Norsk vertslandsstøttekonsept til bruk i totalforsvaret. Utkast til prøve

Transkript

1 Norsk vertslandsstøttekonsept til bruk i totalforsvaret Utkast til prøve

2 Forord Rammebetingelsen i norsk sikkerhetspolitikk har endret seg vesentlig de siste årene, og Norge stilles igjen overfor tradisjonelle sikkerhetsutfordringer. Etter den kalde krigens slutt har Forsvarets sammensetning og oppgaver endret seg fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Operasjoner er blitt gjennomført i konfliktområder der Forsvaret har vært et fleksibelt maktinstrument utenfor Norges grenser, en endring som ble ytterligere forsterket etter Al Qaidas terrorangrep mot USA Fokuset er nå delvis snudd, og en viktig katalysator til endringen er blant annet Russlands annektering av Krim og den pågående konflikten i Ukraina. Behovet for beredskap og planer for militærmakten på eget territorium ansees igjen som relevant og viktig. På den symbolske datoen 9.april 2015 gav Forsvarsdepartementet (FD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i felleskap ut «Støtte og samarbeid- en beskrivelse av totalforsvaret i dag». Totalforsvarstanken som ble utviklet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig er fortsatt viktig. I utgangspunktet var totalforsvaret skreddersydd for å møte en invasjonstrussel, men det er nå i videreutvikling til å møte et spekter av utfordringer for å styrke forsvaret av Norge. I november 2016 ble et eget totalforsvarsprogram etablert, og selv om programmet ferdigstilles innen utgangen av 2020, må totalforsvaret kontinuerlig videreutvikles for å tilpasse seg samfunnet og de krav som gjelder. En solid norsk egeninnsats kan sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Trussel- og risikobildet er blitt komplekst og uoversiktlig og gjør det nødvendig å fokusere på forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering. Jevnlig test av planer og beredskap må gjøres gjennom øvelser. Årets NATO øvelse Trident Juncture blir den største fullskalaøvelsen på norsk jord siden den kalde krigen, og gir oss en unik sjanse til å øve totalforsvarets oppgaver i innsetting av en alliert forsterkning i Norge. Vertslandsstøttekonseptet skal danne en felles plattform for hvordan vi som nasjon skal gi troverdig og tilfredsstillende støtte til våre allierte. For å lykkes er vi avhengig at alle tar sin del av samfunnsansvaret i totalforsvaret. Konseptutviklingen er drevet frem av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), men vi har vært helt avhengig av samarbeidet, engasjementet og interessen som er vist på både militær og sivil side i prosessen. Jeg vil takke alle for deres bidrag. Med et felles konsept står vi nå rustet til en historisk test av totalforsvaret for å bekrefte en viktig del av nasjonale forsvarsplaner; mottak og understøttelse av en alliert forsterkning. Jeg ser fram til et videre meget godt samarbeidet der alle tar sitt ansvar! Rune Jakobsen Sjef Forsvarets operative hovedkvarter Reitan 26.februar 2018

3 Metadata Navn: Gradering: Norsk vertslandsstøttekonsept Ugradert Juridisk binding: Til bruk i: Utgiver: Myndighet: Eierskap: Godkjent: Totalforsvaret Forsvarets operative hovedkvarter Forsvarssjefen Forsvarets operative hovedkvarter Sjef Forsvarets operative hovedkvarter Versjon nummer: Versjon 1 til prøve i perioden Ikrafttredelese 1.mars 2018 Innholdsfortegnelse Forord Innledning BAKGRUNN OG HENSIKT DEFINISJONER SPRÅKBRUK OG BRUK AV FORKORTELSER I KONSEPTET VEDLEGG TIL KONSEPTET PRINSIPPER LAGT TIL GRUNN I KONSEPTET Vertslandsstøttekonseptet GENERELT KOMMANDO OG KONTROLL/ LEDELSE OG STYRING AV VERTSLANDSSTØTTEOPERASJONEN FASENE I VERTSLANDSSTØTTEOPERASJONEN VERTSLANDSSTØTTE KNYTTET TIL ALLIERT TRENING OG ØVING Vertslandsstøtteoppdrag til totalforsvaret en konseptuell tilnærming GENERELT MILITÆRE TOTALFORSVARSAKTØRER SIVILE TOTALFORSVARSAKTØRER Vedlegg Litteraturliste Forkortelser og forklaringer... 34

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt NATO har siden 1949 utgjort kjernen i det vestlige forsvarssamarbeidet og vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk. I samme periode har totalforsvaret utviklet seg og stått sterkt i Norge, der forsvaret av Norge har vært bygget på et militært forsvar og en bred sivil beredskap slik at samfunnets totale ressurser utnyttes best mulig, et viktig prinsipp og fundament som fortsatt gjelder. NATOs hovedoppgave er kollektivt forsvar gjennom artikkel 5 og krisehåndtering i og utenfor NATOs kjerneområder. Medlemskap i NATO forplikter; landene kan forvente å få alliert hjelp når det trengs, men er også forpliktet til å hjelpe andre. NATO ansees som en robust forsvarsallianse, der felles planverk og kommandoapparat legges til grunn for et kollektivt forsvar. I tillegg er NATO en ramme for bilaterale og flernasjonale samarbeid, der Norges samarbeid med USA kan sees på som en allianse i alliansen. Både NATO og USA har planer for alliert innsats i Norge, en alliert forsterkning som er sentral i Norges forsvarsplaner. En forutsetning for at allierte skal kunne støtte Norge raskt i krise og krig er mest mulig støtte fra Norge som vertsnasjon. Det kan også forventes at Norge må støtte allierte styrker som operer fra Norge til støtte for operasjoner i andre områder, eller allierte som transitterer gjennom Norge. Vertslandsstøtten må gis i rammen av totalforsvaret, og vertslandsstøttekonseptet skal danne grunnlaget for hvordan vi nasjonalt oppnår tilfredsstillende og troverdig vertslandsstøtte for våre allierte. Dette må operasjonaliseres i planverk og testes jevnlig gjennom alliert trening og øving. I denne første utgaven av konseptet er utviklingen drevet av to viktige nasjonale hendelser: Gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture høsten 2018 der Norge er vertsnasjon, samt videreutviklingen av totalforsvaret gjennom totalforsvarsprogrammet. Justis og beredskapsdepartementet (JD) er programeier av totalforsvarsprorgammet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tillagt ansvaret for å koordinere og administrere programmet som går frem til Konseptet er utarbeidet av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i samarbeid med øvrige totalforsvarsaktører. Utviklingen har vært en prosess som også har drevet videreutviklingen av totalforsvaret fremover. Dette har gjort det nødvendig å beskrive en del mekanismer som må virke, selv om disse ikke bare har med vertslandsstøtteoppdraget å gjøre. For å ha et felles utgangspunkt for planleggingen av vertslandsstøtteoperasjonen ifb. øvelse Trident Juncture 2018, settes det stopp for konseptutviklingen på et visst modenhetsnivå. Konseptet utgis derfor til prøve for perioden , men åpner opp for at viktige justeringer gis ut gjennom rettelser og tillegg. 1.2 Definisjoner Vertslandsstøtte Definisjon av vertslandsstøtte som er lagt til grunn er hentet fra «Direktiv for vertslandsstøtte» og lyder som følger: «Vertslandsstøtte er sivil og militær støtte gitt i fred, krise, væpnet konflikt og krig av en vertsnasjon til allierte styrker og organisasjoner som er lokalisert på, operer i eller på vei gjennom norsk territorium» Det engelske ordet for vertslandsstøtte er Host Nation Support (HNS) Logistikknettverk Logistikknettverk (Joint Logistics Support Network (JLSN)) er infrastruktur som eksempelvis veier, jernbanestrekninger, jernbaneterminaler, flyplasser og havner som er definert inn i et nettverk og med dette har en status som legger føringer for hvordan bruken prioriteres og ledes. Logistikknettverket krever tiltak for å sikre bevegelsesfrihet (Freedom of movement (FoM)) ved fare for terrorbomber eller ueksplodert ammunisjon, samt styrkebeskyttelse for de som er brukere. 1

