Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Avslag på søknad om oppføring av ny hytte og uthus innunder Einsethø - Trond Vigerust

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen HJERKINN Kontakt Sentralbord: Direkte: Trond Vigerust Saksbehandler Kari Sveen Vår ref. 2017/ Deres ref. Dato Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Avslag på søknad om oppføring av ny hytte og uthus innunder Einsethø - Trond Vigerust Viser til søknad av om riving av gammel bu, og oppføring av ny måsåbu med uthus innunder Einsethø i Grimsdalen landskapsvernområde. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har behandlet saka i møte , og gjort slik vedtak: Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre avslår søknad fra Trond Vigerust om tillatelse til oppføring av ny hytte med uthus som erstatning for gammel måsåbu innunder Einsethø. En slik rekonstruksjon med et nytt uthus ved siden av blir å betrakte som nybygg, og dispensasjon for oppføring av nye bygninger må behandles etter naturmangfoldlovas 48. Vilkår for å innvilge dispensasjon etter denne hjemmelen er at tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Tomta ligger sentralt i Rondane villreinområde, og et tiltak som medfører aktivitet og ferdsel inn i dette området anses å kunne påvirke verneverdiene og vil være i strid med formålet om å bevare villreinstammen i et langsiktig perspektiv. Vilkårene for å kunne vurdere tillatelse til nybygg i medhold av 48 er derfor ikke til stede. Det vil også skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for oppføring av nybygg som erstatning for de gamle buene som dokumenterer bruken fra tidligere tider. Vedtaket er ikke til hinder for at den gamle måsåbua restaureres og vedlikeholdes i tråd med tradisjonelle bygningsmetoder. Dette kan utføres i medhold av verneforskriftas 3 pkt. 1.2.b). En eventuell restaurering må skje i tett dialog med kulturvernmyndighetene. Dersom bua blir restaurert, kan det samtidig bygges en enkel utedo for å ivareta de sanitære behovene. Utedoen bør om mulig bygges innen rammene for bygningsrestene av skjulet som fortsatt står ved østre langvegg. Dersom kulturvernmyndighetene anser frittstående utedo som en bedre løsning, gis det dispensasjon med hjemmel i nml 48 for en enkel utedo på inntil 2 m 2 i tradisjonell stil for området. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Biotopvernområde Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn

2 Det vises ellers til vedlagt utskrift av møtebok, sak 28/2017, med fullstendig saksframlegg og behandling. En eventuell restaurering, som alternativ til nybygg, må skje i tett dialog med kulturvernmyndighetene. Vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Eventuell klage skal stiles til Miljødirektoratet, men sendes via nasjonalparkstyret innen 3 uker etter mottak av vedtaket. Vi beklager lang saksbehandlingstid, men det har vært redusert bemanning i sommer pga. sykdom og vakanse i en stilling.. Med hilsen Kari Sveen Fung. nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Dovre fjellstyre Kyrkjevegen DOMBÅS Dovre kommune Kongsvegen Dovre Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune v/ Hanne Grimstveit Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Stein Magne Grevrusten Eirin Berge Saksbehandler Kari Sveen Side 2 av 14

3 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 28/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av ny hytte innunder Einsethø - Trond Vigerust Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre avslår søknad fra Trond Vigerust om tillatelse til oppføring av ny hytte med uthus som erstatning for gammel måsåbu innunder Einsethø. En slik rekonstruksjon med et nytt uthus ved siden av blir å betrakte som nybygg, og dispensasjon for oppføring av nye bygninger må behandles etter naturmangfoldlovas 48. Vilkår for å innvilge dispensasjon etter denne hjemmelen er at tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Tomta ligger sentralt i Rondane villreinområde, og et tiltak som medfører aktivitet og ferdsel inn i dette området anses å kunne påvirke verneverdiene og vil være i strid med formålet om å bevare villreinstammen i et langsiktig perspektiv. Vilkårene for å kunne vurdere tillatelse til nybygg i medhold av 48 er derfor ikke til stede. Det vil også skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for oppføring av nybygg som erstatning for de gamle buene som dokumenterer bruken fra tidligere tider. Vedtaket er ikke til hinder for at den gamle måsåbua restaureres og vedlikeholdes i tråd med tradisjonelle bygningsmetoder. Dette kan utføres i medhold av verneforskriftas 3 pkt. 1.2.b). En eventuell restaurering må skje i tett dialog med kulturvernmyndighetene. Dersom bua blir restaurert, kan det samtidig bygges en enkel utedo for å ivareta de sanitære behovene. Utedoen bør om mulig bygges innen rammene for bygningsrestene av skjulet som fortsatt står ved østre langvegg. Dersom kulturvernmyndighetene anser frittstående utedo som en bedre løsning, gis det dispensasjon med hjemmel i nml 48 for en enkel utedo på inntil 2 m 2 i tradisjonell stil for området. Saksbehandler Kari Sveen Side 3 av 14

