DIGITAL KOMPETANSE SETT I SYSTEM

Transkript

1 DIGITAL KOMPETANSE SETT I SYSTEM Førsteamanuensis Grete Netteland gretene@hisf.no

2 HSF Open og utoverretta Profesjonell og kompetent innbyggjarar Trondheim Førde Sogndal Bergen Oslo innbyggjarar Tilsette: 300 Campus-studentar: 2134 Vidareutdanning + Eksternt finansierte:1462

3 Yrkesutdanningar Økonomi og administrasjon og leiing Helse- og sosialarbeidar Automasjonsingeniør - geolog Allmennlærar Reiseliv Idrett og friluftsliv

4 Viktige spørsmål Kven er dei studentane vi prøver å rekruttere, og kva forventar dei av dagens og morgondagens utdanningstilbod? Kva forventar dagens og morgondagens arbeidsgjevarar av dagens og morgondagens studentar? Har uteksaminerte studentar ein digital kompetanse som gjer dei i stand til å setje seg raskt inn i framtidige arbeidsoppgåver og følgje med på teknologiutviklinga?

5 Januar 2010: ARBEIDSGRUPPE FOR DIGITAL KOMPETANSE Rektor Åse Løkeland Undervisningsmessig og fagleg/pedagogisk ikt bruk: formulere målsetjingar /ambisjonar vurdere status skissere kortsiktige og meir langsiktige tiltak definere/avklare HSF sine overordna ambisjonar med ei undervisningsfagleg satsing på ikt i forhold til studentar i forhold til tilsette

6 Bakgrunn Prosess Resultat Kva no?

7 IKT-Monitor Norgesuniversietet

8 Prosess Møte Rektor, IT-leiar og Personaldirektør, Assisterande rektor Studentparlamentet Studieleiarar Kartleggingar av IKT Studium, prosjekt og ressurspersonar Tilbakemeldingar frå alle fagutval Innspel Medlemmene i arbeidsgruppa Tilsette via blogg og e-post Konsulentselskap Brukarinvolvering

9 Informasjonsinnhenting Ove Einar Brusegard UiO Skype Høgskolen i Bergen E-post Dr Vijay Kumar UiT Streaming Arne Krokan NTNU Videokonferanse IKT-Monitor 2009 Norgesuniversitetet Rammeplan for Lærarutdanning På nett med læring DIFI DML gruppen UiO web

10 Kartlegging av digital status i HSF Digitale element i fag Reine it-kurs (Naturfag, Informasjonsbehandling, Økonomifag) Kurs der digitale verktøy er sentrale (alle avdelingar) Vidareutdanningar (IKT i skule, IKT i vgs, IKT i barnehage) Digitale element i undervisning Fronter Litt: Video webkonferansar blogg - wiki Digitale element i prosjekt Skule Barnehage Helse - Administrasjon Digitalt utstyr På campus ekstern tilgang heimanfrå Digitale ressurspersonar it-støtte Fagpersonale Bibliotek Administrasjon Fronterstøtte IT- drift

11 Kartlegging av digital status i HSF Studentparlamentet Bruk av datamaskin til eksamen Støttetenester for IKT Lydopptak/videoopptak av undervisning Endra IKT-opplæring for studentar

12 Framlegg Ambisjonar Kompetanseheving Utstyr DL-gruppe Organisatorisk ansvar FoU

13 Å være digitalt kompetent Johansen og Otnes (2010) vil si å ha et naturlig og reflektert forhold til den digitale verdens redskaper og arenaer innebærer at man har de digitale ressursene som en del av sitt repertoar innebærer mer enn bruk av PowerPoint og læringsplattformer, det krever at verktøybruken blir en internalisert del av ens handlingsmønstre Teknologien må bli en del av vår kulturelle identitet teknologien blir usynlig, like usynlig som blyant og papir en slik usynliggjøring og naturlig integrering er også målet når det gjelder bruk av digitale medier i skolen (Don Norman)

14 Framlegg ambisjonar for studentar Studentane som vi utdannar ved HSF skal ha ein høgare digital kompetanse enn gjennomsnittet av landets studentar og ha ei forståing for korleis dei bruker teknologien utover det å vere reint instrumentell (vere digitalt bevisste). Det skal vere spesielle krav til digital kompetanse hjå lærarstudentar.

