GODE STUDIEVANER GODE STUDIEVANER: INNLEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GODE STUDIEVANER GODE STUDIEVANER: INNLEDNING"

Transkript

1 GODE STUDIEVANER: INNLEDNING GODE STUDIEVANER Når man som student skal ta fatt på studiene, er det viktig å innarbeide gode vaner og rutiner i sitt arbeid med studiene. Gode studievaner er essensielt om du skal oppnå de mål du setter for deg selv og dine studier. Uansett om du kommer rett fra videregående skole, om det er lenge siden du har studert eller om du har lang arbeidserfaring, anbefaler vi deg å lese gjennom disse rådene for gode studievaner. Disse vil gi deg viktig informasjon om hvordan å innarbeide gode studievaner, og videre hvordan å følge disse jevnt gjennom dine studier lykke til! KOM TIDLIG IGANG Start lesingen så tidlig som mulig. For eksamen på høstsemesteret bør man starte med lesingen allerede i starten av august. For eksamen på vårsemesteret bør man starte med lesingen allerede i starten av januar. Selv om siste frist for påmelding er senere i semestrene betyr det ikke at man bør vente til siste frist med å melde seg opp og starte med lesingen. BRUK KURSBESKRIVELSENE Ta alltid utgangspunkt i kursbeskrivelsene, print disse ut og lese nøye igjennom. I kursbeskrivelsene får du oversikt over mål med kurset, krav til forkunnskaper, obligatorisk og anbefalt litteratur, emneoversikt, eksamensform og lovlige hjelpemidler til eksamen. Ha alltid kursbeskrivelsen tilgjengelig når du jobber med pensum. SKAFF DEG PENSUMBØKENE TIDLIG I kursbeskrivelsen finner du oversikt over hva som er obligatorisk litteratur og hva som er anbefalt litteratur. Obligatorisk litteratur er pensum som er sentralt i faget og som må anskaffes for å kunne følge undervisning, og er videre den litteratur som legges til grunn for utforming av eksamen. Anbefalt litteratur er ikke direkte pensum til faget, men litteratur som man kan / bør anskaffe seg for å få mer utbytte av fagene. Som et minimum må man anskaffe seg obligatorisk litteratur til faget. EGNE NOTATER EN VIKTIG DEL FOR NY KUNNSKAP Det å ta egne notater er svært viktig. Det du selv aktivt noterer forstår du bedre og husker lengre. Dette gjør videre repetisjon av emnene i pensumlitteraturen enklere å håndtere. MYE Å LÆRE FRA TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER Tidligere eksamensoppgaver gir deg et hint om vanskelighetsgraden og omfanget av eksamensoppgavene. Arbeid med tidligere eksamensoppgaver vil også gi verdifull øving i hvordan å løse eksamensoppgaver på best mulig måte.

2 STUDIETEKNIKK: INTRODUKSJON Forutsetningen for et vellykket resultat er at du vet hvor du vil. Du må ha klare mål: «Jeg skal bestå eksamen» eller «Jeg skal klare en A». Pass på at de enkelte målene er realistiske og gjennomførbare i forhold til den totale studie- og livssituasjonen din. Tar du flere kurs må målene til de enkelte ses i forhold til hverandre, og husk å skrive målene dine ned slik at du kan minne deg selv på disse. Det er viktig å utnytte tiden effektivt og komme i gang så fort som mulig. Vær oppmerksom på at det finnes mekanismer som kan hindre deg i å komme i gang: Du skulle gjerne ha skaffet den og den kalkulatoren, eller hatt et bedre sted å sitte og jobbe, eller skal bare rydde arbeidsplassen og i grunnen passer det egentlig bedre i morgen kveld, eller til helgen. Du skjønner sikkert hva vi mener med dette. Ta kontroll og sett i gang! Enkelte synes oppgaveløsing er tidkrevende eller rett og slett kjedelig, og hopper derfor over dette. Det bør du ikke gjøre. Når du løser oppgaver, aktiverer du en rekke tankeprosesser: Du må: - Tenke igjennom det du har lest. - Repetere sentrale punkter for deg selv. - Kombinere det du nettopp har lest med tidligere læring. - Overføre teoretiske kunnskaper på praktiske situasjoner. Arbeid derfor jevnlig med oppgaver og hold deg aktiv! LESE- OG NOTATTEKNIKK Vi vil innlede med å anbefale deg på det sterkeste å ta egne notater når du leser. Det du selv aktivt noterer forstår du bedre og husker lengre. Stol ikke på at resymeer, oppsummeringer og liknende gir deg god nok oversikt over lærestoffet. Notatskriving forutsetter mental aktivitet, slik som resonnering og kritisk vurderende tenkning. Du må ta avgjørelser hele tiden, som for eksempel: - Hva er sentralt stoff? - Hva er mer bakgrunnsstoff? - Hva er hovedpoenget i det forfatteren vil ha frem? - Hva er viktige definisjoner? Gode notater er: 1. Så kortfattete at det går raskt å få oversikten, f.eks. i forbindelse med repetisjon eller eksamenslesning. 2. Skrevet i en form som gjør at du gjenkjenner stoffet og klarer å sette det i sin riktige sammenheng. 3. Godt systematisert. Skaff deg en egen perm per fag, der du setter arkene inn i kronologisk rekkefølge. Da slipper du å lete etter arkene når du skal begynne å repetere stoffet.

