STUDIETEKNIKK. Universitet i Oslo. Navn:

Transkript

1 STUDIETEKNIKK Universitet i Oslo Navn:

2 Innledning Dette kurset gir ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte student. Det gir heller ingen endelige svar på spørsmålet om hvordan du i detalj skal studere. Det finnes mange måter å studere på, og dette kurset skal hjelpe deg til å reflektere over egne studiestrategier og vise deg alternative teknikker og strategier for å studere. Ingen er født mester. Tilegnelse av studievaner kommer gjennom egen aktivitet og ved å prøve seg frem til man finner noe som fungerer bra. Dette arbeidsheftet er lagt opp slik at du har god plass til å notere det du selv mener er viktig å huske. På denne måten håper vi at du skal forstå og kunne ta i bruk teknikkene du tilegner deg så raskt som mulig. Kursets innhold bygger på forskningsbasert teori om det å studere og lære, samt de erfaringene vi selv har gjort oss som studenter. Kurset og kursheftet er utarbeidet av (). Lykke til! 2

3 Innholdsfortegnelse Ø Introduksjon s. 4 Ø Motivasjon s. 6 Ø Læring s. 7 Ø Målsetting og planlegging s. 8 Ø Hukommelse s. 12 Ø Notatteknikk s. 17 Ø Kollokvier s. 18 Ø Forelesning s. 21 Ø Oppgaveskriving s. 22 Ø Eksamen s. 24 Ø Karriereplan s. 27 3

4 1: Introduksjon Hensikten med kurset: Målsetting med kurset: 4

5 Intervju (Gå sammen to og to) Hva er det du setter mest pris på med å studere ved Universitet i Oslo? Tenk på en historie/opplevelse du har hatt i forbindelse med å studere (kan være hentet både fra videregående skole og høyere utdanning), der du opplevde læringsglede og energi. Hva handler denne historien om? Hva var det som gjorde at akkurat denne historien kunne bli til? Hva var det du gjorde? Bidro noen andre, i så tilfelle hvem? Hva er den viktigste læringen for deg fra denne historien som du kan ta med deg inn i studiehverdagen? 5

6 2: Motivasjon Egen motivasjon Hvorfor valgte du nettopp dette studiet? Hva betyr suksess i studietiden for deg? Hvordan ønsker du at din studiesituasjon skal være denne høsten? Hva må du gjøre for å få til dette? Ytre motivasjon: Indre motivasjon: Hvordan styrke den indre motivasjonen din? 6

7 3: Læring Læring vs. undervisning Hvorfor reflektere over egen læreprosess? Mest/best læring Arbeidsmetoder Ø På forelesning uten å notere Ø På forelesning med notering Ø Løse oppgaver alene Ø Løse oppgaver med andre Ø Diskusjon i grupper Ø Forklare til andre Ø Lytte på andre Ø Lese uten å notere Ø Lese og notere samtidig Ø Skrive referat fra forelesning Minst læring Hva kjennetegner læringsmåtene med mest/best læring? 7

8 4: Målsetting og planlegging FUDS Hvorfor er det viktig å sette seg mål? Delmål og hovedmål: Hovedmål: Delmål: 8

9 Hva er en tidsplan? Hvorfor lage tidsplaner? Ø Knytte mål opp mot tid Ø Få oversikt over mengde pensum og tid disponibel Ø Etabler et fast mønster innarbeid vaner Ø Koordiner mønsteret ditt med andre Ø Sørge for at du ikke feil disponerer tiden Ø Fastsette tidsfrister Ø Planlegg arbeidet ditt opp mot aktiviteter og andre planer Hvordan får jeg inn pensum i tidsplan? Hvor mange sider har jeg igjen å lese? Start med hvor mange sider du skal gjennom samlet og i hver enkelt bok. Hvor mye tid har jeg til rådighet? Husk å trekke fra ferier og fridager, og de siste ukene før eksamen Hvor mange sider med nytt stoff må leses hver måned? Sørg for å få en god start. I løpet av første tredelen av studietiden bør du ha gjennomgått to tredjedeler av pensum. Dette gir deg tilstrekkelig tid til å repetere og få oversikt over stoffet den siste tida før eksamen (Hentet fra: 101 gode råd om studieteknikk) 9

10 Eksempel på langtidsplan Uke Man. Tirs. Ons. Tors. Fre. Lør. Søn

11 Eksempel på dagsplan Læringsmål for dagen: Tid Hva 11

12 5: Hukommelse Ofte er ikke problemet å lagre kunnskapen, men å finne den igjen Læring og hukommelse er gjensidig avhengige: Jo mer man kan om et emne, jo lettere er det å lære. Jo bedre man lærer noe, jo lettere er det å huske. Innlæringskurven Læring Tid 12