5 1.2.3 Nasjonal vertsavdeling Allierte avdelinger som øver, trener eller operer i Norge blir tildelt en nasjonal vertsavdeling. Rollen som nasjonal vertsavdeling blir gitt til den taktiske sjefen som forsvarsgrensmessig og/eller faglig passer best (hær-hær, luft-luft, sjø-sjø, spesialstyrker-spesialstyrker, logistikk-logistikk, sambandsamband etc.). Nasjonal vertsavdeling skal sikre at vi som vertsnasjon fremstår som samkjørte og troverdige. Oppgavene til nasjonal vertsavdeling er utdypet senere i konseptet Lokal vertsavdeling Lokal vertsavdeling er den avdelingen som fysisk leverer/koordinerer hele eller deler av vertslandstøtten, og som har en geografisk plassering som gjør det naturlig å inneha denne rollen. 1.3 Språkbruk og bruk av forkortelser i konseptet Vertslandsstøtteoppdraget er preget av utstrakt bruk av engelsk terminologi på grunn av interopabilitet og samarbeid med allierte. Det er ikke alle ord som har en norsk varaint, og da benyttes kun det engelske. I tillegg er militær språkbruk preget av forkortelser og bakerst i dokumentet finnes en liste over de som er brukt. 1.4 Vedlegg til konseptet Vedleggene som følger konseptet er ment som en utdypning på fagområder/funksjonsområder der dette er nødvendig. De fleste vedlegg utgis sammen med konseptet, men vil kunne redigeres uavhengig av konseptets hoveddokument. 1.5 Prinsipper lagt til grunn i konseptet Prinsippene som legges til grunn i konseptet er de samme som gjelder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt: Ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Hovedinnholdet i prinsippene er kort gjengitt under (Hentet fra stortingsmelding nr 13( )) Ansvarsprinsippet betyr at den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjenesten ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret omfatter også hvordan planlegging av funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdypning av ansvarsprinsippet, ved en understreking av at ansvarsforholdene i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet vil vanligvis være den som har best forutsetning for å forstå, og dermed er best egnet til å håndtere krisen. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. For å sikre best mulig utnyttelse av ressurser på tvers av sektorer, er det behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder. 2 Vertslandsstøttekonseptet 2.1 Generelt Definisjonen av vertslandsstøtte favner vidt. Dersom Norge skal kunne gi forventet vertslandsstøtte til våre allierte, er det viktig at nasjonen jobber sammen i rammen av totalforsvaret. Prinsippene som legges til grunn for arbeidet er som nevnt de samme som gjelder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap nasjonalt: ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Det er i tillegg flere sentrale dokumenter som gir føringer for vertslandsstøtten, og disse er hensyntatt i konseptet og fremgår av litteraturlisten. 2

6 Prinsipper og føringer må settes inn i et rammeverk. Som rammeverk for planlegging av operasjoner brukes ofte faser som beskriver hva som skal gjøres, av hvem og til hvilken tid. Vertslandsstøtten til allierte skal være planlagt slik at den danner grunnlaget for rask alliert forsterkning, samt bidrar til å opprettholde de allierte styrkers stridsevne under selve operasjonen. Vertslandsstøtte sees på som en fellesoperasjon og generisk legges fem faser til grunn i vertslandsstøtteoperasjonen (FFOD,2014). Disse er (illustrert i figur 1): 1. Forberedelsesfasen: Intensjonen med denne fasen er at allierte forsterkningsplaner gjøres realiserbare gjennom nødvendige avklaringer og ressurssatte forberedelser blant alle aktørene som har et oppdrag i vertslandsstøtteoperasjonen. 2. Mottaksfasen (Reception, Staging and Onward Movement and Integration (RSOM- I)): De allierte vil deployere til Norge med forskjellige transportmetoder, og ved ankomst Norge er vi ansvarlig for mottaksopersjonen, RSOM. Når styrkene har ankommet, blir personell og materiell satt sammen til avdelinger. Integrering i nasjonale og/eller andre allierte avdelinger avslutter fasen. 3. Understøttelsesfasen. Beskrivelse av hvordan Norge som vertsnasjon understøtter i den pågående operasjonen. 4. Returfasen (Disengagement Rearward Movement Staging and Dispacth (D-RMSD)). Oppløsing for deretter å returnere av de allierte styrker ut av Norge. 5. Regenerering/oppgradering/tilbakeføring/opprydding/oppgjør. I denne fasen må konsekvensene etter operasjonen som er gjennomført på norsk jord gjennomgås, og tiltak for å igjen være klar til nye operasjoner i rammen av totalforsvaret må iverksettes. 1: Forberedelser 2:RSOM-I 3: Understøttelse 4:D-RMSD 5:Regenerering Figur 1 Fasene i en vertslandsstøtteoperasjon Varigheten på de forskjellige fasene kan variere mye, forberedelsesfasen og understøttelsesfasen kan eksempelvis vare i mange år. I planverkssammenheng er forberedelsesfasen en pågående prosess som skal sikre gjennomføringsevnene i de neste fasene. For hver av fasene vil det være viktig at alle har forståelse for hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og hvordan oppdragene henger sammen og styres. Resten av kapittelet belyser disse tema i følgende rekkefølge: Kommando og kontroll (K2)/ ledelse og styring av vertslandsstøtteoperasjonen Beskrivelse av fasene og hva som skal gjøres Kapittel tre beskriver konseptuelt oppdragene til aktørene i totalforsvaret. 2.2 Kommando og kontroll/ ledelse og styring av vertslandsstøtteoperasjonen Generelt Hvordan oppdragene henger sammen og styres kalles på militær side kommando og kontroll (K2), mens sivil side ofte brukes ledelse og styring. Vertslandsstøtteoppdraget er å anse som en operasjon og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er overordnet ansvarlig for planlegging og ledelse av oppdraget. Forståelse for militær terminologi i ledelse av vertslandsstøtten er derfor viktig. K2 står sentralt for å sikre integrering, synkronisering og styring av militære operasjoner på tvers av avdelinger både horisontalt og vertikalt. En god beskrivelse av K2-begrepet er hentet fra boken Militære fellesoperasjoner (Forsvarets Høyskole, 2015, s.232): K2 er i utgangspunktet to separate elementer som har gjensidig relevans og innvirkning på hverandre. Kommando relateres til den fullmakten og det ansvaret en sjef har overfor de 3

7 styrkene han er tildelt. Kommando er dermed individualisert gjennom sjefen og gjør seg gjeldene på alle nivå. Innenfor militær tankegang muliggjøres kommando gjennom kontroll. Kontroll beskriver strukturer, rammer og den delen av prosessen som skaper forutsetning for å utføre operasjonen i henhold til sjefens intensjon. Typiske eksempler er stridshjulet, organisasjonsstruktur, stående operasjonsordrer, engasjementsregler, rapporteringsregiment og kommunikasjons- og informasjonssystemer. Kontroll gjør det mulig for sjefen å følge opp, skape felles situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag, som ved behov muliggjør korrigering av operasjonen underveis. Vertslandsstøtteoperasjonen er en fellesoperasjon ledet av det fellesoperative nivået ved FOH. Planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner er i sin natur komplekse prosesser, der strategiske målsetninger skal omsettes til praktiske handlinger for å nå målene. De strategiske målsetningene kommer fra Forsvarssjefen (FSJ) og Forsvarsstaben til FOH. For at vertslandsstøtteplanen skal bli komplett er det avgjørende at sivil side også er inkludert i planleggingen og gjennomføringen slik at vi som nasjon sikrer en helhetlig tilnærming og utnytter samfunnets ressurser best mulig. Dette krever bruk av andre mekanismer enn K2. Sjef FOH er gjennom «Direktiv for vertslandsstøtte» gitt det overordnede nasjonale ansvaret for å koordinere vertslandsstøtten. For å gjøre den jobben krever det koordinering i fem hovedretninger for å sikre integrering, synkronisering og styring av vertslandsstøtteoperasjonen. Skissen i figur 2 viser de fem hovedretningene: Forsvarssjef (FSJ)/Forsvarsstab(FST) Allierte Styrkesjefer/ Taktiske sjefer Øvrige aktører i forsvarssektoren Sivile aktører i totalforsvaret Først vil det beskrives kort hva som foregår ved FOH før de neste avsnittene beskriver grovt hvordan koordinering/styring ivaretas ut mot aktørene i de fem retningene. Forsvarssjef og Forsvarsstab Allierte Forsvarets operative hovedkvarter Øvrige aktører forsvarssektoren Styrkesjefer og taktiske sjefer Sivile aktører i totalforsvaret Figur 2 Fem hovedretninger FOH må gjøre avklaringer mot ifb. K2/ ledelse og styring Vertslandsstøttekonseptet definerer tre ulike nivåer: Strategisk, operasjonelt og taktisk/regionalt. Med strategisk nivå menes alle departementer og Statsministerens kontor (SMK), samt FST. Med operasjonelt nivå menes etats- og direktoratsnivå. Forsvaret har et taktisk nivå, mens regionalt nivå 4

