TILLIT SOM VEKSTDRIVER I REGIONAL UTVIKLING

Transkript

1 TILLIT SOM VEKSTDRIVER I REGIONAL UTVIKLING PROSJEKTBESKRIVELSE Versjon oktober 2015 Attraktivitet Det har over flere år vært en tiltakende interesse i alle de tre skandinaviske landene for hva som skaper attraktivitet. Vi definerer attraktivitet noenlunde likt i alle de tre landene; Et lokalsamfunns evne til å beholde egne innbyggere og tiltrekke seg nye som grunnlag for et vitalt, levende bærekraftig lokalsamfunn. Det er videre enighet om at attraktivitet hviler på tre grunnleggende komponenter som kan studeres hver for seg, men som står i sammenheng: Bosetting, industri, vare- og tjenesteproduksjon for markeder utenfor regionen og verdiskaping knyttet til handel og annet besøk i frammøtebaserte markeder på stedet. Telemarksforsking har utviklet en modell etter en slik tredelt grunnforståelse. Den kalles attraktivitetsmodellen. Telemarksforsking har verifisert og videreutviklet modellen innenfor rammen av et stort antall empiriske studier av regioner og kommuners attraktivitet. Disse studiene har skapt økt oppmerksomhet om en årsaksfaktor vi foreløpig ikke har dyp nok innsikt i til å forstå innholdet og utviklingen av. Det er stedets kapital av tillit. Dette prosjektet skal se nærmere på nettopp dette. Tillit er et begrep med litt ulikt meningsinnhold i de tre skandinaviske landene, selv om begrepet fungerer på alle tre språkene. I dette prosjektet bruker vi begrepet slik man på engelsk snakker om trust; Eng: To have trust in-. Det er et begrep som ofte peker i en gitt retning. Man har tillit til noe eller noen. Det er derfor en verdi som er i bruk. Dersom verdien ikke er i så aktivt bruk som i anvendelsen av begrepet ovenfor, bruker man i stedet på engelsk begrepet «confidence». Begrepet beskriver en mer passiv situasjon der man føler seg sikker på noe, selv om det man er sikker på ikke kan bevises eller kontrolleres. Man stoler på at situasjonen er slik man tenker at den er. Eng: He has confidence. På svensk dekkes dette best av begrepet förtroande, i norsk og dansk brukes begrepet tillit også i denne betydningen. Vi vil imidlertid i prosjektet vektlegge den aktive bruken av begrepet. Vi skal studere hvem i lokalsamfunnet som har tillit til hverandre, hva slik tillit bygger på, og hva den kan brukes til. Vi vil derfor identifisere hva tillit konkret består av fordi vi tror det er et samlebegrep på flere verdier som rommer ulike dimensjoner. Internasjonale studier av tillit i arbeidsgrupper og team viser dette. Vi tror det vil være nyttig for ledere og aktive representanter for ulike deler av et lokalsamfunn å få en dypere innsikt i hva lokal tillit konkret består av, for derigjennom lettere å kunne påvirke den og utvikle mer av den. 1

2 Prosjektet vil derfor ha tre formål som må ses i sammenheng med hverandre: A. Identifisere teoretisk hva tillit i et lokalsamfunn konkret består av og hvordan tillit kan bidra til økt attraktivitet. B. Identifisere hvilket nivå av slik tillit som eksisterer i de deltakende casekommunene, fordelt på tre målgrupper; næringsdrivende, offentlig administrasjon og politikere. C. Bidra med å utvikle lokale strategier som kan styrke de delene av den lokale tilliten som trenger å styrkes hvert enkelt sted/case. Aktiviteter og metode Prosjektet omfatter følgende fire hovedaktiviteter med ulike metodiske grep knyttet til hver av de fire hovedaktivitetene (HA): HA 1: Teori- og metodeutvikling. Prosjektet vil utvikle ny kunnskap om tillit som vekstverdi. Kunnskapen vil utvikles sammen med dem den er ment å være til bruk for. Men forskerteamet starter naturligvis ikke på bar bakke. De involverte forskerne har omfattende erfaring med forskning både på tillit og regional utvikling, men foreløpig som to temmelig adskilte felt. Det skal nå arbeides frem en praktisk-teoretisk forståelse av hvordan steder kan fremme innovativ og utviklende kultur. Arbeidet skal foregå i samspill mellom forskere og praktikere. Vi tror at den beste måten å validiteten teorier og verktøy på, er å utvikle og teste dem ut i praksis. Vi vil gjøre litteratursøk i internasjonal forskning på tillit fra ulike fagfelt (det finnes rikelig) og arbeide med å konvertere dette over til lokalsamfunnsutvikling. Resultatet av de nedenstående hovedaktivitetene vil bidra med dette. HA 2: Kollegalæring (likemannslæring). Det finnes bred forskning til støtte for bruk av likemannslæring som pedagogisk prinsipp og læringsteoretisk metode. Vi vil legge vekt på slik læring i prosjektet. Gjennom faglig fokuserte casesamlinger vil deltakerne dele og respondere på hverandres erfaringer. Utveksling av kunnskap og erfaringer vil gå på tvers, både nasjonalt og interskandinavisk. Se opplegg for casesamlingene nedenfor. Forskerne bak prosjektet har bred erfaring med å gjennomføre likemannslærings-konferanser. HA 3: Analyser. Hver deltakende caseregion vil bli analysert på tre måter: Vi vil for foreta en enkel attraktivitetsanalyse av hver deltakende casekommune. Denne analysen vil avdekke stedets eget handlingsrom hvilken attraktivitet som skyldes eksterne- og hva som skyldes interne forhold. Vi følger dette opp med en web-baserte spørreundersøkelse. Den vil følge et standardisert opplegg som gir grunnlag for å sammenlikne tillit på tvers av kommuner både innenfor den enkelte byregion og mellom de deltakende byregionene. Spørringene vil også kunne gi grunnlag for å avlese eventuelle ulikheter mellom de tre deltakende landene. Det tredje analysegrepet er fokusgruppeintervjuer hvert sted. Disse vil gi grunnlag for å tolke de to forutgående analysegrepene og kunne avdekke andre særtrekk eller lokale forklaringsfaktorer som det standardiserte opplegget ikke gir rom for. HA 4: Strategisk verksted. I sluttfasen av prosjektet vil vi sitte med kunnskap om hva tillitsfull vekstkultur egentlig er, hvordan den kan skapes og hvilke effekter den kan ha. Det vil foreligge en dokumentasjon for hver enkelt casedeltakers (sted) score og profil (i egen rapport). På bakgrunn av denne kunnskapen vil vi fasilitere et felles strategisk verksted hvor casene enkeltvis og i kollegabasert veiledning, utvikler strategiske implikasjoner ut fra det lokale/regionale utgangspunktet som prosjektet har avdekket. 2