13 Glemselskurven: Hukommelse Tid Hvordan bedre hukommelsen? to generelle regler:

14 Forslag til repetisjonsplan: Bok/ forelesning 1. gang 1. rep 2. rep 3. rep 4. rep Hvordan fungerer hukommelsen? 14

15 Hukommelsesteknikker: Strekbildet forsøk 1: Strekbildet forsøk 2: Reiserute: 15

16 Noen konklusjoner: Ø Kvalitet på innlæring av ny kunnskap gjør det lettere å huske Ø Glemselen er på sitt sterkeste i minuttene og timene etter innlæringen. Derfor lønner det seg å ta relativt korte økter, og avslutte hver økt med et tilbakeblikk eller en selvkontroll Ø Glemselen er omvendt proporsjonal med forståelsen av innholdet. Bedre forståelse gir bedre hukommelse. Derfor er det viktig å gå inn for å lære med god forståelse. Det samme gjelder anvendelse av kunnskapen: Jo raskere og oftere du tar den i bruk, jo lettere er den å huske. Ø Glemselen tar seg av det du ikke er interessert i. Derfor er det viktig å opparbeide interesse for det du skal lære. Ø Hukommelsen blir bedre jo flere sanser du tar i bruk under innlæringen. Derfor lønner det seg å bruke innlæringsformer som tar i bruk fantasien din, har mye aktivitet og mye variasjon. Ved å visualisere tekster og teorier eller lage modeller og bilder til det du leser letter du hukommelsen. Et bilde er lettere å huske enn en tekst. Om det føles vanskelig å danne bilder til kunnskapene, gjør det likevel. En enkel og ufullstendig forestilling er bedre enn ingen visuell forestilling. Øv deg på å tegne små illustrasjoner el. til teksten. Ø Overdriv. Bruk fantasi og humor for å fremheve enkelte elementer. Hukommelsen tar godt vare på fantasifulle og morsomme forestillinger 16

17 6: Notatteknikk De fleste studenter bruker notater som en aktiv del av sin studiehverdag. Er du bevisst på dine egne noteringsvaner? Hvorfor notere? Ulike notatteknikker: Referatskriving: Tekstmarkering: Tankekart: 17

18 7: Kollokvier Undersøkelser viser at både trivsel og karakternivå på eksamen i mange tilfeller stiger blant studenter som er med i en form for organisert samarbeid med andre medstudenter (Havnes 1999) Hva er en kollokviegruppe? Hvorfor kollokviegruppe? Hvordan få til kollokviegruppe? 18

19 Ø Hvor mange bør man ideelt sett være i en kollokviegruppe? Ø Drøft hvor ofte man bør møtes? Ø Foreslå en måte å organisere samarbeidet på Ø Hvilke fag egner seg bra til kollokviearbeid? Ø Hvordan setter vi felles mål/hva er gode mål for en gruppe? Ø Hva vil det si å være en god lagspiller? Ø Foreslå en måte å få deltakerne til å forplikte seg til gruppa Ø Hvordan sikre at alle deltar/blir hørt? 19

20 Mulige samarbeidsformer i kollokviegrupper: Samarbeidsform Diskutere tema, kapitler, bøker. Alle forbereder seg. Ulempe/fordel med hver enkelt? Fordele kapitler/bøker og legge frem for hverandre. Løse eks-oppg. eller andre oppgaver i fellesskap. Skrive tekster og gi tilbakemeldinger til hverandre. Diskutere eller forberede seg til forelesninger sammen. Eksamensforberedelser. 20

21 8: Forelesninger Hva gjør du for å få mest mulig ut av en forelesning? - Før forelesningene: - Under forelesningene: - Etter forelesningene: Noen generelle tips: Ikke forsøk å skriv alt. Skriv stikkord, forkortelser og ufullstendige setninger tid til å skrive mer. Det er ikke alltid alt som står på overheaden eller tavla er vesentlig. Vær selektiv på hva du noterer. Renskriv notatene etter forelesningen Tegn gjerne illustrasjoner mens du lytter dette hjelper på hukommelsen. Noter spørsmål dersom det er noe du lurer på - ta det opp i kollokviegruppa eller snakk med foreleseren i pausen dersom auditoriet blir litt for stort. Ha orden i notatene, bruk perm el.! Bruk gjerne egen foreleserdisposisjon: Skriv på dato, forelesers navn og faglig innhold på hver førsteside. (Hentet fra: 101 gode råd om studieteknikk) 21

22 9: Oppgaveskriving En god form kan redde et tynt innhold, men et godt innhold kan ødelegges av en dårlig form. Det aller viktigste for å bli en bedre oppgaveskriver: o Skriv, skriv, skriv og re-skriv o Studer gode eksamen/oppgavebesvarelser Oppgaveskriving består av tre faser: 1. Fase: 2. Fase: 3. Fase: 22

