Forslag relatert til rørhåndtering

Transkript

1 Forslag relatert til rørhåndtering Rapport fra Arbeidsgruppen etablert 19.juni Avgitt desember Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 1

2 Til Oljedirektoratet Arbeidsgruppen som har gjennomgått forslag relatert til rørhåndtering herunder kortsiktige og langsiktige tiltak, med basis i helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og teknologiske forhold, legger med dette frem sin rapport. Utvalget ble nedsatt etter initiativ fra Oljedirektoratet 24 mars Rapporten er enstemmig. Stavanger desember 1999 Svein A H Samuelsen (leder, OLF) Finn Strand Ketil Karlsen Stig Allan Knudsen (OLF) (NOPEF) (OFS) Morten Bøhlerengen Helge Håland Petter Sandstad (NR) (NOPEF) (OFS) Karl-Erik Johannessen (NR) Stein A Tonning (OD) Tom Fedog Stein Anzjøn Øyvind Lauridsen (TBL) (OD) (OD) Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 2

3 Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN KONKLUSJONER ANBEFALINGER MANDAT STYRINGSGRUPPE: MÅLSETTING: ORGANISERING: ARBEIDSOMFANG: RAPPORTERING: HMS STATUS INNLEDNING KONKLUSJON SKADER ARBEIDSBETINGET SYKDOM ARBEIDSMILJØ TEKNISK STATUS INNLEDNING KONKLUSJON STATUS I DAG VIDERE UTVIKLING AVVIK - FRAVIK INNLEDNING KONKLUSJON AVVIK/FRAVIK UNDER OPERASJON AVVIK/FRAVIK FOR NYE RIGGER PÅ NORSK SOKKEL STATUS ANDRE LANDS SOKKEL INNLEDNING KONKLUSJON VURDERINGER OG KONKLUSJONER SKADEUTVIKLING I BOREOPERASJONER SKADEUTVIKLING I BORING SAMMENLIGNET MED GENERELL UTVIKLING ARBEIDSMILJØ OG HELSE OPERASJONELL BORE EFFEKTIVITET MANUELL HÅNDTERING KVALITETSKONTROLL/VISUELL SJEKK UTSTYR OG PROTOTYPER NEDIHULLS UTSTYR REGELVERK / REGELVERKSENDRINGER AVVIK/FRAVIK NYTT UTSTYR, GEVINST - RISIKO - PRIORITERING BEHOV FOR SAMARBEID, FELLES NÆRINGSINITIATIV FALLENDE GJENSTANDER I BOREOMRÅDET Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 3

4 8. ANBEFALINGER TIL MYNDIGHETER TIL LEVERANDØRER TIL BOREENTREPRENØRER TIL OPERATØRSELSKAPER TIL FAGFORENINGER/VERNETJENESTEN VEDLEGG RAPPORT FRA RF 1998/180 FJERNOPERERT RØRHÅNDTERING, ENDRINGER I PERSONSIKKERHET, ARBEIDSMILJØ OG HELSE RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE KARTLEGGING AV TEKNISK STATUS FOR RØRHÅNDTERING PÅ BOREINNRETNINGER PÅ NORSK SOKKEL MØTEREFERAT FRA 2/2-99 KARTLEGGING AV BEHANDLING OG HÅNDTERING AV AVVIK OG FRAVIK FOR RØRHÅNDTERING OD S OPPSUMMERING AV SVAR IFM KARTLEGGING AV KRAV PÅ ANDRE LANDS SOKKEL Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 4

5 1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn Arbeidsgruppen ble foreslått nedsatt av Oljedirektoratet for å gi innspill i forbindelse med den forestående regelverksrevisjon og med bakgrunn i ulik tolking av dagens regelverk fra aktørenes side. Hovedoppgaven har vært å finne trender og utvikling for sikkerhet og helse i forbindelse med rørhåndtering og relatere dette til utvikling av forskrifter og utstyr/teknologi. Videre å komme med konkrete anbefalinger til regelverksrevisjonen. 1.2 Konklusjoner Generelt Innføring av fjernoperert rørhåndteringsutstyr har bidratt til å bedre sikkerheten og heve kvaliteten på arbeidsmiljøet. Det ser imidlertid ut til at denne effekten mht sikkerhet har avtatt og flatet ut de senere årene, men fortsatt er utviklingen signifikant innen rørhåndtering. Det er konstatert at ingen andre land har tilsvarende krav om fjernoperert rørhåndtering. Skadebildet for borepersonell følger samme trend som den generelle trenden for hele offshore næringen, men tallene for gruppen er lavere enn gjennomsnittet for hele næringen. I fremtiden må det i mye større grad søkes helhetsløsninger og helhetstenking ved bygging og installering av rørhåndterings systemer. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet for den enkelte borearbeider og risikoen i den totale boreoperasjonen må vurderes samlet slik at alle sider blir ivaretatt på best mulig måte. Personskader Det har vært en klar reduksjon av antall skader i forbindelse med rørhåndtering i perioden 1980 til og med Dette kan i stor grad tilskrives en økt fokusering på sikkerhet og innføring av fjernoperert rørhåndtering. Dersom man ser på utviklingen fra 1991 til 1998 er nedgangen i personskader flatet ut, men viser reduksjon i alvorlighetsgraden. Det kan også sees en endring i skadebildet mht type skader og hvilke stillingskategorier som skades. Helse Med hensyn på arbeidsbetingede sykdommer er dagens tilgjengelige datagrunnlag mangelfullt. Dette medfører at det ikke kan trekkes klare konklusjoner, tilsvarende det man kan ifm personskader. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet generelt er forbedret i perioden. Dette gjelder spesielt ergonomi og arbeidsorganisering. Mye av forbedringen kan også tilskrives endrede holdninger til sikkerhet og arbeidsmiljø. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 5

6 1.3 Anbefalinger Det anbefales at regelverket i hovedtrekk videreføres i sin nåværende form. Nybygg bør tilrettelegges for bruk av uttestet tilgjengelig teknologi for på sikt å møte forskriftens intensjon om fjernoperering. For eksisterende enheter må en søke å optimalisere installert rørhåndteringsutstyr for å sikre maksimal effekt i forhold til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det anbefales å sette krav til selskapenes planlegging av materialhåndtering, inkludert rørhåndtering, for å oppnå optimale løsninger sikkerhetsmessig og operasjonelt. Dette kan medføre sammen/fraskruing av utstyr på andre steder enn boredekk. Man bør være tilbakeholden med å iverksette krav i regelverket om bruk av ny teknologi før denne er utviklet og tilgjengelig i markedet. Det anbefales videre at påføring av gjengefett, og håndtering og sammen/fraskruing av borekroner, gjengebeskyttere, overgangsstykker, store rørdimensjoner og annet spesialutstyr ikke omfattes av kravet til fjernoperering før uttestet teknologi er tilgjengelig. Det bør arbeides med harmonisering av regelverkskrav i Nordsjøen. Se kapittel 8 for ytterligere anbefalinger. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 6

