MERKNADER TIL PLANOPPSTART OG HØRING AV PLANPRO- GRAM FOR NORDBY MASSEDEPONI

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Reguleringsplan for Nordby massedeponi Kunde Johnsrud anleggsdrift AS Notat nr. 1 Dato Til Fra Kopi Svein Johnsrud og Svelvik kommune Rune Tøndell MERKNADER TIL PLANOPPSTART OG HØRING AV PLANPRO- GRAM FOR NORDBY MASSEDEPONI Dato Bakgrunn Johnsrud Anleggsdrift AS har på vegne av grunneierne satt i gang arbeid med detaljregulering og konsekvensutredning av Nordby massedeponi i Svelvik kommune varslet Rambøll om oppstart av planarbeidene og høring av planprogram i Svelvikposten, på kommunens og Rambølls websider og epost/brev til myndigheter, foreninger og berørte privatpersoner. Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F Planavgrensning Websider: Rambøll Norge AS 1/9 NO MVA

2 I det følgende redegjøres det for merknadene som har kommet inn. Vi har også gitt våre (tiltakshavers) kommentarer. Varsel om utvidet planavgrensning Det ble også varslet om utvidet planavgrensning Hensikten med utvidet planavgrensning var å inkludere tre kløfter i terrenget nordvest og sørvest i planområdet for å fylle opp terrenget inn i kote 56, slik at det ikke dannes en bratt grop ved planens avgrensing. Utvidelsen er på ca. 8,6 daa noe som gjør at hele planområdet utgjør 154 daa. Totalt kom det inn tre merknader etter det utvidede varselet. Utvidet planavgrensning 2. Merknader ved planoppstart 1. Vidar Hjelm Johansen og Tone Myhre (eiere gbnr. 33/74), datert Miljørettet helsevern Vestfold, datert Monica Brun (eier gbnr. 33/62), datert Vestfold Fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Vestfold, datert Rita Kaas og Gunnar Helgerud, datert Statens vegvesen, datert Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), datert Merknader ved utvidet varsel 9. Fylkesmannen i Vestfold, datert Vestfold Fylkeskommune, datert Store Havnevik Gård, Trond Elton, datert Merknad etter fastsatt planprogram 12. Skagerak Energi, datert Mattilsynet, dater /9

3 3. INNHOLD I MERKNADENE OG VÅRE KOMMENTARER 1. Vidar Hjelm Johansen og Tone Myhre (eiere av gbnr. 33/74), datert Bekkefaret/dalen er en forlengelse av haven mot syd. Ønsker å få avklart tre forhold. o Høyden på deponiet forbi huset. o Toppdekkets beskaffenhet og tykkelse, med tanke på tilbakeføring til normal skog/utmark vegetasjon. o En timeplan på hvor lang tid det kan ta å ferdigstille denne delen av deponiet. - Ved enighet om disse 3 punktene er de positive til deponiet som berører dem. - Har ingen innvendinger mot resten av deponiet. Kommentar: Spørsmålene følges opp videre ved detaljplanleggingen av oppfyllingen. Skisse for tiltaket viser hvordan utfyllingen kan bli avsluttet mot eksisterende terreng. Toppdekket må anlegges slik at det egner seg for tilbakeføring av naturlig vegetasjon. Tidsperspektivet er avhengig av behov og marked. 2. Miljørettet helsevern Vestfold, datert Helsemessige konsekvenser: Ber om at de helsemessige konsekvensene av tiltaket utredes med hensyn til konsekvenser for naboer til deponiet og berørte langs transportstrekningen. Dette må sees i nær sammenheng med planprogrammets punkt 6.5 om forurensning. Støy er potensielt en av de viktigste faktorene som kan forårsake negative helsemessige konsekvenser for naboene. Det må også vurderes om det planlagte deponiet kan få betydning for området avsatt til boligbygging, B06 i kommuneplanens arealdel. o Støy: Planen kan medføre et betydelig og langvarig anleggsarbeid på grunn av massetransport for å fylle opp planområdet. Både selve transporten og dumping/behandling av massene har negative støykonsekvenser. Dette må synliggjøres i utredningen. Det er viktig at det lages bestemmelser om skjerming og restriksjoner på mottakstid-/driftstid. o