stafonytt organ for stafo nr Rune Skoglund årets tillitsvalgt 2013 Driftsleder Narvestad besøker STAFO 90-års feiring på Norsk folkemuseum

Transkript

1 stafonytt organ for stafo nr Driftsleder Narvestad besøker STAFO Rune Skoglund årets tillitsvalgt års feiring på Norsk folkemuseum

2 Snart Pensjonist? Mange ønsker å fortsette sitt medlemskap i STAFO også etter at de har gått av med pensjon. Noen av medlemsorganisasjonene har medlemskap for pensjonistene mens andre ikke har det. Det er uansett muligheter for fortsatt medlemskap gjennom STAFOs pensjonistforening. Det kan skje via egen organisasjon der det er mulig, eller direkte i pensjonistforeningen. Du er samtidig medlem av STAFO og beholder de fordeler STAFO og YS har forhandlet frem. For mer informasjon ta kontakt med pensjonistforeningens leder Jan Erik Gulbrandsen på telefon , eller jeg@hadeland-energi.net. Løsning kryssord nr U M B P S S U U N N G Å E L I G S E L V T U K T T R I A T L O N H E N I M O T Ø S V E T A B U S R E N N E K K E L H E T S K J E S E N E I R O L E R K O D E L S I S I S S E L A R V E N M A R E N E T E D O G S L A G G V G S L E T T E T E T T T A L E I S E N G A U K P I N E S S E N J A S N O K E S P A M O T S I I T N E K R O L O G K B E I N S B E D R A G E R I N Y R N E T T O L A T S T A U R A G E N I A L E T T L U E R E D E L S K I P T H A R R R A T T A K K G U L T A N T E P E L M E G S A L O N G 1. premie 10 flax-lodd Randi Johannessen Frøyasvei Tromsø, SFL 3 premier 1 flax-lodd Stephan Coutermarsh Tranbyveien Sokna, MAF Stig Krokstad Sons gt Oslo, TF Ulf Vennesland Tingsakervn Lillesand, PL 2

3 Innhold Leder... 4 YS solidaritetsfond styrker rettsvernet i Aserbadsjan... 5 STAFO - 90 år... 6 Rune Skoglund er årets tillitsvalgt... 8 Liv Stokke 25 år i STAFO ITUC forlot COP Hvilken arbeidstid kan avtales? Inn i Parat Vil ha lønnsåpenhet Juss i hjemmet Demokrati må læres! Kryssord Redaksjonelt STAFO ble 90 år i år. Stafonytt gratulerer bursdagsbarnet og inviterer sine lesere til å se bildene fra feiringen. Rune Skoglund i MTL ble, til trampeklapp, utnevnt til årets tillitsvalgt Stafonytt fikk gleden av å intervjue han les hva han hadde å si. Det er flere som har hatt jubileum i år. I oktober feiret vi Liv Stokke som har vært i STAFO i 25 år. Hun har som alltid litt på hjertet, og i denne utgaven oppsummerer hun sin tid i STAFO. Et godt redaksjonelt år for stafonytt nærmer seg slutten. Omleggingen fra 4 til 3 utgaver har vært positiv. Håper at dere lesere er av samme oppfatning. Hvis ikke er det som tidligere nevnt lov å si i fra vi er fleksible. Håper dere koser dere med denne juleutgaven av stafonytt sammen med 91 Stomperud, Finnbekk og Fia, og andre hefter som hører julen til. stafonytt Organ for STAFO 88. årgang nr. 3/13 Partipolitisk uavhengig arbeidstaker organisasjon tilsluttet Yrkesorganisa sjonenes Sentralforbund YS Besøksadresse: Lakkegata 3, Oslo Postadresse: Postboks 9038, Grønland; 0133 OSLO Telefon: Internett: E-post: post@stafo.no Formgiving, trykk og ekspedisjon: Trykkpartner AS, TRONDHEIM Forsidefoto: Shutterstock Opplag 7000 Opplagskontroll: Fagpressens Mediakontroll Medlem av Den Norske Fagpressens Forening Ansvarlig redaktør: Ingerid Bjercke I redaksjonen: Are Sand Redaksjonen avsluttet 10. desember 2013 Annonsepriser 2013 Format Sort Sort + 1 f 4 farger 1/ / / Andre format: Pris etter avtale. Tillegg for utfallende format 10 % Rabatter: Ved bindende bestilling av 3 eller flere bestillinger i året: 10 %. Faste og løse bilag: Pris på forespørsel. Byråprovisjon: 3,5 %. God Jul og god lesing! A.K.S 3