7 2. Mandat MANDAT ARBEIDSGRUPPE ANGÅENDE RØRHÅNDTERING 2.1 Styringsgruppe: Arbeidsgruppe rørhåndtering 2.2 Målsetting: Arbeidsgruppen skal vurdere og legge fram forslag relatert til rørhåndtering herunder kortsiktige og langsiktige tiltak, med basis i helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og teknologiske forhold, herunder med hensyn til behov for klargjøring og eventuell justering av relevante i ODs forskrifter. 2.3 Organisering: Arbeidsgruppen skal ha inntil 2 deltagere fra hhv OLF, NR, OFS, NOPEF, TBL og OD. Arbeidsgruppen velger selv sin arbeidsform og utnevner selv leder og sekretær. Arbeidsgruppen kan velge å benytte ressurspersoner i selskapene/organisasjonene etter behov. Det kan etableres undergrupper pr hovedpunkt, jf arbeidsomfang beskrevet under. Løsninger/delrapporter sendes leder av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal koordinere sitt arbeid mot ODs pågående regelverksrevisjon til 4-delt regelverkoppsett ved prosjektleder. 2.4 Arbeidsomfang: Følgende forhold skal bearbeides av arbeidsgruppen: 1. Helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold relatert til rørhåndtering, herunder trender og omfang av arbeidsbetingede sykdommer, ulykker og hendelser. 2. Gjennomgang av tekniske forhold relatert til rørhåndtering, herunder erfaringer med dagens installasjoner pr innretning, pågående og nødvendig videreutvikling av installerte systemer/utstyr og pågående utvikling av nye løsninger. 3. Med basis i punkt 1 og 2 over skal det foreslås både kortsiktige og langsiktige tiltak relatert til disse. 4. Vurdering av status og forslag til fremtidig håndtering av avvik og fravik. 5. Forslag til OD angående oppdaterte forskriftskrav inkludert veiledning, samt eventuelle andre tiltak relatert til rørhåndtering. 6. Arbeidsgruppen skal dekke perioden fra 1984 til 1998, og se fremover etter Det skal etableres oversikt over gjeldende regelverkskrav, erfaringer med og eventuelle planer om justering av krav ifm rørhåndtering på britisk, nederlandsk og dansk sokkel. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 7

8 2.5 Rapportering: Arbeidsgruppen skal legge fram rapport med forslag relatert til rørhåndtering herunder kortsiktige og langsiktige tiltak med basis i helse, arbeidsmiljø, sikkerhet og teknologiske forhold. Rapporten skal inneholde forslag til innarbeidelse i relevante i ODs forskrifter med veiledninger og eventuelt NORSOK standarder. Rapporten/dokumentet skal sendes på høring til selskapene og deltagerne i arbeidsgruppen før de utgis offisielt. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 8

9 3. HMS Status 3.1 Innledning Hovedformålet med denne del av rapporten er å analysere utviklingstrender når det gjelder ansattes sikkerhet, arbeidsmiljø og helse på boredekk, boretårn og rørdekk som følge av fjernoperert rørhåndtering. En overordnet problemstilling er om ny teknologi for rørhåndtering har hatt positive konsekvenser for de ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Kapitlet er i hovedsak basert på Rogalandsforskning's rapport "Fjernoperert rørhåndtering, endringer i personsikkerhet, arbeidsmiljø og helse" som er utarbeidet for arbeidsgruppen. De opprinnelige kravene til fjernoperert rørhåndtering av borerør på boredekk og i boretårn ble først gjort gjeldende i boreforskriftene i 1981, utvidet noe i de nye boreforskiftene i 1992, og kravene ytterligere forsterket i siste endring februar i Kravene kom bl.a. på bakgrunn av at det ble rapportert et betydelig antall personskader i forbindelse med rørhåndtering på boredekket på slutten av 1970 tallet. Enkelte rigger hadde på slutten av 1970 tallet begynt å få noe utstyr som lettet det manuelle arbeidet under rørhåndteringen. Utstyrsleverandørene jobbet med ny utvikling og fjernopereringsprosessen hadde startet. Men det er helt klart at Oljedirektorates forskrifter fra 1981 har skutt fart i denne fjernopereringsprosessen og ført til betydelige endringer for de riggene som nå opererer på norsk sokkel. I tillegg til personskadene ble det i løpet av 80 årene også etterhvert avdekket flere arbeidsmiljørelaterte problemer. Bl a var støynivået for høyt og førte til hørselskader hos borepersonell. Det var mye tunge løft og tunge tak, gjerne i ugunstige arbeidsstillinger som førte til belastningslidelser. En ble tilsølt og var i direkte kontakt med boreslam, olje, kjemikalier og gasser/damp fra boreslammet/brønnen. Statistikk fra OD viser også at de personene som jobber mest med rørhåndtering også rapporterer mye arbeidsbetingede sykdommer. En har i dag fått fjernet folk fra mange fysisk krevende og farlige manuelle rørhåndteringsoperasjoner og redusert noe av kontakten med borevæske/kjemikalier. På den annen side har riggene blitt tyngre, dyrere og mer kompliserte å vedlikeholde. 3.2 Konklusjon Utviklingen som har skjedd har vært positiv, og mye av det nye utstyret som har kommet i den senere tid er bra. Tidligere studier fra RF viser at personskaderaten har hatt en mer positiv utvikling under de operasjoner hvor fjernoperert rørhåndteringsutstyr har vært i bruk i forhold til operasjoner hvor det ikke har vært i bruk. Se RF rapport 105/93 Til tross for tiltagende fjernoperasjon, må det fremdeles gjennomføres en del manuelle operasjoner i de samme områdene. Det kan skape faresituasjoner å bevege seg i disse områdene pga dårligere plass, mindre oversiktlighet og mye tungt fjernoperert utstyr OD Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 9

