PRAKTISK STUDIETEKNIKK

Transkript

1 PRAKTISK STUDIETEKNIKK Konkrete råd om hvordan studiene kan legges opp på en effektiv måte Utarbeidet av Harald Avtjern

2 Praktisk studieteknikk Konkrete råd om hvordan studiene kan legges opp på en effektiv måte Innhold INNLEDNING PLANLEGGING Langtidsplaner Ukeplaner Dagsplaner INNLÆRING AV FAGSTOFF Leseteknikk Skaff deg oversikt Les med ettertanke Finn det viktige stoffet Øv opp lesehastigheten La lesehastigheten være tilpasset stofftypen Hjelp pensum er på engelsk! Markering av tekst Marker nøkkelsetninger Blyant og fargekode FÅ UTBYTTE AV FORELESNINGENE! Forberedelse Notatteknikk Hvorfor notere? Generelle råd Lytte vurdere formulere - notere Etter forelesningen REPETISJON Hvorfor repetere? Glemselskurven Repetisjonsprogram

3 Innledning Denne lille innføringen i studieteknikk tar ikke mål av seg til å være noen uttømmende innføring i emnet. Tvert imot er hensikten å gi en kortfattet, men matnyttig orientering. Det betyr bl.a. at temaer som hjernens funksjon, kognitiv psykologi osv. ikke berøres. Derimot går vi to the point, og gir direkte og forhåpentligvis også anvendelige råd om hvordan man kan arbeide for å få mest mulig ut av studiene. Å være Noroffstudent er på mange måter noe annet enn å være tradisjonell student ved et universitet eller en høgskole. Hovedforskjellen ligger i at de fleste studiene kan tas både på web og i klasserom. Dette er en stor fordel for deg som student og betyr at webleksjonene ligger der som en ressurs som skolen legger opp til at du skal bruke aktivt gjennom hele skoleåret. Et studium som er et fornuftig samspill mellom forelesninger, prosjektarbeid, egenarbeid, lærebøker og web vil gjøre studiesituasjonen din både spennende og variert. Vi bør vel kanskje også gjøre oppmerksom på at de rådene og metodene for effektiv studering som vi presenterer her, på ingen måte er eneste farbare vei mot en god eksamen. Imidlertid bygger de på erfaringer som mange mennesker har gjort gjennom til dels forskjellige typer studier. Og det er jo ikke nødvendig å gjøre alle feil som gjøres kan i en studiesituasjon. Det har du verken tid eller råd til! Det går faktisk an å lære av andres feil, ikke bare av ens egne. Men (!) enhver må finne sin egen arbeidsstil. Så rådet må bli: Les gjennom denne veiledningen og benytt de metodene du synes virker bra for deg evt. i modifisert utgave. Vil du lese mer om temaet? Mange gode bøker er i handelen. De aller fleste rådene som gis i denne framstillingen er hentet fra 101 gode råd om studieteknikk 1. Planlegging Planlegg det du skal lese! Det er faktisk viktig. Du skal gjennom et studium som antakelig er på flere tusen sider. Dette skal du gjennom på en slik måte at du har faglig grep om det vesentlige og kan gjøre en brukbar eksamen. Du har dessuten ikke all verdens tid på deg. Hvis du følger et normert studieløp, er det ca 10 måneder fra du starter til du avlegger avsluttende eksamen. Da sier det seg selv at det ikke nytter å lese litt nå og da ettersom det passer. Dette er en side ved planleggingen. En annen side er du slapper mer av som student når du har klare planer da slipper du nemlig være engstelig for at du ikke skal rekke gjennom stoffet til eksamen planene dine ligger jo der og forteller deg fra uke til uke hva du skal lese. Det gir deg en følelse av kontroll og oversikt. La oss se litt på de tre tidsintervallene det er naturlig å planlegge for. Langtidsplaner Med langtidsplan mener vi planer som strekker seg over fra et halvt år og ned til den tiden som evt. er satt av til et fagområde. Her er vårt råd veldig enkelt: Bruk studiets framdriftsplan som langtidsplan. Dette er antakelig det letteste for deg. Hvorfor? Jo, fordi gode planer, uansett hvor omfattende og gode de er, har en lei tendens til å sprekke. Og da må det gjøres omfattende revisjoner og store planlagte områder må flyttes på. Slike ting tar tid. Dette unngår du ved å la skolens langtidsplaner være dine. Så lenge du følger faglærerens progresjon er du rimelig sikker på å komme igjennom det du skal før eksamen.

