TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, Kjøpsvik Møtedato: og Tid: 08:00-10:00 (begge dager) Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/17 17/1 ANKE PÅ AVSLAG/SØKNAD OM REDUSERT RENOVASJONSAVGIFT FOR EIENDOM 19/12 51/17 17/592 REVIDERT VERTSKOMMUNEVTALE VEDRØRENDE KRISESENTERTILBUD 52/17 14/715 REGULERING AV DRAG NÆRING- OG INDUSTRIPARK 53/17 16/702 REGULERINGSPLANARBEID FOR ÁRRAN JULEVSÁME GUOVDÁSJ/LULESAMISK SENTER, DRAG, TYSFJORD KOMMUNE 60/367 54/17 16/449 BEDRIFTSHELSETJENESTEN I NORD-SALTEN 55/17 15/390 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM 56/17 17/639 SAMARBEIDSAVTALE - ØKONOMITJENESTER OG ANSKAFFELSER Adresse: Tlf: Org.nr.: Postboks Kjøpsvik Fax: Bankgiro:

2 57/17 17/643 BUDSJETTREGULERING 2017 STETINDHALLEN KF 58/17 17/644 BUDSJETT STETINDHALLEN KF 2018 Kjøpsvik, Tor Asgeir Johansen ordfører

3 Sak 50/17 ANKE PÅ AVSLAG/SØKNAD OM REDUSERT RENOVASJONSAVGIFT FOR EIENDOM 19/12 Saksbehandler: Eva Iselin Solstrøm Arkiv: 231 M Arkivsaksnr.: 17/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/17 Formannskapet Innstilling: Søknad om fritak for renovasjonsavgift på eiendom 19/12 avslås. Saksutredning: Bolig med gnr/bnr. 19/12 ligger i et boligregulert område. Saken gjelder en klage på et delegert vedtak der søknaden om fritak for renovasjonsavgift ble avslått. Søker er Aina G. N. Pedersen, eier av eiendom med gnr/bnr. 19/12 i Sommersetveien i Kjøpsvik. Søkeren opplyser at boligen blir brukt noen ganger i året, som regel mest om sommeren, og at de da tar med seg brennbart- og matavfall med til sitt faste bosted i Narvik. Søkeren skriver videre at hun ikke finner rettferd i å betale så mye for en tjeneste hun ikke bruker. Søkeren har tidligere fått innvilget halv renovasjonsavgift, denne er fortsatt gjeldende. Søkeren kommer med spørsmål til Tysfjord kommune, om hvordan vi mener hun skal benytte seg av den halve renovasjonsavgiften hun har fått innvilget og betaler for. Administrasjonens vurdering I henhold til felles renovasjonsforskrift for HRS 14 «Dersom en boenhet står tom sammenhengende i 6 måneder eller mer gis fradrag i gebyret. Fritak kan innvilges etter skriftlig søknad i maksimum 1 år». Eiendom med gnr/bnr. 19/12 har med bakgrunn i dette tidligere fått innvilget halv renovasjonsavgift. Fritak kan kun gis dersom en bolig står helt ubebodd. I henhold til felles renovasjonsforskrift for HRS 4 «I kommunen er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfallet, jfr. Lov av 13. mars 1981 nr. 6., om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven). Kommunen kan etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen når det vil føre til store praktiske vanskeligheter å gjennomføre dette». I denne saken ser administrasjonen ingen grunn til å unnta eiendom med gnr/bnr. 19/12 fra renovasjonsordningen. Side 3 av 27

4 Sak 50/17 Vedlegg: 1. Søknad om fritak for renovasjonsavgift 2. Melding om delegert vedtak kommunale avgifter Anke på avslag/søknad om redusert renovasjonsavgift for eiendom 19/12 Arne Kvensjø rådmann Eva Iselin Solstrøm saksbehandler Side 4 av 27

5 Sak 51/17 REVIDERT VERTSKOMMUNEVTALE VEDRØRENDE KRISESENTERTILBUD Saksbehandler: Lill Tove Hansen Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 17/592 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: 1. Tysfjord kommune vedtar revidert avtale som gjelder administrativt vertskommunesamarbeid om krisesentertilbud, med hjemmel i kommuneloven kap a og organisert etter kommuneloven 28-1b. 2. Narvik kommune er vertskommune for Gratangen, Evenes, Ballangen og Tysfjord kommune. 3. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet i tilknytning til krisesentertjenesten overføres til Narvik kommune som vertskommune. 4. Det skal ikke være enkeltvedtak knyttet til brukere som oppholder seg på krisesenteret etter denne avtalen. Saksutredning: 1. januar.2010 trådte lov om Krisesenter i kraft. Lovens formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold og/eller trusler om vold i nære relasjoner. I januar 2011 ble det inngått et vertskommunesamarbeid med kommunene Gratangen, Evenes, Ballangen og Tysfjord med vertskommunen Narvik kommune. En skriftlig avtale mellom Narvik kommune og Narvik og omegn Krisesentre inngås. Den regulerer hvilke tjenester, organisatoriske og faglige krisesenteret skal ivareta etter krisesenterloven og med gjeldende forskrifter. Narvik kommune vil kunne føre tilsyn med at Narvik og omegn Krisesenter drifter etter gjeldene lover og forskrifter. Avtalen omfatter tjenester for alle innbyggere (barn, unge, voksne, eldre både kvinner og menn) hjemlet i Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven). Tilbudet skal være tilgjengelig for personer som er utsatt for vold og/eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for et trygt og midlertidig botilbud. Tilbudet skal være faglig forsvarlig i henhold til gjeldende lov - og forskriftskrav, herunder: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets «Veileder til krisesenterloven» med kommentarer til lovbestemmelsene, Forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet Krisesenteret for Narvik og omegn ble etablert i Krisesenteret er en ideell organisasjon og en selvstendig juridisk enhet med eget styre. Narvik kommune har hatt et samarbeid med Krisesenteret gjennom flere tiår. Ved ny krisesenterlov ble drift av krisesenteret en lovpålagt kommunal oppgave. I 2011 ble det inngått et vertskommunesamarbeid med Gratangen, Evenes, Ballangen og Tysfjord kommune med Narvik kommune som vertskommune. Ved evaluering av gjeldende vertskommuneavtale ble det besluttet å revidere vertskommuneavtalen, samt at det skulle utarbeides en egen samarbeidsavtale mellom Narvik kommune og Narvik og omegn Krisesenter. Krisesenteret er et lavterskeltilbud til personer (kvinner, barn og menn) som blir psykisk, fysisk eller seksuelt mishandlet. Krisesenteret er tilgjengelig 24 timer i døgnet, og skal gi et Side 5 av 27