3 Vi anbefaler på det varmeste at du tekstmarkerer. Det er en god måte å notere på fordi det gjør repetisjon lettere. For det første har du ved å tekstmarkere gjort et bevisst valg om hva som er viktig. Mengden stoff blir dermed mindre å repetere. For det andre husker du bedre det som skiller seg ut. Farge på hvitt papir utmerker seg. For å unngå for store mengder markering, anbefaler vi deg å markere maksimalt 20 % av teksten. Vær kritisk til hva du skal markere og se dette i forhold til helheten i teksten. Derfor kan det være lurt å tekstmarkere først ved andre gangs gjennomlesning. Hva skjer når vi leser? De fleste tror at øyet beveger seg jevnt bortover linjen. Dette er ikke riktig. Øyet kan kun observere når det er fiksert mot ett bestemt punkt. Øyet må derfor flytte seg i små rykk bortover linjen. Hvis vi bruker mange fikseringer per linje går lesingen langsomt fordi vi stykker opp linjen i mange deler. Lesehastigheten må derfor avpasses etter det formål vi har med lesningen. Tyngre tekst tar lengre tid, så bruk færre fikseringer på lettere stoff, og flere fikseringer på tyngre stoff. Les gjennom hele avsnittet eller kapitlet før du begynner med finlesningen. Da vil det være enklere å forstå deler av teksten i forhold til en helhet. Den gode leser ser de meningsfylte helhetene og tilpasser sitt lesetempo etter stoffet. Lesehastigheten må derfor avpasses etter det formål vi har med lesningen. Husk at du ikke bør forlate et avsnitt eller kapittel i pensumboken før du har forstått det. Regresjoner Hvis vi ikke forstår alle ordene som brukes i teksten, kan vi lett oppleve regresjoner. Dette innebærer at vi må gå tilbake til de vanskelige ordene for å få mening i det vi leser. Gikk du f.eks. tilbake da du nå leste «regresjoner»? Manglende ordforråd kan altså være til hinder for å få flyt i lesningen. Det kan lønne seg å kjøpe en fremmedordbok og en engelsknorsk / norsk-engelsk ordbok som kan være til hjelp når man kommer over nye og ukjente begreper. Repetisjon Det å repetere er en viktig del av læringsprosessen. På tross av dette bruker gjennomsnittsstudenten bare få prosent av tiden sin til repetisjon. Fakta om glemsel Det lønner seg med korte økter og avslutte hver økt med et tilbakeblikk eller en selvkontroll. 45 minutter arbeid fulgt av 15 minutter pause for å holde konsentrasjonen oppe er god måte å arbeide seg gjennom pensumlitteraturen på. Bedre forståelse gir bedre hukommelse. Glemselen tar seg av det du ikke er interessert i, så det er derfor viktig å opparbeide interesse for det du skal lære. Gjentatte repetisjoner kan hindre tap av teoretisk kunnskap.