8 brukes om sivile aktører som har regionale avdelinger og om Fylkesmannen og regionale etater under hans koordineringsansvar. Regionsinndelingen i Norge er ikke lik i de forskjellige etater/direktorater, dette er noe som hensyntas i samordningen regionalt. FOH koordinerer understøttelsen fra sivil side i totalforsvaret både med DSB som har et koordineringsansvar for sivile aktører i totalforsvaret, og med andre direktorater og etater som har en faglinje inn til FOH. Heimevernet (HV) forvalter det lokale territorielle ansvar (LTA) på vegne av sjef FOH og skal legge til rette for nødvendig koordinering med både militær og sivil del av totalforsvaret regionalt i tett dialog med Fylkesmannen, politimester og fagetater med regionale avdelinger Forsvarets operative hovedkvarter sin rolle i vertslandsstøtteoperasjonen I vertslandsstøtteoperasjonen er det FOH som må sikre fremdrift og være drivkraften. FOH jobber kontinuerlig ut fra tre tidsperspektiver: Kort tidshorisont (fra dager til uker), mellomlang tidshorisont (fra uker til måneder) og lang tidshorisont (fra måneder til år). Beslutningssløyfene i de tre tidshorisontene roterer med ulik hastighet. En stabsarbeidsplan eller stridshjul (Battle Wheel(BW)) som synkroniserer møter og dermed regulerer hva som foregår i alle tre tidsperspektiv er et viktig verktøy for synkronisering og styring av vertslandsstøtteoperasjonen. FOH koordinerer vertslandsstøtteoperasjonen i fem hovedretninger og stabsarbeidsplanen må inneha nødvendig møtepunkter som sikrer synkronisering og koordinering mot alle de forskjellige aktørene: FSJ/FST, de allierte, underlagte styrkesjefer/taktiske sjefer, andre aktører i forsvarssektoren og sivile aktører i totalforsvaret. I tillegg må FOH sin stabsarbeidsplan gjøres kjent for hele totalforsvaret slik at deres møteplan/ tilsvarende kan etableres FOH styrkesjefer, taktiske sjefer og øvrige avdelinger i forsvarssektoren I mai 2017 ble et nytt direktiv for kommando og kontroll (K2) utgitt i Forsvaret. K2-direktivet er lagt til grunn i utarbeidelsen av konseptet, og figur 3 viser hvilke avdelinger som har en operativ rolle under sjef FOH. Velfungerende K2 er avgjørende for felles og enhetlig retning av operasjonen. Et grunnleggende prinsipp innenfor K2 er enhetlig kommando, der hensikten er å sikre at ansvar og myndighet er tydelig avklart, og dermed muliggjør effektiv ledelse og utnyttelse av militære styrkene i operasjonen. Styrkesjefene og de taktiske sjefene er gitt nødvendig autoritet for å lede og nyttiggjøre underlagte avdelinger på en slik måte at målsetningen nås gjennom felles innsats. På militær side finnes det ingen avdeling i Forsvaret som kan løse hele oppdraget med vertslandsstøtte. Styrkesjefene må jobbe sammen basert på innsikt og forståelse for hverandres oppdrag i et nettverk, da avdelingene utfyller hverandre. Figur 3 Sjef FOH har operativ kommando over styrkesjefene ihht nytt K2 direktiv 5

9 Forsvarets Sanitet (FSAN), Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA), Forsvarsbygg (FB), Forsvarsmateriell (FMA), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er aktører i forsvaret/forsvarssektoren som alle har viktige oppgaver ifb. vertslandsstøtteoperasjonen. Oppdrag til alle militære avdelinger vil ivaretas gjennom planprosessen. I tillegg vil bruk av liasoner sikre samkjøring der det ansees som nødvendig FOH og de allierte Det er FOH som utvikler og reviderer nasjonalt planverk på operasjonelt nivå, inklusive planverk for mottak av allierte. Både NATO og USA har forsterkningsplaner for Norge, og forventer at Norge ivaretar sine vertslandsstøtteforpliktelser. Norge ivaretar planlegging av vertslandsstøtten i nasjonal kommandolinje med FOH som overordnet ansvarlig. Et nasjonalt koordineringssenter for vertslanddsøtte (National Host Nation Support Coordination Centre (NHNSCC)) ble opprettet ved FOH i 2017 for å sikre koordinering mellom Norge som vertsnasjon, og de allierte. NATO etablerer i planlegging av operasjoner Joint Host Nation Support Steering Commitee (JHNSC), og der vil FOH ved NHNSCC være representant for vertsnasjonen i tillegg til at alle avsendernasjoner er representert. NHNSCC skal også bidra i koordineringen av vertslandsstøtteplanleggingen ved FOH, samt sikre koordinering av vertslandsstøttenettverket nasjonalt, inkludert overordnet styring av prosessen med behovene til de allierte (Statement of requirements (SOR)). I koordinering med NATO må det avklares følgende ifb. gjennomføring av vertslandsstøtteoperasjon: Hvilket kommandoforhold skal NATO ha med FOH i alle faser av vertslandsstøtteoperasjonen Hvilke nasjonale styrker skal avgis og når, og med hvilke kommandoforhold Kommandoforhold støttet av sambandssystemer og løsninger bør være så like som mulig i alle faser FOH og sivile aktører i totalforsvaret Statsapparatet på sivil side i Norge med fylkesmenn, politi og andre etater/direktorater med sektoransvar vil spille en sentral rolle i alle faser av verstlandstøtteoppdraget. Sivile totalforsvarsaktører er ikke underlagt militær kommandomyndighet, men det er likevel viktig at hele totalforsvaret jobber mot et felles mål. Forutsetning for å nå felles mål er at alle sitter med felles situasjonsforståelse. Som verktøy for å oppnå felles situasjonsforståelse brukes samordning og koordinering. Koordineringen foregår på operasjonelt nivå gjennom FOH og DSB, mens det på regionalt nivå (fylke) foregår gjennom HV ved distriktssjefer og fylkesmenn. På begge nivå er de øvrige etater/direktorater representert og må ivareta sitt sektoransvar. De allierte får i utgangspunktet tilgang til den sivile delen av totalforsvaret gjennom nasjonalt forsvar. Aktiv bruk av allerede eksisterende mekanismer og møtepunkt for beredskapsarbeid etatsvis, kombinert med bruk av samordningsarenaer på tvers av de forskjellige organisatoriske nivå vil være et godt utgangspunkt for etablering en god vertslandsstøtteplan i rammen av totalforsvaret. DSB har utarbeidet «Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal». Retningslinjene peker på situasjonsrapportering på både samordningskanal (DSB og Fylkesmann), og fagkanal med informasjonsdeling mellom samordningskanal og fagkanal horisontalt. Rapportering og varsling er viktige mekanismer som også må benyttes i rammen av totalforsvaret. Når en vertslandsstøtteoperasjon gjennomføres vil felles situasjonsforståelse i totalforsvaret danne grunnlag for beslutninger, prioriteringer og justering av vertslandsstøtteoperasjonen. Det vil også gi forståelse for hva som må løftes til strategisk nivå for beslutning.ved pågående operasjoner må felles situasjonsforståelse i totalforsvaret bygges ut fra militær situasjonsforståelse, samordningskanalens situasjonsforståelse og fagetatenes situasjonsforståelse. For å skape et best mulig grunnlag for beslutninger og prioriteringer kan det settes det sammen «totalforsvarsbilde» som vist på prinsippskissen i figur 4. Hvordan felles situasjonsforståelse og bygging av et «operasjonelt totalforsvarsbilde» skal gjøres er på skissestadiet, og det vil være videre dialog i rammen av totalforsvaret på hvordan dette eventuelt skal utvikles fremover. 6

10 Figur 4 Prinsippskisse for bygging av operasjonelt totalforsvarsbilde Systemunderstøttende verktøy For å sikre kommando og kontroll/ ledelse og styring i alle faser av vertslandsstøtteoperasjonen er det behov for flere systemunderstøttende verktøy. Nasjonalt må totalforsvaret være knyttet sammen med graderte kommunikasjonsplattformer som skaper grunnlag for koordinering og felles situasjonsforståelse på alle nivå. Norge som vertsnasjon må også være knyttet til de allierte på graderte kommunikasjonsplattformer, og inn mot NATO må Norge ivareta kompetanse og bruk av systemer som er en forutsetning for integrert planlegging. Logistic Functional Areas System (LOGFAS) er ett eksempel på et slikt verktøy. 2.3 Fasene i vertslandsstøtteoperasjonen Fase 1: Forberedelsesfasen Generelt Forberedelsesfasen skal skape forutsetningene for den allierte forsterkningen. Intensjonen er at forsterkningsplanene gjøres realiserbare gjennom nødvendige avklaringer og ressurssatte forberedelser fra Norge som vertsnasjon. I de neste avsnittene er det beskrevet oppgaver, avklaringer og føringer som skal systemsettes i forberedelsesfasen og dermed er grunnlaget i operasjonsplanleggingen. Det som står i denne avsnittet er bare et utvalg av forberedelser, ikke en uttømmende liste. Det legges til grunn at det på militær side gjennomføres standard operasjonsplanlegging som metode for å utvikle planen slik at den blir komplett. Alle sivile etater/dirketorater må selv med grunnlag i oppdraget og i dialog med FOH analysere seg frem til hva som er viktige forberedelser for å sikre evnen til å gjennomføre mottak og understøttelse av en alliert forsterkning. Egne avtaler mellom sivile etater og Forsvaret/FOH kan inngås i denne fasen for å sikre nødvendig felles forståelse og detaljeringsgrad. 7