4 Det blir jul i år også! Leder Ingerid Bjercke Desember alt skal vi rekke i denne måneden! Haugevis av tidsfrister,- det er jo tross alt snart årsslutt. Møter overalt, og mange av dem med hyggelige julemiddager eller lunsjer etterpå. Og litt tid må vi ha til å ordne opp hjemme også. Om ikke de tradisjonelle syv slag skal på bordet, så er det vel litt ekstra som skal gjøres for å skape den rette julestemningen. Men pass på at ikke stresset tar overhånd! Det gavner ingen. I skrivende stund sitter jeg på Gardermoen og venter på fly til USA. I to dager skal jeg møte leder og medlemmer i foreningen UDLAF - Utenriksdepartementets Lokalansattes forening, på den største av utenriksstssjonene, ambassaden i Washington. UD hevder at de anerkjenner organisasjonsretten, men er ikke villig til å akseptere rettigheter som følger av denne. Vår forening har over ti prosent av de ansatte i denne gruppen, men ingen etablerte rettigheter eller påvirkningsmulighet på egne arbeidsforhold. Ved regjeringsskiftet løftet Solberg fanen høyt og erklærte at også hennes regjering forsvarer tre-partssamarbeidet. STAFO har kjempet i fire år for at våre medlemmer i UD skal få et minimum av forutsigbarhet og mulighet til medbestemmelse. Stadig flere av de såkalte utsendigsstillingen blir erstattet av lokalansattstillinger. Nå utfordrer vi Solberg og Brende på å vise at de faktisk mener det de sier og bidra til at disse blir omfattet av et anstendig avtalverk! Så vil jeg også utfordre dere medlemmene i STAFOs 40 medlemsorganisasjoner til å sende deres tillitsvalgte en hilsen nå i forbindelse med julen. Hva med en kjapp sms for å takke for at de stiller opp og tar krevende oppgaver på vegne av fellesskapet? Det er tøffe tider og tillitsvalgte kommer ofte i skvis mellom ledelse og medlemmer, og de får ofte altfor liten tid til å gjøre det de skal. Et lite klapp på skulderen kan ha vel så stor virkning som de mange glinsende pakkene under treet! Onsdag denne uken var sentrslstyre i STAFO samlet for siste gang i år. Hovedsaken i møtet var å komme med bidrag til diskusjonen om YS s fremtid. Frem til oktober neste år skal vi gjennom alle aspekter ved hovedorganisasjonen vår. Er den riktig skrudd sammen eller bør vi gjøre tilpasninger? Sentralstyre besvsarte 27 spørsmål i en høring som skal gi grunnlag for videre arbeid. Vi inkluderer vår medlemsorganisasjoner ved å ta saken opp på ledersamlingen i februar. Har DU tanker om dette, så ikke nøl med å fremme dem, enten lokalt eller til oss sentralt. Jeg har min nærmeste familie i USA, og fra lørdag kveld skal jeg være Malinas Mormor på tilnærmet heltid i to uker. Det er julegaven min. Jeg ønsker at dere alle får opplevelser i julen som gir en slik betydning, enten de kommer i form av harde eller myke pakker eller «pakker». Takk for 2013 sammen går vi snart forventningfulle inn i 2014! Varme hilsener fra Ingerid 4

5 YS solidaritetsfond styrker rettsvernet i Aserbajdsjan Styret i YS internasjonale solidaritetsfond har besluttet å støtte et prosjekt i regi av the Human Rights House Foundation. Prosjektet «International law in advocacy in Azerbaijan» har som hovedmål å støtte advokaters arbeid for å forsvare retten til forsamlings- og foreningsfrihet. Statene står bak brudd på rettigheter Sivilsamfunnet i de fleste av de tidligere Sovjetstatene lider under en svekkelse av politiske friheter og rettigheter. Selv om statene er forpliktet til å følge internasjonale og konstitusjonelle bestemmelser om å respektere, fremme og beskytte individets rettigheter, er det ofte statene selv som i hovedsak står bak brudd på disse rettighetene. Ved å kjempe for rettssikkerhet, forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet jobber advokatene som omfattes av prosjektet med grunnleggende rettigheter som kjennetegnes i demokratiske samfunn. - For å sikre at grunnleggende menneskerettigheter og friheter, herunder faglige rettigheter og friheter, respekteres, er rettsikkerhet og muligheter til å forsvare sine rettigheter i en domstol nødvendige forutsetninger, sier Trond Hammer Wikne, leder av styret i YS internasjonale solidaritetsfond. Styrking av rettsvernet Prosjektet vil bidra til at unge utdannete advokater kan bruke kunnskapene de har tilegnet seg i praksis og spesielt styrke rettsvernet i regionene i Aserbajdsjan. Gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen hos advokatene skal prosjektet samtidig bidra til å forbedre menneskerettssituasjonen og styrkingen av sivilsamfunnet i sin helhet. - Gjennom dette prosjektet skal vi støtte advokaters arbeid for å forsvare retten til forsamlings- og foreningsfrihet, hvilket er to av de viktigste rettighetene for å sikre utviklingen av et sterkt sivilsamfunn, forklarer Ane Tusvik Bonde, regionalt ansvarlig for Øst-Europa og Kaukasus ved Human Rights House Foundation. Tusvik Bonde legger til at Human Rights House Foundation er veldig glad for å ha YS med i arbeidet for å bedre rettssikkerheten i Aserbajdsjan. Human Rights House Network er et forum for samarbeid mellom etablerte og nye menneskerettshus, som samler 70 frivillige organisasjoner i 15 land. Forumets mål er å beskytte, styrke og støtte menneskerettighetsforsvarere og deres organisasjoner og samle dem i et internasjonalt nettverk. 5