4 Saksprotokoll i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Korshavn foreslo at det ble gitt tillatelse til omsøkt tiltak. Forslaget fikk en stemme. Innstillinga vedtatt med 10 stemmer. Vedtak Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre avslår søknad fra Trond Vigerust om tillatelse til oppføring av ny hytte med uthus som erstatning for gammel måsåbu innunder Einsethø. En slik rekonstruksjon med et nytt uthus ved siden av blir å betrakte som nybygg, og dispensasjon for oppføring av nye bygninger må behandles etter naturmangfoldlovas 48. Vilkår for å innvilge dispensasjon etter denne hjemmelen er at tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Tomta ligger sentralt i Rondane villreinområde, og et tiltak som medfører aktivitet og ferdsel inn i dette området anses å kunne påvirke verneverdiene og vil være i strid med formålet om å bevare villreinstammen i et langsiktig perspektiv. Vilkårene for å kunne vurdere tillatelse til nybygg i medhold av 48 er derfor ikke til stede. Det vil også skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for oppføring av nybygg som erstatning for de gamle buene som dokumenterer bruken fra tidligere tider. Vedtaket er ikke til hinder for at den gamle måsåbua restaureres og vedlikeholdes i tråd med tradisjonelle bygningsmetoder. Dette kan utføres i medhold av verneforskriftas 3 pkt. 1.2.b). En eventuell restaurering må skje i tett dialog med kulturvernmyndighetene. Dersom bua blir restaurert, kan det samtidig bygges en enkel utedo for å ivareta de sanitære behovene. Utedoen bør om mulig bygges innen rammene for bygningsrestene av skjulet som fortsatt står ved østre langvegg. Dersom kulturvernmyndighetene anser frittstående utedo som en bedre løsning, gis det dispensasjon med hjemmel i nml 48 for en enkel utedo på inntil 2m 2 i tradisjonell stil for området. Dokumenter i saken 1. Søknad av fra Trond Vigerust om oppføring av ny måsåbu under Einsethø i Grimsdalen landskapsvernområde 2. Oversendelse av byggesak i Grimsdalen lvo., e-post av fra Dovre kommune 3. Forespørsel om uttalelse - Søknad om riving/nybygg i Grimsdalen LVO, e-post fra forvalter av Uttalelse av fra Oppland fylkeskommune - Dispensasjon - oppføring av ny Måsåbu under Einsethø 5. Uttalelse av fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten 6. Svar av fra Villreinutvalget i Rondane Nord ang uttalelse 7. Tilleggsopplysninger og merknader fra søker ved oversendelse av Seterbygningene verdier og utfordringer med eksempler fra Grimsdalen i Dovre. (Raddum, 2007) Saksbehandler Kari Sveen Side 4 av 14

5 Saksopplysninger Om søknaden Trond Vigerust søker om oppføring av ny «måsåbu» under Einsethø i Grimsdalen landskapsvernområde. Den gamle måsåbua som står der i dag er i dårlig forfatning, og søker grunngir ønsket om fullstendig utskifting slik: «Restaurering/bygge ny: Vi har konkludert med at det enkleste og beste er å sette opp nytt bygg på samme plass som måsåbua i dag står. Det er spesielt «grunnmur», bærebjelker og gulvet som er dårlig, samt utvendig kledning som er så tynnslitt av vær og vind at den ikke lenger er tett på noen måte. Vi ser at restaurering av bygget vil bli en vesentlig større kostnad enn nybygg da hele «grunnmuren», bærebjelker og gulv må skiftes ut. Utvendig kledning må også skiftes, samt at det er ønske med torvtak. (Vi har bilder av bygget med torvtak fra tidligere tider). Hvis disse tiltakene gjøres vil bygget fremstå som nytt og vi ser da ikke verdien av å restaurere det i forhold til å bygge nytt fra grunnen av.» Følgende bilder av eksisterende måsåbu ligger i søknaden: Sett fra sørvest Sett fra nordvest Sett fra nordøst Sett fra sørøst Saksbehandler Kari Sveen Side 5 av 14