3 Nærmere om casesamlingene (HA 2) Det legges opp til gjennomføring av to nasjonale samlinger i 2016 og en i 2017, til samme tre nasjonale samlinger. Det vil i tillegg være to felles skandinaviske samling i 2016, og en avslutningssamling våren Det betyr at hver deltaker forventes å være med på seks samlinger. De tre nasjonale samlingene vil foregå over to dager (fra lunsj dag en, til kl dag to), mens de fellesskandinaviske samlingene er foreløpig fastsatt til én dag. Endringer kan forekomme. Vi forutsetter at det deltar mellom 4 6 personer fra hver casedeltaker på de nasjonale samlingene, og minst 2 personer fra hvert sted, på de fellesskandinaviske samlingene. Foreløpig plan for samlinger: 2016 Uke 4, 25. og 26. jan Uke 4, 28. og 29. jan Uke 5, 3. og 4. feb Uke 11, torsdag 17. mars 2016 Uke 38, 19. og 20. sept Uke 38, 22. og 23. sept Uke 39, 28. og 29. sept Uke nov Norsk samling, 2 dager. Gardermoen Dansk samling, 2 dager. København Svensk samling, 2 dager. Stockholm Skandinavisk samling. Sverige. Sted fastsettes senere Norsk samling, 2 dager. Sted fastsettes senere Dansk samling, 2 dager. Sted fastsettes senere Svensk samling, 2 dager. Sted fastsettes senere Skandinavisk samling, Danmark. Sted fastsettes senere 2017 Uke 4, 23. og 24. jan Uke 4, 25. og 26. jan Uke 5, 2. og 3. feb Uke mars 2017 Norsk samling, 2 dager. Sted fastsettes senere Dansk samling, 2 dager. Sted fastsettes senere Svensk samling, 2 dager. Sted fastsettes senere Skandinavisk avslutningssamling i Norge. Pris Deltakelse i det faglige opplegget koster Nkr for hele perioden. Innbetalingen foretas i tre rater fordelt over tre år; Nkr i 2015; Nkr i 2016 og Nkr i Innbetalingene vil dekker forskerteamets kostnader med utvikling av teori/modeller, attraktivitetsanalyser, web-surveys, fokusgruppeintervjuer, faglig innhold og administrativt arbeid med casesamlingene, informasjonsarbeid og prosjektledelse. Prosjektet mottar ikke tilskudd utover egenbetalingen fra caseregionene. (Dette siste kan det bli endringer på i så fall vil det slå ut i redusert innbetalingskrav fra casedeltakerne). Pris for de nasjonale samlingene er budsjettert til ca kr. per person, per samling. De fellesskandinaviske; kr per person. Det blir ikke krevd inn penger fra prosjektet for slik utgifter! Dette er 3