6 STAFO 90 år Den fylte STAFO 90 år. Mandag fikk bursdagsbarnet STAFO en feiring verdig en 90-åring. Av: Are Sand Foto: Sverre Gjersum og Rune Bloch-Johnsen Feiringen ble avholdt i forbindelse med STAFOs representantskapsmøte Første del av feiringen besto av en fantastisk opplevelse på Norsk folkemuseum på Bygdøy. En av STAFOs medlemsorganisasjoner, Museumsansattes forening (MAF) hadde satt sammen en fantastisk opplevelsespakke for oss, hvor de tok oss gjennom norske bygningstradisjoner, samt ga oss et innblikk i hvordan folk levde og bodde i forrige århundre. Mange av oss opplevde også merkelige flash-backs fra vår egen oppvekst når vi ble guidet gjennom innredede leiligheter fra ulike ti-år i det forrige århundre. Etter en nydelig lunsj ved Norsk folkemuseum gikk turen til Hotel Royal Christiania, hvor gjestene gjorde sine forberedelser til kveldens fest middag og feiring. Det ble en vellykket feiring som inneholdt alt en 90 åring kan drømme om. Nydelig mat, gode talere som gratulerte STAFO med dagen, god musikk, og ikke minst god underholdning. Flere av skikkelsene fra Tertitten Borettslag dukket opp i Robert Stoltenbergs skikkelse. Vi fikk besøk av driftsleder Narvestad, Yngve Freiholt var innom og kåret STAFOs best kledde, samtidig stakk også finske Pirka innom og ga 90-åringen sin litt ubehøvlede men vel mente gratulasjoner. Alt i alt en fantastisk markering av en 90 år gammel organisasjon som har sett og opplevd det meste, og som med bakgrunn i nettopp dette føler seg klar til å ta fatt på de neste 90 årene sterkere enn noen gang. 1 1) STAFOs tillitsvalgte for et glimt av livet for to husmødre på 1950-tallet. Bildet er tatt fra Norsk folkemuseum 2)Telemarkstunet på Norsk folkemuseum 3)Yngve Freiholt fra Tertitten Borettslag tok turen innom STAFOs 90 års jubileum for å kåre STAFOs mest velkledde. Premien gikk til f.v. Gunn Olander, tidligere leder av Delta, STAFOs 1.nestleder, Tor Egelien, og STAFO Luftfarts Ingerid Synnøve Brendryen 4)Robert Stoltenbergs skikkelse "Pirka", gratulerte også STAFO på sin litt spesielle måte 2 5)Driftsleder Narvestad fra Tertitten Borettslag stakk innom for å si noen velvalgte ord. Her er det fotograf Rune Bloch- Johnsen som blir spurt om han snart kan bli ferdig med å ta bilde. 6) YS leder Jorunn Berland var en av mange som gratulerte den spreke 90 - åringen 7) STAFOs 1. nestleder Tor Egelien hadde ikke spart på noe denne dagen 8) STAFO leder Ingerid Bjercke gratulerer STAFO med dagen 9) Festkledde gjester til bords 6

7

8 Rune Skoglund er årets tillitsvalgt 2013 Leder av Meteorologiske Tjenestemenns Landsforening, Rune Skoglund ble mandag utnevnt til årets tillitsvalgt i STAFO. Av Are Sand Foto Sverre Gjersum I sin utnevnelses tale sa STAFOs leder Ingerid Bjercke blant annet at Rune Skoglund gjennom dialog og samarbeid gjør en svært god innsats for sine medlemmer i MTL. Han er også en svært verdifull medspiller i flere verv i STAFO sentralt og i YS. Stafonytt har i et intervju med Rune Skoglund prøvd å komme litt nærmere hvordan han og MTL tenker i forhold til kommunikasjon, kunnskap, og arbeidstaker organisasjoners rolle i arbeidslivet. Rune som leder av MTL har du valgt en veldig samarbeidende linje med din arbeidsgiver, kontra en konfronterende linje, kan du si litt om dine erfaringer rundt dette? Jeg tror det er mange arbeidsgivere som ser på lov- og avtaleverk som et hinder i å få gjennomført det de mener er det beste for virksomheten, samtidig som mange tillitsvalgte benytter seg av det samme lov- og avtaleverket for å hevde sin rett. Dette skaper fort automatisk to konfronterende parter. Selv tilhører jeg de heldige tillitsvalgte som har en