6 Sak 51/17 helårig og heldøgns tilbud til personer som trenger beskyttelse. Krisesenter er også tilgjengelig for funksjonshemmede. Det gis et separat botilbud til menn utenfor senteret, og de gis samme tilbud om veiledning, oppfølging og samtaler med ansatte ved Krisesenter. Krisesenteret har 2 faste årsverk som er fordelt mellom ei 100 % stilling som daglig leder og ei 100 % stilling som miljøarbeider. I tillegg har senteret 10 «frivillige vakter» som lønnes med en godtgjøres med kr. 110,- pr. time. Det er alltid en bakvakt som godtgjøres med kr. 100,- pr. vakt. De frivillige vaktene utfører arbeid som tilsvarer ca. 3,5 årsverk, men til langt lavere driftskostnader for krisesenteret og kommunene. Krisesenteret har et formalisert samarbeid med enhet økonomi og enhet barnevern og ressursteam i Narvik kommune. Enhetsleder i enhet barnevern og ressursteam har det administrative ansvaret for å ivareta oppfølging og samarbeid med samarbeidskommunene og Narvik og omegn Krisesenter. Daglig leder (100 % stilling) har over 25 års ansiennitet ved Krisesenteret. Hun har videreutdanning i vold og aggresjonsproblematikk ved (den gang) Høgskolen i Narvik. Miljøarbeiderne har deltatt i krisesenterutdanning i regi av RVTS. Mange av de frivillige vaktene har over flere år lang erfaring fra arbeidet ved krisesenteret, slik at sentre har opparbeidet seg god realkompetanse innafor krisesenterarbeid. De frivillige vaktene har ulik yrkes- og utdannelse, og mange av de frivillige vaktene har utdanning og yrkeserfaring fra arbeid med barn, ungdom og i psykiatrien. Krisesenteret er et godt og anerkjent hjelpetilbud til målgruppa og har et godt samarbeid med andre instanser og etater i hjelpeapparatet. Vertskommunesamarbeid er regulert i kommuneloven kapittel 5. Et vertskommunesamarbeid er ikke et eget rettssubjekt, men organisatorisk en del av vertskommunens virksomhet. Regler som gjelder for kommunen som kommune, vil derfor i utgangspunktet også gjelde for kommunen når den opptrer som vertskommune, med mindre annet er bestemt a. Vertskommunesamarbeid 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28-1 b og 28-1 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. Vertskommunemodellen er en modell for interkommunalt samarbeid for lovpålagte oppgaver. Modellen ivaretar demokratiske og rettssikkerhetsmessige hensyn som gjør seg gjeldende når en kommune skal ivareta et lovpålagt ansvar for en annen kommune b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Den ble det gjennomført et samarbeidsmøte med styreleder ved Krisesenteret Ruth Pedersen, daglig leder Eva Strømsnes og rådgiver Heidi Johnsen i Narvik kommune. Avtalen Side 6 av 27

7 Sak 51/17 mellom Narvik kommune og Narvik og omegn Krisesenter og vertskommuneavtalen ble gjennomgått. Leder i krisesenterstyret Ruth Pedersen og daglig leder ved sentre Eva Strømsnes godkjente den reviderte vertskommuneavtalene og samarbeidsavtalen med Narvik kommune. Det inngås en skriftlig avtale mellom Narvik kommune og Narvik og omegn krisesenter om drift av krisesenteret etter gjeldende regelverk. Narvik kommune som vertskommune inngår ny revidert skriftlig verkskommunesamarbeid med Gratangen, Evenes, Ballangen og Tysfjord kommune (vedlegg). Vedlegg: 1. Avtale vertskommunesamarbeid krisesenter 2. Vedtak Narvik kommune Arne Kvensjø rådmann Lill Tove Hansen helse- og omsorgssjef Side 7 av 27

8 Sak 52/17 REGULERING AV DRAG NÆRING- OG INDUSTRIPARK Saksbehandler: Legesse Ghebremeskel Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/715 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) 12-12, godkjennes forslag til reguleringsplan for Drag næring- og industripark i Tysfjord kommune med de endringer som framgår av merknadsbehandlingen. 2. Endringene som er forslått i merknadsbehandlingen innarbeides i planen umiddelbart etter at planen er kunngjort etter plan- og bygningsloven 12-12, 5. ledd. Saksutredning: 1. Innledning Beslutning om å utarbeide reguleringsplan for området ble tatt i formannskapet (saksnr. 26/14). COWI AS har utarbeidet reguleringsplanforslag på vegne av Tysfjord kommune. Formålet med planen er å tilrettelegge for gode næringsområder og maritime virksomheter. Planområdet er avgrenset av kommunal veg (Hamnveien) i sør og sør-vest, fv.827 i øst, samt av havet i nord og nord-vest. Planområdet har størrelse på ca. 110 daa. (dekar), som reguleres til industri i vest, forretning i øst, samt havneområde rundt småbåthavna. 2. Planforslaget sett i forhold til plan- og bygningslovens (pbl) bestemmelser Krav til forslagsstiller: Lovens 12-3 setter krav til at reguleringsplan utføres av fagkyndig. Dette kravet er oppfylt ved at COWI AS har utarbeidet forslag til reguleringsplanen. Oppstartsmøte: Oppstartsmøte ble avholdt den i medhold av lovens I henhold til møtereferatet anses reguleringsplanen som detaljreguleringsplan uten krav om konsekvensutredning (KU). Planbeskrivelse og konsekvensutredning: Planforslaget beskriver planens formål, planområdets avgrensing, dagens planstatus, planprosess og medvirkning, ROS-analyse og vurdering av krav til konsekvensutredning, samt plankart og planbestemmelser. Planforslaget anses dermed å tilfredsstille kravene i lovens 4-2. Medvirkning: I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 ble oppstart av reguleringsplanarbeidet annonsert i avisa «Fremover» den , og ble lagt på kommunens nettside med frist for innsending av merknader Forslagsstiller har avholdt direkte dialog med berørte statlige myndigheter i utarbeidelse av planforslaget. Forslagsstiller har skrevet i planforslaget at det er kommet inn 8 merknader fra berørte parter. Merknadsbehandlingen er lagt ved planforslaget. Statens vegvesen hadde noen vesentlige merknader innenfor forhold som angår vegmyndighetens fagområde. Dette er hovedsakelig forhold som er knyttet til riksveg 827 som er innlemmet i planområdet. Innspill fra Statens vegvesen er innarbeidet i planforslaget, og planavgrensningen er justert iht. vegvesenets anbefalinger. Side 8 av 27