23 Noen praktiske råd for skriftlige besvarelser: Ø Vær spesielt nøye med innledningen. Den gir førsteinntrykket. OBS: Det er ofte lurt å skrive innledningen til slutt; da vet du hvordan strukturen er. Ø Følg den vanlige strukturen med innledning (fortell hva du skal skrive og hvorfor), hoveddel (gjør det du skrev i innledningen) og avslutning (fortell hva du har gjort). Ø Faguttrykk som er brukt i oppgaveteksten bør du definere eller gi en god forklaring. Andre begreper trenger du ikke alltid definere, du viser at du behersker fagterminologien ved å bruke begrepene korrekt. Ø Bruk ikke faguttrykk og fremmedord bare for å vise at du kan dem. Det er lov å uttrykke seg enkelt. Skriv aldri noe som du ikke forstår. Ø Start med det som står sentralt. Vis at du kan skille mellom overordnet og underordnet, og mellom årsak og virkning. Ø Unngå unødvendig prat. Du skal svare på oppgaven. Sensor er ikke interessert i hva du ellers har av kunnskaper. Ø Prøv å skrive korrekt norsk/engelsk. Ortografiske feil og tilfeldig tegnsetting kan trekke ned hos noen sensorer. Har du lese- og skrivevansker, kan du få tilrettelagt eksamen. Ta kontakt med studieadministrasjonen for mer informasjon om dette. Ø Når du skriver for hånd, så husk at noen skal lese det du skriver! (Hentet fra: 101 gode råd om studieteknikk) 23

24 10: Eksamen Hva gjør du før eksamen: Ikke arbeid i blinde før eksamen Finn ut hva du MÅ kunne Kartlegg hva du kan og hva du ikke kan Lag en studiestrategi Få tak i så mye informasjon som mulig Generalprøve Eksempel på planleggingsskjema: Temaer/områder som må kunnes: Dette kan jeg godt: Dette kan jeg litt om: Har ikke peiling..: Hvordan lære dette? 24

25 Hva gjør du dagen før eksamen? Selve eksamensdagen DU er sjefen!! 25

26 Før eksamen: Ø Forbered deg på hva du skal gjennom på eksamensdagen, blant annet ved å løse eksamensoppgaver. Ø Skaff rede på hvor eksamen skal være og gjør deg kjent med lokalene. Ø Husk at søvn, frisk luft og mosjon er viktig. Særlig i intense leseperioder. Ø Ta deg tid til sosialt liv, lad batteriene. Ikke overdriv lesingen. Ø Vær realistisk. Finn ut hva du kan noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Ø Prøv å skifte fokus til hva du faktisk kan, snarere enn på hva du ikke kan. Ø Tenk på eksamensforberedelser og eksamen som en arbeidsoppgave. Ø Det er ingen katastrofe om du sover lite eller dårlig kort tid før eksamen. Eksamensdagen: Ø Finn ut ting som kan gjøre deg rolig og trygg (blir du stresset av å prate med medstudenter i pausene, så unngå det). Ø Ta deg tid til å lese oppgaven grundig og disponere dagen. Sitt dagen ut. Ø Start med å besvare det du synes du kan mest om. Hvis du står fast, gå videre og vend tilbake dit senere. Ø Husk å strekke ut og bevege kroppen underveis, ta pauser med jevne mellomrom. Ø Mat og drikke gir energi. Det er viktig med væske det holder konsentrasjonen oppe. Ø Sjokolade og godteri gjør at blodsukkeret stiger raskt, for så å synke like raskt. Det kan virke søvndyssende. 26

27 11: Karriereplan Hvilke arbeidsplasser og mennesker liker jeg best? Hvilke arbeidsoppgaver trives jeg best med? Hvilke fag gleder jeg meg til? Hva er mine fordeler i studietiden? Hva er min største drøm? Hvor er jeg om 10 år? 27

28 Litteraturtips Hansen, H.P og Rydland, Terje Eksamensteknikk. Målrettet - konsentrert effektiv. Værløse: SUPPLEment Hatlem, Ragnar Effektiv læring: en lærebok i personlig effektivitet for studenter og andre som ønsker å lære mer på kortere tid. Yven: Hatlem Studiekonsult. Larsen, Rolf Petter Praktisk studieteknikk. Fagbokforlaget. Molnes, Vegard, Kjetilstad, Vidar gode råd om studieteknikk. Oslo: Cappelen. Payne, Elaine & Whittaker, Lesley Developing essential study skills. Edinburgh: Prentice Hall. Ringom, Bjørn Lær å lære: for bedre konsentrasjon, forståelse og hukommelse. Lyngør : Ringominstituttet Ringom, Bjørn Kreative hukommelseskart: (mind-maps). Lillehammer: Institutt for motivasjon og lederutvikling A/S. Stangeland,Terje Kato og Forsth,Leif-Runar Hurtiglesing : superlesing, fotolesing. Oslo: Aquarius. 28