Individuell stammebehandling hvorfor og hvordan?

Transkript

1 Individuell stammebehandling hvorfor og hvordan? Hilda Sønsterud Logoped og seniorrådgiver, Statped sørøst, avdeling språk/tale PhD stipendiat, Institutt for psykologi, UiO

2 Bakgrunnsinformasjon Tittel på prosjektet: Stammebehandling -hva hjelper for hvem? Design: Multiple single case design (MSCD) Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering

3 Formalisert samarbeid Norsk Interesseforening for stamming og løpsk tale Institutt for psykologi og Institutt for spesialpedagogikk, UiO Solid veilederteam med veiledere fra tre ulike forskningsinstitusjoner: Førsteamanuensis Melanie Kirmess, ISP, UiO Førsteamanuensis Margrethe Seeger Halvorsen, PSI, UiO PhD David Ward, The School of Psychology & Clinical Language Sciences, University of Reading, England PhD Kristin Feragen, Avdeling for sjeldne diagnoser, OUS

4 Deltakere 18 personer i alderen mellom 21 og 61 år 3 kvinner og 15 menn Utviklingsmessig stamming (ikke ervervet stamming) Moderat til hard alvorlighets-/sværhetsgrad Ulike stammeprofiler, kan grovt deles inn i to hovedkategorier: 1) en mildere åpen- og en moderat eller alvorlig skjult komponent 2) en moderat eller alvorlig åpen og en mildere skjult komponent Stammingen definert av deltakere som en primær vanske/utfordring Ingen sameksisterende språk- og talevansker Skal ikke ha deltatt i noen behandlings-situasjon minimum 3 måneder i forkant Bor på sørøstlandet

5 Bakgrunn for studien Stammefeltet et lite og sårbart fagområde (ref. Stortingsmelding 18) Voksne sjelden prioritert i oppfølgingssammenheng Behov for mer praksisnær forskning/dokumentasjon Program- og manualbasert oppfølging er veldig etablert, dvs. ofte dreier forskningen seg om å bevise at et bestemt «program» fungerer Behov for å kombinere og tilpasse tilnærminger mer fleksibelt Overføring og implementering stor risiko for tilbakefall Nytteverdi av behandling -effekt over tid vurderes altfor sjeldent Stor variabilitet i stammemønster Stor variasjoner effekt av tiltak (lik tilnærming gir ulikt utfall)

6 Formål med studien Setter fokus på stamming og behovet for individuell stammebehandling Å gjøre stammingen og den logopediske oppfølgingen mer målbar Basere samarbeid/oppfølging på personens egne målbeskrivelser Samarbeidsrelasjonens betydning for prosess og utfall av behandling Dokumentere behandlingselementer i stammelogopedisk praksis Dokumentere ny praksis Problemstilling: Hvordan kan man best legge til rette for effektiv og individtilpasset hjelp for den enkelte?

7 Prosjektets særegenhet Vektlegging av brukerperspektivet Personlig definerte mål (kortsiktige og langsiktige) Dokumentasjon av både talemessige og følelsesmessige endringsprosesser Klientens fortløpende vurdering i begynnelsen, underveis og etter avsluttet behandlingsforløp Spesielt fokus på kritiske faser: Utprøvende behandlingsfase, overføring og implementering av tiltak til hverdagslige situasjoner, og vedlikehold over tid Alt arbeid gjennomføres innenfor en ramme som er meningsfull for den enkelte Basert på prinsippene og tre-trinns-modellen til Gerard Egans «The skilled helper»: a) nå-situasjon b) ønsket situasjon c) hvordan komme dit? Kvalitative og kvantitative vurderinger kombineres For å beholde tilstrekkelig objektivitet til dataene, så har to eksterne bedømmere vært involvert i evalueringsprosessen. De kjente ikke til innholdet i behandlingen, og de visste heller ikke hvor i forløpet personene var (basert på videosekvenser). Kognitiv- og mindfulness-basert tilnærming kombinert med talemessige tilpasninger

8 Talemessige tilpasninger -innenfor en kognitiv- og mindfulness-basert ramme Stammemønster og personlig talestil Personens tilhørende tanker/følelser/unngåelsesatferd Personlighet og motivasjon for egentrening Overføringsmuligheter og vedlikeholdsarbeid Individ i system hvilke arenaer gjelder? (OBS! Kontekstsensitivitet) Introvert og ekstrovert personlighet tilpass treningen til personlighet Intensitet og mengdetrening + tilpasset eksponeringstrening