4 utelukkende kalkulerte utlegg for lokaler/bevertning/overnatting (selvkost). Dette betales som konferanseavgift til arrangørstedet direkte av hver deltaker/case. Det beregnes derfor ikke inn i deltakeravgiften ovenfor. Det samme gjelder naturligvis utlegg for den enkeltes reise tur/retur arrangørsted. Andre kontantutlegg forventes ikke i prosjektet. Egeninnsats Egeninnsats i form av arbeid lokalt må påregnes. I tillegg til deltakelse på de programmerte samlingene, hvor omfanget avhenger av antall deltakere fra stedet, er håndtering av HA 3 estimert til ca. to ukesverk lokalt i caset i løpet av perioden. Selve e-postundersøkelsen vil omfatte mellom respondenter lokalt. Hver av disse vil anslagsvis bruke 30 minutter på undersøkelsen, aggregert opp til samlet lokal arbeidsinnsats utgjør dette ca. 75 timer, dvs. to ukesverk. Oppfølging/kontakt med prosjektet vil kreve en dedikert kontaktperson. Slikt arbeid må beregnes å legge beslag på ca. ett ukesverk samlet i prosjektet. Dette summerer seg samlet til en lokal arbeidsinnsats på ca. fem ukesverk i tillegg til deltakelse på samlingene (HA 2). Vi understreker at dette naturligvis ikke er ekstra tid brukt til regional utvikling i casekommunene, men at prosjektet gir et forskningsmessig kvalitetssikret innhold og retning på det arbeidet som ellers (burde?) legges ned i arbeidet med økt attraktivitetsutvikling på stedet. Det er et mål å få med syv norske, fem danske og fem svenske casedeltakere. Et case kan bestå av en enkelt kommune eller en gruppe kommuner (region). Det er lik pris for deltakelse fra kommuner og regioner såfremt regionen består av en naturlig analyseenhet. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle i dialog mellom Telemarksforsking og caset. Prosjektet har vært utviklet i forstudieprosessen med økonomisk og faglig støtte fra Distriktssenteret (Norge) og Tillväxtsanalys (Sverige). Noe nærmere om teori og metode Vi vil, i samarbeid med casedeltakerne teste ut et verktøy for identifisering og måling av tillit. Dette vil gjøres i samarbeid med Bjørn Z. Ekelund i Human Factors AS. De har gjennom mange år hatt et tett samarbeid med forskningsmiljøet ved Aston University, Birmingham, UK. De har en lang felles historie med bruk av organisasjonskulturverktøyet TCI Team Climate Inventory. TPI-LF er et webbasert verktøy med høy brukervennlighet som bygger videre på erfaringer med TCI. Det registrer klima for innovasjon i team, i tillegg til at det fokuserer på teamets resultatoppnåelse. Formålet med TPI-LF er derfor å integrere måling av innovasjonsklima og resultater, samtidig med at det gir generelt nyttig informasjon om hvordan team fungerer. Vi vil nå bearbeide dette videre med tanke på våre hypoteser om at både smøring og flaskehalser for dynamisk utvikling av steder, sannsynligvis i stor grad befinner seg i de mellommenneskelige sonene. Telemarksforsking har i en årrekke arbeidet med utvikling og validering av programteori for attraktivitet. Vi har testet ut ulike metoder for registrering både av status, historisk forløp og i det siste, også scenarier for attraktivitet for både norske og svenske kommuner. Vi har foreløpig begrenset oss til å registrere ulike attraktivitets-score, og har i liten grad gjort selvstendige analyser av årsaksfaktorer bak scorene. Vi har riktignok touchet bort i det i en studie av reiseliv og lokalsamfunn (Kobro, Vareide, Haukeland og Jervan 2014) og i en studie av suksessrike distriktskommuner (Kobro, Vareide og Hatling, 4

5 2013). I begge de to studiene, og i en rekke oppfølgende studier av enkeltkommuner og regioner, finner vi spor av de vekstverdiene som vi nå ønsker å gripe tak i, i dette prosjektet. Som et første oppspill har vi utviklet et faglig notat om tillit som driver i stedsutvikling/attraktivitet. Se dette. Casedeltakerne vil tas «på pulsen» gjennom epost-survey og fokusgruppeintervju, se HA 3 over. E-postdeltakere vil måtte rekrutteres lokalt på følgende måte: Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Alle sittende kommunstyremedlemmer Alle ledere og mellomledere i kommunal administrasjon på stedet Ti næringslivsledere tilskrives med anmodning om å oppgi 10 lokale adresser til 10 andre næringslivsledere som så oppgir 10 nye. Av dette potensielt 1000 personer store utvalget (mange dobbeltregistreringer) sorterer vi så ut tre hovednæringer (lokale næringer, besøksnæring og industri/basisnæring). Igangsetting Hver byregion/case vil måtte gjøre regning med å sette av tid til deltakelse, både til fellessamlinger, forskerbesøk, noe aktiviteter lokalt, og til informasjonsarbeid og rekruttering av informanter m.v. i egen region. Hver deltakende casekommuner/regioner må derfor ha en kontaktperson knyttet til prosjektet. En viktig del av dennes arbeidet vil være å besørge innsamling av de nødvendige e-postadressene fra regionen. Dette vil presiseres nærmere når prosjektet er i gang. Kommuneorganisasjonene hvert sted er den mest sentrale enkeltaktøren som vil undersøkes, selv om den altså langt fra er den eneste. Det er derfor viktig at berørte kommuner stiller seg positive til arbeidets formål og aktiviteter. Vi setter i skrivende stund, frist for innmelding av kommuner som case til 15. nov Det er utarbeidet et eget avtaleutkast som brukes til signering ved innmelding. Bø/Larvik, Norge revidert, oktober 15 Lars U. Kobro. Prosjektleder/forsker 5