ledelse (Meteorologisk institutt) som anser de ansattes medvirkning som en positiv og mange gang en nødvendig ting, og hvor lov- og avtaleverk er et positivt hjelpemiddel som danner en sunn ramme for virksomheten. Et utstrakt samarbeid betyr ikke at man nødvendigvis er enige til enhver tid, men det å finne en god løsning blir betydelig enklere. Du og MTL har kjempet mange tøffe kamper i deres virksomhet, men det ser ut som dere alltid kommer ut av det på en positiv måte for deres medlemmer hva er hemmeligheten? Det ligger ingen hemmeligheter bak det. Hardt arbeid med å tilegne seg kunnskap, ikke bare om lov- og avtaleverk, men like viktig om den virksomheten man tilhører. Dette kombinert med et meget godt samarbeidsklima med vår ledelse over lang tid gjør at de ganger hvor det dukker opp vanskelige saker, er samarbeid for å finne en løsning langt enklere, sier Rune. MTL er en forening som i stor grad klarer seg selv i vanskelige saker, men dere er allikevel aktive i STAFO sammenheng. Hvordan bruker dere STAFO best, og er medlemskapet viktig for dere? Vi benytter STAFO ved å sende alle våre tillitsvalgte jevnlig på de ulike kurs som STAFO tilbyr. Den kunnskapen de får der er uvurderlig for å gjøre hver enkelt tryggere i rollen som tillitsvalgt. I tillegg er det en flott arena for å treffe likesinnede. Fra tid til annen dukker det også opp ulike problemstillinger, og for oss er det da veldig bra å kunne få luftet disse med en av STAFO's kunnskapsrike rådgivere. Og ikke sjelden har nettopp denne kontakten vært det som skulle til for å finne svar eller løsning på en problemstilling. Det som også gjør STAFO interessant er at den består av høyst ulike foreninger, med ulike fagområder. Dette igjen gjør at rådgiverne i STAFO får et bredt erfaringsfelt, som igjen kommer oss til gode. Norske arbeidstakere har det relativt sett ganske godt sammenlignet med en del andre land, men vi har vel allikevel noen utfordringer. Hva ser du for deg er norske arbeidstakeres største utfordringer i et fremtidig perspektiv? I første omgang ser jeg to utfordringer, sier Rune. Den ene er presset fra arbeidsgiverorganisasjonene for å få endret Arbeidsmiljøloven på enkelte punkter, samt hovedorganisasjonenes,(i liten grad YS), uvilje til å godta lokalt forankrede avtaler utenom denne. Selv opplever jeg at de dispensasjonsmuligheter som ligger i AML blir benyttet i stor grad og man legger seg stadig oftere på nedre grense for hviletid og øvre grense for arbeidstid. På bakgrunn av det mener jeg at man kanskje bør se på lovgivningen på nytt. Den fleksibiliteten som i utgangspunktet 8

9 Leder av meteorologiske Tjenestemenns Landsforening (MTL), Rune Skoglund mottar prisen for årets tillitsvalgt 2013 av STAFOs leder Ingerid Bjercke lå der er den man hevder arbeidsgiverne kan benytte seg av, og at det derfor ikke trengs en endring, og som man hevder vil forsvinne om man skal endre AML. Den er hos de fleste virksomheter allerede borte. Dette er et direkte resultat av effektivisering og endrede krav på arbeidsplassene. Det kan hende at både arbeidsgivere og ansatte vil være tjent med en gjennomgang av AML for å se hvorvidt den i dag tjener sin hensikt på disse områdene. Det andre er «utflaggingen» av norske arbeidsplasser. Mye innen bank er for eksempel lagt til østeuropeiske land siden arbeidskraften der er langt billigere. Vi ser de samme tendensene i flere andre bransjer. Det er klart at det er rimeligere å drifte det aller meste fra slike land, men hva skal da norske arbeidstakere ta seg til etter hvert? Jeg vil faktisk hevde at de bedrifter som flagger sine tjenester ut av landet ikke er med på å ta det samfunnsansvaret de så gjerne liker å påberope seg. Hvordan bør arbeidstakerorganisasjoner som MTL og STAFO møte disse utfordringene? Når det gjelder arbeidsmiljøloven er det viktig at den både tilpasses dagens situasjon i virksomhetene og at den fremdeles ivaretar arbeidstakerne, og her er det viktig at STAFO er på banen. De ganger hvor virksomhetene og foreningene blir enige om endringer av arbeidsog hviletid for kortere eller lengre tidsrom utover AML mener jeg det er feil at dette skal bli avvist av