9 Persontilpasset stammebehandling Todelt fokus: 1) Oppnå forbedret taleproduksjon med mindre bruk av energi 2) Oppnå forbedret kommunikasjon og livskvalitet Systematisk dokumentasjon av prosess og behandlingsutfall

10 Tidslinje Pre-testing 6-8 uker: 6 målepunkter, selvvurdering stamming, 2-3 video-opptak, bred generell og stammespesifikk kartlegging, inkludert kartlegging av kommunikasjonsferdigheter, grad av engstelse/angst og livskvalitet. Behandlingsfase 8 uker: 4 økter stammelogopedisk eksperimentering/utforsking (fra ca. 1,5 til 3 timer pr. økt; totalt 10 timer tilsammen) Post-testing 1 år: 1-, 3-, 6-, og 12 måneders kartleggings-/oppfølgingsmålinger Studien vil inkludere 24 måneders oppfølgingsmålinger, men resultatene blir ikke tatt med i PhD-graden.

11 Datainnsamling Kvalitative og kvantitative data Skriftlige og muntlige målbeskrivelser Audiovisuelle opptak før, underveis og etterpå (både i og utenfor klinikk) Selvrapportering Observasjon Selvvurdering kartleggingsskjemaer (se oversikt neste lysark) Databasert program for vurdering av stammingens sværhetsgrad Regelmessig og fortløpende stammevurdering (9 punkts skala) Kvalitative intervjuer som blant annet inkluderer hver enkelt deltakers vurdering av opplevd nytteverdi av behandling/behandlingselementer.intervjuene gjennomført av tidligere logopedstudenter i samarbeid med ISP, UiO Kvalitative beskrivelser av stamming og stammemønster, og transkriberinger utført av lingvist, ILN, UiO

12 Kartleggingsverktøy STAMMESPESIFIKK KARTLEGGING: OASES-A: Overall Assessment of the Speaker s Experience of Stuttering (Adult version) WASSP: Wright and Ayre Stuttering Self-rating Profile UTBAS-6: Unhelpful thoughts and beliefs about Stuttering Stuttering Likert scale 0-9: Stammevurdering (0=ingen stamming, 9=veldig hard stamming) Working Alliance Inventory (Allianse-skjema tilpasset logopedsamarbeid) Individuelle mål og ønsker for oppfølgingen (tilpasset skjema basert på CPST Guitar/McCauley) SSI-4 (software) Stuttering Severity Instruments (Stuttering syllables%, severity, natural speech) PSYKOLOGISK/GENERELL KARTLEGGING: FNE: Fear of Negative Evaluation Scale GAD-7: Generalized Anxiety disorder HAD: Hospital Anxiety and Depression Scale PHQ-9: Patient Health Questionnaire 9-Item Depression Scale SF-12 Health Survey (Din helse og trivsel)

13 Stammebehandling 5 fokuspunkter Elementer og rasjonale bak tilnærmingene vil bli nærmere beskrevet den 8. juni 2018.

14 Resultater Enkelte av resultatene vil bli presentert under forelesningen.

15 Veien videre Å være underveis -både som menneske og fagperson Å kontinuerlig inkludere og uvikle redskap i den stammelogopediske verktøykassa Å utnytte personens potensial for endring Å akseptere er å godta det du ikke kan forandre, men samtidig arbeide for å forandre det som er mulig å forandre dersom det fremmer et godt og meningsfullt liv Å være oppmerksom med fleksibilitet, åpenhet og nysgjerrighet

16 Spesiell takk Fine kollegaer i team for taleflytvansker, Statped sørøst, avdeling for språk- og talevansker: Åse, Karoline, Ane, og Cliff. Cliff Baluyot og Kirsten Howells: Eksterne bedømmere, og basert sine vurderinger med software programmet SSI-4 Eli Muus (lingvist): Lingvistiske faktorer i stamming hos norske talere (masteroppgave i lingvistikk, Institutt for lingvistiske og nordiske studier) Aurora Furuseth, Marie Bolstad, Ragnhild Hoft, og Anne Kristine Nordhassel (2 masteroppgaver med kvalitative intervjuer)