6 Det følger videre med detaljbilder som viser at bygningen er preget av tidens tann. Eksisterende bu 4x6 meter (24 m2). Da er ikke grunnflaten i det enkle tilbygget som står på østsiden tatt med. Søker ønsker å bygge opp igjen ei bu med tilsvarende størrelse. Det søkes videre om et uthus på 10 m2 (4x2,5 m) for funksjonene utedo og lager for ved/redskap/utstyr. Om utedo/uthus skriver søker følgende: «Det finnes ingen utedo/uthus i dag. Det lille tilbygget på østsiden har nok innehold dette tidligere. Vi ønsker å sette opp et frittstående uthus m/utedo ved måsåbua. Siden bua er så liten og at den ligger langt fra veg, ønsker vi størst mulig uthus for dekke behovet for utedo, lager for ved, samt rom for annet utstyr/redskap/verktøy. Vi ønsker å sette opp et uthus med målene 4x2,5 meter (10 m2). Ser at det ble godkjent et uthus i Grimsdalen (ved vegaskillet) i 2016 på 14,1 m2.» Det søkes videre om dispensasjon for motorisert ferdsel: «Transport til og fra måsåbua: Søker med dette om å få kjøre inn materialer og utstyr til prosjektet samt og fjerne gamle rester etter bua som står der i dag. Transporten vil foregå inn Grimsdalsvegen via vegaskillet og veien mot Haverdalen/skiferbruddet. Videre langs gammel traktorvei fra Grønnbakka.» Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneforskrift Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. Saksbehandler Kari Sveen Side 6 av 14

7 verneforskriftens 3 pkt Det åpnes for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål som eks. vedlikehold av eksisterende bygninger. Riving av eksisterende måsåbu og oppføring av to nye bygg på samme sted er ikke hjemlet i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Tiltaket må derfor behandles som nybygg, med vurdering etter den generelle dispensasjonshjemmelen, jf. naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak. I 48 står det bl.a.: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dispensasjonsregelen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men er en sikkerheitsventil som skal fange opp uforutsatte eller spesielle tilfeller som ikkje var vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsplan I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det følgende om oppføring av nye bygninger: Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter 4 (nå 48 i naturmangfoldloven), med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie. Innhenta uttalelser: Oppland fylkeskommune, uttale datert 23. mai: «Kulturarvenheten vurderer ut fra oversendt materiale bygningen for å ha behov for omfattende vedlikehold. Ut fra det oversendte materialet vurderer Kulturarvenheten graden av behov for utskiftning av materialer til å være omfattende, men vi stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å kunne si at et nybygg er mer hensiktsmessig. Det bør med bakgrunn i dette gjøres en vurdering av hvor omfattende en utskifting vil være, da det er mest ønskelig å bevare opprinnelig bygning så langt det lar seg gjøre. En ber derfor om at oversendes ytterligere dokumentasjon samt en mer utfyllende beskrivelse av tilstand og behov for tiltak. For spørsmål om dette kan en ta kontakt med bygningsvernsrådgiver Håvard Syse ved Gudbrandsdalsmusea. Når det gjelder utedo/uthus ber vi om at størrelsen på dette vurderes, da en slik sidebygning fortrinnsvis bør være så begrenset som mulig og kun dekke de behovene den skal. Med bakgrunn i hyttens størrelse på 4x6 meter ber vi om at man vurderer uthusets størrelse, oppgitt til 4x2,5 meter med tanke på samspillet mellom disse. Det forutsettes for øvrig at uthus/utedo oppføres etter tradisjonelle prinsipper, med tradisjonelle materialer og fargebruk og med et formspråk og størrelse Saksbehandler Kari Sveen Side 7 av 14