hovedorganisasjonene,(i liten grad YS), bare på prinsipielt grunnlag. Det er faktisk ute på hver enkelt arbeidsplass man finner det viktigste leddet i enhver hovedorganisasjon. Når det gjelder utflaggingen eller internasjonalisering av arbeidsplasser er nok dette noe som vi garantert vil se mere av fremover og som STAFO vil komme hyppigere borti. Det viktigste man kan gjøre tror jeg er å sende signaler til regjering og storting om at dette på lengre sikt kanskje ikke er en ønsket utvikling. Og hvis man finner at dette er en uheldig utvikling så må de endre vilkårene for bedriftene slik at norske arbeidstakere faktisk har et arbeid å gå til. Jeg har veldig vondt for å se at østeuropeiske arbeidstakere skal betale alle våre pensjonsforpliktelser i fremtiden. Rune - Jeg har vært så heldig å ha deg som kursdeltager i mange av STAFOs kurs i vårt utdanningsprogram for tillitsvalgte. Du ser ut til å være en person som suger til deg kunnskap der hvor det er mulig. Hvor viktig er det egentlig at tillitsvalgte har et høyt kompetansenivå? Kunnskap sammen med erfaring gir trygghet. Den tryggheten gjør hverdagen som tillitsvalgt enklere, forholdet til arbeidsgiver ryddigere og bedre struktur over den tidsbruken man har i de ulike roller. Dette igjen gjør at jeg også greier å få til et givende privatliv. 9

10 Liv Stokke 25 år i STAFO 28. oktober 1988 begynte Liv i et 14 dagers vikariat i STAFOs sekretariat, og siden har hun vært der. Av Are Sand i samtale med Liv Stokke Foto Sverre Gjersum Nå feirer vi at hun har vært her i 25 år. Med arkivfaglig bakgrunn holder hun orden på dokumentasjonen og gleder seg i disse dager over at vi går over i et nytt og topp moderne nettbasert dokumentstyringssystem. Medlemmene flest kjenner Liv best som den som med trygg hånd administrerer STAFOs kursvirksomhet. Stafonytt har i samtale med Liv spurt litt om livet i STAFO disse 25 årene. Liv da du gikk inn STAFO-døra 28.oktober 1988, så du for deg da at her skal jeg bli de neste årene? Nei, jeg skulle jo være der i 14 dager. På den tiden jobbet jeg i Manpower. På høsten i 1988 gikk bunnen ut av norsk arbeidsmarked, og de første som kjenner både nedgang og oppgang på kroppen er vikarer. Fra å kunne velge og vrake i oppdrag, ble det helt stille. Jeg kontaktet da Vikartjenesten og de sendte meg til STAFO. Hva arbeidet du med i STAFO da du begynte og hvordan var arbeidsoppgavene de første årene? Jeg jobbet i ekspedisjonen med forskjellige arbeidsoppgaver som sekretæroppgaver og forefallende kontorarbeid. Jeg hadde vel en bedre kvalifisert bakgrunn, men hvis jeg skulle beholde dette oppdraget fulgte også de mindre kvalifiserte oppgavene med på kjøpet. Oppdraget ble fornyet med ca 3 måneders mellomrom. Tanken var jo at jeg skulle finne meg noe annet, men av forskjellige årsaker valgte jeg å bli i STAFO. Etter 4 år som vikar ble jeg fast ansatt. Det må ha vært mye som har endret seg i STAFO på 25 år! Kan du si litt om de mest markante endringene du har opplevd? Det som har skjedd ellers i samfunnet har også skjedd i STAFO. Måten å jobbe på og viktigheten av de forskjellige sakene har jo endret seg totalt, sier Liv. Vi var 13 tilsatte i 1988 og nå er vi 7. Hvis vi ser bort fra overgangen fra papir til elektronisk måte å arbeide på, har ikke arbeidsmengden endret seg. Vi jobber nå mye lettere og når flere av organisasjonene/medlemmene bredere og raskere. Det er også av underordnet betydning hvor du geografisk sitter og jobber samtidig som du når alle systemene vi jobber på. Dette er desidert den største endringen. Frihet under ansvar ligger i bunnen du må levere. Og slik skal det etter mitt syn også være. Over så lang tid på en arbeidsplass så må det ha vært både oppturer og nedturer, men alt i alt så må det jo ha vært jevnt over en ganske bra arbeidsplass når du har valgt å være så lenge? Kan du si litt om hvordan du har opplevd og opplever STAFO som arbeidsplass? Liv Stokke til høyre sammen med STA- FOs leder Ingerid Bjercke 10

11 Ja det kan jeg, STAFO har vært og er en bra arbeidsplass. De tilsatte ble virkelig satt på en prøve under fusjonsprosessen Trippel +. Virkelighetens verden nådde også inn på Servicekontoret eller Sekretariatet som vi den gang het. Det unormale i denne forbindelsen var at den samme prosessen tok 5 år! Belønningen for denne belastede perioden fikk vi når tingene kom på plass etter at vedtaket om ikke fusjonering var fattet. Vi har blitt en sammensveiset gjeng på Servicekontoret der jeg opplever at alle respekterer hverandre. Ingerid gjør også en bra jobb. Hun får oss frem og oppdatert når det gjelder det elektroniske med sine systemer. Dette er i dag helt nødvendig hvis en virksomheten skal kunne yte sitt beste på en så enkel mulig måte. Jeg har en veldig bra hverdag. Det som gleder meg aller mest er kontakten med medlemmene. Det varmer mitt hjerte når jeg kan gi en hjelpende hånd til de som trenger en oppmuntring og bli sett. Og selvfølgelig serve organisasjonene på best mulig måte. Nå som 25 år i STAFO er overstått så er det vel bare å glede seg til de 25 neste årene i STAFO da? Nei, sier Liv, faktisk ikke bare de 5 første! Jeg er nå 63 år. Ifølge den nye pensjonsreformen må jeg stå i ca. 5 år til for å oppnå full opptjening. Hvis helsa holder og STAFO består, slutter jeg på 30års-dagen min i STAFO. Da har jeg stått han av! For meg er det like naturlig å slutte i arbeidslivet som å begynne. Jeg har til nå vært velsignet med en god helse og har omtrent ikke hatt fravær fra jeg begynte å jobbe. Det er jo klart at jeg gjør meg mine tanker om hvordan jeg skal disponere tiden hvis jeg blir pensjonist. Da «eier» jeg jo hele tiden min. Jeg kan ikke tenke meg at dette vil bli noe problem, men det jeg har lyst til å gjøre krever en god helse og der skal jeg jammen gjøre mitt for å lykkes! Foto: Push Europe ITUC forlot COP19 International Trade Union Confederation forlot klimaforhandlingene i Warszawa i protest mot at medlemslandene i FN ikke tar klimatrusselen på alvor. YS er medlem av International Trade Union Confederation, (ITUC). Dette er første gang fagbevegelsen og en rekke organisasjoner fra sivilt samfunn forlater klimaforhandlingene i protest. Begrunnelsen er at delegatene fra FNs medlemsland har opptrådt uansvarlig. De har ikke tatt klimaendringenes innvirkning på folks liv, arbeidsplasser og levebrød på alvor, mener organisasjonene. Sharan Burrow, generalsekretær i ITUC (International Trade Union Confederation), sier de politiske lederne har sviktet. - Vi er sjokkert over hvordan noen av de rikeste nasjonene, inkludert Canada og Australia, viser en total mangel på ansvar, uttaler Burrow. - ITUC vil mobilisere arbeidere rundt om i verden, for å sørge for at demokratiske regjeringer holdes ansvarlig for arbeidsplasser, rettigheter og nødvendige investeringer i ny teknolog for å sikre full sysselsetting og anstendig arbeid, sier Sharan Burrow. YS-rådgiver Gunn Kristoffersen sier hun hadde lave forventninger til årets klimakonferanse: - Partene skal forhandle frem en ny avtale innen Den skal gjelde for alle land fra Erfaringsmessig skjer det ikke mye før tiden begynner å løpe ut, forklarer hun. - Det som er trist med årets klimakonferanse er at flere land nå viser mindre vilje til å kutte i utslippene og inngå forpliktelser. Det lover ikke bra for avtalen som skal inngås i Paris i Den polske ledelsen av konferansen har heller ikke imponert, mener Kristoffersen. - Underveis i klimakonferansen fikk den polske miljøvernministeren sparken, men fikk likevel lov til å lede konferansen frem til den avsluttes fredag. Det er også spesielt at polske myndigheter arrangerer en stor, internasjonal konferanse for kullindustrien i Warszawa samtidig som de er vertskap for årets klimakonferanse, sier hun. 11

12 Hvilken arbeidstid kan avtales? Av Synnøve leikvoll, rådgiver i STAFO Foto arkiv STAFOs Servicekontor får ofte henvendelser og spørsmål knyttet til arbeidstid. Dette skyldes at bestemmelsene om arbeidstid kan oppleves som vanskelig tilgjengelige. Spørsmål kommer gjerne på spissen der enten arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker å inngå avtale om endring av arbeidstiden. En slik avtaleadgang beror på en tolkning av arbeidskontrakt inngått mellom partene samt de aktuelle lover og tariffavtaler på området. De generelle hovedregler og unntak skal gjennomgås i det følgende. Synnøve Leikvoll, rådgiver i STAFO Forsvarlige arbeidstidsordninger Alle arbeidstidsordninger skal konstrueres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger eller redusere arbeidstakers muligheter til å ivareta sikkerhetshensyn etter arbeidsmiljøloven I dette ligger det et krav til at arbeidstidsordningen skal være forsvarlig, og dette har sin side til arbeidsmiljølovens kapittel 4 om krav til forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombud bør ha en god dialog med de tillitsvalgte for å hindre uheldige belastninger. Arbeidsmiljøutvalg skal behandle helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger, se arbeidsmiljøloven 7-2. Den alminnelige arbeidstid Regler om arbeidstid finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Arbeidsmiljølovens utgangspunkt om alminnelige arbeidstid er at arbeidstiden ikke må overstige 9 timer i løpet av et døgn og 40 timer i løpet av en uke. I virksomheter som er bundet av tariffavtale er arbeidstiden i hovedsak regulert gjennom tariffavtalen og ikke arbeidsmiljøloven. I henhold til tariffavtaleverket er normalarbeidstiden 37,5 timer pr. uke og dette betraktes i realiteten som dagens hovedregel. Arbeid utover avtalt arbeidstid er overtid, se arbeidsmiljøloven Arbeid mellom 37,5 og 40 timer ikke er overtid i arbeidsmiljølovens forstand. Vilkårene for overtid slik de er nedfelt i loven gjelder ikke før arbeidet overstiger 40 timer pr uke eller ni timer per døgn. Arbeidet i dette tidsrom kan likevel være overtid etter tariffavtalen og skal da betales som overtid i henhold til dens satser. Slike satser er som regel alltid høyere enn lovens minstekrav. Arbeidsmiljølovens ufravikelighet Systemet fungerer slik at arbeidsmiljøloven fastsetter minstekrav, men at arbeidsavtaler og tariffavtaler etablerer rettigheter i tillegg til det som allerede følger av loven. I staten er det for eksempel inngått en egen avtale om fleksibel arbeidstid, der disse gjelder for statsansatte i tillegg til det som følger av lov- og avtaleverket. Arbeidsmiljøloven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt, se arbeidsmiljøloven 1-9. Alternative arbeidstidsordninger Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om at virksomheter som er bundet av tariffavtale kan avtale andre ordninger enn lovens bestemmelser når det gjelder nattarbeid, søndags- og helligdagsarbeid, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, arbeidsplan, overtidsarbeid og hvilepauser og fritid. Skiftarbeid/turnus og likestilt arbeid For grupper med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift, turnus, natt og søndagsarbeid er det blant annet fastsatt en kortere ukentlig arbeidstid. Døgnkontinuerlig skiftarbeid (arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager) eller skiftarbeid som regelmessig drives på sønog helligdager skal ha 38 timers-uke. Helkontinuerlig skiftarbeid (arbeid drives døgnet rundt gjennom hele uken) og sammenlignbart turnus skal ha 36 timers uke. Vurderingstemaet 12

13 er om det er en belastende arbeidstidsordning. Skiftarbeid er mest vanlig i industrien, mens turnusarbeid er vanlig innenfor helse og omsorgssektoren. Passiv tjeneste og beredskapsvakt Det er egne regler for passiv tjeneste og beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. Uttrykket passiv tjeneste omfatter for eksempel beredskapsvakt på arbeidstedet, typisk flyplasser med liten trafikk samt visse vaktordninger i helsesektoren, der arbeidet regelmessig er avbrutt i lange perioder. For beredskapsvakt utenfor arbeidstedet er hovedregelen at minst 1/5 skal regnes som arbeidstid, men at den nærmere reguleringen skal skje ved skriftlig avtale for tariffbundne uker. Regler om skift, turnus, passiv og beredskapsvakt finnes i arbeidsmiljøloven Gjennomsnittsberegning av arbeidstid Gjennomsnittsberegning av arbeidstid åpner for at man fordeler arbeidstiden på en slik måte at man i perioder kan arbeide mer enn grensen for alminnelig arbeidstid mot tilsvarende mindre i andre perioder. Poenget er at arbeidstiden i gjennomsnitt ikke skal overstige lovens grenser, se arbeidsmiljøloven Grensen på 48 timer i uka kan beregnes over en