 018 Kompetansesenter for Undervisning i Realfag og Teknologi www.mn.uio.no/kurt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 011 Oppgave 1 a) Figur A. Tyngdeakselerasjonen er konstant, altså den endrer seg ikke med tiden. b) Vi finner farten

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Kapittel 4. Algebra Mål for kapittel 4: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere resultatene

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer