Næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Transkript

1 Næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

2 Innhold Sammendrag Innledning/bakgrunn Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter Medvirkning Status Framtidsperspektiv Konsekvenser for Sørum Anbefalinger... 9 Utkast mai 2016 Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 2

3 Sammendrag Denne utredningen inngår som en del av rullering av kommuneplanens arealdel i samsvar med planprogrammet for kommuneplan Tilrettelegging av arealer for lager/logistikk er en viktig forutsetning for samfunnsutviklingen. Denne arealbruken i Akershuskommunene må sees i nasjonalt og regionalt perspektiv. Det er nå gjennomført en kartlegging av arealer og arealbehov for gods- og logistikk i Oslo og Akershus en viktig næring i vår region. Logistikkbransjen er i kraftig endring. Nye handlemønstre, forventninger til rask levering, miljøkrav og fortetting i byene medfører store endringer. Dette er noen av de utviklingstrendene som lager og logistikkbransjen står ovenfor. Sørum er tett på noen av de mest attraktive områdene for lager og logistikk. På grunn av store arealkonflikter bør næringsområdene i Sørum ha høy utnyttelse. I gjeldende kommuneplan er det et krav om minimum utnyttelse på næringsområder på 50 %, gjennomsnittlig utnyttelse på eksisterende næringsområder til lager er beregnet til 35 %. Sørum kommune har flere næringsarealer under regulering. Det er ikke foreslått nye områder egnet for lager/logistikk i planforslaget. 1. Innledning/bakgrunn Sørum kommune ligger sentralt langs E6-aksen mellom Oslo og Gardermoen. Området er attraktivt for etablering av lager/logistikkbedrifter. Samtidig er det andre sterke arealinteresser i området, spesielt jordvern, raviner og nærmiljøulemper knyttet til trafikk. Som oppfølging av areal- og transportplan for Oslo og Akershus, har Flowchange AS gjennomført en kartlegging av arealer og arealbehov for gods- og logistikk i regionen. Rapporten er ikke offentliggjort, så dette notatet tar utgangspunkt i presentasjoner som er gitt blant annet på kommuneplanseminaret 9. mars Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 3

4 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) peker på Berger og Heia som framtidige regionale næringsområder. Figur 1: Skisse av transportnettet og godsknutepunktene (Areal- og transportplanen for Oslo og Akershus, 2015). De regionale næringsområdene er angitt med blå sirkel I handlingsprogrammet H7 legger planen opp til at tilrettelegging for regionale næringsområder må utredes videre: Videreføre arbeidet med å utvikle en regional struktur for gods og logistikk i Oslo og Akershus, som er påbegynt i den regionale planen for areal og transport og Osloregionens strategi for gods og logistikk. Sentrale oppgaver som krever regional samordning er bl.a.: Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 4

5 Regionale næringsområder for gods og logistikk. Vurdere behov for prosjekt for regionale næringsområder som kan ivareta byenes økte behov for varelevering (i tillegg til terminalområdene). Hensikten er å kartlegge potensialet for bedre utnytting og videreutvikling av identifiserte regionale næringsområder, vurdere behovet for nye områder, og i tilfelle hvor. Det søkes samarbeid med kommuner i nabofylker ved behov. Prosjektet omfatter kun områder med en viktig regional rolle, som det er behov for regional samordning av. Fylkeskommunen har igangsatt denne delutredning i samarbeid med kommunene. Utredningen er ikke ferdigstilt, men kunnskapsgrunnlaget er tilgjengelig. Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Osloregionen vedtok en helhetlig og bærekraftig strategi for gods- og logistikk i Strategien har som hovedmål at det skal tilrettelegges for en samordnet areal-, næring- og transportutvikling i regionen, der planene til statlige transportetater, fylker og kommuner trekker i samme retning. Kommuneplanen Samfunnsdelen inneholder bl.a. følgende i arealstrategien: Det skal legges til rette for arbeidsplasser nær kollektivknutepunkt. Bolig og logistikk/lager/transportintensive virksomheter skal være atskilt. Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten Øke jordbruksarealet Bestemmelsene stiller krav til minst 50% BYA for nye næringsområder. Planprogram til rullering av kommuneplanens arealdel: I planprogrammet inngår utredningsbehov for lager og logistikk i regionalt perspektiv. Sørum kommunes næringsstrategi/snr-næringsstrategi: Sørum kommunens næringsstrategi ble vedtatt i september I handlingsplan for vedtatt april 2018, settes det spesielt fokus på kultur, reiseliv og opplevelsesnæringene, nye bedrifter til Sørum og næringsutvikling sentralt i ny kommune og for regional utvikling. Den felles næringsstrategien for Nedre Romerike ga Sørum sin tilslutning til høsten Medvirkning Kartleggingen er gjennomført på oppdrag fra og i samarbeid med fylkeskommunen med kommunene som deltakere i en prosjektgruppe. Kommunene har også Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 5