4 Ukeplaner Det andre tidsintervallet det er naturlig å planlegge for er uke for uke. Her er det naturlig å planlegge en uke om gangen. Dette gjør du ved at du for eksempel fredag eller lørdag setter opp planen for kommende uke. Dermed kan du, i alle fall i forhold til studiene, slappe av og ha en rolig weekend uten stressende tanker om hva som skal skje forestående uke. Du vil fort oppdage hvor deilig det er å ha klart for seg hva som skal gjøres og når det skal gjøres i god tid på forhånd. Når det gjelder å sette opp selve planen, behøver ikke det ta all verdens tid. Sett av en halvtime på slutten av fredagen det klarer seg. Mye av det som skjer fra uke til uke er jo allerede fastlagt: Forelesninger, faglige samlinger, tid til lesning, div. fritidsaktiviteter osv. Ukeplanen handler derfor om å fylle inn de variable aktivitetene. Når det gjelder hva som skal leses rent faglig, gir web en den mest fornuftige progresjonen. Bruk den aktivt det sparer deg for mye arbeid. Dagsplaner Her er vi på detaljnivået. Nå handler det om å sette opp nøyaktig hva som skal leses fra dag til dag. Hvilke sider i aktuelle lærebøker er det realistisk/nødvendig å komme igjennom i løpet av dagen? Hvilke oppgaver, evnt. studieaktiviteter sammen med andre studenter skal gjennomføres? Dette setter du opp på dagsplanen, med angitte tidsintervaller for hver aktivitet. Igjen bør progresjonen på web en settes i fokus. Den stoffrekkefølge og tempoplan som det legges opp til der er gjennomtenkt og tilpasset et normalt studieløp Det er ikke nødvendig å investere i planleggingsverktøy til masse penger for å gjøre dette. Det finnes en rekke gode almanakker i handelen, for eksempel i A5 format, som er meget anvendelig. Evt. kan du bruke vanlige A4 eller A5 ark og sette i ringperm. En mer teknologisk avansert mulighet er å bruke pc en med for eksempel Outlook eller lignende. Mediet du bruker er underordnet. Hovedsaken er at du planlegger. Sett av f. eks. et kvarter på slutten av dagen til gjennomgang av neste dag. Da kan du sove godt, og når morgenen kommer vet du hva du skal bruke dagen til og slipper å rote fram og tilbake i bøker og notater for å finne ut hva du skal arbeide med. Det skaper trygghet og gir resultater! Det er mange fordeler med å planlegge studiene slik vi her har beskrevet. Du blir mer effektiv som student. Det blir enklere å gjøre de riktige valgene i studiesituasjonen. Planlegging hjelper deg til å oppøve konsentrasjonen fordi hjernen din i detalj vet hva som skal skje framover. Du blir mer motivert. Det kan gå sport i å følge planene! Også er det nyttig for framtida. Gode vaner i studietiden vil du opplagt profittere på når du senere kommer ut i arbeidslivet Innlæring av fagstoff Det å studere handler om å lese en hel del. Gjennom lesingen lærer du deg fagstoffet. Men det er ikke likegyldig hvordan du leser! Det er mange måter å lese på. Du kan skumlese. Du kan lese alt nøyaktig ord for ord som om du leser korrektur. Du kan gjøre notater og tekstmarkeringer underveis. Du kan lese fagstoffet som om det var en roman begynne først i boka og lese gjennom alt i bokas rekkefølge helt til du kommer til siste side. Og du kan sikkert lese og studere på mange andre måter også. Men alt er ikke like effektivt! I studiesituasjonen handler det om å gjøre leseaktiviteten så effektiv i forhold til å lære stoffet som mulig. Hvordan gjør du det?