9 Sak 52/17 I tillegg har forslagsstiller gjennomført folkemøte i ASVO lokaler på Drag i forbindelse med oppstart av reguleringsplanen. Forslagsstiller har gjengitt innspillene fra folkemøtet i et eget referat. Krav til samfunnssikkerhet, og risiko- og sårbarhetsanalyse: Plan- og bygningslovens 4-3 setter krav til at planleggingsmyndigheten skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Forslagsstiller har foretatt risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), og dermed oppfyller lovens krav. ROS- analysen har identifisert noen risikomomenter, nemlig innen geoteknikk/skredfare, grunnforurensning, havnivåstigning og trafikksikkerhet. Det er foreslått avbøtende tiltak som bidrar til bedre sikkerhet. Det er tidligere foretatt en geoteknisk vurdering av molo- og kaianlegget, samt tilgrensende områder. I tillegg er det foretatt en ny geoteknisk undersøkelse i forbindelse med denne reguleringsplanen. Forslagsstiller har utarbeidet egne hensynsoner og planbestemmelser som vil ivareta risiko i forbindelse med grunnforholdet. 3. Forholdet til overordnet plan Planområdet er ikke dekt av den nye kommuneplanen for Tysfjord kommune. I kommuneplanen er Drag området båndlagt for utarbeidelse av detaljert kommunedelplan. Kommunedelplanen for Drag-Helland område datert er gjeldende overordnet plan for området. Kommunedelplanen avsetter planområdet til industri, havn, småbåthavn, bolig, forretning og veg/samferdsel. I tillegg omfatter planen delvis reguleringsplan for Drag sentrum fra 1978 og hele reguleringsplanen for Drag ferge-område fra Stort sett synes planforslaget å ivareta formålene i kommunedelplanen, og gjeldende reguleringsplanene på området. Deler av industriområdet (I3) i kommunedelplanen er regulert til kai-formål. Dette er området som allerede er bygd med kaianlegg. Det samme gjelder kaiområdet ved fergekaia som i henhold til kommuneplanen er et forretningsområde. 4. Kunngjøring og offentlig ettersyn Forslaget til reguleringsplan ble lagt frem for Formannskapet/planutvalget for å avgjøre om forslaget skal fremmes ved at det sendes på høring, legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i lovens 12-10, jfr Formannskapet vedtok i møte sak 16/17 at planforslaget sendes på høring, legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget med planbeskrivelse og planbestemmelser var lagt ut til ettersyn i serviceavdelingen på rådhuset i Kjøpsvik, Drag snarkjøp og Joker på Storjord, samt på nettside til Tysfjord kommune. I tillegg ble behandling av planforslaget annonsert i Avisa Nordland. Registrerte grunneiere, festere, naboer, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt statlige og regionale uttalelsesmyndigheter var underrettet særskilt ved brev. Merknadsfristen ble i utgangspunktet satt til 01. august På grunn av ferieavvikling fikk berørte grunneiere, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Nordland forlenget merknadsfrist. 5. Merknadsbehandling Innen fristens utløp har kommunen mottatt innspill fra følgende uttalelsesmyndigheter. 1. Statens vegvesen Side 9 av 27

10 Sak 52/17 2. Fylkesmannen i Nordland I tillegg har kommunen mottatt innspill fra Mads Fenes og Inger Åmo eierne av 60/ Uttalelse fra Statens vegvesen Statens vegvesen er berørt både som grunneier og uttalelsesmyndighet i denne saken, og har vært hoved medvirker fra oppstartsfasen. Innspill fra Statens vegvesen ved forhåndshøring er innarbeidet i planforslaget. I denne fasen har vegvesenet følgende planfaglige innspill til planforslaget. Plankart: 1. Alt areal som eies av Statens vegvesen skal reguleres til vegformål. Det vil si at eiendomsgrensen mellom veg og privat grunn må være sammenfallende med formålsgrensen mellom offentlig veg og annet formål. Det må gå klart fram av plankartet hva som er offentlig veg/parkering og hva som er privat veg/parkering. 2. I alle avkjørslene mot rv. 827 skal det reguleres frisiktsone (4m x 45m) på plankartet. 3. Sonen langs fortauet på fv. 827 som er foreslått regulert til Annen veggrunn grøntareal, skal reguleres som Annen veggrunn teknisk anlegg. 4. Langs fortauet ved areal BKB4 må det reguleres en sone: Annen veggrunn teknisk anlegg. Planbestemmelser: a. 2 AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER mangler Sikringssone. Det må inngå en bestemmelse for Sikringssone/frisikt med følgende tekst: «Innenfor frisiktsonene i avkjørsler og kryss skal det være fri sikt i en høyde på minimum 0,5 meter over toppdekket på tilstøtende veg. Arealet innenfor frisiktsonen må ikke nyttes slik at fri sikt blir hindret.» b. 5.3 Forretning/kontor/industri Bygning kan plasseres inntil formålsgrensen ut mot offentlig gate. Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det er regulert byggegrense på plankartet, som regulerer hvor det kan plasseres bygninger inne på dette området. Plankartet gjelder foran bestemmelsene. Vi anbefaler at punktet fjernes fra bestemmelsene. c. 6.4 Annen veggrunn tekniske anlegg og 6.5 Annen veggrunn - grøntareal «Støyskjerming» må fjernes fra reguleringsbestemmelsene for disse 2 formålene. Vi tillater ikke at det settes opp støyskjermer i disse arealene, på grunn av krav til frisikt. Det er regulert mange avkjørsler mot rv. 827 og opprettholdelse av frisikt (4x45) langs fortau/ riksveg vil vanskelig kunne kombineres med støyskjerm her. d. 6.8 Parkering: Her bør det vises til hvilket areal det gjelder (SPA1). Det går ikke fram på plankartet eller i bestemmelsene om det skal være offentlig eller privat parkering? Det må tas stilling til det og planen rettes i henhold til hva intensjonen er. e. Statens vegvesen vil ha kontroll på at vegfylling/kaiområde blir sikret på en god måte ved nye tiltak og vi ber derfor om endring i siste punkt til: Side 10 av 27