11 Vertslandsstøtte avtaler inkludert Statement of Requirement Overordnet vil vertslandsstøtten for en operasjon reguleres i en strategiske avtale Memorandum of Understanding (MOU) som beskriver intensjonen med å gjennomføre en øvelse eller en operasjon. Strategisk nivå er ansvarlig for utarbeidelse av MOU. Med utgangspunkt i MOU utarbeides en Technical Arrangement (TA) som regulerer samarbeidet mellom NATO/alliert, nasjoner som sender styrker til Norge og Norge som vertsnasjon. TA inneholder beskrivelser av roller, ansvar og myndighet for aktørene, økonomiske og juridiske føringer og eventuelle K2-føringer. FOH er ansvarlig for utarbeidelse av TA på vegne av Norge som vertsnasjon, denne myndighet kan delegeres. For tiltredelse til en allerede inngått MOU eller TA vil det nyttes enten en Note Of Accession (NOA) eller en Statement of Intent (SOI). En SOI vil kun nyttes der en eller flere nasjoner ikke vil tiltrede enkelte reguleringer i TA-en eller MOU-en som skal tiltredes. Myndighet for å signere NOA eller SOI er tilsvarende som dokumentet som skal tiltredes. De allierte styrkers behov for støtte avklares gjennom Statement of requirements prosessen (SOR). SOR raffineres hele forberedelsesfasen gjennom dialog med de som forvalter nasjonalt vertskap, gjennom rekognoseringer (Site Surveys (SS)) og dialog med SOR organisasjonen. Grunnlag for SOR legges i en produktkatalog som sier hvilke varer og tjenester Norge kan tilby til hvilken pris/prisramme. Alle aktører i totalforsvaret har et ansvar for at produktkatalogen blir best mulig. Ressursene som kan/skal tilbys fra Norge er fordelt utover mange aktører, men det vil være Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som er ansvarlig for sammenstillingen av produktkatalogen. Alle har et ansvar for at de varer og tjenester vi tilbyr har lavest mulig pris, og at vi følger de forpliktelser vi har gjort overfor NATO som NATO medlem. Følgende setning fra AJP 4.5 Allied Joint Doctrine for Host Nation Support gir føringer for prising av vertslandssøtte i NATO (AJP 4.5 pkt 0122): «No Host Nation (HN) shall seek financial gain from HNS. Accordingly, it is important to establish the principle that the NATO forces will not be charged more than the HN Armed forces for services or material.» At vi etterlever dette er viktig for Norges omdømme som vertsnasjon. Detaljer for SORprosessen er gitt i vedlegg A (utgis i løpet av mars 2018). Norge har i tillegg en bilateral MOU med USA som setter rammer for forpliktelser og samarbeidet knyttet til USMC (Stortings prop ). Denne må ivaretas i forberedelsesfasen Nasjonalt beredskapssystem Nasjonalt beredskapssystem (NBS) består av beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og sivilt beredskapssystem (SBS). Enhver etat/direktorat med ansvar innen vertslandsstøtte må identifisere hvilke tiltak i BFF og SBS som må være iverksatt på ulike stadier i kriseskalaen, slik at egen virksomhet kan levere tidsriktige bidrag i krise og krig. På militær side må BFF tiltak være integrert i planen Forpliktelser i forbindelse med styrkebeskyttelse I overføringen av allierte styrker til Norge kan de være sårbare da materiell og personell er i transitt og avdelingene ikke er stridsklare. I henhold til NATO doktriner tilligger ansvaret for egen styrkebeskyttelse (Force Protection (FP)) alltid avdelingssjefer på alle nivå. FP for en oppsatt NATO styrke kan være en omfattende aktivitet som blir utførlig beskrevet i gjeldende operasjonsplan(oplan), øvingsplan(explan) eller utfyllende avtaler. AJP-3-14 Force Protection er Natos doktrine for FP. Den gir en utførlig beskrivelse av begrepet, prinsipielle forhold rundt roller, ansvar og myndighet og hvordan stabsfunksjoner bidrar i selve planprosessen. FP skal implementeres i tråd med NATO policy og prosedyrer og på en måte som er konsistent med NATO Status of Forces Agreement(SOFA). FP skal aldri være i konflikt med NATO SOFA eller norsk lov. Avsendernasjonen/styrkesjefen er ansvarlig for å identifisere og fremstille begrensinger til egen evne til og derved eget behov for ytterligere styrkebeskyttelse fra vertsnasjon. I praksis betyr dette at avsendernasjonen/styrkesjefen gjennom samarbeidende planlegging må komme frem til det samlede behovet for FP for styrken og deretter hvor stor del av dette behovet Norge skal dekke. 8

12 Nasjonalt er det FOH støttet av taktiske sjefer og øvrig del av totalforsvaret som har det overordnede ansvaret for nasjonal planlegging og ledelse av det norske bidraget til FP for styrken i alle faser. Ytterligere detaljer for FP er redegjort for i vedlegg D Operative behov i rammen av totalforsvaret ifb. alliert forsterkning Generelt Alliert forsterkning er en viktig del av Norges forsvarsplaner og vår evne til å ta imot alliert forsterkning er derfor viktig. Som et resultat av operasjonsplanlegging, analyse av forpliktelser i styrende dokument og dialog med allierte avdekkes det operative behov som må tilfredsstilles skal planene være gjennomførbare. Det vil være forskjellige aktører i totalforsvaret som har forutsetning for å innfri behovene. Operative behov/forpliktelsene til Norge går eksempelvis ut på å ha klar styrker til å ta imot og støtte de allierte, forskjellig type infrastruktur og behov for beredskap av forskjellig karakter eksempelvis beredskapsbeholdninger av forbruksvarer. Forsvaret er ansvarlig for å koordinere de operative behovene med de allierte, men alle etater/direktorat i totalforsvaret må bidra til å oppfylle behovene. Det må etableres et system for etablering, koordinering og rapportering av operative behov i rammen av totalforsvaret slik at vi vet at allierte forsterkningsplaner er gjennomførbare. Her må prinsippene legges til grunn i utviklingen. Forpliktelser og forvaltning knyttet til nasjonal infrastruktur Samfunnet består av mye kritisk infrastruktur som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner. Eksempler på slik infrastruktur er kraftverk, rørledninger, bakkenett, stamveier, jernbane, sjøhavner, lufthaver, satelittbaserte navigasjonssystemer, telenett og sykehus. Listen er ikke uttømmende og det er viktig at vi som nasjonen har kontroll på denne typen infrastruktur. Ved en alliert forsterkning vil den samme infrastrukturen være viktig for de allierte. Eksempelvis vil det i RSOM-I operasjonene være behov for infrastruktur til å etablere et logistikknettverk av havner, flyplasser, jernbane og veier. Informasjon om nasjonal infrastrukturen som forutsettes bruk av NATO må legges inn i NATO sine databaser for å sikre et best mulig grunnlag for integret planlegging. Informasjon som lengde på flystriper, dybde på kaier, vektbegrensninger på bruer, kapasiteter og begrensninger i vei og banenett for øvrig (tunneler etc.) må eksempelvis fremkomme. Detaljer for rutiner relatert til infrastruktur på militær side fremkommer av vedlegg F. NATO security Investment Programme (NSIP) Gjennom NATOs forsvarsplanlegging (NATOs Defence Planning Process (NDDP)) avdekkes det behov for ressurser. En av NATOs tre ressurspilarer er NATO Security Investment Programme (NSIP) som er et investeringsprogram med finansiering fra alle NATO nasjoner, og ofte referert til som «common funded programme». NSIP programmet har tre hovedområder for investering; infrastruktur, CIS behov og deployerbart strategisk utstyr 1 Norge må via Forsvaret vedlikeholde et system som sikerer at operative behov som er et resultat av NDDP blir koblet til NSIP programmet i en langsiktig investeringsplan. Norge har allerede mye infrastruktur som er bygd på denne måten, det NATO kaia i Sørreisa og NATO kaia i Bogen er to eksempler Rollen som nasjonal vertsavdeling i forberedelsesfasen Sentralt i konseptet står rollen som nasjonal vertsavdeling for de allierte. Det nasjonale vertskapet har en viktig rolle som koordinator og fasilitator i denne fasen. I utgangspunktet er nasjonalt vertskap knyttet til taktisk nivå for å sikre de allierte ett innslagspunkt i forberedelsesfasen. Nasjonal vertsavdeling skal sikre at vi som vertsnasjon fremstår som samkjørte og troverdige. De skal være det naturlige kontaktpunkt for koordinering av rekognoseringer, gi svar på informasjonsbehov (Request for information (RFI)) og tilrettelegge for trening og øving. Til å gjennomføre denne jobben er det viktig at nasjonal vertsavdeling samarbeider tett med FOH som overordnet ansvarlig, HV som LTA, 1 9