Støv: Det må utredes om tiltaket vil medføre støvplager for naboer. Aktuelle tiltak må beskrives. o Drikkevann: I nasjonal grunnvannsdatabase er det registrert flere drikkevannsbrønner i området. Dersom brønnene fremdeles er i bruk må det utredes om tiltaket kan påvirke disse negativt. - Trafikksikkerhet: Tiltakets konsekvens for trafikksikkerheten må utredes, og avbøtende tiltak må beskrives. Det bør særlig vurderes om barns skolevei blir berørt av tiltaket. Kommentar: Helsemessige konsekvenser inngår i utredningsteamet forurensning. Påvirkning av drikkevannsbrønner er vurdert under temaet grunnforurensning. 3. Monica Brun (eier gbnr. 33/62), datert Skriver at hun er nærmeste nabo til deponiet. Nevner følgende konsekvenser for tomta/boligen: - Verdifallet på bolig/tomt vil bli betydelig med ett massedeponi få meter fra huset. - Det vil bli vanskelig og fortsette å bo på eiendommen, med ett massedeponi rett ved siden av. Samtidig vil massedeponiet gjøre det vanskelig å få solgt boligen/tomten. - Vil ha anleggstrafikk helt inntil huset, med alt det vil medføre av ulemper. - Det vil bli betydelige mengder med støv, støy og rystelser tett innpå boligen. 3/9

4 - Har ett anneks stående helt ute på kanten mot bekken og som vil rase ut om det blir anleggstrafikk eller andre større inngrep i terrenget nedenfor. Skriver at behovet for stabilisering ikke gjelder for sin tomt. Området er i dag ett fredelig naturområde, med ett stort og rikt dyreliv, som vil bli forstyrret av et deponi. I tillegg ligger området svært nær sjøen/strandsonen. Planforslaget vil også innebære betraktelig mye mer trafikk på en allerede overbelastet Svelvikvei. Denne lokaliteten er den eneste som foreslås utredet. Mener deponi må kunne legges ett sted uten bebyggelse. Oppfatter dette som ett forsøk på å få fylt ut bekkedalen uten kostnad og få ny vei, slik at alt er klart for å legge ut boligtomter i etterkant. Protesterer på det aller sterkeste mot dette massedeponi-forslaget, og ber om at det umiddelbart avvises! Kommentar: Tiltaket planlegges i henhold til kravene i plan og bygningsloven. Støy- og støvforurensning er utredet. Grunnforhold er undersøkt og analysert. 4. Vestfold Fylkeskommune, datert Geologi: Som en del av planprogrammet må det utarbeides en geoteknisk rapport/utføres geotekniske undersøkelser over området. En geoteknisk vurdering av områdets stabilitet er en forutsetning for å kunne lage en plan for gjennomføring av tiltaket. En geoteknisk vurdering må også omfatte planer for drenering av området under anleggsperiode og for ettertiden. - Landskap: Ber om at det gjøres vurderinger av tiltakets konsekvenser når det gjelder nær- og fjernvirkning og at dette ivaretas i det videre planarbeidet. - Etterbruk: Ber om at det redegjøres for plantiltakets tidshorisont, samt en vurdering av hvilke konsekvenser tilrettelegging av massedeponi vil kunne ha for ulike fremtidige arealformål. - RPR- for strandsonen: Siden planområdet hører inn under virkeområdet til de rikspolitiske retningslinjer for strandsonen må det legges ekstra vekt på bevaring av naturgrunnlaget, kulturminner, kulturmiljøer, rekreasjonsmuligheter og konsentrere utbygging til eksisterende tettsteder. - Barn og unge: I dette tilfellet vil det særlig være aktuelt å vurdere hvorvidt området er i bruk eller egnet for lek og om det derfor er behov for erstatningsareal (RPR-BU punkt d). Fylkeskommunen ber om at barn og unges arealinteresser beskrives og vurderes i saksutredningen og planbeskrivelsen. - Kulturarv - Automatisk fredete kulturminner: For at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal kunne oppfylles må det foretas en arkeologisk registrering. Ut fra en vurdering av nærliggende kulturmiljøer, tidligere