11 Sak 52/17 «Før utfylling kan skje i BKB1 skal det gjennomføres supplerende boringer og Side 3 av 4 geoteknisk undersøkelse, hvor sjøbunnens helning skal kartlegges. Geoteknisk rapport skal forelegges og godkjennes av Statens vegvesen før tiltak kan igangsettes her.» Administrasjonens vurdering:- Innspill tas til følge Administrasjonen tar Statens vegvesens uttalelse til følge i sin helhet. Innspillet er videreformidlet til COWI AS og er innarbeidet i planforslaget. 5.2 Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland har ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Derfor henviser fylkesmannens til uttalelsene fra SVV. I tillegg har fylkesmannen egne innspill til planforslaget. Fylkesmannens innspill fokuserer på risiko for grunnforurensing i tilknytning med mudring/flytting av masser samt utfylling i fjæreområdene. Dette var forsøkt ivaretatt gjennom 3.5 Forurensning og 3.6 Mudring i planforslaget. For å sikre at kravene i Forurensningsforskriften Kapittel 2 følges opp, foreslår fylkesmannen at følgende planbestemmelser tas inn. Alt. 1) «Før det kan igangsettes tiltak etter plan- og bygningsloven eller ikke søknadspliktige anleggsarbeider, skal tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 2, være godkjent av forurensningsmyndigheten. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten». Alt.2) «Før graving i områder hvor det kan være forurensning i grunnen skal det foretas en risikovurdering og eventuelle prøvetakinger. Dersom forurensning foreligger, skal tiltaksplan utarbeides og godkjennes av kommunen før igangsetting.» Når det gjelder mudring foreslår fylkesmannen følgende planbestemmelse: «Utfylling fra land, mudring eller andre tiltak som medfører risiko for spredning av forurenset sediment krever egen tillatelse etter forurensningsloven. I forbindelse med søknad om utfylling og/eller mudring må det gjennomføres miljøtekniske undersøkelser og utarbeides plan for håndtering av forurensede masser og gjennomføring av arbeidet. Søknad om utfylling og/eller mudring skal sendes Fylkesmannen. Tillatelse må foreligge før tiltaket kan igangsettes. Ved utfylling skal det benyttes rene masser» Administrasjonens vurdering Administrasjonen tar fylkesmannens anmodning til følge og foreslår at bestemmelsene om grunnforurensing og mudring tas inn i planbestemmelsene. når det gjelder grunnforurensing og foreslår vi at alternativ 1 tas inn som planbestemmelse. 5.3 Merknader fra Mads Fenes og Inger Åmo Kommunen har mottatt e-post fra Mads Fenes og Inger Åmo, eierne av 60/209. E-posten henviser til grunneiernes innspill ved forhåndshøring dat , og informerer om at samtlige av innspill til reguleringsplanarbeidet i dette brevet står fortsatt ved lag. Side 11 av 27

12 Sak 52/17 I brevet argumenteres det blant annet at eiendommen 60/209 er innlemmet i industriparken og den nye reguleringsplanen vil sørge for at eiendommen faller drastisk i verdi, og den vil heller ikke kunne brukes på regningssvarende måte til boligformål på grunn av dens beliggenhet i strandsonen. Grunneierne mener deres økonomiske tap vil således bli stort, da de blir sittende med lån på en eiendom og tilhørende enebolig som blir ubeboelig og usalgbar, og dertil økonomisk og markedsmessig verdiløs. Derfor har grunneierne framlagt følgende krav: a) Grunneier ved Gnr./Bnr. 60/209 skal kunne kreve innløsning av eiendommen den tid utarbeidelsen av industri- og næringsparken når grunneiers eiendomsgrense. b) Innløsning av eiendom skal skje ut fra eiendommens verdi, basert på takst og faktisk standard, upåvirket av industriplaner. c) Dersom innspillene blir vedtatt, skal de innlemmes i den nye reguleringsplanen slik at de følger eiendommen. Administrasjonens vurdering:- Kravene tas ikke til følge I henhold til gjeldende arealplan på området er strandområdet hvor eiendommen 60/209 ligger et industriområde. Reguleringsplanen foreslår ikke vesentlige endringer i forhold til gjeldende arealplan. Grunneiere har rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan dersom reguleringsplanen medfører at kommunen, eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen, etter plan- og byggningsloven () 16-2 har rett til å ekspropriere en ubebygd eiendom eller ubebygd del av en eiendom som i planen er angitt til offentlige trafikkområder, offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder samt til statens, fylkets og kommunens bygninger og gravog urnelunder Jf. pbl ledd. Reguleringsplanforslaget foreslår ikke noen av formålene under pbl ledd på området. Derfor mener vi at planforslaget ikke medfører at kommunen, eller annet rettssubjekt med samtykke av kommunen, etter 16-2 har rett til å ekspropriere eiendommen. Erstatningskrav etter pbl gjelder der en reguleringsplan medfører ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Jf. pbl ledd. Vi mener at reguleringsplanen ikke har satt byggegrense som medfører at eiendommen 60/209 blir ødelagt som byggetomt, eller at bygget på eiendommen må fjernes. Derfor mener vi at eierne av 60/209 ikke har erstatningskrav. Side 12 av 27

13 Sak 52/17 Vedlegg: 1. Melding om vedtak regulering av Drag næring- og industripark 2. Planbeskrivelse Pládnatjelgadus 3. Behandling av merknader fra oppstartsvarsling 4. ROS-sjekkliste 5. Plankart reguleringsplan industri havneområde Drag 6. Planbestemmelser Drag næring og industripark 7. Annonse offentlig ettersyn regulering av Drag næring- og industripark 8. Informasjon til berørte grunneiere Arne Kvensjø konstituert rådmann Legesse Ghebremeskel ingeniør Side 13 av 27