8 som er godt tilpasset omkringliggende bebyggelse og landskap.» Merknad fra Regionalenheten «Regionalenheten forutsetter at nasjonalparkstyret ivaretar villreinhensyn og har ikke ytterligere merknader i saken.» Villreinnemnda har gjort en grundig behandling, og fattet følgende vedtak: «Villreinen i Rondane nord er sterkt pressa av inngrep og ferdsel. Sommerbeite er en minimumsfaktor. Måsåbua ligger i et område der det har vært igangsatt særskilte registreringer for å kartlegge bruken. Denne kartleggingen viser at måsåbua ligger nær viktige trekkområder og vår- og sommerbeiteområder. Ferdselen i dette området antas i dag å være begrensa, sammenligna med andre deler av Rondane nord. Som enkeltinngrep har oppføring av et nytt bygg som erstatning av måsåbua sannsynligvis begrensa betydning for villreinens arealbruk. Det vil imidlertid ha en uheldig presedensvirkning dersom gamle måsåbuer tillates erstattet med et helt nytt bygg, og det i tillegg tillates oppført uthus. Presedensvirkningen vil bli særlig stor siden dette er et sårbart område for villreinen i Rondane nord. Villreinnemnda frarår derfor at dispensasjon innvilges. Vedtaket var enstemmig.» Søker har ved tilleggsopplysninger kommentert uttalelsene fra fylkeskommunen og villreinnemnda, og han peker på at det er gjort omfattende utbedringer av andre «måsåhus». Dette blir dokumentert med bilder av buer som har lite igjen av det opprinnelige preget. Han har i telefonsamtale bekreftet at han vil restaurere dersom han ikke får bygge nytt. En restaurering av bua vil være omfattende, og han skriver bl.a. følgende: «Det er ikke i tvil om at tilstanden på måsåhuset er dårlig og at den trenger vesentlig restaurering hvis vi ikke får sette opp ny. Det er ingen tvil om at måsåhusene, som kulturminne, er viktig å ta vare på. Det er derfor viktig at måsåhuset ikke forfaller helt og blir borte. Viser til beskrivelsen tidligere i dette skrivet når det gjelder hvilke tiltak vi ser for oss å gjøre hvis søknaden om å bygge ny blir avslått. Diskusjonen på møtet med Syse ble da om hvor viktig det var å ta vare på noe av reisverket inne i veggene. Det var enighet om at det treverket som var råttent eller så tynnslitt av vær og vind måtte byttes. Ut i fra bildene som er tatt er det enighet om at gulvbjelker, gulv, ytterpanel, og noe av reisverket må skiftes. Hva som må skiftes av takkonstruksjon må avklares når en avdekker taket. Det virker som om det arbeidet som må gjøres for å restaurere måsåhuset er så omfattende at både selve arbeidet og ikke minst økonomien tilsier at et nybygg er å foretrekke. Konklusjonen på møte ble at vi opprettholder søknaden om å få bygge nytt måsåhus slik det er beskrevet i søknaden. Vi har hatt samtaler med Dovre Handverksenter as ved Steinar Moldal og blitt enig om at vi kan bruke opp igjen det treverket som vi finner fornuftig å gjenbruke i et evt nytt bygg.» Effekten i forhold til villreinen mener han vil være den samme, enten det er nybygg eller restaurering. Saksbehandler Kari Sveen Side 8 av 14

9 Utdrag av saksvurderingen til villreinnemnda: «Måsåbua ligger innenfor det området i Dovre som inngår i prosjektet «Registrering av villreinen sin områdebruk innan Gråhø/Tjønnseterfjellet i Nord-Fron og Sør-Fron og i Veslefjellet/Kuva i Dovre». Her er det foretatt registreringer siden Fra årsrapporten for Kuva i 2016 heter det bl.a.: «Det er i hovedsak bukkeflokker som oppholder seg i områdene Veslfjellet Kuva fra april/mai til august. Fra august og utover høsten var det observert flere fostringsflokker og blandaflokker helt ned mot bjørkebeltet mellom Åsaranden og Veslfjellet. Det har i 2016 vært registrert mere bruk av arealene innenfor fokusområdet av både blandaflokker og fostringsflokker enn i 2014 og Fortsatt er det mest bukk som er observert og det ser ut som det er disse som oppholder seg i området over lengre tid om gangen». Saksbehandler Kari Sveen Side 9 av 14