funn og topografi kan deler av planområdet skjule uoppdagede bosetningsspor fra forhistorisk tid og/eller middelalder. - Kulturarv - Nyere tids kulturminner: Fylkeskommunen er ikke kjent med at arealbruken vil komme i konflikt med nyere tids kulturminner av vesentlig verdi i planområdet. Kommentar: Innspillet er tatt med i planleggingen. Det er utarbeidet en geoteknisk rapport med vurdering av områdets stabilitet. I konsekvensutredningen er tiltaket visualisert og nær- og fjernvirkninger vurdert. Tema som naturgrunnlag, kulturminner, kulturmiljøer, rekreasjonsmuligheter er utredet i KU. Det er vurdert om planområdet er i bruk eller kan brukes til lek eller om barn og unges oppvekstvillkår påvirkes på andre måter. Barn og oppvekstvillkår er utredet i KU. Det er foretatt en arkeologisk registrering i henhold til kulturminneloven og det er vurdert om det finnes nyere tids kulturminner eller verdifulle kulturmiljøer som vil bli berørt. 4/9

5 5. Fylkesmannen i Vestfold, datert Fylkesmannen gir honnør for å utarbeide reguleringsplan for massedeponi. Naturmangfold: Det er ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige naturverdier innenfor planområdet. Det er gjort miljøregistrering i skog. Det kan finnes viktige naturverdier. Det bør komme tydeligere fram i planprogrammet hvordan feltregistreringer skal gjennomføres. Fylkesmannen anbefaler at Miljødirektoratets metode for naturtypekartlegging legges til grunn og at områdets betydning for vilt og rødlistearter kartlegges. Potensiell avrenning og tilslamming av ålegras og bløtbunn i Drammensfjorden bør vurderes i konsekvensutredningen. Det bør vurderes om det finnes en alternativ lokalisering som er bedre egnet for deponering av masser, jamfør naturmangfoldlovens 12. Forurensning: Fylkesmannen oppfordrer til å bruke begrepet «rene naturlige masser», og spesifisere i bestemmelsene hva som menes. Det bør stilles krav til mottaksrutiner ved deponiet. Det bør være avbøtende tiltak og dokumentasjon mot partikkelavrenning til Drammensfjorden. Støy: I arbeidet med planen bør det innarbeides støyberegninger i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T1442/2012. Det bør vurderes om etablering av massedeponi skal defineres som støyende virksomhet (tabell 3) eller om det skal fastsettes støybegrensninger for bygg- og anleggsvirksomhet (tabell 4). Minner om veilederen til T1442/2012. Landbruk: Vil ikke fremme innsigelse ved eventuell omdisponering av større område med dyrkbar mark. Samfunnssikkerhet: Det er viktig at temaene trafikksikkerhet og transport inngår i ROSanalyse. Grunnforhold: Grunnforhold bør vurderes i konsekvensutredningen og forventes belyst i ROS-analysen. Kommentar: De ovennevnte punktene tas med videre i planlegging og er omtalt i KU. Naturmiljø og biologisk mangfold i hele planområdet vil bli berørt ved oppfyllingen og ved eventuelle vassdragsinngrep. Det er gjennomført feltregistreringer av naturtyper og hvordan det skal gjennomføres. Planen er vurdert i henhold til naturmangfoldloven Forurensning og Støy er temaer som er utredet i KU. KU beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense partikkelavrenning til Drammensfjorden. Tema trafikksikkerhet og transport inngår i ROS-analysen. Grunnforhold er utredet i KU. 6. Rita Kaas og Gunnar Helgerud (eier gbnr. 33/8), datert Støtter planen for å kunne rassikre eiendommen, som er plaget av utglidninger fra naboeiendommene. Siden 1999 har det gått betydelige ras på eiendommen, på opptil 600 m2 og m3. Dette har ført til at leirmasser har bygget seg opp på stranda og at bekkeløpet ender 40 meter lenger ut i Drammensfjorden enn for 40 år siden. Bilder er vedlagt. Høyde på oppfylling må tilpasses naturlige koter på eiendommen. Åpningstid på deponiet må innebære at det er stille om kvelden, natten og i helgene. Kommentar: Merknaden er tatt med i planutarbeidelsen. 5/9