10 skriver f eks i sin årsmelding (97) om skadene på de flyttbare installasjonene: "Skadene inntreffer oftest i forbindelse med feil håndtering av utstyr på boredekket og når den skadede inntar en uhensiktsmessig plassering i forhold til utstyr og materiell som er i bevegelse". Mange i næringen stiller spørsmålstegn ved omfanget av fjernoperasjon. Særlig gjelder dette kravet om oppgradering av eksisterende rigger og tempoet i denne oppgraderingen. Oljedirektoratet gir i dag en rekke dispensasjoner av ulik karakter fra kravene i forskriftene. Skadeinsidens viser en klar nedgang i perioden 1980 til 1990, spesielt på boredekk. Dette kan ha sammenheng med boreforskriftene i 1981 som krever utstyrsendring på boredekk, men ikke rørdekk. Dette viser at teknologisk endring har hatt en sannsynlig effekt. I perioden 1991 til 1997 er det en synkende trend i insidens av rørhåndteringsskader. For andre typer skader er det ingen endring i perioden. Dette er en indikator på at nytt utstyr har virkning på omfanget av skader. Det har vært en reduksjon i antall klemskader, noe som kan skyldes nytt utstyr, men også endring i typen boreoperasjoner. Andelen skader som følge av fall eller støt viser en svak økning i perioden. Dette er indikator på at utstyret i seg selv fører til reduksjon i skader, men at en ikke har lykkes i å redusere skader som følge av ferdsel på dekk etc. Et viktig funn er at andel alvorlige skader er redusert. Det er skjedd en forskyvning i skader fordelt på ulike yrkesgrupper over tid. Andelen borepersonell har redusert sin skadeinsidens mens insidensen for annet personell har økt. Det er ikke mulig å konkludere at dette skyldes endring i utstyr. De separate beskrivelser av skader i forbindelse med nytt utstyr, viser at det ikke forekommer mange skader. Det er hyppig forekomst av utstyrssvikt ved nytt utstyr, og utstyret kan ikke håndtere alle rørdimensjoner og rørtyper. Derfor er det fremdeles en stor forekomst av manuelle operasjoner. Dette skaper risikosituasjoner som må ivaretas ved prosedyrer og riktig opplæring. Erfaringer har vist at nytt utstyr ikke alltid innfrir forventningene og at utstyret i en del tilfeller trenger en lenger innkjøringsperiode for å fungere godt. Det er også viktig å fjerne personell fra områder der de kan bli truffet av utstyr eller rør. Datagrunnlaget for yrkesbetingede sykdommer er ikke godt nok til å kunne gi sikker dokumentasjon om utviklingen. Det er derfor vanskelig å trekke sikre konklusjoner om sykdomsinsidensen i forbindelse med nytt utstyr. Opplysninger fra ODs database om sykdom viser omfanget av ulike sykdomsgrupper, men er vanskelig å bruke som grunnlag for trendanalyse. Intervju med representanter for oljeindustrien har gitt informasjon om arbeidsmiljøet i forbindelse med innføring av ny teknologi. Samlet sett gir de ulike informasjonskilder grunnlag for å trekke noen generelle konklusjoner. Informasjon om arbeidsmiljøet gir et nesten entydig bilde av eksponeringsfaktorer i forbindelse med nytt utstyr. Nytt utstyr reduserer sannsynligheten for sykdomsutvikling som følge av blant annet bedrede ergonomiske forhold. I årene framover kan en derfor forvente en nedgang i muskel- og skjelettplager. Informasjon om plager som følge av støy går i ulike retninger. Det hersker imidlertid ulike oppfatninger om hvorvidt støyforholdene totalt sett er bedret med nytt utstyr. Reduksjon av støy vil fortsatt være et forbedringsområde. Behandling av slam og kjemikalier har ikke direkte sammenheng med fjernoperert Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 10

11 rørhåndtering, men arbeid med dette er imidlertid en betydelig sykdomsårsak for borepersonell. Ut fra en helhetsvurdering har det skjedd en positiv utvikling av arbeidsmiljø og helse etter overgang til fjernoperert utstyr. Generelt er holdninger til sikkerhet og arbeidsmiljø endret i positiv retning over den perioden som rapporten dekker ( ), og dette er en viktig faktor når en skal vurdere årsaker til et bedret arbeidsmiljø. Forbedringen i arbeidsmiljøet totalt sett er derfor en konsekvens både av endrete holdninger til arbeidsmiljøet og sikkerhet, bedre oppfølging av rutiner mm og overgang til nytt utstyr. Hovedkonklusjonen er at fjernoperert rørhåndteringsutstyr har bidratt til å skape bedre resultater når det gjelder helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Endringer på de enkelte installasjoner vil i denne sammenheng kunne variere avhengig av hvor godt utstyr en har og hvilke operasjoner som er modernisert. Godheten på utstyr og kvaliteten på opplæringen har stor betydning for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. 3.3 Skader I årene 1980 til 1990 ser vi en markert nedgang for skader som har skjedd både på rørdekk, i boretårn og på boredekket. Denne generelle nedgangen fra 1980 til 1990 skyldes trolig flere forhold enn bare utstyr, fordi det i disse årene var relativt beskjedne endringer i utstyr på rørdekket. Samtidig var det en relativt større og mer konsistent nedgang for skader på boredekk sammenlignet med skader på rørdekk. I årene 1991 til 1997 var det ingen synkende trend for boreskader dersom en ikke skilte mellom rørhåndteringsskader og andre skader. Imidlertid viste det seg at ved å foreta en slik inndeling kunne en tallfeste en synkende trend for rørhåndteringsskader (eks. klemskader) fra 1991 til 1997, mens dette ikke var tilfellet for slagskader og fallskader. Årsaken til dette kan skyldes flere forhold. Gevinsten en har fått ved innføring av nytt utstyr kan i enkelte tilfeller ha gått tapt ved at det er blitt mindre plass, og at en derfor lettere støter mot gjenstander, snubler eller faller. Det har vært en forskyvning av skader fra borepersonale til vedlikeholdspersonale og brønnservicepersonale. Dette kan delvis forklares med at omfanget av brønnoperasjoner har økt mer enn boring. Hypotesen om at alvorlighetsgraden har økt etter at det nye fjernoperert rørhåndteringsutstyret ble innført, støttes ikke av de data som er brukt i denne rapporten. Tvert i mot indikerer analysen at de mest alvorlige skader ble redusert i årene sammenlignet med årene Det må tas et visst forbehold mht. påliteligheten av denne typen data. Tendensen til reduksjon av alvorlige skader støttes imidlertid av funn som viser at andelen av skadetypene "amputasjon" og "brudd" er redusert i samme tidsperiode sammenlignet med skadetypen "bløtdelsskade". Det synes ikke å være spesielt mange skader knyttet direkte til bruk av fjernoperert rørhåndteringsutstyr. I de tilfellene der utstyret svikter kan det imidlertid oppstå situasjoner med stort skadepotensiale. (ref. RF rapport side 26) Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 11