4 TANKEKART Tankekart er en notat- og systematiseringsteknikk som kan hjelpe deg i studiearbeidet. Teknikken ble introdusert av Tony Buzan i slutten av 60-årene og sammenlignes ofte med et veikart. Med andre ord: et tankekart er notatbilder som gir god oversikt over helheten av pensumlitteraturens innhold og kan konsentrere mye informasjon på lite plass. Fordeler med å sette opp tankekart for seg selv: - Gir en oversikt over et stort område. - Gir deg muligheten til å planlegge. - Samler store menger av data på ett ark. - Oppmuntrer til problemløsning gjennom å vise deg nye veivalg. - Gjør deg i stand til å være effektiv. - Underholdende å se på og lese. - Gir overblikk og gjør det lett å huske. - Aktiverer hjernen. - Lar deg se hele bildet. - Hjelper og veileder deg. - Hjelper deg til å huske bedre. For en best mulig innlæring bør kartet både fylles på ved ny kunnskap samt repeteres jevnlig. I begynnelsen bør kartet repeteres hver 24. time, så heng det derfor opp ved din arbeidsplass og ha det tilgjengelig når du arbeider med pensumlitteraturen. Dersom tankekartet har en bestemt måte å leses på, bør hovedgrenene nummereres. Kursbeskrivelsen vil være et godt utgangspunkt for å sette opp et eget tankekart. MOTIVASJON I løpet av studiene vil du måtte gjøre deg opp en mening om begrepet AFEL. AFEL står for Ansvar For Egen Læring, og det er nettopp dette ansvaret du som student har og bør ta. Det er deg og ingen andre som står ansvarlig for utbyttet du får eller ikke får fra det å studere. Det å være student krever derfor at du arbeider disiplinert og konsentrert. Du bør tenke over i hvilken grad du mestrer og kontrollerer din egen studiehverdag. Motivasjon kan betraktes som en indre psykologisk prosess som skaper en drivkraft som får oss til å handle. Den gir retning for handling og opprettholder og forsterker handlingen. Når du er motivert har du en sterk "partner" med på laget du blir selv din beste partner. Det er derfor viktig for deg å være bevisst hva du studerer og hvorfor du gjør det. Dette vil kunne hjelpe deg til å aktivisere de kreftene du trenger for å komme deg gjennom studiene dine. Fremfor alt er det viktig å være interessert i det du skal studere.

5 INTERESSEN Først av alt: Du bør ha en interesse for å tilegne deg kunnskap innenfor fagene som du har valgt å studere. "Interessen disiplinerer mer enn disiplinen interesserer", sa filosofen og pedagogen John Dewey, og han hadde sannsynligvis rett i det. Dersom du ønsker å gjøre det bra som student, vil det være en fordel om du synes det du studerer er interessant. Kanskje ikke alle fagene, men noen spesielle. Bruk gleden over å lære deg noe innenfor dine interesseområder som støtte til å komme deg gjennom fag som du kanskje ikke trives like godt med. Og bare vent: Du kommer til å lære nye ting som kanskje gjør at du ser på fagene du ikke trives med på en ny og positiv måte. INDRE OG YTRE MOTIVASJON Vi anbefaler deg å bruke interessen som drivkraft for arbeidet ditt med studiene. Forskning viser at studenter med høy indre motivasjon (for eksempel interesse og engasjement for faget) gjør det bedre over tid enn studenter som er motivert av ytre faktorer (for eksempel penger eller karakterer). Den ideelle kombinasjonen er de som er høyt indre motivert og middels ytre motivert. MOTIVASJON OG FORVENTNINGER Motivasjon kan også oppstå som en følge av at dine egne forventninger innfris. Som et eksempel vil din egen forventning om karakterene du skal oppnå ha mye å si i forhold til om du blir fornøyd med resultatene dine eller ikke. Dersom forventningene dine om at du kommer til å gjøre det bra til eksamen innfris, kan du bli motivert til videre arbeid med studiene. MÅLFORMULERING Det kan lønne seg å sette klare mål for hva du skal oppnå som student, slik at du er bevisst på hva du ønsker å oppnå og følgelig bli motivert for videre arbeid. Skriv ned målene på et ark og ta det frem med jevne mellomrom. Kanskje du til og med kan henge det opp over plassen der du pleier å sitte og lese? TIPS TIL MÅLFORMULERING Ikke sett deg for lette mål. Det viser seg at et mer krevende mål har en større motivasjonseffekt enn et mindre krevende mål. Vær realistisk, men tør å være krevende ovenfor deg selv.