6 7. Statens vegvesen, datert Statens vegvesen har i utgangspunktet ingen innvendinger mot at det etableres et massedeponi på området. Forslaget til planprogram antyder at videre planlegging skal avklare etterbruk av området. Er skeptisk til at området skal kunne brukes til noen form for byggeområde senere. En forutsetning for å bruke området til massedeponi må være at atkomst skal være via eksisterende veg midt i det varslede området. Det er viktig at atkomsten utformes i tråd med vegnormalen og den forventede trafikk til området. Dette innebærer at - frisikt innarbeides i henhold til vegnormalen, - det asfalteres minst 15 m inn fra fylkesvegen, - sekundærvegens fall/stigning mot fylkesvegen ikke overstiger 3%. - atkomsten skal komme vinkelrett på fylkesvegen Forutsetter at skader på fylkesvegen unngås. Det forutsettes vurderinger av transportbehovet, jamfør planprogrammets punkt 6.9. I reguleringsbestemmelsene må det tas inn et punkt som presiserer at for alle arbeider på eller langs fylkesvegen skal det utarbeides en byggeplan som skal godkjennes av Statens vegvesen før arbeidene starter. Kommentar: Plassering av adkomst blir som Statens vegvesen påpeker. Kravene til utforming skal følges. 8. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert Før offentlig ettersyn må det utredes hvordan allmenne interesser blir berørt av bekkelukking/omlegging av bekken. Planforslaget må vise hvordan bekken skal håndteres gjennom anleggs- og driftsperioden. NVE fraråder på generelt grunnlag bekkelukking, omlegging av bekken vil som oftest være et bedre alternativ. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta (om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser), kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven 8, jf. 18 og 20. Løsmassekart fra NGU angir marine avsetninger i planområdet. Områdestabilitet gjennom anleggs- og driftsperioden må være utredet før offentlig ettersyn, jamfør NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Mulighet for områdeskred mot sjø må også være utredet. Kommentar: Områdestabilitet er analysert. Allmenne interesser er vurdert. Planlegging av tiltaket inneholder håndtering av bekken. INNHOLD I MERKNADENE OG VÅRE KOMMENTARER ETTER UTVIDET VARSEL 9. Vestfold fylkeskommune, datert Kulturminneinteresser - Nyere tids kulturminner: De nye områdene medfører at deponiområdet kommer nærmere gårdstun på gbnr 33/3 (mot nord) og gårdstun på gbnr 32/2 (mot sør). Fylkeskommunen forutsetter at dette inngår i konsekvensutredningen av kulturminner og kulturmiljø. Automatisk fredete kulturminner: Fylkeskommunen kjenner ikke til at endringen av planområdet berører automatisk fredete kulturminner og har ingen merknader utover å minne om stanse- og meldeplikten i kulturminneloven 8 andre ledd. Kommentar: De nye områdene inngår i konsekvensutredningen av kulturminner og kulturmiljø. 6/9

7 10. Fylkesmannen i Vestfold, datert Fylkesmannen henviser til deres uttalelse av til opprinnelig planvarsel og markerer at alle temaene som var nevnt i uttalelsen er fortsatt relevante og at innspillene står ved lag. Grunnforhold: Planområdet består av et ravinelandskap/leirjordslandskap med bratte skråninger og dalsystemet har et betydelig fall i lengderetning mot sjøen. Fylkesmannen vil at grunnforholdene må kartlegges grundig med tanke på faren for leirskred. Og dersom grunnundersøkelsene viser at tiltaket kan gjennomføres, anbefaler Fylkesmannen at det nedfelles i reguleringsbestemmelsene at både innledende anleggsfase og selve utfyllingsfasen følges opp av geoteknisk kompetanse. Landbruk: Fylkesmannen legger til grunn