12 For faste installasjoner vises en jevn trend i retning lavere skadehyppighet, men den mest markerte reduksjonen kommer i årene 1980 til På de flyttbare installasjonene ser en for hele perioden en omtrent tilsvarende nedgang som for de faste, men i årene er det et brudd i trenden, med høy skadehyppighet. I perioden 1991 til 1997 er det derimot ingen nedgang. For faste installasjoner er det en negativ trend i årene 1991 til Etter dette ligger skadehyppigheten jevnt på rundt 17 skader per millioner arbeidstimer. For flyttbare installasjoner er det ingen tydelig endring fra 1991 til På grunnlag av analysene kan det konkluderes med at det for boring har vært en reell reduksjonen i antall skader per mill. arbeidstimer i perioden 1980 til 1990, men ikke i perioden Skadefrekvensen innen boring skiller seg lite fra skader totalt offshore Grupperes skadene (per 1000 riggdøgn) etter sted om bord: boredekk, boretårn og rørdekk/hoveddekk viser tallene at det ikke har vært noen reell nedgang unntatt på boredekk i perioden 1980 til Det er verdt å merke seg at nedgangen begynte allerede fra 1980, altså i forkant av boreforskriften av Man har dessverre ikke pålitelig datagrunnlag fra før Skadene har forskjøvet seg i noen grad bort fra borepersonell og over til andre yrkesgrupper. Dette kan skyldes at nytt utstyr har ført til vanskeligere arbeidsforhold for vedlikeholdspersonell. Imidlertid har det i løpet av disse årene også skjedd en endring i fordelingen av riggaktivitet som viser at andelen riggdøgn med boring er redusert i samme periode. Også aktiviteten på boredekket har endret karakter over de år som rapporten dekker. Forskyvningen i yrkesgrupper er derfor ikke nødvendigvis utrykk for en endring i skademønsteret. Reduksjonen i skader på borepersonell i forhold til andre yrkesgrupper kan forklares av at andelen boring er redusert i samme tidsperiode. Skader knyttet til bruk av rør eller rørhåndteringsutstyr viser en svakt synkende, men signifikant, trend fra 1991 til Skader i kategorien "Annet utstyr" viser ikke noen konsistent trend i samme periode. Datamaterialet viser at for rørhåndteringsskader er de vanligste skadevoldende utstyr borerør, rørklave, riggtang, kilebelte og foringsrør. Det er ikke store forskjeller i perioden og I gruppen 'andre skader' er vanligste skadevoldende produkter i perioden 1991 til 1993 rørdekk, produkt uopplyst, hoveddekk, leidere og boredekk. I perioden er det noe flere skader med rørdekk og boredekk som skadevoldende produkt, men færre skader med hoveddekk som årsak. Det er en del øking av skader forårsaket andre utstyrstyper som jernstang, kniver, slegge og wire. I gruppen rørhåndteringsskader registrerer vi betydelig færre klemskader, i årene 1995 til 1997 sammenlignet med årene 1991 til Tatt i betraktning av at aktivitetsnivået var markant høyere i årene 1995 til 1997 enn i 1991 til 1993, er denne reduksjonen enda mer tydelig. For å få et statistisk uttrykk for endringen er det foretatt en sammenligning av klemskader med skader der den skadede selv var i bevegelse og har gått eller falt mot konstruksjoner eller utstyr. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 12

13 Klemskader reduseres og skader forårsaket av 'fall/støte mot' øker. De to skadetypene viser motsatt utvikling for de to tidsperiodene. Det er relativt sett flere klemskader i årene 1991 til 1993 sammenlignet med 1995 til 1997, mens trenden for "fall/støte mot" går i motsatt retning. For de to tidsperiodene og har andelen alvorlige skader gått ned, sammenlignet med kategorien 'andre' skader. De to kategoriene for grad av alvorlighet har en motsatt utvikling: andelen "andre' skader øker, mens "alvorlige" skader reduseres. Det er rimelig å anta at andelen andre skader er for høyt, dersom man ser skadens konsekvens i et lenger tidsperspektiv, siden utfyllingen av RTV skjemaene skal skje innen 24 timer etter ulykken. 3.4 Arbeidsbetinget sykdom Selv om vi ikke kan trekke noen bastant konklusjon av tallene, ser det ut til at den relative andelen sykdomstilfeller i boring ikke er redusert i perioden Materialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til å avgjøre om ny teknologi, under ellers like forhold, gir grunnlag for mindre sykelighet. Datagrunnlaget for opplysninger om omfang og endringer i arbeidsbetinget sykdom er lite tilfredsstillende for denne analysen. En rekke forhold gjør det vanskelig å skape en statistisk pålitelig oversikt over omfang, endring og utvikling av arbeidsbetinget sykdom. Dette er forhold som: i)mangel på ens oppfatning eller definisjon av begrepet arbeidsrelatert sykdom, ii)ingen felles kriterier for inklusjon av yrkesbetingede sykdommer, iii)usikkerhet, om sykdomstilfelle skyldes forhold på arbeidsplassen eller forhold utenfor arbeidslivet, iv)usikkerhet med hensyn på å fastslå hvilken arbeidsplass som har forårsaket et gitt sykdomstilfelle, v)en del sykdommer og plager, f eks muskel- og skjelettsystemet, vil utvikles over tid, vi)arbeidsrelaterte sykdomer bare er en del av sykdomstilfellene som blir rapportert og at vii)arbeidsrelatert sykdom ved konsultasjoner hos privatpraktiserende leger ikke blir rapportert verken til selskap eller myndighet. Aldring generelt er også et forhold en må ta i betraktning når en skal sammenligne over tid. Sykelighet vil normalt øke ved økende alder. Det kan derfor være vanskelig å skille årsaker til en eventuell endring i sykelighet, f eks i hvilken grad sykdomsinsidens skyldes endring i teknologi eller andre forhold. Det er av grunner som her nevnt vanskelig å innhente systematiske og pålitelige data for melding/rapportering om arbeidsrelaterte sykdommer som samtidig kan belyse endringer i sykelighet som følge av teknologisk endring. Melding om arbeidsbetingede sykdommer hadde vært svært ujevn og det foreligger en underrapportering av tilfeller. Et mål for fjernoperering av rørhåndtering er å øke sikkerheten for de ansatte, og på den måten redusere helsefarlig eksponering. Hvis dette faktisk har skjedd, skulle en forvente en nedgang i tallet på meldte sykdomstilfeller. Men som nevnt ovenfor, kan det finnes forhold som trekker i motsatt retning, som f eks økt sykelighet p g a høyere gjennomsnittsalder blant ansatte i virksomheten på sokkelen, systematiske endringer i rekruttering til oljevirksomheten Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 13