6 MODERERENDE FAKTORER FOR MÅLSETTINGEN To viktige modererende faktorer for målene du setter deg er målforpliktelse og subjektiv mestringsevne (SME). SME kan beskrives som din egen opplevelse av din evne til å løse bestemte oppgaver. Målforpliktelsen innebærer i hvilken grad du er villig til å etterleve målene som du har satt deg. Dette er det bare du som kan gjøre noe med, fordi det er ingen andre enn deg selv som til syvende og sist står ansvarlig for det du lærer eller ikke lærer. EKSAMEN Du bør lage en realistisk plan for perioden med eksamensforberedelser. Disponer lesningen og arbeidet med pensum slik at du ca. tre uker før eksamen er gjennom pensumet og kan starte med repetisjon. Dette vil kunne hjelpe deg til å huske langt større deler av pensum enn dersom du ikke har tid til å repetere. Formålet med en slik plan, ved siden av at du bestemmer deg for når du skal lese, er at du lærer deg å skille mellom lesing og fritid. På den måten blir det mulig for deg å ta fri uten dårlig samvittighet. Sett av tid til pauser. Husk at søvn, frisk luft og mosjon er viktig, særlig i intense leseperioder. Ta deg tid til sosialt liv slik at du kan tenke på andre ting og få ladet batteriene. Og vær realistisk; finn ut hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. REPETISJON Få oversikt over stoffet Når du skal repetere, bør du prioritere å få en oversikt over stoffet. Du bør få tak i sentrale problemstillinger i faget. Ikke les i blinde. Det er lett å fordype seg i alle detaljene og dermed miste oversikten over hva faget egentlig handler om. Tankekart, som vi har nevnt tidligere, kan være til god hjelp i de aller fleste fag. NERVØSITET SOM MOTOR Det er greit å være nervøs i tiden frem mot eksamen. Det er de fleste. Denne nervøsiteten er en energikilde du kan bruke aktivt. Tenk på eksamensforberedelser og eksamen som en arbeidsoppgave, og husk at gode forberedelser er det beste middelet mot eksamensnervøsitet. Legg egne prestasjonskrav til et realistisk nivå. Sett mål i forhold til deg selv, ikke i forhold til andre. Når du kjenner sommerfuglene i magen på selve eksamensdagen, kan det være greit å vite at hvis du er litt engstelig for hvordan dette vil gå, vil du prestere bedre enn om du hadde vært helt rolig!

7 NERVØSITET SOM BELASTNING - Bygg opp selvtilliten din Mange har katastrofetanker om det å gå opp til eksamen: - Jeg kan ingenting, de slakter meg! Ikke tenk negative tanker! Prøv heller å bruke energi og tid på å forberede deg best mulig. Prøv å skifte ut negative tanker med f.eks. - Jeg skal nok klare den eksamenen, jeg har gjort hva jeg kunne, det vil nok gå bra! Du må forestille deg at du skal lykkes. Lag deg gjerne en setning: Jeg kommer til å klare neste eksamen, som du bør skrive ned og henge på steder du ser den ofte. Positive tanker smitter faktisk over på følelser og adferd. Skulle du likevel mot formodning stryke, får du heller ta stilling til dette når sensuren faller, og gå opp til eksamen igjen og bestå ved neste forsøk. AVSPENNING Mange har glede av avspenningsøvelser i perioden frem til eksamen, f.eks. hvis man får problemer med å sove. Avspenning dreier seg om å bruke en halvtime til å puste rolig og slappe av i hele kroppen. Pust inn gjennom nesen og ned i magen. Hold pusten mens du teller til 5 og slipp langsomt luften ut gjennom munnen. Gjenta øvelsen 5-7 ganger. Sett på dempet, behagelig musikk, og kjenn at du slapper av fra føttene og opp gjennom hele kroppen. Hvis du får det berømte jernteppet under skriftlig eksamen, ta en liten pause. Lukk øynene, pust dypt og si til deg selv: Jeg slapper av, jeg puster langsomt, jeg vet jeg kan løse oppgavene, jeg er forberedt, jeg kan greie å gjøre mitt beste. Finn ut ting som kan gjøre deg rolig og trygg. Blir du for eksempel stresset av å prate med medstudenter i pausene, så unngå dette. Kanskje du kan planlegge noe hyggelig du skal gjøre etter eksamen? Det kan virke beroligende å tenke på slike ting underveis. KVELDEN FØR EKSAMEN Unngå å lese til siste minutt. Det kan lett skape forvirring og usikkerhet i forhold til tidligere forberedelser. Nå har jeg gjort det som står i min makt nå skjer det som skjer.. Slapp av noen timer før du legger deg og ikke bli fortvilet om du sover litt dårlig. Du har likevel nok energi til å gjennomføre eksamen. HJELPEMIDLER TIL SKRIFTLIG EKSAMEN På kursbeskrivelsen for hvert enkelt fag vil det alltid stå oppført hvilke hjelpemidler som er tillatt til eksamen. Med alle hjelpemidler tillatt, vil de fleste føle trygghet i å ha med seg alle pensumbøkene. Men vær oppmerksom på at du ikke vil få særlig mye tid til å lese under eksamen. Gode oversikter (oppsummeringer, tankekart og lignende) er som oftest det du vil ha størst glede av. Pass på å ha god orden på dem. Du må vite hva som står hvor. NB: "Alle hjelpemidler tillatt" inkluderer ikke PC, PDA eller telefon.