10 Utbredelse av flokkobservasjonene i Kuva-Gråsida i perioden Hyttas plassering er vist med gul prikk. Saksbehandler Kari Sveen Side 10 av 14

11 Tilbakemelding fra villreinutvalgets sekretær ved e-post var at det etter samtale med leder ble konkludert med at saken ikke ville bli behandlet av utvalget. Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Måsåbua ligger i regionalplanen i nasjonalt villreinområde. I retningslinjene for det nasjonale villreinområdet heter det at «Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse/ fritidseiendommer ut over de som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller gjennom områder avsatt for fritidsbebyggelse i kommuneplanenes arealdel». Vurdering Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde ( 8). Det blir vurdert at omsøkt tiltak er plassert slik at det vil kunne påvirke villreinens arealbruk på en negativ måte. Det vil også kunne skape uheldig presedens, ved at flere eldre buer kan være aktuelle for tilsvarende utskifting. For mange vil nok utskifting synes enklere enn restaurering, og en åpning for bedre standard og utvidet areal med uthus kan samla sett gi økt belastning på narturmiljøet, jf. naturmangfoldlova 10 om økosystemtilnærming og samla belastning. Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. De gamle måsåbuene er en del av dette kulturmiljøet, som vil svekkes dersom en åpner for å erstatte disse med nybygg. Måsåbuene var opprinnelig små, enkle overnattingsbuer brukt i forbindelse med fôrsanking i fjellet, og har ikke hatt egne uthus. Ut fra sitt opprinnelige bruksformål var måsåbuer å betrakte som landbruksbygg, på linje med andre enkle buer i fjellet som ble brukt i forbindelse med utnytting av utmarksressursene, og kan ikke Saksbehandler Kari Sveen Side 11 av 14

12 sammenlignes med fritidsboliger. Det er lite heldig å innføre en skikk med egne uthus i tilknytning til buer i høyfjellet, selv om dette er gjort ved ombygde måsåhus i mer hytteprega områder, f.eks. ved Vegaskillet i Grimsdalen. For dette området har også forvaltningsplanen et temakart som viser et område der bygningene får betegnelsen fritidsboliger uten noen markering av bygningsmessig verneverdi. Ut fra sanitære hensyn kan imidlertid en enkel utedo godtas. Dette behovet bør fortrinnsvis løses på samme måte som ved det opprinnelige bygget, med et enkelt tilbygg på østsida, slik tilsendte bilder viser. Bygningsrestene her bør gi ytre rammer for tilbygget, både i høgde, grunnflate og utforming. Måsåhuset antas å ha kulturhistorisk verdi, og kulturvernmyndigheten må kobles inn for å vurdere tilpasning av en ev. utedo. Det kan åpnes for en enkel, tradisjonell utedo som frittstående bygg dersom kulturvernmyndighetene mener at dette er en bedre løsning enn et tilbygg innen rammene for bygningsrestene av skjulet som er ved østre langvegg på måsåbua i dag. Tilfredsstillende toalettløsning har blitt vurdert som et særlig behov også for de mindre enkeltliggende buene oppe i fjellet, selv om det på disse byggene har vært streng praksis med tanke på større uthus med lagerfunksjon. En enkel utedo som tilbygg eller frittstående bygg bær ha enkel utforming og ikke være større enn et par kvadratmeter. Tradisjonen med måsåhus har vært ganske utbredt i Dovre kommune, og det er fare for at en tillatelse for nybygg i denne saken kunne skape presedens. Det vil være langt enklere å bygge nytt enn å bevare det gamle, og en utskifting vil således gi grunnlag for en uheldig presedensvirkning. Det er behov for å få en mer prinsippiell avklaring omkring bruk og bevaring av tradisjonelle måsåhus, og kriterier for ombygging eller tilbygg i tilknytning til måsåhusene. Det er beklagelig at flere av de gamle måsåhusene allerede er ombygget til et preg av ordinære fritidsboliger jf. tilsendte bilder, men en kan ikke se at dette er saker som har vært godkjent av vernemyndighetene de senere åra. Et unntak er godkjenning av uthuset ved et såkalt måsåhus ved Vegaskillet, men der var det et eksisterende uthus fra før, og bebyggelsen rundt Vegaskillet har så lite igjen av bygningsverdier at området anses som «tapt» når det gjelder kulturhistoriske verneverdier jf. forvaltningsplanen som beskriver at hele Grimsdalen regnes som seter-/kulturlandskapsområde, med unntak av bygninger på Vegaskillet, som betegnes som fritidsboliger i en egen sone på temakart 14. Det intakte preget av gamle måsåhus var borte da uthuset ved Vegaskillet ble godkjent i Uansett er ikke tidligere uheldige tiltak noen grunn for å åpne for ytterligere modernisering og omgjøring av kulturhistorisk verneverdige bygninger til ordinære fritidsboliger. Av tidligere saker har en ved arkivsøk funnet to andre saker med søknad om nye bygg som erstatning for eldre måsåbuer innen verneområder da Fylkesmannen var forvaltningsmyndighet. Begge er avslått. En har ikke behandlet lignende saker etter at nasjonalparkstyret ble tillagt forvaltningsmyndighet. Saksbehandler Kari Sveen Side 12 av 14