14 osv. På tross av flere metodiske svakheter og feilkilder ved materialet, er det foretatt en vurdering. Selv om det har vært en underrapportering av sykdomstilfeller, kan likevel fordelingen av tilfeller mellom de ulike sykdoms- og yrkesgruppene være tilnærmet lik den fordeling en ville fått hvis en hadde et fullstendig materialet. Et unntak er likevel hørsselstap hvor det er en underraportering fordi mange av disse tilfellene er meldt summarisk. Totalt sett (for alle år) er sykdommer i muskel- og skjelettsystemet (gjentatt ensidig arbeid, ubekvemme arbeidsstillinger o l) den største gruppen, og utgjør halvparten av alle meldte tilfeller. Sykdommer i sanseorgan (dette gjelder i stor grad støyindusert hørselstap) er den nest største gruppen med 22 prosent mens hudsykdommer (eksemtilfeller etter eksponering av kjemikalier) står for 17 prosent av alle tilfellene. Muskel- og skjelettsykdommer, hudsykdommer og hørselssykdommerer de mest utbredte blant borepersonell. I relative tall er både vedlikeholdspersonell og personell i forpleining mer utsatt for muskel- og skjelettsykdommer enn borepersonell. Borepersonell har derimot høyest relativ andel i gruppen hudsykdommer og toksiske effekter. Tallmateriellet viser imidlertid at det er en jevn nedgang for borepersonell i andel med hudsykdommer, andelen i 1992 var 48 prosent mot 27 prosent i Dette kan tyde på at eksponering overfor boreslam mm er redusert i løpet at 1990 tallet. Utviklingen for muskel- og skjelettsykdommer går litt opp og ned, og kan skyldes tilfeldigheter. Slik tallene framstår, blir en forventning om reduksjon av sykelighet som følge av endret teknologi ikke bekreftet. Det kan likevel ikke dras en slik endelig konklusjon, fordi det er flere feilkilder knyttet til tidsanalyse av dataene. Økt sykelighet som følge av høyere alder vil i så fall kunne redusere en eventuell positiv effekt av ny teknologi. 3.5 Arbeidsmiljø. Ut fra en helhetsvurdering er det skjedd en positiv utvikling i forhold til arbeidsmiljø og helse etter overgang til fjernoperert utstyr. Holdninger til sikkerhet og arbeidsmiljø er endret i positiv retning, og dette er en viktig faktor når en skal vurdere årsaker til et bedret arbeidsmiljø. Forbedringen i arbeidsmiljøet totalt sett er derfor en konsekvens både av endrete holdninger til arbeidsmiljøet og sikkerhet, bedre oppfølging av rutiner mm og overgang til nytt utstyr. Hovedkonklusjonen er at fjernoperert rørhåndteringsutstyr skaper et bedre arbeidsmiljø når det gjelder helse og sikkerhet. Endringer på de enkelte installasjoner vil kunne variere avhengig av hvor godt utstyr en har og hvilke operasjoner som er modernisert. Kvaliteten på utstyr har stor betydning for helse, miljø og sikkerhet. Muskel- og skjelettplager er den mest utbredte sykdomsgruppe på installasjonene og utgjør nær 40 prosent av meldte yrkesrelaterte sykdommer. For borepersonell har overgang til fjernoperert rørhåndteringsutstyr hatt positive følger for ergonomiske forhold. Fjernoperering har redusert behovet for tunge løft og andre belastninger som over tid skaper slitasje på muskel- og skjelettsystemet og setter de ansatte i stand kantil å gjøre tjeneste i sine stillinger i en større del av sin yrkeskarriere. Eldre arbeidstakere vil likevel fortsatt oppleve en del plager p g a slitasje etter tidligere arbeid med manuelle systemer. En må derfor regne med at det går en viss tid før effekten av fjernoperering slår ut for fullt i lavere sykefravær og mindre behov for medisinsk behandling. I praksis kan det være relativt store variasjoner i arbeidsmiljøet på de enkelte installasjonene, Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 14

15 avhengig av utstyr. Endret teknologi oppfattes stort sett som positivt av personellet på installasjonene. Overgang til fjernoperert utstyr har skapt en bedre arbeidssituasjon mht arbeidstempo, psykososiale forhold og opplevelse av stress. Når det gjelder stress reaksjoner og psykososialt arbeidsmiljø, styres dette ikke bare av fjernoperering isolert sett, men hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker mestrer endrede rammebetingelser som følge av fjernoperering. Dette vil kunne variere på de enkelte arbeidsplassene. Fjernoperert utstyr skaper støy, og det er en del usikkerhet om utstyret har skapt forbedringer i støynivået. Det er blitt vanlig å bruke hørselsvern med radiokontakt og dette utstyret er derfor i hyppig bruk. Der hvor hørselsvern er i bruk, blir den ansatte i liten grad eksponert for skadelig støy. Kontakt med borevesker og bruk av kjemikalier har spesielt gitt sykdom i hud, som eksemer, og toksiske virkninger. Kontakten er redusert ved bruk av fjernoperet rørhåndteringsutstyr så på dette feltet er det skjedd endringer med positive konsekvenser for folks helse. Representanter fra boreselskap er entydig positive i sine hovedkonklusjoner når det gjelder virkninger på arbeidsmiljøet av fjernoperert rørhåndteringsutstyr. Overgangen fra manuelt til fjernoperert utstyr er et stort framskritt for borepersonell, når det gjelder arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet er bedret på de fleste områder: ergonomi, sikkerhet og arbeidsorganisering. På området støy, er erfaringene noe sprikende. Det er den senere tid skapt større forståelse for HMS på installasjoner og at det er mye lettere å ta opp saker nå enn for få år siden. Dette gjør det også lettere å rette opp feil og mangler. Opplæring er en viktig faktor for at nytt utstyr skal få full effekt på arbeidsmiljø og sikkerhet ved installering. I enkelte tilfeller er det behov for lengere innkjørings- og opplæringsperioder ved overgang til nytt utstyr. I slike perioder kan arbeidsmiljøproblemer forsterkes, men på lang sikt reduseres problemene. Det blir til tider oppfattet som et problem når man må dispensere fra regelverk og gå tilbake til manuelt utstyr. Eksempler på avvik er 3 dagers dispensasjoner når utstyr går i stykker og lange dispensasjoner på 1 år og mer, også på nye rigger. I avviksperioden skal folk jobbe imellom tungt utstyr og farlige situasjoner kan oppstå. Vedlikehold av nytt utstyr kan også være kronglete og gi grunnlag for helse- og sikkerhetsproblemer. Her er kvalitet på utstyr en viktig faktor. Det er derfor viktig å ta hensyn til HMS krav ved konstruksjon av utstyr for fjernoperering. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 15