14 Sak 53/17 REGULERINGSPLANARBEID FOR ÁRRAN JULEVSÁME GUOVDÁSJ/LULESAMISK SENTER, DRAG, TYSFJORD KOMMUNE 60/367 Saksbehandler: Legesse Ghebremeskel Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/702 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12, godkjennes forslag til reguleringsplan for Árran julevsáme guovdásj/lulesamisk senter, på Drag, i Tysfjord kommune med de endringer som framgår av merknadsbehandlingen. 2. De vedtatte endringene i henhold til punkt 1 i vedtaket skal innarbeides i planen umiddelbart etter at planen er kunngjort etter plan- og bygningsloven 12-12, 5. ledd. Saksutredning: 1. Innledning På vegne av Árran lulesamisk senter har Rambøll Norge AS utarbeidet forslag til detaljregulering av deler av boligområdet på Drag Hambakken i Tysfjord kommune hvor Árran lulesamisk senter er lokalisert. Formålet for reguleringsplanen er å legge grunnlag for ombygging av eksisterende bygningsmasse og etablering av nybygg, samt etablering av gode uteområder, både parkering, stier og museale opplevelser. Planområdet grenser i vest mot Drag fergeleie og boligområdet ved ferjeleia. I øst grenser planområdet mot boligområde felt «K» i reguleringsplanen for Drag Hamnbakken, og i sør mot sørlige del av boligområde felt «I». I nord grenser planområdet mot sjøen. Planen omfatter også veien mellom Árran lulesamisk senter og Læstadianske forsamlingshuset, samt parkeringsarealene til Læstadianske forsamlingshuset. Planområdet har størrelse på ca. 38 daa, og omfatter følgende eiendommer: Gnr/bnr 60/367, 60/361, 60/191, 60/342, 60/183 og deler kommunal eiendommen 60/286. Dagens arealbruk i planområdet består av lulesamisk senter, barnehage, veg- og parkeringsarealer, og grøntareal. Planområdets omland består av fergeleie, boliger og annen bebyggelse. Større del av planlagt ny bebyggelse, unntatt utvidelse av parkeringsareal/bussoppstilling, eies av stiftelsen Árran. Stiftelsen har også søkt om erverv av kommunal eiendommen på Hamnesodden. Søknaden om erverv av grunneiendom behandles som egen sak. Selv om reguleringsplanprosessen kan behandles uavhengig av eierforholdet på planområdet, er erverv av tilleggsarealene nødvendig for å realisere byggeprosjektene. Planområdet reguleres til offentlig tjenesteyting, som i hovedsak omfatter eksisterende virksomhet med tillegg av planlagte nybygg, barnehage, næringsbygg på 60/361, vei- og parkeringsarealer samt friluftsareal rundt Hamnesodden. Planforslaget skal også ha bestemmelser om eksisterende meteorologisk værstasjon, fyrlykt og krigsminne (bunker). 2. Planforslaget sett i forhold til plan- og bygningslovens (pbl) bestemmelser Krav til forslagsstiller: Lovens 12-3 setter krav til at reguleringsplan utføres av fagkyndig. Dette kravet er oppfylt ved at Rambøll Norge AS har utarbeidet forslag til reguleringsplanen. Side 14 av 27

15 Sak 53/17 Oppstartsmøte: Oppstartsmøte ble avholdt den i medhold av lovens I oppstartsmøtet ble det gitt gjensidig orientering. Det ble gitt særlig vekt på følgende punkter: Områder avsatt til bebyggelse i den nye planen er stort sett bebyggelsesområder i henhold til gjeldende arealplaner. Foreslåtte endringer er i samsvar med dagens bruk av områdene. Planen foreslår ikke utbygging av områder som er avsatt til friområde i gjeldende planer. Planforslaget vil i liten grad endre dagens arealbruk av området. Reguleringsplanen vil legge plangrunnlag for dagens areal bruk på området. Reguleringsplanen var vurdert i henhold til kriteriene for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn i Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) 4. Det ble konkludert med at reguleringsplanen anses som detaljreguleringsplan uten krav om konsekvensutredning (KU). Dette begrunnes med at planområdet oppfyller ikke noen av kriteriene i KU-forskriftens 4. Planbeskrivelse og konsekvensutredning: I henhold til pbl. 4-2 skal alle forslag til planer ved offentlig ettersyn, ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Planforslaget beskriver planens formål, planområdets beliggenhet og avgrensing, dagens arealbruk og planstatus, planprosess og medvirkning, foreslått arealformåler og virkninger av reguleringsplanen, ROS-analyse og vurdering av krav til konsekvensutredning, samt plankart og planbestemmelser. Planforslaget anses dermed å tilfredsstille kravene i pbl Medvirkning: I medhold av pbl ble oppstart av reguleringsplanarbeidet annonsert på kommunens nettside samt i Avisa Nordland den Det ble sendt ut varsel til berørte grunneiere/naboer og regionale uttalelsesmyndigheter med frist for uttalelser satt til den Forslagsstiller har skrevet i planforslaget at det er kommet inn 5 skriftlige høringsuttalelser fra berørte parter. Høringsinnspillene er oppsummert i kapittel 9 i planbeskrivelsen. Etter innspill fra Kystverket og andre berørte uttalelsesmyndigheter er arealet i sjø, som ved oppstart skulle tilrettelegges for flytebrygger og småbåthavn, tatt ut av planen. Krav til samfunnssikkerhet, og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Forslagsstiller har foretatt evaluering av risiko- og sårbarhet i medhold av pbl ROSanalysen er lagt ved planforslaget. ROS-analysen har identifisert at det kan være risiko knyttet til følgende forhold: 1. Flom:- ROS-analysen viser at deler av området ligger innen aktsomhetsområde for flom. Planforslaget avsetter området som kan bli utsatt for flom til friluftsformål sånn at ingen tiltak vil være nødvendig for utbyggingsområdet ved eventuell flom. 2. Kulturminner og -miljø:- Planforslaget har identifisert to krigsminnelokaliteter innenfor planområdet. Ingen av kulturminnene er fredet, men forslagsstiller foreslår rydding rundt kulturminnene slik at de blir mer framtredende og kan vise brukere av området hvilken historie som ligger på stedet. Side 15 av 27

