Begreper fra arbeidslivet

Transkript

1 Begreper fra arbeidslivet Arbeidstid og ansettelse Laget ved Sjefsgården VO Arbeids-giver en som gir arbeid til noen sjefen Arbeids-taker en som får arbeid Heltid Du har full jobb. Full jobb er det samme som 100 % stilling. Arbeids-tiden skal ikke være mer enn 40 timer per uke. Deltid Du har ikke full jobb. Arbeids-tiden er mindre enn 40 timer per uke. Å jobbe halv tid, 50 %, er å jobbe ca. 20 timer per uke. 1

2 Skift-arbeid Du jobber forskjellige tider i døgnet. Noen ganger begynner du klokka og slutter klokka Og noen ganger begynner du kanskje klokka og slutter klokka 22. Kanskje må du jobbe om natta også. Fast arbeids-tid Du begynner og slutter på jobb til samme tid hver dag. Av-spasering Jobber du lenger enn normal arbeids-tid, kan du ta disse timene fri. Det er viktig at du snakker med sjefen før du av-spaserer. Over-tid Hvis du har avtale med sjefen din om å jobbe mer enn 40 timer en uke, er det over-tid. For overtids-arbeid skal du ha mer enn vanlig lønn. 2

3 Praksis du får være på en arbeids-plass - for å lære om en jobb - for å vise at du kan en jobb - for å lære norsk. Du får ikke lønn fra arbeids-giver. Sommer-jobb en jobb du har bare i sommer-ferien Fast jobb en jobb du har på ubestemt tid Vikariat en jobb du har fordi en annen er syk eller har permisjon 3

4 Sett strek arbeids-giver arbeids-taker heltid deltid skift-arbeid fast arbeids-tid full jobb Du begynner og slutter til samme tid på jobb. ikke full jobb en som gir arbeid til noen timer du har jobbet ekstra som du tar fri en som får arbeid av-spasering over-tid praksis sommer-jobb fast jobb vikariat Du jobber forskjellige tider. det du jobber over 40 timer i uka Du får være på en arbeidsplass for å lære. en jobb du har på ubestemt tid en jobb du har fordi en annen er borte en jobb du har om sommeren 4

5 Lønn Års-lønn er det du tjener i løpet av et helt år. Time-lønn er det du tjener per time. Hva bestemmer lønna di? - utdanning (hvor mange år du har gått på skole) - ansiennitet (hvor mange år du har jobbet) - yrke (hvilken jobb du har) - offentlig eller privat arbeids-giver Skatt Alle som arbeider eller tjener penger, må betale skatt. De som tjener mye, betaler mye skatt. De som tjener lite, betaler mindre skatt. Pengene betales inn til stat og kommune. Disse pengene blir brukt til sykehus, skoler og veier. Lønns-slipp Hver måned får du en lønns-slipp fra arbeids-giver. Der står det hvor mye du tjener, og hvor mye skatt du betaler. 5

6 Oppgaver om lønn og skatt Riktig eller galt Riktig Galt Årslønn er det du tjener i løpet av et helt år. Du bestemmer selv lønna di. Alle som arbeider tjener det samme. Den som vil, kan betale skatt. Skattepengene betales inn til stat og kommune. Hva brukes skattepengene til? 6

7 Hva er viktig i arbeidslivet? Les punktene under og snakk sammen om hva de betyr. Lag en liste med det viktigste punktet først og det minst viktige til slutt. Dere kan selv finne flere punkter å sette inn på lista. å ta initiativ 1 å være ærlig 2 å ha sans for humor 3 å komme presis 4 å arbeide selvstendig 5 å være stille og rolig 6 å være nøyaktig 7 å samarbeide godt 8 å være pratsom 9 å være forsiktig 10 å gjøre som sjefen sier 11 å være rask og effektiv 12 å være lojal 13 å ta pause sammen med kolleger 14 å spørre om hjelp 15 å være hjelpsom

8 Å være borte fra jobben Du kan være hjemme med full lønn når du er syk. De første 16 dagene er det arbeidsgiveren din som betaler lønna. Etterpå er det NAV som betaler. Du må gi beskjed til arbeidsgiveren når du er syk. Gi beskjed den første dagen. Når du kommer tilbake til jobben, må du skrive egenmelding. Egenmelding Betyr at du selv skriver at du har vært syk. Det er vanlig å kunne bruke 4 egenmeldinger i løpet av et år. Hver egenmelding kan vare en, to eller tre dager (vi må også telle lørdag og søndag). Etter en egenmelding må det gå mer enn 16 dager før du kan bruke en ny egenmelding. Du kan ikke bruke egenmelding de første åtte ukene du er ansatt et nytt sted. Sykemelding Betyr at en lege skriver at du er syk. Det er legen som bestemmer om du er for syk til å arbeide. 8

9 Når barna er syke Hvis du har barn under 12 år, har du rett til å være hjemme hvis barnet ditt er sykt. Da har du rett til lønn. Du må også skrive egenmelding hvis du har vært hjemme med sykt barn. Foreldre som har ett eller to barn under 12 år, har rett til fri inntil 10 dager i året hver hvis barna er syke. Hvis mor eller far bor alene med ett eller to barn under 12 år, har han eller hun rett til fri inntil 20 dager i året når barna er syke. Foreldre som har tre eller flere barn under 12 år, har rett til fri inntil 15 dager hver. Hvis mor eller far bor alene med tre eller flere barn under 12 år, har han eller hun rett til inntil 30 dager. Hvis du er hjemme med sykt barn mer enn tre dager etter hverandre, må du kontakte lege for å få dokumentasjon på at barnet fortsatt er sykt. Du må gi beskjed til arbeidsgiveren første dag du er hjemme med barnet. Du må skrive egenmelding første dag du er tilbake på jobb. 9

10 Permisjon Hvis du trenger fri fra jobben, må du søke permisjon. Det er arbeidsgiveren din som bestemmer hvor mange dager du kan få permisjon. - Du kan få permisjon med eller uten lønn. - Reglene er ikke de samme hos alle arbeidsgivere. - Du må søke permisjon i god tid. Du kan ikke ta permisjon før du har fått svar fra arbeidsgiveren din. Noen grunner til å søke permisjon - sykdom eller dødsfall i nærmeste familie - å være sammen med barnet sitt i ny barnehage de første dagene - religiøse festdager og nasjonaldager - avtale hos lege og tannlege - eget bryllup - flytting Det er vanlig å prøve å få legetimer og tannlegetimer utenom arbeidstid. Ureglementert fravær Hvis du er borte fra jobben uten å følge reglene, kalles det ureglementert fravær. Da kan dette skje: - Du får ikke lønn for den tiden du har vært borte. - Du får ikke fortsette i jobben. - Du får dårlige referanser - Du får et dårlig forhold til kollegaene dine. 10