16 4. Teknisk Status 4.1 Innledning Et eget underprosjektet har gjennomgått de teknologiske forhold i forbindelse med fjernoperert rørhåndtering. Den har i hovedsak tatt for seg følgende punkter: Tekniske forhold og erfaringer med dagens bruk av utstyr pr. innretning relatert til rørhåndtering. Systematisert opplysningene på en slik måte at de kan danne grunnlag for å definere klare problemområder som er knyttet til ulike rørhåndterings-konsepter- og utstyr. Finne og bekrefte årsaker i forbindelse med de forskjellige problemområder. Identifisere pågående og nødvendig videreutvikling av installerte systemer/utstyr og pågående utvikling av nye løsninger. Undergruppen har bestått av representanter fra OD, NR, OFS, OLF, og TBL Det er i ettertid kommet tilleggsopplysninger fra andre leverandører av fjernoperert rørhåndteringsutstyr enn de som er vurdert i rapporten fra undergruppen (vedlegg 9.2). Disse opplysningene er vurdert og endrer ikke hovedkonklusjonene i rapporten. 4.2 Konklusjon Gjennomgangen avdekker at det er vanskelig å etterleve kravene i OD`s boreforskrift, 28 fullt ut med dagens rigger og utstyr. Dette blir også bekreftet gjennom den mengde søknader om avvik som foreligger. Det er i seg selv et problem, ikke bare på grunn av uoverensstemmelser mellom tekniske krav og utøvelsen av disse, men også kvalitetsmessig fordi avvikene skal kontrolleres, administreres og etterleves. Regelverkskravene er i stor grad blitt oppfylt ved å introdusere nye enkeltkomponenter inn i eksisterende boreanlegg. Det er behov for å komme videre fra dagens løsninger og over til helhetlige tenking der fjernoperering er en naturlig del av boreanlegget. Det har blitt utviklet et stort antall prototypeutstyr som følge av regelverkskravene. Dette har medført tilfeller av oppstartsproblemer, økt risiko og økonomiske tap for næringen. Det er behov for mer og bedre utprøving av utstyr før det tas i operativ bruk offshore. Opplæring av personell har vært svært varierende i forbindelse med igangkjøring og bruk av nytt utstyr. Dette har til tider resultert i operasjonsfeil og mangelfullt vedlikehold som igjen Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 16

17 har forårsaket driftsstans og farlige situasjoner Boring av brønner medfører bruk av varierende spesial komponenter som del av borestrengen. Selv om det tilstrebes å bruke fjernoperert håndteringsutstyr, vil det fortsatt være nødvendig med manuell håndtering av rør og deler til disse. Dette skyldes en kontinuerlig forskning innen boreteknologi, som resulterer i utvikling av nye systemer og utstyr. Samtidig som fjernoperert håndteringsutstyr benyttes i større grad, må det legges til rette for manuell håndtering slik at dette kan gjøres på en trygg og sikker måte. Det er i denne forbindelse også foreslått løsninger som innebærer forberedelse av rør og sammensettinger av dette på land for lettere tilpassing til det fjernopererte utstyret på innretningen. I tillegg vil fjernoperert utstyr også være gjenstand for manuelt tilsyn og vedlikehold. Ved gjennomføring og oppfølging av analyser av rørhåndteringen og logistikk på den enkelte innretning for spesifikt utstyr, hvor lagringsplass, transportvei og håndteringsutstyr blir optimalisert, vil manuelle arbeidsoperasjoner kunne gjennomføres innenfor akseptabel risiko. Det er i denne sammenheng naturlig å stille krav til tilretteleggingsprosessen. Ved rørhåndtering har man tilstøtende arbeidsoppgaver som foregår manuelt. Eksempler kan være; håndtering av sementhode med "chicksans", visuell kontroll og inspeksjon av rørenes beskaffenhet, sammenføyninger og tetningers godhet, montering av låseklosser etc. før rør med utstyr kjøres i borehullet og bruk av slamkasse (mud bucket). Dette er noen typiske arbeidsoppgaver som vanskelig lar seg fjernoperere. Det bør derfor vektlegges at forholdene legges til rette for trygt å kunne utføre slike oppgaver manuelt. 4.3 Status i dag Håndteringen av vanlige borerør og vektrør for dimensjoner 3 ½" 8" blir for flertallet av undersøkte innretninger utført med fjernoperert utstyr. Det samme gjelder for foringsrør med diameter opp til 14". Rørstørrelser utenfor dette blir håndtert manuelt. Det finnes riktig nok fjernoperert utstyr tilgjengelig for disse rørstørrelser for håndtering fra rørdekk til boredekk og til boresenter. Men dette utstyret er enten komplette systemer eller enheter som må byttes ut med utstyret for håndteringen av de vanlige rørtyper. Det anbefales derfor en videreutvikling, slik at ett system kan håndtere større spektra av rør typer og dimensjoner. Sammenskruing og avhenging av foringsrør > 14" foregår i dag for det meste manuelt. Det pågår utvikling av fjernoperert rørkoblingsmaskin for dette. Det finnes fjernoperert kilebelte for foringsrør > 14", men aktiveringen skjer ved en gitt vekt på foringsrøret. Dette medfører at når vekten av foringsrøret er for liten, opereres kilebeltet manuelt. Sikringsklemme opereres også manuelt og det er ikke planlagt å utvikle fjernoperert utstyr for dette. Undersøkelsen avdekker at det generelt ikke eksisterer fjernoperert utstyr for håndtering av rørdeler og komponenter som benyttes som del av borestrengen under vanlige og mer spesielle operasjoner. Dette gjelder også for arbeidsoperasjoner som påsetting/fjerning av gjengebeskyttere, løftenipler og til dels påføring av gjengefett. Det pågår og planlegges utvikling av fjernoperert utstyr for håndtering av: - borekroner Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 17

18 - mud motor - MWD verktøy - overgangsrør (for borestreng) - foringsrør > 14" - stabilisatorer (borestreng) - og sentraliser (foringsrør). - påføring av gjengefett (fjernoperert utstyr eksisterer, men må videreutvikles) 4.4 Videre utvikling Undersøkelsen viser at deler av rørhåndteringen utføres med manuelt betjent utstyr selv om leverandørindustrien i de senere år har presentert flere gode løsninger til fjernoperert betjening. Det er flere tekniske bakenforliggende årsaker til dette. Et problem er at det fremdeles ikke eksisterer pålitelig utstyr for fjernhåndtering av rørdeler og komponenter som benyttes som del av borestrengen under vanlige og mer spesielle operasjoner. Det samme er tilfelle for arbeidsoperasjoner som påsetting/fjerning av gjengebeskyttere, løftenipler og til dels påføring av gjengefett. For "ukurante" lengder og dimensjoner av rør er det mangelfull tilgjengelighet på fjernoperert utstyr. Behovet er derfor tilstede for å modifisere/ videreutvikle eksisterende fjernoperert utstyr slik at "ukurante" rør typer- og lengder og overgangsrør blir inkludert. Det eksisterer fjernoperert utstyr for håndtering av større foringsrør (> 14"), mens praksis er at det blir håndtert manuelt. Årsaken til dette ligger i at det fjernopererte utstyret ofte er en egen utstyrspakke som er stor, tung og lite egnet. For rør mellom 14" og 20, bør en bestrebe seg på å utvikle passende rørkoblingsmaskin og kilebelte, slik at disse operasjoner kan bli fjernoperert for hele operasjonssekvensen. Innenfor andre områder anbefales det å utvikle nytt fjernoperert utstyr for borekroner, mud motor, MWD verktøy og stabilisatorer. Det må likevel erkjennes at det innenfor dette boreutstyret og flere andre rørdeler og komponenter som benyttes i borehullet vil være et stort spekter som faller utenfor kapasitetene til det fjernopererte håndteringsutstyr. Denne situasjonen antas å vedvare fordi det foregår en kontinuerlig utvikling av boreutstyr etterhvert som boreteknologien utvikles og spesialiseres. Når det gjelder anvendelse av fjernoperert håndteringsutstyr for stigerør anbefales det å ta dette i bruk for nye boreinnretninger og eventuelt der hvor dette kan tilpasses på eksisterende innretninger. For håndtering av stigerør gjelder dette spesielt for enheter som bygges for å operere på store havdyp. Fordi det er generell plassmangel på både rørdekk og boredekk bør den teknologiske utvikling prioritere oppgradering av kapasiteter på eksisterende utstyr, hvor også mulighetene for "kombinasjonsverktøy" blir vurdert. Generelt må forutsetning være at det nye fjernopererte utstyret ikke krever manuelle tilpasninger/justeringer for å håndtere de "ukurante" lengder og at det manuelle tilsyn og vedlikehold ikke økes utover dagens nivå. I tillegg må dette utstyret lett kunne tilpasses og Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 18