16 Sak 53/17 3. Farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området til barnehage:- Det er ikke identifisert noen direkte trafikkmessige farer knyttet til området. Likevel foreslås det allmenn aktsomhet for i størst mulig grad å kunne forhindre ulykker. 1. Forholdet til overordnet plan Planområdet er ikke dekt av den nye kommuneplanen for Tysfjord kommune. I kommuneplanen er Drag området båndlagt for utarbeidelse av detaljert kommunedelplan. Kommunedelplanen for Drag-Helland område datert er gjeldende overordnet plan for området. Kommunedelplanen avsetter planområdet til forretning, bolig, havn, og friområde. Planavgrensningen berører tre eksisterende reguleringsplaner på området. Reguleringsplan for Drag fergekaiområde dat. 1992, reguleringsplan for Drag sentrum dat og reguleringsplan for Drag Hamnbakken dat Planen vil innebære noen endringer av gjeldende reguleringsplaner for Hamnbakken og Drag sentrum. Foreslåtte endringer av gjeldende reguleringsplaner er stort sett i samsvar med dagens bruk av arealene, og vil i liten grad endre dagens faktiske bruk av området. 2. Kunngjøring og offentlig ettersyn Forslaget til reguleringsplan ble lagt frem for Formannskapet/planutvalget for å avgjøre om forslaget skal fremmes ved at det sendes på høring, legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i lovens 12-10, jfr Formannskapet vedtok i møte sak 33/17 at planforslaget sendes på høring, legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget med planbeskrivelse og planbestemmelser var lagt ut til ettersyn i serviceavdelingen på rådhuset i Kjøpsvik, Drag snarkjøp og Joker på Storjord, samt på nettside til Tysfjord kommune. I tillegg ble behandling av planforslaget annonsert i Avisa Nordland. Registrerte grunneiere, festere, naboer, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planom rådet samt statlige og regionale uttalelsesmyndigheter var underrettet særskilt ved brev. Merknadsfristen ble satt til 15. november Merknadsbehandling Innen fristens utløp har kommunen mottatt innspill fra følgende uttalelsesmyndigheter. 1. Statens vegvesen 2. Fylkesmannen i Nordland 3. Nordland Fylkeskommune 5.1. Uttalelse fra Statens vegvesen Statens vegvesen er berørt både som grunneier og uttalelsesmyndighet i denne saken. Statens vegvesens uttalelse dreier seg hovedsakelig om ferjeleiet som er en del av rv Statens vegvesen henviser til innspill i oppstartsfasen som burde vært fulgt opp, og ber om at følgende momenter endres i reguleringsplanen. a. Statens vegvesen er i mot regulering av areal tilhørende vegvesen til annet formål enn veg. Derfor ber de om at: Side 16 av 27

17 Sak 53/17 1. Plangrensen i vest bør følge eiendomsgrensen til riksvegen Alternativt: 2. Alt vegareal tilhørende riksveg 827 som ligger innenfor plangrensen reguleres til vegformål b. Statens vegvesen er også mot at arealet tilhørende Kroverten Mat- og grillhus reguleres til næringsformål. Statens vegvesen mener at regulering av arealet til næringsformål utgjør vesentlig endring fra dagens bruk av bygget som er gatekjøkken/kioskbygning. Endringen vil etter Statens veg vesens mening ha virkninger og konsekvenser spesielt med tanke på trafikksikkerhet og framkommelighet. Derfor mener de at eksiterende formål må være Bevertning (sosi-kode 1330) når dagens situasjon skal videreføres. I tillegg mener SVV at foreslått utnyttingsgrad som er på 40 % BYA reduseres slik at den tilsvarer dagens bebyggelse og situasjon. Administrasjonens vurdering:- Innspill tas til følge Administrasjonen videreformidlet innspillet til forslagsstiller og anmodet at planforslaget oppdateres i henhold til vegvesenets innspill. Forslagsstiller har tatt anbefalingene til følge, og har endret planens grense slik at den går i kartgrunnlagets eiendomsgrense. I tillegg er arealet som i forslag til reguleringsplan var regulert til næringsformål, nå foreslått regulert til bevertning, og utnyttingsgrad er redusert fra 40 % BYA til 25 % BYA Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland har ansvar for å samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Derfor henviser fylkesmannens til uttalelsene fra SVV. I tillegg har fylkesmannen egne innspill til planforslaget. Fylkesmannens innspill fokuserer på risiko for grunnforurensing pga. tidligere bruk av kreosot til overflatebehandling ved senteret. Fylkesmannen anmoder i denne forbindelse at følgende forslag til reguleringsbestemmelse tas inn i planen. «Før graving i områder hvor det kan være forurensning i grunnen skal det foretas en risikovurdering og eventuelle prøvetakinger. Dersom forurensning foreligger, skal tiltaksplan utarbeides og godkjennes av kommunen før igangsetting.» Administrasjonens vurdering:- Innspill tas til følge Administrasjonen tar fylkesmannens anmodning til følge og foreslår at bestemmelsen om grunnforurensing tas inn i planbestemmelsene Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune a. Nordland Fylkeskommune ber kommunen å fastsette bestemmelser knyttet til omfang og utforming av det planlagte naustet. Administrasjonens vurdering:- Innspill tas til følge: Tysfjord kommune har retningslinjer for oppføring av naust i kommunen. Hvis det er ønsket at utforming av naustet skal avvike fra de kommunale retningslinjer, må utformingen spesifiseres. Side 17 av 27

18 Sak 53/17 b. Nordland Fylkeskommune ber om at allmennheten sikres tilgang til å bevege seg forbi naustet mellom omkringliggende friområder. Administrasjonens vurdering:- Innspill tas til følge Vi mener at allmennhetens tilgang til friferdsel i strandområder ikke kan settes til side. Derfor må utforming og plassering av naustet ikke være til hinder for allmennhetens tilgang til friferdsel. c. I planforslaget står det at friområdet legges til rette for friluftsliv. Nordland Fylkeskommune ber kommunen om det kan være hensiktsmessig å avklare hvilken grad av tilrettelegging er ønskelig. For eksempel gjennom å angi tillate tiltak i planbestemmelsen 6.1. Administrasjonens vurdering:- Innspill tas til følge Det står i planbeskrivelsen at Arran ønsker å etablere sti rundt neset, rydde rundt de to krigsminnene som ligger innenfor friområdet i planen og etablere siktlinjer til fergeleiet/rv827. Det kan være hensiktsmessig å avklare dette å angi tillate tiltak i planbestemmelsen 6.1. Vi foreslår at følgende bestemmelse tas inn i planbestemmelsene: «Verken søknadspliktig tiltak eller vesentlig terrenginngrep tillates på friområdet. Unntak er tiltak som fremmer friluftsliv og natur- og kulturhistorisk opplevelse» d. Nordland Fylkeskommune mener at områder som i gjeldende reguleringsplaner er regulert til friområde foreslås omregulert til bebyggelses formål. Nordland Fylkeskommune gjør kommunen oppmerksom på at regulering av friområder til utbyggingsformål kan medføre at planen faller under KU-forskrift. For å unngå saksbehandlingsfeil ber fylkeskommunen at kommunen vurderer å synliggjøre byggegrenser for tilbygg/nybygg i kartet. Administrasjonens vurdering:-: Innspill tas delvis til følge: Etter vår vurdering faller planen ikke under KU-forskrift. Dette mener vi fordi: 1. Store deler av området som ønskes for nye bebyggelse er avsatt til forretningsmessig bebyggelse i gjeldende reguleringsplan (Drag sentrum). 2. Eksisterende infrastruktur på området er ikke anlagt iht. gjeldende reguleringsplan. Derfor mener vi at planlagt endring i infrastruktur medfører ikke vesentlig endring av dagens situasjon. 3. Planlagt naust er delvis plassert på friområdet i reguleringsplanen «Hamnbakken». Kommunen vil avklare med forslagsstiller slik at nautet plasseres innenfor bygeområdet eventuelt sette byggegrense mot sjø. Side 18 av 27