13 FLO ifm SOR. Rollen som nasjonalt vertskap betyr også god innsikt og forståelse for planverk knyttet til den allierte avdelingen man er vertskap for, og involvering i utvikling og ressurssetting av de operative behov som følger av forpliktelser som er gjort og behov som er avdekket. Alle styrkesjefer/taktiskesjefer kan i forberedelsesfasen få rollen som nasjonal vertsavdeling. For å sikre ivaretakelse av nasjonalt vertskap og for å støtte Sjef FOH i forberedelsesfasen må det etableres egne vertslandstøtte kontaktpunkt hos de taktiske sjefene. Rollen til nasjonalt vertskap vil utvikle seg som en naturlig del av det helhetlige ansvaret til styrkesjefene/ taktiske sjefer Ivaretakelse av lokalt territorielt ansvar i forberedelsesfasen En alliert forsterkning på land vil alltid gjennomføres innenfor et geografisk ansvarsområde som til daglig tilhører ett eller flere Heimeverns distrikt (HV-distikt) med sitt lokalt territorielle ansvar (LTA). HV er eier av teigen og forvalter av LTA på vegne av Sjef FOH. LTA innebærer blant annet at HV via HV-distriktene er ansvarlig for lokale sikkerhetsvurderinger, styrkebeskyttelse, trafikkontroll, lendekoordinering, lokal kjennskap og liaisonering. Videre har HV ansvar for koordinering med sivile myndigheter og organisasjoner i tett dialog med Fylkesmannen. Med dette ansvaret har LTA en sentral plass i planleggingen og forberedelsene som skal sikre gjennomføringsevnen Forpliktelser for rettslig interoperabilitet Norge som vertsnasjon må gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å sikre at gjestende avdelinger er kjent med de rettslige krav og reguleringer som har direkte påvirkning på den eller de aktivitetene som skal gjennomføres mens de er på norsk territorium. Slik informasjon vil omfatte, men er ikke begrenset til informasjon om grensekontroll (inklusiv biologisk grensekontroll), krav til sikring av kjøretøy for vinterforhold, samt krav i forbindelse med styrkebeskyttelse. Så langt som mulig bør generiske informasjonspakker forberedes Forberdelser knyttet til sanitet-, veterinærvirksomhet og medisinsk styrkebeskyttelse Tilstrekkelige sanitetsstøtte og planer for denne støtten er et sjefsansvar på alle nivå. Styrker som deployerer til Norge vil medbringe Role1 Medical Task Forces (MTF) på avdelingsnivå og Role 2 MTF på brigadenivå/ tilsvarende. Vertslandsstøtten baseres på tilgang til sivile sykehus (Role 3 og 4 MTF) og pasientevakuering. Det planlegges etablert sykehusliaisonlag på aktuelle sykehus og liaisonfunksjon på dedikerte akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMKèr) for å sikre god koordinering av akuttmedisinsk evakuering i tett dialog med Helsedirektoratet (HDIR). Strategisk evakuering (STRATEVAC) ut av Norge er avsender nasjonens ansvar. Medisinsk styrkebeskyttelse (MSB) og veterinærtjenester er avsendernasjonens ansvar. Vertslandsstøtten omfatter veterinærtjenester og MSB basert på innmeldte behov, nasjonale lover og regler. Rutiner som sikrer biologisk grensekontroll, vann og mathygiene og dyrevelferd står sentralt i planleggingen. Detaljer for sanitetsvirksomhet, veterinærvirksomhet og MSB fremgår av vedlegg C Forberedelser knyttet til miljøvern og skadebehandling Ihht NATO policy må alle styrker etterleve og respektere miløvenprinsipper og lovverk. Ved øving, trening og operasjoner ligger ansvaret for påvirkning av miljøet på avdelingsnivå og må gis prioritet fra den enkelte nasjon. Av praktiske, forvaltningsmessige og etiske grunner skal miljøvernmessige hensyn være en integrert del av enhver operasjon. Det påhviler sjefer på alle nivå et ansvar for å ta hensyn til miljøet samt opprettholde en sunn miljøprofil. Miljøkartlegging, miljømessig konsekvensanalyse og iverksetting av tiltak for hindre/redusere uheldige miljøpåvirkninger skal gis prioritet. NATO har en rekke reguleringer og doktriner vedrørende miljøvern. Disse gir ansvar for vertsnasjonen, men også for NATO avdelingssjefer, avsendernasjoner og miljøvenoffiserer. 10

14 Miljømessige forhold må inkluderes tidlig i planleggingsprosessen for å minimalisere negative miljøeffekter og for å reusere kostnader i forbindelse med skadersaker på eiendom, infrastruktur og natur. Ytterligere detaljer fremkommer av vedlegg F Forberedelser relatert til geomatikk (kart og kartprodukter) Styrker som deployerer til Norge skal operere på den geografiske informasjonen som er bestemt av det hovedkvarteret som leder operasjonen, treningen eller øving i Norge. Bruk av et felles geografisk informasjonsgrunnlag er viktig for sikkerheten til de deltakende avdelinger, det gir i tillegg økt operativ effekt og reduserer samfunnsmessige skader av militær aktivitet i Norge. Ytterligere detaljer vedrørende geomatikk finnes i vedlegg F Forberedelser knyttet forebygging av CBRNE fare Fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske (Chemical (C)), biologiske (Biological(B)), radioaktive (Radiologiscal (R)) og nukleære stoffer (Nuclear (N)) er CBRN. På sivil side av totalforsvaret vil også eksplosiver (E) være inkludert. CBRNE hendelser kan forårsake tap av liv og /eller skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser. Hendelser kan forekomme både ved utilsiktede hendelser (naturkatastrofer, ulykker m.m) og tilsiktede uønskede hendelser (terror, sabotasje, væpnet konflikt og krig). Nasjonalt har mange aktører delansvar for forebygging, beredskap, håndtering og normalisering innen dette området. Dette beskrives i sin helhet i Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap, utarbeidet av Justis- og bedskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Ytterligere detaljer vedrørende CBRN (E) finnes i vedlegg F Forberedelser knyttet til sambandsstøtte Sambandsstøtte i vertslandsstøttekonteksten omfatter tilgang til militære frekvenser, samt tilgang til Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur og enkelte tjenester. Videre inngår bistand til dekning av behov for sivil infrastruktur og tjenester i regi av kommersielle tilbydere. Operativ sambandsplanlegging, herunder tilrettelegging for interoperabilitet, er ikke å anse som del av vertslandsstøtte.utdyping av roller, ansvar og myndighet fremkommer av vedlegg E Diplomatisk klarering Adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer er regulert i forskrift fra 1.juni 1997 utgitt av Forsvarsdepartementet. Forskriftens formål er å gi bestemmelser om fremmede militære og sivile statsfartøyers adgang til og opphold på norsk territorium, herunder å sikre at norske myndigheter til enhver tid har oversikt over og kontroll med slike fartøyer. FOH systemsetter diplomatisk klarering på vegne av Forsvaret Fase 2: Mottak og integrasjon av allierte styrker RSOM-I Generelt Mottak og intergrasjon av allierte styrker benevnes RSOM-I. Norge har ansvaret i det avsendernasjonene krysser grensen inn til Norge enten det er til havs, i lufta eller på land. En prinsippskisse for det som skjer fremkommer av figur 5. Detaljer for RSOM-I finnes i Allied Joint Doctrine for deployment and redeployment of forces AJP 3.13, og vedlegg B. 11

15 RSOM operasjonen krever involvering fra mange aktører i planleggingsfasen og gjennomføringsfasen. Grensepasseringen må være forberedt, diplomatisk klarering må være gitt, innseilingsled må være klarert, styrkebeskyttelse må være forberedt, POD drift må være forberedt, frakt av materiell og personell til områder for sammensetning av styrker må være planlagt. Alt dette og mer til ligger i forberedelsesfasen, og skal nå i fase to gjennomføres. Under ligger det en kort forklaring til RSOM-I. Figur 5 Prinsippskisse som viser mottaksoperasjonen RSOM-I 12