8 SELVE EKSAMENSDAGEN Spis en ordentlig frokost, møt opp i god tid og finn deg en rolig plass. Unngå en plass ved døren. Sett deg så langt fremme som mulig, så du slipper å bli distrahert av medstudenter som alltid synes å være godt i gang med skrivingen når du selv føler at du stopper opp. Pust dypt. Det er vanlig å oppleve at oppgavene ser vanskeligere ut ved første øyekast enn de i realiteten er. Det er derfor ingen grunn til panikk. Les grundig gjennom oppgavene, gjerne flere ganger, slik at du er sikker på at du har forstått hva du skal gjøre. Redegjør eventuelt for hvordan du oppfatter spørsmålene. Hvis du mener det er svært tvetydig hvordan oppgaveteksten skal forstås, kan du be om at faglærer blir tilkalt. DISPONER OPPGAVEN Start med å strek under viktige punkter/begreper i oppgaveteksten. Noter stikkord alt som faller deg inn til alle oppgavene. Noter teorier og andre aspekter du mener er relevante og viktige for oppgaven. Bruk mye kladdepapir og fyll inn nye stikkord etter hvert som du kommer på flere. Ta en liten pause og les deretter gjennom notatene grundig. Systematiser stikkordene til en disposisjon. Suppler gjerne med en med tegning/modell. Ta dine egne forutsetninger der oppgaveteksten ikke gir utfyllende opplysninger. Det er sjelden tid til å kladde og føre inn hele oppgaven. Dette gjelder særlig i skrivefag. Før rett inn på grunnlag av disposisjonen din. Også ved innføring er det viktig å starte på nytt ark for alle spørsmål / deloppgaver, slik at du får plass til eventuelle nye momenter du kommer på etter hvert. Etter at du har notert stikkord på alle oppgavene, anbefales du å starte med den oppgaven du oppfatter som lettest å løse, med mindre det er nødvendig å gjøre oppgavene i en bestemt rekkefølge. Det virker oppløftende å oppleve en følelse av mestring tidlig i arbeidet. DISPONER TIDEN Forsøk å beregne hvor lang tid du trenger på hver oppgave. Noen ganger står det oppført hvor stor andel hver oppgave teller, og da kan det være greit å disponere tiden deretter. Bli ikke hengende for lenge ved et spørsmål du ikke greier å besvare. Vend tilbake til det senere, og konsentrer deg heller fullt og helt om de andre spørsmålene så lenge. Avsett minimum 20 minutter til en avsluttende gjennomlesning/kontroll, og sitt dagen ut. Hvis du ikke rekker å bli helt ferdig i løpet av tiden du har til disposisjon, skriv det i teksten, og presenter så de notatene du har nedskrevet i disposisjonen din. Det er langt bedre enn ingenting. Men notatene må føres inn. Du kan ikke levere kladdepapir. Husk å strekke ut og bevege kroppen underveis, og ta pauser med jevne mellomrom. Går det i stå med en oppgave, ta en pause og avsett litt tid etterpå til å eventuelt finne en ny angrepsvinkel til oppgaven. Lykkes det deg ikke, kan du velge å ta fatt på en annen oppgave så lenge, og velg i så fall den du finner lettest. Mat og drikke gir energi. Det er viktig med væske (druejuice og vann) det holder konsentrasjonen oppe. Sjokolade og godteri gjør at blodsukkeret stiger raskt, for så å synke like raskt. Det kan virke søvndyssende.