5 Rådene vi gir i denne sammenhengen har vi samlet under to stikkord: Leseteknikk Tekstmarkering Det er disse to områdene det handler om når det gjelder å lære fagstoff på en så effektiv og god måte som mulig. Leseteknikk Studenter uten særlig studieerfaring gjør det ofte slik at de begynner øverst oppe i venstre hjørne på bokas første side. Og så leser de side for side systematisk fra øverste venstre hjørne til nederste høyre helt til boka er gjennomlest. Dvs., de leser fagstoff som om det var en roman. Det er ikke en særlig hensiktsmessig måte å gjøre det på. Skaff deg oversikt Det å starte lesingen av en lærebok kan sammenlignes med å legge ut på en sykkeltur uten å vite hvor en skal. Turen kan sikkert bli koselig nok. Men mange vil oppleve det mer inspirerende å vite hvor en skal fra dag til dag. Da har en et klart mål når en starter på dagens etappe. Da vet en også hvordan kreftene bør fordeles. Det samme gjelder lesingen. Uten oversikt over helheten, blir hver detalj stående for seg selv uten sammenheng med stoffet for øvrig. Det er et godt pedagogisk prinsipp at man lærer mye mer effektivt dersom man, når man graver i detaljene, vet hvor de aktuelle detaljer hører hjemme i det store helhetsbildet. Også er det mye mer inspirerende! Det å kave med tilsynelatende meningsløse detaljer uten å se sammenhengen med studiet for øvrig, kan ta knekken på noen og hver. Derfor: Skaff deg oversikt før du tar fatt på lesingen. Et godt råd er å sette av en time til å bla gjennom læreboka. Studer innholdsfortegnelsen. Bla igjennom den side for side. Se på forord, sammendrag, illustrasjoner osv. Hvis du blir ferdig med dette før det har gått en time, starter du bare på nytt og holder på å bla og lese her og der helt til timen har gått. På denne måten får du ikke bare god oversikt, men du vil når du senere går gjennom stoffet i detalj, ha en følelse av at du har lest det før du kjenner det litt. Dermed er du på offensiven og slipper å tenke etter å ha lest første side at: Uff, nå er det 499 sider igjen. Dersom du synes stoffet er på et faglig nivå som er i overkant av det du synes du klarer, er det å anbefale å lese en bok som behandler samme tematikk, men er på et lavere nivå. Dermed skaffer du deg oversikt og blir kjent med viktige begreper m.v. før du leser hovedboken. Hver gang du tar fatt på en ny leseøkt er det også god arbeidsmetodikk å begynne med å få oversikt over teksten som skal leses. Se på overskrifter og illustrasjoner. Les sammendrag og oppsummeringer. Målet er å finne ut hva teksten handler om. Les med ettertanke Når du så er kommet til gjennomlesingen av dagens tekst, bør dette gjøres med ettertanke og på en aktiv måte. Hva mener vi med det? Jo, samtidig med at teksten leses formuleres spørsmål i tilknytning til teksten. Hovedoverskriftene og underoverskriftene kan omformes til spørsmål ved at spørreordene hva, hvordan, hvorfor og hvem knyttes til dem.

6 Leseøkten bør avsluttes med at en hører seg selv. Det vil si at du lukker boken, samtidig som du forsøker å gjengi hovedinnholdet av det du har lest. Dette kan gjøres skriftlig eller muntlig. En annen måte å gjennomføre denne repetisjonen på er å forestille seg at en forsøker å forklare for andre det man nettopp leste. Å høre seg selv på denne måten gir en fin kontroll på om en har forstått stoffet. Samtidig virker det stimulerende under selve gjennomlesingen. I og med at en vet at dette skal gjennomføres etterpå, skjerper en seg ekstra nettopp med tanke på å huske det som er lest. Undersøkelser viser at denne metodikken fører til at evnen til å huske lest stoff øker med nesten 50%. Finn det viktige stoffet Alt som står i læreboka er ikke like viktig. Spørsmålet er dette viktig stoff? bør derfor ligge der hele tiden. Dessuten er det umulig å lese alt stoff like grundig. Hva som er viktig og hva som er mindre viktig finner en ut av ved å sjekke om det handler om grunnleggende kunnskaper som det blir bygget videre på senere i studiet. At tematikken berøres i forelesningene, er uthevet på webben, eller er med i bokas sammendrag, er videre klare indikasjoner på at stoffet er essensielt. Øv opp lesehastigheten Dette er ikke noe regulært kurs i leseteknikk. Likevel la oss gi noen tips som kan bidra til å øke lesehastigheten. Det er jo åpenbart at jo fortere man er i stand til å lese og samtidig få med seg innholdet, jo raskere lærer en det en skal. Hva er god lesehastighet? Denne tabellen 2 gir deg svaret: Antall ord pr. minutt Tempo < 170 Meget langsomt Langsomt Gjennomsnittlig Hurtig > 400 Meget hurtig Hva kan så konkret gjøres for å øve opp lesehastigheten? Pek på teksten mens du leser. Dette gjør du med finger eller blyant. Dermed hjelpes du til å holde blikket fiksert på aktuelle linjer i