at det utvidede planområdet berører daa fulldyrka jord og omkring 40 daa dyrkbar mark. Fylkesmannen mener at jordbruksdrift bør være framtidig etterbruk på en betydelig del av planområdet og minner samtidig om at både dyrket og dyrkbar mark omfattes av lov om jord av (jordloven). De viser spesielt til lovens 9 første ledd om bruk og vern av dyrket og dyrkbar jord. Fylkesmannen anbefaler at planens reguleringsbestemmelser gir føringer om opparbeidelse av fulldyrka jord på en betydelig del av utfyllingsområdet. Støy, støv og trafikkulemper: Fylkesmannen anbefaler at temaene støy, støv og trafikkulemper bør vies betydelig oppmerksomhet i planlegging og konsekvensutredning. Fremmede arter: Fylkesmannen viser til forskrift om fremmede organismer av som trådte i kraft og forskriftens Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter som kan medføre spredning av fremmede organismer og mener at det er relevant for dette tiltaket. Miljøoppfølgingsprogram: Fylkesmannen anbefaler at utfordringer og miljøkrav til både forberedende anleggsfase (inkl. legging av rørledninger, opptak/mellomlagring av matjord el.a.) og selve oppfyllingsfasen konkretiseres i et miljøoppfølgingsprogram. Og at opplegg for overvåking og rapportering av kritiske miljøforhold er en normal del av et miljøoppfølgingsprogram. Fylkesmannen anbefaler at forslag til miljøoppfølgingsprogram foreligger som del av planmaterialet ved annen gangs behandling, og at reguleringsbestemmelsene sikrer oppfølging av miljøoppfølgingsprogrammet. Kommentar: Grunnforhold er analyserer. Etterbruk ligger et godt stykke fram i tid og kan være i tråd med kommuneplanen. Støv, støy og trafikk er konsekvensutredet. Fremmede arter inngår i utredningen av naturmangfold. Det stilles krav om plan for sikring av mange forhold, deriblant forurensning. 11. Store Havnevik Gård, Trond Elton, dater Trond Elton skriver at planens utvidede områder i nordvest synes å komme tett på gårdens bygninger og uteområde. I nærheten av området har de tre brønner som hovedvannkilde til gården og ser en konflikt om deponiet kommer for tett innpå og ønsker å beholde brønnene som reservevannkilde for fremtiden. Videre skriver han at deponiet vil over tid medføre til støy, og mulig luftforurensing i form av svevestøv og sier at det er lite ønskelig å få dette nære gårdshusene. Han skriver at det ikke er vist til noen endelig plan for ferdigstillelse, utseende, beplantning og grenser, bekkeløpet (over/under bakkeplan), samt en plan for plassering av kostnader for handlingen av det øverste jordlaget, mellomlagring og tilbakefylling. 7/9

8 De savner også en detaljert plan for dreneringer, eller en buffersone med beplantning i beltet mellom dyrket mark og deponiet, og om det vil bli framført skogsbilvei som tidligere nevnt. De forventer at det blir vist til planer og en tidslinje for hvorfra deponiet starter og stopper, og om det er en planlagt varighet for deponiet. Han skriver at ulempene virker større enn fordelene som grensene er i dag og forutsetter at det vil bli en dialog mellom aktørene før utarbeidelse bindende detaljeringen for hele planområdet. Kommentar: Hensikten med utvidet planavgrensning var å inkludere tre kløfter i terrenget, slik at det ikke dannes bratte groper ved overgangene. Oppfyllingstiltak kan gi virkninger som utslipp til vann og grunn samt støy. Konsekvensutredningen beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense slik forurensning. Til planmaterialet er det utarbeidet illustrasjoner. Nødvendige planer vil bli utarbeidet når tiltaket realiseres. 