19 installeres på boreinnretningene uten å komme i konflikt med annet utstyr og konstruksjoner. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 19

20 5. Avvik - Fravik 5.1 Innledning En egen undergruppe har foretatt en gjennomgang og vurdering av operatørenes innsendte søknader om fravik og OD s behandling og svar av gitte fravik ifm boreforskriften 28 mht krav om fjernoperert rørhåndtering. Arbeidsgruppen besluttet i statusmøtet den at en undergruppe bestående av representanter fra OD, OLF, NR, OFS og NOPEF skulle gjennomføre denne deloppgaven med utgangspunkt i utvalgte søknader fra Saga og Statoil i perioden 1993-dd. 5.2 Konklusjon Det var ingen spesifikke kommentarer til ODs saksbehandling av de utvalgte selskapenes søknad om fravik eller innvilgede fravik ifm disse. Med dagens innvilgede fravik til har OD og næringen tid til å vurdere hvor langt det er mulig og ønskelig å gå i gjennomføringen av fjernoperert rørhåndtering på eksisterende innretninger, samt å optimalisere allerede installerte systemer og sikre opplæring av mannskaper på disse. Selskapsintern avviksbehandling for inntil 7 dager anbefales videreført. Det er henstilles til vernetjenesten i de enkelte selskap å ta aktivt del i prosesser rundt avvik/fravik. 5.3 Avvik/fravik under operasjon Dagens praksis med inntil 7 dagers selskapsintern avviksbehandling fungerer tilfredsstillende og det er ikke kommet spesielle merknader til dette. Mange selskapsinterne fravik er et problem og kan skyldes lav utstyrspålitelighet og mange prototyper av utstyr i bruk. Her er det behov for innsats for å bedre påliteligheten av utstyret. 5.4 Avvik/fravik for nye rigger på norsk sokkel For eksisterende rigger som kommer til norsk sokkel må det stilles krav slik at de har en standard som er lik eller over den minimums standard som er akseptert på norsk sokkel, når det gjelder fjernoperert rørhåndtering. For nye (nybygg) innretninger/boreanlegg bør det forventes at nytt utprøvd utstyr for rørhåndteringssystemer velges og installeres for å møte forskriftens forventninger om kontinuerlig forbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 20

21 6. Status andre lands sokkel 6.1 Innledning OD har innhentet opplysninger fra tyske, britiske, danske og nederlandske myndigheter som er oppsummert i tabellen under. Dette anses tilstrekkelig til å foreta en vurdering av status og fremtidsvurderinger av krav til fjernoperert rørhåndtering i nordsjø-området. 6.2 Konklusjon OD sendte ut brev til de respektive lands deltakere i NSOAF (North Sea Offshore Authorities Forum)den , der følgende informasjon ble forespurt: 1.Referanse til relevante krav/regelverk relatert til fjernoperert rørhåndtering systemer eller krav om å unngå manuell håndtering av borestreng og foringsrør og tilhørende utstyr. 2.Kopi av relevant paragraf i regelverk, ref punkt 1 over. 3.Informasjon om eventuelt pågående vurderinger og/eller planer for å etablere krav til fjernoperert rørhåndtering systemer, dersom slike krav ikke allerede er etablert. 4.Informasjon angående hvordan nåværende krav/regelverk følges opp i forbindelse med tilsyn, risiko vurderinger/"safety case", avvik og fravik etc. 5.Informasjon om hvordan boreinnretninger med installert system følges opp og hvordan problem med system håndteres (krav om reparasjon, parkering av system inntil operatør/reder finner tid til å reparere, etc.) 6.Blir eksisterende boreinnretninger og nybygg behandlet forskjellig og/eller er det pågående vurderinger relatert til dette emnet. Svarene indikerer at ODs krav ikke er tilsvarende tilnærmet av andre lands myndigheter for dette emnet pr dato. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 21

22 Nedenfor er det foretatt en oppsummering av status p.r dato ift fjernoperert rørhåndtering i de enkelte NSOAF land: Britisk sokkel Tysk sokkel Nederlandsk sokkel Dansk sokkel Norsk sokkel Spørsmål 1 Relevante krav / regelverk Ingen spesifikke krav om rørhåndtering. Generelle krav i Manual handling regulations section 4-1 fra 1992 Ingen spesifikke krav om rørhåndtering. Generelle krav i tysk lov og regelverk mht arbeidsmiljø krav. Ingen spesifikke krav om rørhåndtering. Oppfordrer til bruk av fjernoperert rørhåndtering Ingen spesifikke krav om rørhåndtering. Generelle krav i dansk lov og regelverk mht arbeidsmiljø krav. Har mulighet til å kreve fjernoperert rørhåndtering Spesifikke krav i ODs boreforskrift 28, introdusert 1992 Spørsmål 2 Kopi av relevant regelverk Kopi av generelle krav er vedlagt svarbrevet. Kopi av generelle krav er vedlagt svarbrevet. Ikke mottatt. Kopi av generelle krav er vedlagt svarbrevet Kopi av boreforskriftens 28 med veiledning er vedlagt brev med spørsmål til NSOAF Spørsmål 3 Pågående vurderinger / planer Ingen pågående planer eller vurderinger. Vurderinger vil bli foretatt etter pågående rettssak etter en dødsulykke i Ingen pågående planer eller vurderinger Ingen pågående planer eller vurderinger, men mulig ifm nytt regelverk i For nybygg kreves ny teknologi vurdert ifm safety case. Foretas ifm godkjenning av operasjonell godkjenning av borerigger. Foretas for ca 5 år av gangen Pågående arbeidsgruppe og prosjekt mht status, erfaringer og vurdering av krav ved bruk av spesial utstyr Spørsmål 4 Oppfølging av krav / regelverk Tilsvarende som alle andre krav på britisk sokkel. HSE hadde spesifikke tilsyn i Foretar oppfølging godkjenning av planlagte aktiviteter Foretar oppfølging av nybygg i 3 faser. Tilsyn foretas mot selskapenes forbedringsplaner. Foretas ifm godkjenning av operasjonell godkjenning av borerigger. Foretas for ca 5 år av gangen. Foretas ved samtykke behandling, søknad om fravik og tilsyn. Spørsmål 5 Oppfølging ved problem med installert system Avgjørelser mht operabilitet er overlatt til operatør eller entreprenør Ingen spesiell fra Oberbergamt. Foretas av operatør og entreprenør Krav om innstenging av brønn(er) ifm nødvendig reparasjon. Krav om gransking og analyser samt ivaretakelse av påpekte forhold før oppstart etter hendelser. Anser at dagens tilgjengelige systemer er så driftssikre at de kan kreves installert fra nå av Veiledning til boreforskriftens 28 åpner for 7 dagers nedetid ved intern avviks behandling hos Operatør. Vurdering ifm eventuell søknad om fravik etter 7 dager. Spørsmål 6 Eksisterende kontra nybygg Samme krav for eksisterende og nybygg Ingen forskjell i oppfølgingen. Viser til EU s maskindirektiv. Håndterer eksisterende innretninger ulikt fra nye innretninger, ref svar ifm spørsmål 3 og 4. Kan ikke sette krav til rigger bygd utenfor Danmark. Ingen forskjell i oppfølgingen. Samme krav for eksisterende og nybygg Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 22