periode på åtte uker og arbeidstiden må ikke i noe tilfelle overstige 54 timer i noen enkelt uke. Der det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden skal det nevnes i arbeidsavtalen, se arbeidsmiljøloven Søndagsarbeid Søndagsarbeid er i utgangspunktet ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, se arbeidsmiljøloven Dette er typisk arbeid som ikke kan avbrytes, for eksempel i pleie- og omsorgsektoren, politi, brannvesen, sykehus, ambulansetjeneste og liknende. Det er videre en adgang til å inngå skriftlig avtale om slikt arbeid der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Bestemmelsen forutsetter at virksomheten er omfattet av tariffavtale. Fleksibel arbeidstid og avtale om avspasering Det er anledning til å inngå avtale om fleksibel arbeidstid og avtale om avspasering. I arbeidsmiljøloven er det kun spesifisert rett til avspasering i forbindelse med overtid. Overtidstimer kan helt eller delvis kan tas ut i avspasering, men tillegget skal alltid utbetales og kan ikke avspaseres. Avtale om fleksibel arbeidstid er det opp til partene å avtale. Foreldre med barn under 10 år og arbeidstaker over 62 år anses for å ha gode grunner til redusert arbeidstid uten å måtte vise til særlige velferdsgrunner. Fritid og pauser Fritid og pauser er regulert i arbeidsmiljøloven 10-8 og Avtale om inngrep i disse rettighetene skal kompenseres i hviletid. Arbeidstakere unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstakere i ledende stillinger og særlige uavhengige stillinger er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, se arbeidsmiljøloven At man har en særlig uavhengig stilling forutsetter at man har en reell selvstendighet og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Styringsrettens grenser Avtaler om arbeidstid handler i realiteten om grensene for arbeidsgivers styringsrett er overskredet, det vil si om endringen ligger innenfor hva arbeidsgiver kan bestemme. Dette er det ikke alltid så lett for en arbeidstaker å vurdere. Er man i tvil om det arbeidsgiver «bestemmer» er innenfor hva de har adgang til å bestemme kan det være lurt å ta kontakt med tillitsvalgte og eventuelt STAFOS rådgivere sentralt. Domstolene har i flere saker uttalt at man i vurderingen av om en beslutning var utenfor arbeidsgivers styringsrett skal legge vekt på stillingsbetegnelse, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. En vesentlig endring av arbeidstiden ligger utenfor hva arbeidsgiver ensidig kan bestemme. Illustrerende er «Seinvakt-dommen» der arbeidsgiver ønsket å endre arbeidstiden for to sykepleiere fra dagarbeid til kveldsarbeid. Høyesterett kom til at dette var en vesentlig endring av kontrakten og dermed ikke kunne besluttes i kraft av styringsretten. Det ble lagt vekt på at sykepleierne i sine søknader til stillingene spesifikt hadde uttrykt et ønske om å arbeide på dagtid grunnet studier på kveldstid. Det ble derfor lagt vekt på omstendigheter rundt ansettelsen samt at endringen var vesentlig og utenfor hva arbeidsgiver kan beslutte. Det er likevel en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og mindre endringer vil man trolig måtte finne seg i. Der hvor arbeidstid klart går frem av arbeidskontrakt må arbeidsgiver forsøke å inngå avtale med arbeidstaker der man ønsker å få til endringer. Der hvor arbeidstid reguleres av «bedriftens arbeidstidsordning» vil arbeidsgiver stå friere til å endre arbeidstid, men endringen må likevel være innenfor de rammer som følger av praksis. Arbeidstid er ofte et diskutert tema mellom partene i arbeidslivet. Det grunnleggende spørsmålet er hvor stor grad av fleksibilitet og frihet arbeidsgiver skal ha til å endre arbeidstidsordningene, enten gjennom lov eller avtale. Ofte blir arbeidsgivers behov for fleksibilitet satt opp som en motsats til arbeidstakers behov for en arbeidssituasjon som skal sikre tilstrekkelig hvile og fritid. Ved ekstremtilfellene er det klart at dette kan komme på spissen, men det er ikke alltid like opplagt at arbeidsgivers og arbeidstakers behov for fleksibilitet står i motsetning til hverandre. Se mer om arbeidstid på: under ys.stat, ys.privat, ys.spekter og ys.kommune 13