16 Reception Staging Onward Movment Integration Mottaksoperasjonen RSOM-I Deployering En kort forklaring på hva som skjer i RSOM-I fasen er gitt under, samt at det i figur 5 er illustrert den prinsipielle rekkefølgen i RSOM-I. Begrepene på skissen APOE, SPOE, RPOE er Port of Embarkation (POE) det vil si avreisested innen luft,sjø og jerbane (Air, Rail, Sea). R- Reception: Mottak på mottaksnoder, Port of Debarkation (POD). Det kan være flere POD-er i drift samtidig, også innenfor samme kategori. APOD er primær mottaksnode for personell som kommer luftveien. SPOD er primær mottaksnode for materiell som kommer sjøveien. RPOD kan være mottaksnode for både personell og materiell som kommer med tog, I forbindelse med PODer brukes betegnelse Marshalling Area (MA) på SPOD eller RPOD for området som brukes til umiddelbar avlasting og lagringsplass til materiellet før det fraktes videre. På APOD brukes Holding Area (HA) om venteområdet til personell. I mottaket Reception kan materiell og personell også komme på landevei. S- Staging: Personell og materiell blir satt sammen til stridsklare avdelinger i områder kalt Staging Areas (SA). Det kan være flere SA, og avstand til POD vurderes ut fra situasjonen og hvor avdelingen skal ende opp. OM- Onward Movment: Avdelinger forflyttes til operasjonsområdet (Area of Operation (AO)). Ofte brukes uttrykket Assembly Area (AA) om det området avdelingen samles i før de starter manøveroperasjoner. I- Integration: Etter at avdelingen er kommet til AO må den integreres i større forband i den avdelingen den tilhører. Dette er integrasjonsdelen av RSOM-I Fase 3: Understøttelsesfasen Generelt Med utgangspunkt i definisjonen av vertslandsstøtte som favner vidt, kan Norges bidrag som vertsnasjon variere. Dette konseptet skal danne grunnlaget for at alle aktører i totalforsvaret selv analyserer seg frem til hva deres rolle vil være og hva de kan bidra med, og derigjennom sikrer ivaretakelse. Tilgang til norsk infrastruktur som vei, jernbane, flyplasser, havner, sykehus, kraftstasjoner, strøm, telenett, militærbaser, skyte- og øvingsfelt. Skaffe til veie tjenester som kost og losji, vaskeritjenester, brøytetjenester, entrepenørtjenester og transporttjenester. Kompetanse om og tilgang til risiko- og sårbarhetsanalyser og sikkerhetsvurderinger. Tilgang til kjentmenn og forskjellige fagekspertise i planlegging og gjennomføring av operasjoner på norsk jord. Noen stikkord er værinformasjon, miljøforhold, geologiske forhold, godkjente vannkilder, sikkerhetsinformasjon. I tillegg til dette er det viktig av vi som vertsnasjon sikrer at nasjonale interesser ivaretas. I enkelte tilfeller kan det oppstå behov for prioritering av knappe ressurser, og vi må ha mekanismer for dette nasjonalt Understøttelse av styrkebidrag fra NATO Skissen i figur 6 viser prinsipielt hvordan NATO opererer i et operasjonsområde (på skissen kalt theatre). Under operasjonen understøttes styrkene både fra deres hjemmebase og fra Norge som vertsland. For å holde det logistiske fotavtrykket nede, samt øke reaksjonsevnen søker NATO som 13

17 system gjennom føringer og reguleringer å tilrettelegge for at mest mulig av støtten kan gis fra vertsnasjonen. Figur 6 Prinsippskisse på operasjonsområde i NATO På skissen er LCC landkomponent, ACC luftkomponent, SOCC spesialoperasjonkomponent, MCC maritime komponent, JLSG er logistikkavdeling som koordinerer vertslandsstøtten og JLSN logsitikknettverk. Vertslandsstøtte som skal ytes til landstyrker er krevende på grunn av hyppige leveranser over en større geografisk spredning. Norge knytter mye av sin logistiske vertslandsstøtte lokalt til NATO gjennom Theater Logistic Bases (TLB) koordinert med Joint Logistic Support Group (JLSG). I TLB kan aktører som har en rolle både på militær og sivil side samles for samordning. Maritime styrker har i større grad enn landstyrker det de trenger om bord. Dette krever vertslandsstøtte i form av havnetjenester og logistikk levert ved havn. Tjenester og støtte fra Norge som vertsnasjon til sjøstyrker kan være mer enn logistikk, og rutiner for dette må gåes opp der det ikke allerede eksisterer. Sjøforsvarets rolle som nasjonalt vertskap vil være sentral i denne utviklingen. Naval Cooperation and guidance for shipping (NCAGS) er etablert som et ett verktøy som skal støtte militære sjefer og sivil shipping i fred, krise og krig. Dette må også ivaretas i denne fasen. Luftstyrker trekker i stor grad på eksisterende ressurser på luftbasen de opererer ut fra og bør dermed få levert sin vertslandsstøtte ved basen. Der luftstyrker operer ut fra flyplasser som ikke er militære baser til daglig har luftforsvaret gjennom sitt nasjonale vertskap en sentral rolle i å planlegge og koordinere denne støtten i forberedelsesfasen. 14

18 Lokalt vertsavdeling i utførelsesfasen Når en nasjon kommer for å operere, trene og øve i Norge har styrkene ofte behov for en lokal vertsavdeling. Styrkesjefer/taktiske sjefer vil gjennom sin basestruktur inneha rollen som lokalt vertskap flere steder. Dette er i militære garnisoner der de innehar lokalt koordinerende myndighet (LKM) eller er plasskommandant (PK). Hensikten med lokal forankring er at den allierte avdelingen som er i Norge skal bli best mulig ivaretatt i utførelsesfasen og få tilfredsstilt sine behov. Koordinering og samarbeid mellom nasjonal verstavdeling og lokal vertsavdeling er viktig for å sikre en helhetlig vertslandsstøtte basert på allierte avdelings behov(sor). I de tilfeller det ikke er en militær base som brukes som utgangspunkt lokalt vil lokalt vertskap på land bli koordinert av HV gjennom LTA. På flyplasser vil Luftforsvaret gjennom sitt nasjonale vertskap finne løsninger sammen med flyplasseier og eventuelt andre, og ved havner finner Sjøforsvaret gode løsninger der de ikke selv er lokalisert Fase 4: Disengagement - Rearward Movement, Staging and Dispatch (D-RSMD) Redeployering av styrker gjennomføres etter at operasjonen er avsluttet etter samme prinsipper som for fase 2. Ved en D-RSMD etter en forsterkning av NATO eller andre allierte vil JLSG initielt lede denne fasen og være RSMD commander. Dette ansvaret overtas av FOH når JLSG-strukturen ikke lengre er FOC. For USMC vil Sjef FOH være RSMD commander for hele fasen Fase 5: Regenerering/oppgradering/tilbakeføring/opprydding/oppgjør For styrker fra Unites States Marines Corps (USMC) reguleres fase 5 gjennom MOU. For NATO styrker er denne fasen ikke aktuell i et vertslandstøtte perspektiv, fordi ansvaret ligger på nasjonene i NATO styrken og gjennomføres primært i eget hjemland. I tillegg er det mange forskjellige typer etterarbeid etter at landet har vært i krise/krig som må utføres. Dette er forskjellig ut fra de forskjellige sektorers ansvar og gås ikke inn på nærmere her. 2.4 Vertslandsstøtte knyttet til alliert trening og øving Alliert trening og øving (ATØ) vil ha varierende volum og innhold, men krever uansett vertslandsstøtte. Når Norge tilrettelegger for ATØ er test og knytning til planverket viktig. Prinsipielt skal planverket øves, og derigjennom utvikles og forbedres. Det kan også være andre kriterier som legges til grunn for trening og øving. I planleggingen av vertslandsstøtte til trening og øving følges normalt de samme fasene som for alliert mottaksplanverk, men omfanget vil variere. Ved grenvise øvelser vil nasjonal vertsavdeling gis det helhetlige ansvar for vertslandsstøtten, støttet av andre taktiske sjefer ved behov. 3 Vertslandsstøtteoppdrag til totalforsvaret en konseptuell tilnærming 3.1 Generelt For at Norge skal fungere best mulig i en krise eller krigssituasjon er det viktig at flest mulig av mekanismene i samfunnet fungerer, eller begynner å fungere så raskt som mulig hvis de er satt ut av kraft. Dette danner fundamentet i totalforsvarskonseptet og er også viktig for vår evne til å gi vertslandsstøtte. For å skaffe en felles plattform for planlegging av vertslandsstøtteoppdragene er mulige oppdrag for både militære og sivile beredskapsetater beskrevet i dette kapittelet. Dette er et viktig grunnlag for organisering og ressurssetting av oppdragene, klargjøring av rolle, ansvar og myndighet, samt ment for å skape gjensidig forståelse for hverandres del av det oppdraget. 3.2 Militære totalforsvarsaktører Forsvarssektoren generelt På militær side finnes det ingen styrkesjef, taktisk sjef eller avdeling som kan løse hele oppdraget med vertslandsstøtte. Avdelingene må jobbe sammen basert på innsikt og forståelse for hverandres oppdrag i et nettverk, da avdelingene utfyller hverandre. Detaljerte oppdrag til styrkesjefer, taktiske sjefer og avdelinger vil fremgå av planverket og ordrer utgitt av FOH. I tillegg er det et system av fagmyndighet i forsvarssektoren som også legges til grunn. 15