19 Sak 53/17 Vedlegg: 1. Annonse offentlig ettersyn 2. Brev reguleringsplanarbeid for Árran 3. Melding om vedtak 4. Reguleringsplankart 5. Reguleringsbestemmelser 6. Planbeskrivelse Arne Kvensjø konstituert rådmann Legesse Ghebremeskel ingeniør Side 19 av 27

20 Sak 54/17 BEDRIFTSHELSETJENESTEN I NORD-SALTEN Saksbehandler: Lill Tove Hansen Arkiv: G30 Arkivsaksnr.: 16/449 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Tysfjord kommune signerer leieavtale med HMS Nord-Salten AS. Saksutredning: HMS Nord-Salten ønsker å leie Drag legekontor to dager i uken i tidsrommet 15:30-18:30. Månedsleien er satt til 3 600,-. HMS Nord-Salten AS er etablert på Drag og er godkjent som bedriftshelsetjeneste av Arbeidstilsynet. Formålet deres er å tilby bedriftshelsetjeneste til det lokale næringslivet, men etter hvert også til andre aktører i Ofoten og Salten regionen. Rådmannen har satt følgende forutsetninger for utleie av legekontoret: 1. Sikre at driften av legekontorer ikke blir berørt av utleieforholdet på en slik måte at det kan få negative følger for faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø for ansatte 2. Finne en hensiktsmessig måte å sikre at leietakere betaler for forbruksmateriell. (Leiepris av lokalene vurderes av andre). 3. sikre at leieforholdet ivaretar bestemmelsene i personvernlovgivningen både nåværende og ny personvernlovgivning som trer i kraft i mai Bidra til å etablere greie formelle og uformelle spilleregler som skal regulere bruken av felles lokaler og å skape gode relasjoner mellom partene. Vedlegg: 1. Leieavtale mellom Tysfjord kommune og HMS Nord-Salten AS 2. Uttalelse fra Spar Drag Arne Kvensjø rådmann Lill Tove Hansen helse- og omsorgssjef Side 20 av 27

21 Sak 55/17 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM Saksbehandler: Morten Aspaas Arkiv: F02 Arkivsaksnr.: 15/390 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Saksutredning: Rett til opphold i sykehjem nye regler fra 1. juli 2017 Pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven ble fra 1. juli 2017 endret for å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass og kommunenes plikt til å tilby slike tjenester. I tillegg skal kommunene vedta forskrift om kriterier og utarbeide ventelister. For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientog brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1e første ledd. Pasient eller bruker skal ha rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens plikt til å tilby slike tjenester er presisert i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a annet ledd skal kommunene gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at pasienten med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Etter 3-2a fjerde ledd skal kommunene treffe vedtak om kriteriene er oppfylt. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd. Forskriften har vært ute til høring og det er ikke mottatt noen innsigelser på denne. Vedlegg: 1. Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister 2. Eldrerådets uttalelse Arne Kvensjø Rådmann Morten Aspaas Leder pleie-omsorg Side 21 av 27

22 Sak 56/17 SAMARBEIDSAVTALE - ØKONOMITJENESTER OG ANSKAFFELSER Saksbehandler: Lillian Bolstad Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/639 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: 1. Kommunestyret i Tysfjord godkjenner samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid på økonomiområdet mellom Tysfjord og Narvik kommune. Narvik kommune er vertskommune jf. kapittel 5 A i kommuneloven for administrativt vertskommunesamarbeid, jf b. 2. Kommunestyret i Tysfjord gir rådmannen ansvar å delegere sin myndighet innenfor økonomiområdet til rådmannen i Narvik i samsvar med samarbeidsavtale. 3. Vertskommunesamarbeidet iverksettes når begge kommunene har godkjent og signert samarbeidsavtale og det praktisk er mulig, senest innen 1.januar Saksutredning: Innledning Tysfjord kommune har over tid hatt utfordringer knyttet til administrativ oppfølgning av kommunens økonomi. I en periode fra oktober 2017 vil stillingen som økonomileder i være vakant. Det er fra administrativt hold i kommunen tatt initiativ overfor Narvik kommune om praktisk avlastning for håndtering av disse utfordringene, og satt fram konkret forespørsel om samarbeid om støttetjenester på områdene lønn, regnskap, budsjettering, økonomirådgivning og innkjøp. Et mulig samarbeid må sees i sammenheng med Stortingets vedtak om sammenslåing av del av Tysfjord kommune med Narvik og Ballangen kommuner, som skal gjennomføres med virkning fra og med Samarbeid på nevnte områder vil bidra til at prosesser knyttet til forberedelse av kommunesammenslåingen forenkles noe og avlaster fellesnemnda for sammenslåingen og dets sekretariat. Det foreslås etablert samarbeid som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 b, med Narvik kommune som vertskommune og Tysfjord kommune som samarbeidskommune. Faktadel Ansvar for effektiv bruk og forvaltning av tildelte økonomiske ressurser i henhold til økonomiplan og budsjett, finans- og økonomireglement (økonomiansvar) er delegert rådmannen i Tysfjord kommune. Som en direkte konsekvens av at økonomileder i Tysfjord kommune går ut i permisjon medio oktober 2017 er det fremmet forespørsel fra rådmannen til Narvik kommune om samarbeid på økonomifeltet fra samme tidspunkt. Ønsket og behovet for samarbeid må også sees i sammenheng med kommunens anstrengte ressurssituasjon. Side 22 av 27