6 kommet med innspill til kartleggingen, blant annet med status på utbygginger og bebygd areal fra matrikkelen. Kartleggingen av tomtearealer er ikke fullstendig. Det er også gjennomført samtaler med vareeiere, utbyggere og eiendomsmeglere for å få bedre kunnskap om etterspørselen behov og lokaliseringspreferanser. 4. Status Godstransport og logistikk utgjør en betydelig andel av de areal- og transportintensive næringene i Oslo og Akershus. Det er ca. 300 bedrifter i areal- og transportintensive næringsgrupperinger, med en årlig omsetning på over 500 mill. kroner. Regionen kjennetegnes av en høy andel engroshandelsbedrifter, der mange distribuerer varer til hele landet. I Oslo og Akershus er det ca bygninger i kategorien Lagerhaller, med en samlet grunnflate på ca. 3,3 mill. m 2 (Kilde: registreringer i matrikkelen). Gjennomsnittlig grunnflate for disse bygningene er ca kvadratmeter. I overkant av 100 bygninger har en grunnflate på mer enn 4000 kvadratmeter. De største logistikksentrene har en grunnflate på opp mot kvm. 90 % av varehallene har en grunnflate på 4000 kvm eller lavere. Antall lagerbygg Akershus Oslo Sum Andel Under 1000 kvm kvm Antall under 4000 kvm ,8% kvm ,3% kvm ,1% kvm ,8% kvm ,9% over kvm ,2% Antall over 4000 kvm ,2% Sum lagerhaller % Tabell: Størrelsen (grunnflaten) for lagerhallene i Oslo og Akershus Kilde: Felles kartdatabase. Det finnes ingen offentlig statistikk som viser sammenhengen mellom bygningenes samlede grunnflate (fotavtrykket) og størrelsen på næringsområdene som lagerhallene inngår i. På forespørsel til tre ledende utbyggere av næringsområder for arealintensive næringer synes det mest korrekt å anvende et forholdstall på 1:3 Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 6

7 mellom bygningenes grunnflate (fotavtrykk) og lagerhallenes samlede areal, som vanligvis inkluderer utelagring, parkeringsområder og noe grøntareal. Arealomfanget i tilknytning til en lagerhall kan ha store variasjoner. Lagerhallene i Oslo og Akershus har en samlet grunnflate på ca dekar. Med et forholdstall på 1:3 mellom bygningenes grunnflate og samlet lagerareal, anvendes ca dekar i Oslo og Akershus til gods- og logistikkformål. Varetransport utgjør en økende andel av vegtrafikken. Ca tunge kjøretøy passerer daglig ut- og inn av Oslo på E6 og E18. Nyttetrafikken (varebiler og lastebiler) stod for 30 % av alle CO2 utslipp i Oslo i 2015 (Klimaetaten, Oslo kommune). Næringsområder med kort avstand til E6 har størst attraktivitet for bedrifter på flyttefot. De fleste bedriftene har vært vant med å finne passende næringsarealer i Alnabruområdet eller inntil 20 kilometer fra Alnabru. Slik er det ikke lenger. De aller fleste bedriftene av noe størrelse må i fremtiden flytte kilometer fra Alnabru for å finne egnede næringsarealer. Ca. 50 % av arealreserven for arealkrevende næringer i Oslo og Akershus er på Øvre Romerike. Næringsaktørene fremhever at det er betydelig knapphet på arealer til gods- og logistikkformål langs E6 mellom Vestby, Oslo og Gardermoen. Gjeldende reguleringsplaner og tilbakemeldinger fra kommunene viser at den samlede arealreserven i Akershus er tilstrekkelig for å ivareta logistikknæringens ekspansjonsbehov i mange år framover, så sant det ikke blir vesentlig vekst i andre arealintensive næringer som konkurrerer om de samme arealene. De store arealreservene på Romerike er ved Gardermoen. Mest attraktive er næringseiendommer med solide leietakere i Oslo, Ski og Skedsmo. Det skyldes beliggenheten i kombinasjon med høy realisasjonsverdi dersom eiendommen konverteres til andre byutviklingsformål. Det påpekes at tilgangen på arealer gjør at både vareeiere og eiendomsinvestorer ønsker å bygge nytt fremfor å rehabilitere og fornye eksisterende bygninger. I 2016 var det 28 større eiendomstransaksjoner innen logistikk, med en samlet omsetningsverdi på 7 mrd. kroner. 5. Framtidsperspektiv I det indre Oslofjordområdet forventes en utvikling med høy befolkningsvekst og betydelig transformasjon av byområder, i kombinasjon med realisering av store samferdselsprosjekter mot 2030 og Dette vil endre rammebetingelsene for de areal- og transportintensive næringene, samtidig som behovet for disse næringenes ytelser øker. Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 7