19 For å gi en viss innsikt i hvilke oppdrag som gjelder er de konseptuelt beskrevet for de avdelinger som fremkommer i figur 7. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er alle avdelinger i forsvarssektoren, men de som er mest aktuell ifb. vertslandsstøtteoppdraget. Avdeling Rolle Symbol/logo FOH og avdelinger under operativ kommando av FOH Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Fellesoperativ styrkesjef Hæren (H) Styrkesjef Heimevernet (HV) Styrkesjef Sjøforsvaret (S) Styrkesjef Luftforsvaret (L) Styrkesjef Forsvarets spesialstyrker (FS) Styrkesjef Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Taktisk sjef Cyberforsvaret (CYFOR) Taktisk sjef Avdelinger i et støtteoppdrag til FOH i løsing av vertslandsstøtteoppdraget Forsvarets sanitet (FSAN) Støttende sjef til sjef FOH Forsvarets sikkerhetsavdeling (underlagt Forsvarets fellestjenester) Støttende sjef til sjef FOH Andre etater i forsvarssektoren underlagt forsvarsdepartementet med oppdrag innen vertslandsstøtte Avdeling Symbol/logo Forsvarsbygg (FB) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Forsvarsmateriell (FMA) 16

20 Figur 7 Militære avdelinger knyttet til vertslandsstøtteoperasjonen beskrevet i dette konsept FOH, styrkesjefer og taktiske sjefer Forsvarets Operative Hovedkvarter FOH er overordnet ansvarlig for planlegging, ledelse og og koordinering av all vertslandsstøtte knyttet til allierte forsterkningsplaner, samt alliert trening og øving på overordnet nivå. FOH sin rolle og ansvar er i den sammenheng beskrevet tidligere i kapittel 2 og da spesielt i 2.2 og 2.3, og det henvises dit for detaljer. Prosesser som må utvikles/videreutvikles knyttet til dette konseptet vil FOH med sitt ansvar ta initiativ til i Fellesoppdrag til styrkersjefer og taktiske sjefer For å sikre en helhet innenfor både planverk og løsningen av vertslandstøtteoppdraget skal styrkesjefen og de taktiske sjefene etablere/drifte vertslandsstøtte kontaktpunkter som har i oppgave å sikre sjef FOH støtte til planverk på operasjonelt nivå, utvikle nødvendig planverk og rapportere på egen evne til vertslandsstøtte. Liasonering til forskjellige avdelinger og støtte til de andre styrkesjefene/taktiske sjefer må også påregenes i tillegg til ivaretakelse av nasjonalt og lokalt vertskap. Øvrige indikasjoner på oppdrag er gitt under de forskjellige styrkesjefer/taktiske sjefer Hæren Hæren skal ivareta nasjonalt vertskap for allierte hæravdelinger som skal øve, trene eller operere i Norge. Dette inkluderer også landkomponent nivået i NATO, samt styrker knyttet til United States Marine Corps (USMC). Det påligger gjennom nasjonalt vertskap Hæren et ansvar for å sikre at landoperasjoner planlagt med allierte styrker i Norge blir best mulig forberedt. Dette innebærer å involvere seg i utviklingen og systemsetting av de operative behov knyttet til de forpliktelser Norge har gjort enten med NATO eller bilateralt med USA. Dette krever god kjennskap til allierte landstyrkes og USMC planer for innsetting i Norge. I tillegg betyr nasjonalt vertskap involvering i SOR prosessen, forberedelser og koordinering av rekognoseringer med mer. Styrkeproduksjon av beredskapsklare styrker som på et visst tidspunkt kan bli kommandooverført til NATO eller USMC vil også ligge som oppdrag til Hæren Heimevernet Heimevernet ivaretar rollen som lokalt territorielt ansvarlig (LTA) på vegen av sjef FOH, med de oppgaver dette innebærer i alle faser av vertslandsstøtteoperasjonen. HV forvalter LTA gjennom Heimevernsdistriktene som har fått delegert det daglige ansvaret for lokalt samarbeid og nettverksbygging med myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner, relevante etater og næringsliv med samfunnsansvar innenfor rammen av totalforsvaret. HV har også en sentral rolle i styrkebeskyttelelsesoppdraget på land og ivaretakelse av lokalt vertskap der allierte ikke er tilknyttet militære baser. HV sitt ansvar fremkommer også i kapittel Sjøforsvaret Sjøforsvaret skal ivareta nasjonalt vertskap for allierte sjøavdelinger som skal øve, trene eller operere i Norge. Dette inkluderer også sjøkomponent nivået i NATO. Det påligger gjennom nasjonalt vertskap Sjøforsvaret et spesielt ansvar for å sikre at sjøoperasjoner planlagt med allierte styrker i Norge blir best mulig forberedt. Dette innebærer å involvere seg i utviklingen og systemsetting av de operative behov knyttet til de forpliktelser Norge har inngått. Dette krever god kjennskap til sjøkomponentens planer og behov i forbindelse med innsetting i Norge. Det er i tillegg Sjøforsvaret som må sikre klarering av innseililingsled og havner som skal brukes ifm allierte mottaksoperasjoner, samt støtte til eventuelle styrkebeskyttelse oppdrag på sjøen. I tillegg betyr nasjonalt vertskap involvering i SOR prosessen, forberedelser og koordinering av rekognoseringer med mer. 17

21 Styrkeproduksjon av beredskapsklare styrker som på et visst tidspunkt kan bli kommandooverført til NATO vil også ligge som oppdrag til Sjøforsvaret Luftforsvaret Luftforsvaret skal ivareta nasjonalt vertskap for allierte luftavdelinger som skal øve, trene eller operere i Norge. Dette inlkuderer også luftkomponent nivået i NATO, samt støtte til Hæren i ivaretakelse av luftdelen av United States Marine Corps (USMC). Det påligger gjennom nasjonalt vertskap Luftforsvaret et spesielt ansvar for å sikre at luftoperasjoner planlagt med allierte styrker i Norge blir best mulig forberedt. Dette innebærer i forberedelsesfasen å involvere seg i utviklingen og systemsetting av de operative behov knyttet til de forpliktelser Norge har gjort enten med NATO eller bilateralt med USA. Dette krever god kjennskap til luftkomponentens og USMC planer for innsetting i Norge. Koordinering av beddown planer for allierte luftstyrker og behov knyttet til disse planenen for at luftoperasjoner skal kunne gjennomføres, er en viktig del av dette. Dette gjelder også på flyplasser hvor luftforsvaret ikke er lokalisert til daglig. I tillegg betyr nasjonalt vertskap involvering i SOR prosessen, forberedelser og koordinering av rekognoseringer med mer. Styrkeproduksjon av beredskapsklare styrker som på et visst tidspunkt kan bli kommandooverført til NATO eller USMC vil også ligge som oppdrag til Luftforsvaret Forsvarets spesialstyrker Forsvarets spesialstyrker (FS) skal ivareta nasjonalt vertskap for allierte spesialstyrker som skal øve, trene eller operere i Norge. Det påligger gjennom nasjonalt vertskap FS et spesielt ansvar for å sikre at spesialoperasjoner planlagt med allierte spesialstyrker i Norge blir best mulig forberedt. Styrkeproduksjon av beredskapsklare styrker som på et visst tidspunkt kan bli kommandooverført til NATO eller USMC vil også ligge som oppdrag til FS Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal ivareta nasjonalt vertskap for allierte logistikkavdelinger som som skal øve, trene eller operere i Norge. Dette er primært Joint Logistic Support Group (JLSG) og Nasjonale Støtteelement (NSE) og ikke logistikkavdelingere integret i andre avdelinger. Det påligger gjennom nasjonalt vertskap FLO et spesielt ansvar for å sikre at logistikkoperasjoner planlagt med allierte styrker i Norge blir best mulig forberedt. Dette innebærer å involvere seg i utviklingen og systemsetting av de operative behov knyttet til de forpliktelser Norge har gjort enten med NATO eller bilateralt med USA. Dette krever god kjennskap til allierte styrkers innesettingsplaner for Norge. FLO er eksempelvis ansvarlig for å planlegge, etablere og drifte et logitsikknettverk-joint Logistic Support Network(JLSN) for å kunne ivareta mottaksoperasjon (RSOM-I). Logistikknettverket må også opprettholdes og tilpasses de neste fasene av vertslandsstøtteoperasjonen. I forbindelse med mottaksoperasjonen må FLO forestå planlegging og koordinering av biologisk grensekontroll i tett dialog med tolletaten, mattilsynet og eventuelt andre aktører. Detaljkoordinering av SOR med de allierte med tilhørende produktkatalog er også et ansvar som tilhører FLO, men her må støtte komme fra alle aktører i totalforsvaret. For detaljer se vedlegg A. Styrkeproduksjon av beredskapsklare styrker som på et visst tidspunkt kan bli kommandooverført til NATO eller USMC kan også ligge som oppdrag til FLO, selv om de fleste FLO styrker vil holdes under nasjonal kommando Cyberforsvaret Cyberforsvaret (CYFOR) skal ivareta nasjonalt vertskap for allierte cyberavdelinger som skal øve, trene eller operere i Norge. Det påligger gjennom nasjonalt vertskap CYFOR et spesielt ansvar for å sikre at operasjoner planlagt med allierte styrker i Norge blir best mulig forberedt innenfor CYFOR sitt ansvarsområde. Dette innebærer å involvere seg i utviklingen og systemsetting av de operative behov knyttet til de forpliktelser Norge har gjort enten med NATO eller bilateralt med USA. Dette krever god kjennskap til komponentens og USMC planer for innsetting i Norge 18