13 Hver dispensasjon må ellers vurderes konkret, og plassering på en lokalitet langt fra andre tekniske inngrep gjør at området kan ha større verdi for villreinen enn der buene ligger sammen med flere andre hytter og nær bilveg, slik at området som følge av inngrepene har fått noe redusert verdi pga. flere forstyrrelser. Ut fra Vigerusts beskrivelse av hvilke bygningsdeler som må skiftes ut ved en eventuell restaurering må det stilles spørsmål ved om hvor mye av det opprinnelige som må bevares for at det skal kunne betegnes som en restaurering. Dette spørsmålet er sendt videre til kulturarvenheten i fylkeskommunen. I og med at han opprettholder søknaden om utskifting, blir søknaden å behandle som nybygg med behandling etter nml 48. Naturmangfoldlova 48 setter svært strenge krav til når en dispensasjon eventuelt kan vurderes, og åpner bare for tiltak som «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig». Begge vilkår må være oppfylt. En plassering av et nybygg midt inne i et sentralt område for villreinen anses å være i strid med verneformålet, og vil ha negativ innvirkning på verneverdiene. Plasseringa er svært uheldig av hensyn til villreinens bruk av området. En standardheving som muliggjør bruk gjennom hele året vil kunne medføre økt ferdsel og aktivitet i et sårbart område gjennom større deler av året enn den opprinnelige bruken knytta til mosesanking. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon i medhold av nml 48 er dermed ikke oppfylt. En er klar over at effekten i forhold til villreinen vil være omtrent den samme om bua bare restaureres, men den løsningen er hjemlet i forskrifta, mens en full utskifting betyr at hele bygget må taes opp til ny vurdering, på lik linje med andre nybygg. Dette i tråd med verneforskriften for Grimsdalen LVO, der også bevaring av kulturminner er del av verneformålet. Konklusjon Med bakgrunn i vurderingene som er gjort over kan det ikke anbefales å gi tillatelse etter verneforskriften for Grimsdalen LVO nasjonalpark til bygging av nytt uthus og utskifting av den gamle måsåbua ved Einsethøe. Tiltaket faller inn under forbudet mot oppføring av nye bygninger i 3 punkt 1.1 i verneforskrifta og oppfyller ikke de strenge vilkårene som gjelder for nybygg. Tiltaket er i strid med verneformålet, og tilrettelegging i form av standardheving som åpner for utvida bruk gjennom hele året kan også gå ut over verneverdiene. De strenge vilkårene for å gjøre unntak fra vernebestemmelsene etter naturmangfoldlova 48 er ikke oppfylt. Behandling av søknad om motorisert transport avventes til byggesøknaden er avklart Saksbehandler Kari Sveen Side 13 av 14

14 Saksbehandler Kari Sveen Side 14 av 14