teksten. På den måten blir du i stand til å bevege blikket fortere framover langs setningene. Du tar dessuten i bruk en ny sans, berøringen, for å holde oppmerksomheten rettet mot det du holder på med Ikke hopp unødvendig tilbake i teksten. Dette gjøres ofte, men det sier seg selv at det å lese en setning to ganger tar lenger tid enn å lese den en gang. Av og til må man hoppe tilbake for å få med seg sammenhengen. Imidlertid sier forskningen at 80% av tilbakehoppene er unødvendige. Reduser antall fikseringer. En fiksering er når øyet stanser ved et punkt på linja. En dårlig leser stanser nesten ved hvert eneste ord, mens en god leser blikker flere ord på en gang og behøver derfor ikke stanse blikket så mange ganger mens en linje leses. En metode for å øve opp evnen til å oppfatte flere ord ved hver fiksering, er å la blikket bevege seg loddrett langs midten av en avisspalte. På den måten oppfattes ikke alt innholdet, men etter hvert som du øver oppfattes mer. Hjernen tvinges nemlig til å konsentrere seg om å se flere og flere ord i et blikk. Forkort fikseringstiden. Det sier seg selv at lesehastigheten vil øke ytterligere dersom tiden øyet står stille mot et punkt på linja reduseres. Dette øver du på ved å la det du peker på linja med bevege seg fortere langs linja.

7 Unngå å feste blikket ytterst på linja. Dette bidrar til å redusere antall fikseringer. Dessuten kommer en hurtigere gjennom linjene, linjeskiftene går raskere og det blir mer flyt i lesingen. Å øve opp dette er ikke spesielt vanskelig. På grunn av sidesynet lærer vi oss fort til å oppfatte hva som står på linja selv om begynnelsen og slutten ikke plasseres midt i synsfeltet. La lesehastigheten være tilpasset stofftypen Hvis vi har dette i bakhodet når en tekst gjennomgås, kan kombinasjonen lesehastighet/ oppfattelsesevne bli optimal. En vanskelig tekst innbyr naturlig nok til å senke lesehastigheten. Sentralt eksamensstoff likeså. Annet stoff innbyr til å nærmest ta et overblikk for raskt å danne seg et inntrykk av hva teksten handler om. Er stoffet særlig vanskelig, klarer en kanskje ikke å komme igjennom mer enn 4 sider på en time. Hjelp pensum er på engelsk! I et datateknologisk fagmiljø vil mye av pensum være på engelsk. Da dette kan være en barriere for mange, bringer vi til torgs noen tips som kan effektivisere lesingen av engelskspråklig litteratur: Ikke slå opp alle glosene. Dette er en feil nybegynnere ofte gjør. Her er det viktig å huske at man ikke leser for å forberede seg til en engelsktime. Men man leser for å få tak i det som er vesentlig å få tak i. Og da er det mange gloser man ikke behøver å slå opp! Det å satse på å forstå hovedinnholdet reduserer antall oppslag betraktelig. Med andre ord må en vite hva slags stoff en leser. Sentralt stoff betyr flere gloseoppslag enn stoff det bare kreves at en har sånn måtelig oversikt over. Skaff relevante ordbøker. Ikke vent med å gjøre denne investeringen. Du har bruk for dem fra første dag du setter deg ned med den enkelske litteraturen. Hvis du leser mye på skjerm er en pc-basert ordbok vel verd å satse på. Flere av disse har en funksjonalitet som gjør at du bare klikker ordet du ikke forstår dermed spretter oversettelsen fram. Lese engelsk skjønnlitteratur. Engelske romaner har et enklere språk enn faglitteraturen. Det ligger ofte god øvelse i å lese skjønnlitteratur. Dessuten er boka god, er det gode muligheter for at du blir revet med dermed øker du evnen til å lese engelsk på en morsom måte. Samarbeid med andre. I en studiegruppe kan det f.eks avtales at ulike avsnitt i boka leses av ulike personer. Disse har så i sin tur ansvaret for å forklare hovedinnholdet for de andre. Her ligger det så avgjort en effektiviseringsgevinst. Ikke utsett den engelske lesingen. Jo før du kan venne deg til å lese det fremmede språket, jo bedre. Ved å utsette lesingen av den utenlandske litteraturen risikerer du at du unngår å hoppe over gjerdet der det er lavest, med den følge at du blir nødt til å hoppe over på et punkt hvor det er betydelig høyere. Markering av tekst En lærebok skal se ut som den er lest når den er lest! Ikke først og fremst fordi folk som får boka di mellom hendene skal utbryte: Du verden så flink student du er! Men fordi det dermed er en mye mer takknemlig oppgave å ta tak i boka igjen senere, enten i forbindelse med repetisjon før eksamen, eller som oppslagsbok for å finne fram til vesentlige ting i andre faser av livet. Dessuten gir det en mye mer aktiv lesing når en underveis må ta stilling til hva som er viktig av det som leses. Oppmerksomheten mot det som er vesentlig blir styrket ved at du ser noe lenger på det. Dermed får det stoffet bedre tid til å feste seg i bevisstheten enn det som ikke er fullt så vesentlig.