23 7. Vurderinger og konklusjoner 7.1 Skadeutvikling i boreoperasjoner Det har vært en reduksjon i skadefrekvensene i perioden, men denne har flatet ut de siste årene. Dette kan i stor grad tilskrives en økt fokusering på sikkerhet og innføring av fjernoperert rørhåndtering. Det har også blitt en endring der boremannskapene har en synkende andel av skadene og hvor personell som vedlikeholder boreutstyret har en økende andel. Fjernoperering utover dagens nivå på eksisterende innretninger vil sannsynligvis ikke gi noen signifikant reduksjon i det totale skadebildet ettersom mer utstyr vil gjøre arbeidsområdet trangere og kreve mer vedlikehold som igjen kan øke risikoen for skader. 7.2 Skadeutvikling i boring sammenlignet med generell utvikling Gjennom perioden har det vært en generell nivåheving med hensyn på helse og sikkerhet i hele offshorenæringen. Dette har også kommet boremiljøet tilgode. Skadebildet for borepersonell følger samme trend som den generelle trenden, men tallene for gruppen er lavere enn gjennomsnittet for næringen. Det er en generell oppfatning at det er mer positive holdninger i næringen til helse og sikkerhetsarbeidet i dag enn tidligere. Dette medfører en raskere aksept av nye arbeidsmåter og nytt utstyr innen hele offshorenæringen. 7.3 Arbeidsmiljø og helse Ut fra en helhetsvurdering har det skjedd en positiv utvikling i forhold til arbeidsmiljø etter overgang til fjernoperert rørhåndteringsutstyr utstyr. Selv om man ikke kan trekke noen bastant konklusjon av tallene, ser det ut til at den relative andelen sykdomstilfeller i boring ikke er redusert i perioden Materialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til å avgjøre om ny teknologi, under ellers like forhold, gir grunnlag for mindre sykelighet. 7.4 Operasjonell bore effektivitet Fjernoperert rørhåndtering gjør at enkelte operasjoner går langsommere enn tidligere. Dette skyldes at utstyret er i de fleste tilfeller bygget inn i boreanlegg som ikke er konstruert med tanke på slikt utstyr. Utstyret er i store trekk fortsatt på et tidlig stadium i utviklingen. Fjernoperert rørhåndtering gjør også at enkelte operasjoner går raskere enn tidligere. Dette skyldes at utstyret har bidratt til en effektivisering av boreprosessen. Teknisk komplekst utstyr kan få driftsavbrudd slik at hele systemet ikke er tilgjengelig 100 % av tiden, og man må da arbeide med delløsninger/manuelle operasjoner. Totaleffektiviteten er ikke vurdert da det ikke var tilgjengelige data for gruppen. Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 23

24 7.5 Manuell håndtering Med den varierende påliteligheten fjernoperert utstyr har, er det behov for et manuelt alternativ og det er viktig at mannskapene er forberedt på dette. Slik forberedelse bør inneholde trening, relevante prosedyrer og tilrettelegging av arbeidsplassen. 7.6 Kvalitetskontroll/visuell sjekk Det at personell er i området kan gi økt risiko for personellskader. På den annen side kan nærvær av personell gi økt sikkerhet for boreoperasjonen som helhet. Som eksempel kan nevnes visuell sjekk av gjenger på rør ved sammenskruing slik at man kan unngå utvasking. 7.7 Utstyr og prototyper Det har blitt utviklet et stort antall prototypeutstyr som følge av regelverkskravene. Dette har medført tilfeller av oppstartsproblemer, økt risiko og store økonomiske tap for næringen. Gjennom samarbeid bør det være mulig å konstruere og prøve ut nytt utstyr i mer kontrollerte former til lavere kostnader. 7.8 Nedihulls utstyr Utviklingen av borekroner, måle verktøy og en generell kvalitetsheving på alt utstyr som brukes i brønnen har medført en endring i arbeidet med å bore en brønn. Dette gjør at antall turer (tripper) ved boring av en brønn er redusert. Det har også ført til at tilgjengelig tid for ettersyn og vedlikehold er redusert og medfører høyere krav til utstyrets driftssikkerhet. 7.9 Regelverk / Regelverksendringer Overgangsperioder vil normalt være nødvendig ved endringer i regelverket. Det er viktig at disse utformes på en realistisk måte slik at man ikke skaper en ubalanse eller press i markedet for rigger og utstyr. Det er foretatt en sammenligning mellom norsk, tysk, britisk, dansk og nederlandsk regelverk. Dette viser at andre lands myndigheter ikke har krav tilsvarende de norske for fjernoperert rørhåndtering.. OD vil arbeide videre med harmonisering av regelverket i nordsjøområdet og dette støttes av arbeidsgruppen Avvik/fravik Med dagens innvilgede fravik til har OD og næringen tid til å vurdere hvor langt det er mulig og ønskelig å gå i gjennomføringen av fjernoperert rørhåndtering på eksisterende innretninger, samt å optimalisere allerede installerte systemer og sikre opplæring av mannskaper på disse. Selskapsintern avviksbehandling for inntil 7 dager anbefales videreført. Det henstilles til vernetjenesten i de enkelte selskap å ta aktivt del i prosesser rundt avvik/fravik Nytt utstyr, gevinst - risiko - prioritering Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet for den enkelte borearbeider er bedret, men det er uklart Rapport fra arbeidsgruppe for Rørhåndtering Side: 24