8 Arbeidet med rapporten viser at det er behov for mer kunnskap rundt areal-, transport- og næringsutviklingen i Oslo og Akershus relatert til gods. Dette gjelder blant annet kunnskap om endring av varestrømmene knyttet til nye handlemønstre og servicetilbud, kunnskap om varestrømmene internt i og mellom delregionene, og effekten av tiltak for reduserte klimagassutslipp for det areal- og transportintensive næringslivet. En viktig drivkraft for vekst på kort sikt er utviklingen i netthandelen, og tilrettelegging for økt tredje parts logistikk i sammenheng med dette. Den pågående konsolideringen av terminalstrukturen suppleres med mindre distribusjonssentra i og omkring byene. På lengre sikt vil takten i transformasjonen av byområder, den økonomiske veksten, teknologiutviklingen og statlige samferdselsinvesteringer ha avgjørende betydning for næringens arealbehov i Oslo og Akershus. Nye transport- og logistikkformer er høyst aktuelt også i vår region. Fem trender/forventninger som trekkes fram: o Overgang til et 24/7 servicesamfunn der konkurransen øker og «alt» haster o Hverken medarbeidere eller bedrifter ønsker å flytte langt o Kraftig vekst i tungtrafikken i de sentrale korridorene o Mest gods fra sør og flest arealreserver nord for Oslo o Tendenser til næringsklynger Konklusjonen i varestrømsanalysen er at god kapasitet i veiforbindelsen mellom Oslo og Romerike er aller viktigst. Det skyldes at mest gods fraktes i denne korridoren, både i dag og i 2030 dersom modellens prognoser slår til. I perioden har det vært en tilvekst i Akershus på ca kvadratmeter bygningsareal (grunnflate) per år. Det tilsvarer et arealbehov på ca. 250 dekar pr. år med en antatt andel bebygd areal på 35 %. Sørum kommune har i dag 1900 dekar med næringsarealer. Restpotensialet er beregnet til 500 dekar, forutsatt en BYA på 50%. Dette er totalt areal til alle næringsformål med unntak av landbruk og sentrumsformål. Reserven i Sørum tilsvarer alle arealene som er brukt i hele Oslo og Akershus i snitt i 2 år. 6. Konsekvenser for Sørum I kartleggingen trekkes det fram at det er viktig å ha arealer til gods og lager langs alle hovedårene inn mot hovedstaden. Berger trekkes fram som et av de viktigste områdene. I tilknytning til dette området har Sørum flere næringsområder, både Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 8

9 utbygd og planlagte. I umiddelbar nærhet til Bergerkrysset er det ikke ledige arealer, og arealkonfliktene knyttet til utvidelser er store. Et annet område som trekkes fram som viktig, er Fet/Heia. Her er det store arealressurser tilgjengelig. På lang sikt vil Krogstad kunne være et aktuelt område for å supplere dette med. Sørum kommune har i sin gjeldende kommuneplan vedtatt minimum BYA på 50 % for næringsområder. I kartleggingen antas gjennomsnittlig BYA å være 35 %. Dette indikerer at det ikke er alle type lagerlokaler som er aktuelle på næringsområdene i Sørum, da det forventes høyere utnyttelse enn en del lager har. 7. Anbefalinger For de mest attraktive områdene, vil det være et stort press også framover for å få nye næringsområder. Sørum har en god del arealreserver til næringsformål. Med krav om utnyttelse på minimum 50 %, er det også et signal om at Sørum kommune ønsker å husholdere godt med de arealene som gjøres tilgjengelig for næring. Dette setter krav til utbygger og næringsdrivende om å tenke nytt og annerledes når de skal bygge opp nye næringsbygg. For lager og logistikk, er det ikke veldig store arealreserver i kommunen. Dette samsvarer godt med forventningen om utnyttelse på mer enn 50 %. Delutredning næring, lager og logistikk utenfor tettstedene i lokalt og regionalt perspektiv - høringsutgave 9