8 Men hva skal markeres og hvordan gjør vi det? Marker nøkkelsetninger Et vanlig råd når det gjelder tekstmarkering er å markere enkeltord/nøkkelord i teksten framfor å markere hele setninger. Dette er vi ikke enig i. For å forstå et innhold må man bruke setninger det holder ikke med enkeltord. Dessuten er det mye lettere å ta tak i boka når innholdet skal repeteres dersom en har markert hele setninger. Så rådet må bli: Marker nøkkelsetninger! Vi registrerer at bl.a. Ragnar Hatlem går inn for dette 3 Likevel er det ikke alltid nødvendig å markere hele setningen fra første bokstav til punktum. Ofte kan en markere deler av den, kanskje enkeltord innimellom, men markeringen gjøres på en slik måte at en senere ved å blikke det som er markert øyeblikklig oppfatter innholdet. Hvor mye som bør markeres avhenger bl.a. av hvor mye du kan om tematikken, hvor informasjonstett teksten er og hvor sentralt temaet er i pensum. Et vanlig råd er at 20% av teksten er passelig å markere. Blyant og fargekode Et problem med tekstmarkering er at man ofte føler at markeringen blir gal. Man er for rask, eller man kommer på andre tanker når man leser gjennom teksten for andre gang og har bedre oversikt over helheten. Et godt råd da er å bruke blyant først evt. sette kryss ved viktige setninger for så å bruke markeringstusj senere når man har bedre oversikt ev. i forbindelse med første repetisjon (se s. 15, Repetisjonsprogram) Bruk av forskjellig farge på ulike kategorier av informasjon er heller ikke dumt. F.eks kan man markere overskrifter med en farge, definisjoner med en annen, viktige fakta med en tredje og kanskje forklaringer og eksempler med en fjerde. På denne måten blir det usedvanlig enkelt å finne fram i boken etter gjennomlesning. Dette er også nyttig i repetisjonsøyemed. Og til slutt: Lærebøker bør skrives i! Stikkord, spørsmålstegn, egne synspunkter osv. bør noteres i margen. Bruk gjerne blyant slik at tingene kan endres ved senere gjennomlesning. Få utbytte av forelesningene! Forberedelse Erfaring fra studiemiljøer viser at det ikke er så alt for mange studenter som forbereder seg til forelesningene. Det er dumt for alle de som ikke gjør det litt forberedelse øker nemlig utbyttet markant! Dette er også meget viktig dersom du ønsker å ha med deg sakssvarende og kvalitativt gode notater etter forelesningen. Ta for deg læreboka og det avsnittet du vet står på dagsorden. Skumles gjennom teksten. Dersom du av tidsmessige årsaker ikke kommer gjennom alt, leser du utvalgte avsnitt relativt nøye. Det er bedre enn å råkjøre gjennom tematikken på en åndeløs måte. Eventuelt kan du se på strukturen i den aktuelle webleksjonen. Når du har oversikt over dagens tekst, noterer du spørsmål og uklarheter som måtte ha dukket opp. I denne sammenheng vil du sikkert oppdage at mange av problemstillingene blir det unødvendig å drøfte med foreleser du får svar på dem underveis. Imidlertid oppnår du at foreleserens tema ikke er gresk for deg du har litt kjennskap til det, og ikke minst du blir i stand til å lage gode notater fordi du vet litt om hva som er vesentlig og hva som er mindre vesentlig.

9 Dette fører oss naturlig over i det gode studenter gjør når de er på forelesning, nemlig å notere. Notatteknikk Hvorfor notere? Det er unaturlig å ikke gjøre notater når en er på forelesning! Det er mange gode grunner til et vi føler det naturlig å uttrykke oss så bombastisk. Her er noen av dem: Det letter innlæringen av stoffet Det øker konsentrasjonen Det gjør repetisjonen enklere Det skaper oversikt over stoffet Generelle råd Ikke noter på for små ark det blir bare noe rot. A4 ark er ypperlig og egner seg godt til formålet. Dessuten kan du enkelt sette dem inn i en ringperm etterpå. Fordelen med ringpermen er bl.a. at du enkelt kan stokke om på notatene senere. Bruk gjerne farger det er mer lystbetont for hjernen din å ta tak i ting som er fargerike enn ting som er grå og kjedelige! Sørg for å skrive tydelig. Skriver du fullstendig uforståelig blir notatene verdiløse en viktig hensikt med dem er jo at de skal hjelpe deg når du senere tar tak i stoffet. Lag gjerne illustrasjoner. Tegninger og bilder gjør forståelsen lettere. Få med deg foreleserens disposisjon! Å markere hovedpunkter og underpunkter er mye verd. Både ser du lett hvor de enkelte elementene hører hjemme i helheten, dessuten er det lettere å huske punkter enn en stor smørje med stoff. Punktene fungerer som knagger til å henge stoffet på. Dessuten blir det lettere å finne fram i notatene etterpå. Bruk god plass! Ha gjerne godt med luft mellom avsnittene. Dette bedrer oversikten. Dessuten har du plass til å sette inn kommentarer og ytterligere notater rundt enkeltelementer senere. Lytte vurdere formulere - notere Men hvordan skal du så notere? Skal du skrive så blekket spruter fra og med det øyeblikket foreleseren åpner munnen sin? Svaret er NEI! Oddbjørn Evenshaug har i sin kjente bok Notatteknikk delt noteringsprosessen opp i følgende fire trinn 4 : lytte, vurdere, formulere og notere. Lytte Du starter altså med å lytte. Hvis du begynner å skrive med det samme foreleseren åpner munnen, får du bare med deg usammenhengende brokker. Det er ikke meningen du skal lage noe ordfor-ord referat av det som sies. Hvis det var meningen kunne du jo likegodt få forelesningen skriftlig for så å lese den i ro og mak. Hvis du tar deg tid til å lytte, vil du ha klart for deg hva foreleseren snakker om før du formulerer ord på papiret. Dermed blir det du formulerer mye mer sakssvarende! Vurdere Samtidig med at du lytter er det naturlig å vurdere det som sies. Hva er viktig i det jeg hører nå? Hva bør jeg notere på arket mitt? Det er nemlig slett ikke alt foreleseren sier som er like viktig. Vi som lever i nettets tidsalder vet bedre enn noen før oss i historien at det å skaffe seg kunnskap handler om selektering - utvelging av det vesentlige.

10 Formulere Når du så vet hva du bør skrive noen setninger om på blokka, må du finne ut hvordan det bør formuleres. Formuleringene bør være korte og konsise, dessuten bør det du skriver være dine egne ord. Ved å skrive på denne måten oppnår du å få tid til å lytte og vurdere mens du hører (du skriver ikke for mye). Dessuten vet du at du har forstått det foreleseren har villet formidle når du kan gjengi det i din egen språkdrakt. Notere Så kan du skrive! Skrivingen kan gjerne effektiviseres ved å innøve rask håndskrift og ved at du bruker forkortelser og symboler. Etter forelesningen Det er nyttig å ta litt tid til etterarbeid etter forelesningen. Det betyr ikke at du skal legge ned en masse arbeid og krefter i tidkrevende finskriving av notatene. Nei, formålet er helt enkelt å motarbeide glemsel og å supplere og klargjøre det du har notert. Ta noen minutter i etterkant av forelesningen til å sjekke hensikten med forelesningen klargjør det viktigste innholdet. Dessuten kan du supplere med ting du kanskje ikke fikk helt med deg mens du satt der mens du enda har det friskt i minne. Å surfe innom det aktuelle avsnittet på web og sjekke overskriftene der kan være vel anvendt tid. Til slutt gjentar du hovedinnholdet i forelesningen uten å se på notatene. Gjør du dette har du lagt et godt grunnlag for varig læring! Repetisjon At stoff en lærer bør repeteres, er noe de fleste er inneforstått med. Likevel er det bemerkelsesverdig lite tid som brukes til dette. I alle fall underveis i semesteret. Mange legger opp til et råkjør rett før eksamen. Det er en dårlig måte å gjøre det på. Det er mye bedre å legge inn litt mer tid til repetisjon underveis. Vi skal si litt mer om det. Men la oss først sette opp noen momenter som begrunner repetisjonen: Hvorfor repetere? Du bevarer kunnskapen % av det du lærer forsvinner i løpet av 24 timer. Kunnskapen lagres nemlig i første omgang i RAM en. For å få kunnskapen over på harddisken langtidshukommelsen, kreves repetisjon. Det er lettere å lære mer. Den gamle bokas ord om at den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har, 5 gjelder i høyeste grad ved læring. Det er nemlig slik at den som kan mye har lettere for å tilegne seg ny kunnskap enn den som kan lite. Når du repeterer fester kunnskapen seg bedre dermed bli du faktisk bedre i stand til å lære mer. Du sparer tid. Du slipper å lære stoffet om igjen like før eksamen. Du slipper den slitsomme innspurten før eksamen. Panikkrepetering og stress unngår du. Kunnskapene sitter i all vesentlighet der. Glemselskurven Glemselskurven viser at vi glemmer mye den første tiden etter at stoffet er lest. Senere flater kurven ut. Dette viser oss at repetisjonen bør settes inn så tidlig som mulig etter første gjennomgang av stoffet. Fordelen er åpenbar: Vi har ikke glemt så mye og behøver ikke lære stoffet om igjen. Et godt tips er å gjennomføre første repetisjon allerede idet man avslutter innlæringsøkten. 5 minutter med tilbakeblikk på det man har lest bremser glemselen en hel del.

11 Repetisjonsprogram Den første virkelige repeteringen bør legges til dagen etter at stoffet ble gjennomgått første gang. Hvis dette kombineres med markering av teksten (se s. 10), blir første repetisjon særlig effektiv. Neste repetisjon kan gjennomføres ca en uke senere, mens tredje repetisjon gjøres etter ca en måned. Hvis repetisjonene legges såpass tidlige etter første gangs gjennomlesing blir de langt mindre tidkrevende enn om de gjennomføres etter flere måneder. Grunnen er at det da bare blir å friske opp kunnskaper som i all vesentlighet sitter der. Siste gang man gjennomgår stoffet er i forbindelse med lesingen rett før eksamen. Men har jeg tid til så mye repetering? Ja med et fornuftig pensum og en fornuftig planlegging av lesingen har du tid (se s. 5). Et gjennomsnittelig grunnfag er på 3000 sider. Om dette deles ut på et normalt antall studiedager pr. år må du lese ca 15 sider pr. dag (ferier og fridager er trukket fra). Å lese 15 sider tar 1 2 timer. Konklusjon: Du har tid til å repetere! Her er videre viktig å merke seg at når du repeterer 2. og 3. gang leser du bare markert stoff (som utgjør ca 20% av stoffmengden se avsnittet Marker nøkkelsetninger s. 10). For å holde orden på hva du har repetert henholdsvis en, to og tre ganger, kan det være nyttig å føre et repetisjonsskjema. Her setter du gangske enkelt opp aktuelle sideintervaller i venstre kolonne. Videre har du kolonner for 24 timers repeteringen, 1 ukes repeteringen, månedsrepeteringen og repeteringen rett før eksamen. Ved å sette inn datoer for de ulike repeteringene har du god oversikt over hvor du står. (Footnotes) 1 Kjetilstad, Vidar og Molnes, Vegard: 101 gode råd om studieteknikk. Cappelen Fakta Tallene er tatt fra: Torstensen, Nikolai: Hurtiglesing. Schibsted Hatlem, Ragnar: Effektiv læring. Eget forlag Evenshaug, Oddmund: Notatteknikk. Universitetsforlaget Markus 4. 25