12. Skagerak Energi, datert Skagerak nett AS har ikke kapasitet i eksisterende lavspentnett til å forsyne det regulerte området med strøm dersom det er aktuelt. Da må det settes opp ny nettstasjon inne på området. Ønsker at dette opplyses i reguleringsplanen. Plassering gjøres i samråd med Skagerak Nett AS. Trasé for kabler vil sannsynligvis strekke seg utover planarbeidet og avtaler med berørte grunneiere må foreligge før kablene kan legges. Skagerak Nett AS har en 24 V luftlinje som krysser planområdet. De ønsker at linjen markeres som fareområde i reguleringsplanen og minner om generelt byggeforbud på minimum 6 m fra hver av ytterfasene på linjen. Det skal også tas hensyn dersom det skal fylles opp masse under linja. Ønsker bestemmelse om at utbygger av større anlegg (utover bolig) skal ta kontakt med nettselskapet for å avklare behov og nettløsning. Kommentar: Det tas kontakt med Skagerak nett dersom det er aktuelt. Luftlinja er markert som fareområde. Det skal ikke bygges større bygningsanlegg. 13. Mattilsynet, datert Mattilsynet registrerer at Miljøretta Helsevern i Vestfold har vist til at nasjonal grunnvannsdatabase har registrert flere drikkevannsbrønner i området. Miljøretta Helsevern sier videre at dersom brønnene fremdeles er i bruk må det utredes om aktivitet ved massedeponiet kan påvirke disse negativt. Rådmannens innstilling svarer ut dette ved å presisere at konsekvensutredning skal ta inne dette og gjøre vurderinger under tema grunnforurensninger. Mattilsynet mener det i tillegg er viktig at det foreligger en oversikt over vannforsyninger i nærområdet i dag, basert på de faktiske registreringer i grunnvannsdatabasen. Vi forventer at håndtering av vannforsyning kommer inn som eget punkt i videre reguleringsarbeid og planer. Dette for å sikre vannforsyninger og forhindre forurensning av kilder som allerede er i bruk. Kommentar: Påvirkning av og oversikt over drikkevannsbrønner er vurdert under temaet grunnforurensning. 8/9

9 4. Interne innspill fra Svelvik kommune Planprogrammet ble utarbeidet i dialog med sentrale etater. Det er gitt innspill fra Planavdelingen, Landbruk og Miljø, samt Tekniske etat. Det ble gitt innspill om etterbruk. Kommentar: Innspillene om etterbruk vurderes i den videre planleggingen. 5. Oppsummering Det er hovedsakelig støtte til tiltaket, men også litt motstand mot det. Hovedessensen i det som har kommet inn omhandler følgende ønsker og påpekninger: Gi informasjon om deponiets utforming og tidsplan for gjennomføring. Høyder tilpasses eiendommer. Utredning av helsemessige konsekvenser, knyttet til støy, støv og drikkevann. Åpningstid som sikrer stille kvelder, netter og helger. Utredning av trafikksikkerhet og transport. Trafikkbelastning på Svelvikveien Geotekniske utredning og undersøkelse Presisere metodikk for å utrede naturverdier. Forstyrrelse av fredelig naturområde med stort og rikt dyreliv Det anbefales at forslag til miljøoppfølgingsprogram foreligger som del av planmaterialet ved annen gangs behandling. Presisere hva som er «rene masser» og mottaksrutiner for å unngå forurensning. Det blir ikke innsigelse mot eventuell omdisponering av dyrkbar mark. Jordbruksdrift bør være framtidig etterbruk på en betydelig del av planområdet. Ulemper for nærmeste bolig ved verdifall, nærføring av anleggstrafikk, støy, støv og rystelser, samt utglidning av anneks Andre lokaliseringer av deponi. Sted uten bebyggelse. Mer optimalt for naturmangfold. Vurderinger av nær- og fjernvirkning av tiltaket Konsekvenser for ulike fremtidige arealformål Bevaring av naturgrunnlaget, kulturminner og -miljøer, samt rekreasjonsmuligheter. Beskrive barn og unges arealinteresser Arkeologisk registrering. Energiforsyning. Påvirkning og kartlegging av vannforsyninger i nærområdet, og sikring av disse. Vedlegg: - Annonse - Varsel om utvidet planområde (sendt til myndigheter og berørte naboer) - Adresseliste - Merknadene 9/9