15 Framlegg ambisjonar for tilsette Alle tilsette ved HSF skal ha ein høgare digital kompetanse enn gjennomsnittet av dei som underviser i UH-sektoren. Målet må vere at alle tilsette får nødvendig digital kompetanse, og at det for fagtilsette vert lagt opp til ein årsprogresjon som sikrar at dei på sikt får både ein instrumentell og pedagogisk kompetanse (vert digitalt danna)

16 Framlegg nivå på digital kompetanse Nivå 3 digitalt danna å ha meistringskompetanse for sikker bruk og kreativitet, læringsstrategiar og metakognisjon Nivå 2 digitalt bevisst å ha eit pedagogisk ikt-skjøn til å bruke den digitale kompetansen sjølvstendig og aktivt i læring Nivå 1 digital basiskompetanse generelle dataferdigheiter, bruk av programvare (inkludert blant anna medieprogram), kunnskap om datamaskinutstyr, internettrelaterte ferdigheiter (inkludert Fronter) og kunnskap om jus og etikk

17 Framlegg krav til minimumskompetanse Nivå 1: digital basiskompetanse alle grupper (studentar, administrativt tilsette og fagtilsette) Nivå 2: digitalt bevisst ulike studentgrupper (t.d. profesjonsutdanningane innan helse og sosialfag?) Nivå 3: digitalt danna fagpersonalet og lærarstudentane

18 5 tema + pedagogiske element Generelle dataferdigheiter Bruk av programvare Kunnskap om (datamaskin-)utstyr Internettrelaterte ferdigheiter Jus og etikk

19 Nivå 1: digital basiskompetanse døme: generelle dataferdigheiter - programbehandling Fase 1 starte og avslutte program Fase 2 tilpassing av brukargrensesnitt i operativsystemet og standardprogram Fase 3 Installere program, vurdere vilkår, plassering, vite om programmet er trygt, fjerne program

20 Nivå 1: digital basiskompetanse døme: internettrelaterte ferdigheiter - generelt Fase 1 Organisering av internett, elementære begrep. Dei vanlegaste nettlesarane og viktige funksjonar i dei. Handle varer/tenester på internett Fase 2 Nedlasting. Leggje lenkjer inn i dokument, betalingsmetodar. Innføring i søkemotorar og søkestrategiar. Kjenne til viktige informasjonskjelder på internett; portalar, oppslagsverk m m. Fase 3 Web 2.0, wiki, chat, blogg, nettsamfunn. Sikkerheit i netthandel. Opphavsrettar: lovverk, Creative Commons, kjeldetilvisingar m m

21 Døme: Tabell 1 Kravspesifikasjon til digital basiskompetanse for alle grupper

22 Framlegg DL-gruppe - ansvar DL-gruppe må ha digital spisskompetanse, både ikt-fagleg og iktdidaktisk ei eiga eining men samarbeide tett med it-gruppa og biblioteket - fysisk samlokalisert med desse Studieleiar overordna ansvar for at fagtilsette på studiet har forventa digital kompetanse leiaransvar for den digitale kompetansehevinga av studentar og fagtilsette på sitt studium Ikt / digital kompetanseheving koplast til studieplan/ fagplan /arbeidsplan/framdriftsplan

23 Framlegg opplæring og støtte Årshjul for kurs og opplæringstilbod for ulike grupper tilsette. Mentor til alle nye fagtilsette (digital og pedagogisk kompetent) Spesielle krav til digital kompetanse hjå fagtilsette i lærarutdanningane. Lokale superbrukarar, spesielt på fellessystem.

24 Framlegg - utstyr Standardutstyr for alle tilsette og utstyr på studentarbeidsplassar bør vere ein PC med webkamera og hovudsett med mikrofon. Det bør òg leggjast til rette for rimelege, små berbare PC ar for fagpersonalet med høve til oppkopling mot sentrale ressursar i høgskulen. Klasserom, nokre grupperom og rom som vert brukte til webkonferansar bør ha standardutstyr, med høve til enkel tilkopling av ekstern PC.

25 Utstyr Støtte Personar OG KVA TRENG STUDENTAR OG FAGTILSETTE FOR Å REALISERE DETTE? Opplæring Reglar FoU

26 Og kva skjer no? Nytt prosjekt kr Deltid lærarutdanning Utfordre HSF-miljøa til prosjektsøknad Video og samarbeidsverktøy Årshjul Inkludert i styringsparameter 4 i sektormål 1 verksemdsmål 1.2: Høgskulen skal arbeide for å auke den pedagogiske kvaliteten i utdanningane gjennom tilsettingar, formell kompetanseheving og intern opplæring for fagtilsette. Styrking av pedagogisk basiskompetanse, e-læring og bruk av IKT i undervisninga skal ha særleg fokus (Rapport og planar )