23 Sak 56/17 Samarbeidsavtalen er dokumentet som skal regulere samarbeidet etter gjeldende lovverket og rammen for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 28-1 b vedrørende administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen er ment å ha varighet fra inngåelsen frem til deling av Tysfjord kommune og gjennomført kommunesammenslåing. Det har vært gjennomført møter mellom konstituert rådmann i Tysfjord, rådmannen i Narvik kommune, enhetsleder økonomi Narvik og økonomileder Tysfjord, samt rådgivere og konsulenter fra begge kommunene. Det har gjennom arbeidet vært omhandlet faglige, praktiske og tekniske løsninger for samarbeid på økonomiområdet. Økonomi: Finansiering av Narvik kommunes utgifter skjer ved at Tysfjord kommune overfører lønnsmidler tilsvarende 1 årsverk i 2018 og I samsvar med samarbeidsavtalen søker Narvik kommune om skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland, samt søker om midler fra fellesnemnda/fellesnemndene for kommunesammenslåing for kostnader som kan kategoriseres som forberedelser av sammenslåing av del av Tysfjord kommune med Ballangen og Narvik kommune og som forberedelse av sammenslåing av del av Tysfjord kommune med Hamarøy kommune. Finansiering av Narvik kommunes kostnader knyttet til gjennomføring av anskaffelsesprosesser dekkes med overføring fra Tysfjord kommune, tilsvarende kostnadene til ¼ stilling basert på gjennomsnitt lønnskostnad inklusive sosiale utgifter for ansatte ved innkjøpsavdelingen i Narvik kommune. For øvrig søker Narvik kommune om midler fra fellesnemnda for kommunesammenslåing for kostnader som kan kategoriseres som forberedelser av sammenslåing av del av Tysfjord kommune med Ballangen og Narvik kommune. Utgifter knyttet til anskaffelser og erverv av lisenser som nødvendiggjøres av samarbeidet, dekkes av Tysfjord kommune. For øvrig fordeles kostnader knyttet til systemløsninger ut fra henholdsvis antall ansatte for lønnsområdet og ut fra innbyggertall ved årets start for øvrig. Interkontroll/rapportering: Vertskommunen avgir rapport i månedsvis møter mellom rådmann i Tysfjord og enhetsleder for økonomi i Narvik. For øvrig har Narvik kommune et særskilt ansvar for å rapportere om forhold av kritisk betydning for den økonomiske utviklingen i Tysfjord kommune. Det er vertskommunen som har ansvar for å rapportere til fylkesmann i Nordland og til SSB. De ansatte innen økonomi- og personalområdet i Tysfjord skal sikres god informasjonstilgang, selv om lederfunksjonen for økonomi og arbeidsoppgaver med regnskap og budsjett utføres fra Narvik. Det tilsettes en medarbeider som skal ha arbeidssted både på rådhuset i Kjøpsvik og i rådhuset i Narvik, og som skal ha særlig fokus på oppgaver knyttet til regnskaps- og budsjettarbeid for Tysfjord kommune. Side 23 av 27

24 Sak 56/17 Delegasjon Parallelt med politisk behandling av denne sak om administrativ vertskommunesamarbeid i formannskapet og Tysfjord kommunestyre, vil saken fremmes politisk for tilsvarende politiske organer i Narvik. Rådmannen i Tysfjord som samarbeidskommune, skal i forkant av samarbeidsavtalens ikrafttreden ha delegert myndighet som leder for økonomiarbeidet til rådmannen i Narvik som vertskommune. Delegasjonen innebærer at oppgaver og administrativt ansvar beskrevet i samarbeidsavtalen overføres til vertskommunen. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at et samarbeid slik beskrevet både har fordeler og ulemper. Narvik kommune har faglige ressurser til å bidra til å ivareta økonomilederfunksjonen for Tysfjord kommune og kapasitet til å gjennomføre de oppgaver som beskrives i samarbeidsavtalen. Et interkommunalt samarbeid gir mulighet for faglig styrking til det beste for innbyggerne i Tysfjord kommune, til det beste for Tysfjord kommune med tanke på foreliggende utfordringer knyttet til nåsituasjonen og til det beste for det nødvendige samarbeidet mellom kommunene frem mot kommunesammenslåingen som skal være gjennomført Vertskommunemodellen etter kommuneloven 28-1b vurderes som beste modell for samarbeid på dette økonomiområdet. Rådmannen opplever fagmiljøet i Narvik kommune som positivt innstilt til interkommunalt samarbeid. Samarbeidet vil medføre økte utgifter for Narvik kommune, og det søkes om tilskudd i form av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland for dekning av for merutgifter. For øvrig vil det søkes om tilskudd fra Fellesnemnda/fellesnemndene for kommuneslåing kostnader som kan kategoriseres som forberedelser av sammenslåing. Vedlegg: Samarbeidsavtale økonomitjenester og anskaffelser Arne Kvensjø rådmann Lillian K. Bolstad konsulent Side 24 av 27

25 Sak 57/17 BUDSJETTREGULERING 2017 STETINDHALLEN KF Saksbehandler: Idar Kintel Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/643 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Innstilling: Stetindhallen Tysfjord KF omdisponerer besparte midler på budsjettpostene "vedlikehold", "Forbruksmateriell" og "renhold". Dette endrer ikke budsjetterte utgifter samlet. Styret i Stetindhallen Tysfjord KF har også vedtatt en budsjettregulering på disposisjonsfondet der vi ønsker å bruke kr ,-. Saksutredning: Budsjettregulering Stetindhallen KF Stetindhallen ønsker å omdisponere besparte midler på budsjettpostene "vedlikehold", "Forbruksmateriell" og "renhold". Stetindhallen har stort behov for en oppgradering på treningsmateriell til hallen, økt lagerkapasitet og arrangementsmessige forbedringer i forhold til dekor og lydforbedring. Vi har derfor tatt en intern regulering på postene for å frigjøre midler til ønskede tiltak. Regulering: K/ ,- K/ ,- K/ ,- D/ ,- Budsjettregulering disposisjonsfond 2017 Styret i Stetindhallen Tysfjord KF har vedtatt en budsjettregulering på disposisjonsfondet der vi ønsker å bruke Styret jobber med en kraftig forbedring / utbedring av arrangementstiltak i hallen. I tillegg jobbes det med å planlegge en oppgradering av ute området ved Stetindhallen. Målet er å ha en 100% fungerende hall ved større arrangementer samt en god plan på arbeidet ved ute området. Vi ønsker at Stetindhallen skal fremstå som en flott og moderne flerbrukshall til glede for befolkningen i mange år fremover. K/ ,- Bruk av disposisjonsfond D/ ,- Bruk av disposisjonsfond Revidert november TILTAK PERIODE KOSTNADER Arrangementforbedrende tiltak høsten Akustikk forbedring i hallen konsulent våren Side 25 av 27