9 BEGREPER - Gjør rede for, drøft, begrunn I eksamensoppgaver brukes ofte begreper som: - Gjøre rede for - Drøft eller diskuter - Begrunn Det er viktig å være klar over forskjellene på disse begrepene. A. Å gjøre rede for betyr å beskrive uten å vurdere. B. Å drøfte eller diskutere betyr at det forventes at du kan analysere, argumentere og vurdere. Hva støtter ulike argumenter? Hva er styrker/svakheter,årsaker, forklaringer? Kom også gjerne med alternative løsninger/synspunkter. C. Å begrunne vil hovedsakelig si å begrunne ut fra teori. Dette henger nært sammen med drøftingen. Men det er også en fordel å ta med praktiske eksempler for å vise at du har forstått teorien. Praktiske eksempler kan være virkelige eller konstruerte. SENSORS DRØMMEBESVARELSE Forhold deg til ditt eget ambisjonsnivå for eksamen. Her har du likevel noen stikkord som illustrerer sensors drømmebesvarelse: Oversiktlig, klar og velformet Logisk og godt strukturert Fullstendig og gjennomdrøftet Avgrenset til det oppgaven gjelder I tillegg bør oppgaven ha god begreps- og teoriforståelse, anvendt teori og metode, være grundig i resonnementer og analyser, og ha logiske konklusjoner. Her er noen vanlige svakheter ved eksamensbesvarelser: Manglende besvarelse av de ulike deloppgavene, mangelfull utdyping eller faglig belegg for påstander, ikke tilstrekkelig utfyllende til å gi inntrykk av forståelse, uryddig disponering, svak balanse mellom teori og egne vurderinger, for spinkel eller ensidig teoretisk basis. ANSVAR FOR EGEN LÆRING (AFEL) - Kognitive barrierer Vi har lett for å bli for fastlåste i våre oppfatninger om oss selv og andre. Dette kalles kognitive barrierer. De kan få oss til å tenke negative tanker om oss selv, noe som kan skape unødvendige hindringer for læring. Det kan for eksempel være at du på forhånd har bestemt deg for at et fag kommer til å bli vanskelig å lære seg eller at det er nærmest garantert at du kommer til å stryke i faget.

10 Kanskje du har hørt noen av disse utsagnene før: Det gikk dårlig på eksamen fordi vi fikk dårlige oppgaver. Jeg kunne ha gjort det langt bedre på eksamen, men jeg gadd ikke å lese fordi det var så kjedelig. - Automatisert tenkning Felles for påstandene er at de legger skylden på ytre faktorer når noe går galt. Vi fraskriver oss dermed ansvaret for f.eks. eksamensresultater. Vi er ofte ikke bevisst det, fordi mye av vår tenkning er automatisert. Tenk bare på alt du gjør i løpet av en dag som du ikke tenker over at du gjør. Du kan faktisk risikere automatisk å se negativt på det å studere noe det absolutt ikke er noen grunn til. En måte å forsøke å unngå automatisert tenkning er bevisst å sette deg mål for studiene dine. Sett deg ned i ro og mak for å tenke gjennom og skrive ned målene og planene. Det er lettere å kunne gjøre noe dersom du har et bevisst forhold til hva du skal gjøre. Målene og planene er dine verktøy for å mestre hverdagen som student. FORBEDRINGSOMRÅDER Etter å ha beskrevet målene for studiene, bør du finne ut hva du må gjøre for å nå dem. Det vil sikkert være noe med dine studievaner som kan forbedres. Har du f.eks. bestemt deg for å oppnå gode karakterer i alle fag, er det sannsynligvis ikke lenger tilstrekkelig å studere tre timer i uken. Vær ærlig du lurer ikke andre enn deg selv! HANDLING Hva konkret er det du ønsker å bli bedre til og hvordan har du tenkt at dette skal skje? Det er viktig at omgivelsene dine ikke hindrer deg i å lykkes med de målsetningene du har satt deg. Med mange andre forpliktelser og aktiviteter innebærer dette at du må prioritere tid til å studere. Din nye, selvvalgte, status som student må ikke bare gi deg dårlig samvittighet for alt du ikke får gjort. DU SKAL BELØNNE DEG SELV Vær konsekvent med å belønne/ straffe deg selv når du gjør det du hadde planlagt eller unnlater å handle i tråd med planen din. Tenk etter hva du oppfatter som belønning: god mat, kino, treningstur, aromaterapi, fotballkamp etc. Dette vet du best selv. Når du har fulgt planen din, kan du gi deg selv belønning med god samvittighet. Men husk at du ikke skal belønne deg selv før du har gjort deg fortjent til belønningen. TENK POSITIVE TANKER OM DEG SELV Når du tenker på deg selv som student er det viktig at du ikke gjør dette med et negativt fortegn. Vær bevisst hva du sier til deg selv. Dersom du går rundt med en tanke om at du ikke er spesielt flink eller intelligent, er du nok lengre fra sannheten enn du selv tror. Prøv heller å fokusere på det du har fått til i livet allerede og det du skal klare å gjøre i fremtiden. Dyrk de positive tankene, fordi de kan hjelpe deg f.eks. rett før eksamensperioden tar til.