22 Sjef CYFOR skal planlegge, etablere og drifte et sambandsnettverk koordinert med sivile myndigheter og allierte som sikrer effektiv K2. Styrkeproduksjon av beredskapsklare styrker som også kan løse vertslandsstøtteoppdraget vil også gis til CYFOR. For flere detaljer knyttet til fagområdet spesielt henvises det til vedlegg E Oppdrag til avdelinger i en støtterolle til sjef FOH Forsvarets Sanitet Forsvarets sanitet (FSAN) er i en støttende rolle til FOH. FSAN må støtte sjef FOH i ivaretakelsen av nasjonalt vertskap for sanitetsavdelinger som ikke er underlagt komponent nivået. Dette må være koordinert med FLO. FSAN har i tillegg en sentral rolle i å bidra i det sivil militære samarbeidet innen eget fagområde. Dette innebærer liasonering til HDIR, stabsforsterkning av FOH ved behov og styrkeproduksjon av beredskapsklare enheter ihht gitte direktiver fra FST og føringer fra sjef FOH. FSAN må støtte FLO med ressurser til planlegging og gjennmføring av biologisk grensekontroll i tett dialog med tolletaten og mattilsynet Forsvarets Sikkerhetsavdeling Forsvarets Sikkerhetsavdeling(FSA) er en avdeling under Forsvarets fellestjenester. FSA skal gjennom samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste bidra til et best mulig vurderingsgrunnlag på det sikkerhetsmessige risikobildet i forbindelse med alle faser av en vertslandsstøtteoperasjon. FSA er fagmyndighet sikkerhet i Forsvaret og dette innebærer ansvar som må ivaretas knyttet til vertslandsstøtteoperasjonen Øvrige etater under Forsvarsdepartementet (FD) Forsvarsbygg Forsvarsbygg (FB) er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet (FD). FB som forvalter skal ivareta eiers ansvar knyttet til forvaltning av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg (EBA), skyte- og øvingsfelt (SØF) samt miljøsanering. FD er på vegne av staten eier av EBA og SØF. FB er forsvarssektorens EBA-faglige rådgiver som fagmyndighet overfor eier og brukere. Forsvaret er den største og viktigste samarbeidspartneren i forsvarssektoren. FB skal støtte forsvarssektorens operative virksomhet, evne og beredskap med prioritet til Forsvaret. Direktør Forsvarsbygg (Dir. FB) skal sørge for støtte til Forsvaret, gjennom sjef FOH, med EBAtjenester i forbindelse med forberedelse, gjennomføring og terminering av vertslandsstøtte, herunder basetjenester, bygg- og anleggstjeneste, avfallshåndtering, energiforsyning samt skyte- og øvingsfelt i fred, krise og krig. Videre skal FB bidra til støtte for sjef FOH i SOR-prosessen samt sikre oversikt og informasjon over fast infrastruktur og SØF. Forsvarsbygg har et selvstendig beredskapsansvar knyttet til å understøtte Forsvarets operative virksomhet i fred, krise og krig. Dette innebærer ansvar for deltagelse i planlegging, forberedelser og gjennomføring av beredskapstiltak for EBA og kritisk infrastruktur knyttet til Forsvarets virksomhet samt koordinering mot sivile aktører, herunder bidra til reserveløsninger for energi- og vannforsyning Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et sivilt direktorat under FD med tverrsektoriell myndighet for forebyggende sikkerhet i Norge. NSM er administrativt underlagt FD, og rapporterer til FD om oppgaveløsing for forsvarssektoren og til JD for sivil sektor. NSM koordinerer de forebyggende sikkerhetstiltak og kontroller sikkerhetstilstanden i de virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. NSM har blant annet ansvar for: Sikkerhetsmessig godkjenning av informasjonssystemer, med koplinger mot andre lands systemer. Distribusjon og regnskapsmessig kontroll med kryptomateriell og kryptonøkler. 19

23 Sikkerhetsmessig godkjenning av rom for sikkerhetsgradert tale, herunder gjennomføring av tekniske sikkerhetsundersøkelser. Tilsyn med forebyggende sikkerhet. NSM ivaretar rollen som National Security Authority (NSA) overfor internasjonale organisasjoner og andre land. NSA-funksjonen har ansvar for forebyggende sikkerhet, herunder for at nødvendig sikkerhetstiltak etableres når sikkerhetsgradert informasjon utveksles med andre land. NSM er nasjonalt kontaktpunkt opp mot andre lands sikkerhetsmyndigheter. NSM ivaretar rollene beskrevet i Nato Security Policy (CM(2002)49, Enclosure F) som: National CIS-Security Authority (NCSA) National Distribution Authority (NDA) Security Accreditation Authority (SAA) National Tempest Authority (NTA) Forsvarsmateriell Forsvarsmateriell har fem leveranseavdelinger: Maritime kapasiteter, Landkapasiteter, IKTkapasiteter, Felleskapasiteter og Luftkapasiteter. Forsvarsmateriell har ansvar for investering og forvaltning av materiell i forsvarssektoren. Dette innebærer sett opp mot vertslandsstøtte: Planlegge og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter for Forsvaret og øvrige virksomheter under Forsvarsdepartementet. Forvalte materiell til Forsvaret og de øvrige etater under FD i hele levetiden. Sikkerhetssituasjonen er i stadig endring, og derfor må materiellet kontinuerlig ivaretas, oppdateres og moderniseres. Ivareta fagmyndighet materiell. Fastsette og føre lovpålagte registre som kjøretøyregister, våpenregister, luftfartøyregister og fartøyregister. 3.3 Sivile totalforsvarsaktører Generelt I den videre teksten har sivile etater/direktorater selv redegjort for sitt ansvar i totalforsvaret og knyttet det spesifikt til vertslandsstøtteoppdraget. Figur 8 er en oversiktsliste over etater/direktorater med en rolle knyttet til vertslandsstøtteoppdraget. Beskrivelsen skal danne grunnlag for økt gjensidig forståelse, bedre bestillerkomptenase i hele totalforsvaret, grunnlag for faglig samarbeid, tverrfaglig koordinering og samordning på regionalt og sentralt nivå i hele totalforsvaret. 20

24 Etat/direktorat Underlagt hvilket departement Symbol Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Fylkesmann (FM) Politidirektoratet Justis og beredskapsdepartementet (JD) Regjeringens repr. i fylket. Justis og beredskapsdepartementet(jd) Fylkesmann Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (ikke beskrevet i dette dokument) Avinor Justis og beredskapsdepartementet (JD) Samferdselsdepartementet (SD) BaneNOR Samferdselsdepartementet (SD) Statens Vegvesen Samferdselsdepartementet (SD) Kystverket Samferdselsdepartementet (SD) Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Mattilsynet Helsedirektoratet(HDIR) Samferdselsdepartementet (SD) Landbruk og matdepartementet (LMD) Nærings og fiskeridepartementet (NFD) Helse og omsorg departementet (HOD) Helse og omsorg departementet (HOD) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Olje og energidepartementet (OED) Meterologisk institutt (MET) Klima og miljødepartementet (KLD) Tolletaten Finansdepartementet (FIN) Miljødirektoratet Klima og miljødepartementet (KLD) Figur 8 Sivile etater/direktorater med oppdrag i vertslandsstøtteoperasjonen beskrevet i konseptet 21