11 SE PROBLEMER SOM MULIGHETER Prøv å se problemer som muligheter i stedet for hindringer. Å lære er ofte krevende, slitsomt og vil gjøre litt "vondt" også. Men den som intet våger, intet vinner! Selv om du nå står foran en krevende tid som student med mye innsats, frustrasjon og til tider fortvilelse, kommer du til å lære mange nye ting om deg selv og om fagene du skal studere. Livet er en reise nyt turen! Lykke til!

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Tips og råd for deg som student Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Motivasjon Tenk deg studiet som en arbeidsdag (hvor du av og til må jobbe overtid Bli nysgjerrig hva skal du lære? Skumme

Detaljer

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Håkon Tolsby 19.08.2014 Håkon Tolsby 1 Hvorfor studerer jeg? målet? Hvorfor ønsker jeg å

Detaljer

STUDIETEKNIKK. Universitet i Oslo. Navn:

STUDIETEKNIKK. Universitet i Oslo. Navn: STUDIETEKNIKK Universitet i Oslo Navn: Innledning Dette kurset gir ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte student. Det gir heller ingen endelige svar på spørsmålet om hvordan du i detalj skal

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Agenda Overgangen til UNIVERSITETET Studiestrategier Organisert undervisningstilbudet Motivasjon Lure tips

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

SKRIVE OG LÆRINGSSTRATEGIER

SKRIVE OG LÆRINGSSTRATEGIER SKRIVE OG LÆRINGSSTRATEGIER K U N S T E N Å Ø K E L Æ R I N G S U T B Y T T E K U N S T E N Å U T R Y K K E S E G A K A D E M I S K K U N S T E N Å B L I M O T I V E R T Espen Schøfeldt UIA 2014 PEDAGOGISK

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

og hva forventer vi av deg?

og hva forventer vi av deg? Studieveiledning ved NTNU Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

ToppkarakterSystemet. Av: Pål R. Hetland Nikolai G. Høibo JUNGELBOKEN FORLAG

ToppkarakterSystemet. Av: Pål R. Hetland Nikolai G. Høibo JUNGELBOKEN FORLAG ToppkarakterSystemet Av: Pål R. Hetland Nikolai G. Høibo JUNGELBOKEN FORLAG 2 4 6 Tittel: ToppkarakterSystemet Idéklekkeriet, 2012 Skrevet av Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland Dette er en begrenset

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fastsatt av rektor 17.08.09, med hjemmel i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag av 26.06.08. Ved eksamen i Trondheim

Detaljer

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Studieteknikk. ...for dem som ønsker å bli nr.1

Studieteknikk. ...for dem som ønsker å bli nr.1 ...for dem som ønsker å bli nr.1 Lær deg de mest anerkjente studieteknikk teoriene, modellene og rådene for å maksimere utbytte av studiene dine. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Buskerud, Vestfold og Telemark

Buskerud, Vestfold og Telemark Oppmannsrapport etter fellessensur i Drammen 17. juni 2013 Buskerud, Vestfold og Telemark Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT0010 Matematikk Våren 2013 Åge D. Abrahamsen Oppmann 1. Innledning Årets oppgavesett

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer