Det nasjonale PIL-prosjektet

Transkript

1 Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane,

2 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller i samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skolen Forsøk med egne øvingsskoler og/eller egne partnerskapsopplegg i gang flere steder, blant annet ved allmennlærerutdanningen i Kristiansand og PPU-utdanningen i Trondheim

3 Opprettelse Initiert og utviklet i samarbeid mellom KD, NTNU/PLU og UiA, høsten 2007 Oppdragsbrev til NTNU/PLU og UiA, Tildelingsramme: 11 mill., fordelt på årene Senere tilleggsbevilgninger på ca. 3 mill. Forlenget med ett ekstra år, 2011

4 Organisering Det nasjonale PIL-prosjektet ledes av en styringsgruppe, oppnevnt av KD: Utd. dir. Guri Adelsten Iversen (leder), Spes. kons. Milena Adam, Rektor Lasse Koslung, Rektor Espen Lange, Førstelektor Monika Rothle

5 Økonomisk/administrativt ansvar lagt til NTNU/PLU Daglig ledelse: Svein Lorentzen Syv lokale delprosjekter ledet av hver sin prosjektleder, støttet av lokal referansegruppe.

6 Lokale PIL-prosjekter finnes ved : Universitetet i Tromsø NTNU Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Akershus Høgskolen i Hedmark

7 Lokale samarbeidsprosjekter finnes ved: Norsk Lærerakademi, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Telemark Én ph.d.-stipendiat tilknyttet PIL ved UiB, finansiert av UiA Én ph.d.-stipendiat tilknyttet PIL ved NTNU/PLU

8 Innhold Å (videre)utvikle gode modeller med praksisopplæring i barnehage, grunnskole og videregående skole Å spre erfaringene fra disse prosessene til ulike brukergrupper Å stimulere til lokalt utviklingsarbeid og til samarbeid mellom ulike institusjoner og miljøer innenfor lærerutdanning

9 Å vektlegge praksis som et sentreringspunkt i lærerutdanningen, og å bidra til en mer praksisbasert utdanning Å vektlegge partnerskapstenkning i de ulike modellene Å utvikle modellene til relasjonstenkning Å bidra til kompetanseutvikling av personalet

10 Å bidra til økt FoU-aktivitet, også for lærerstudentene Å utvikle en ny veileder/mentorrolle, med økt kompetanse og større ansvar Overordnet: STYRKING OG SPREDNING AV PRAKSISBASERT LÆRERUTDANNING GJENNOM LOKALE PROSJEKTER

11 Framdrift Høst 2007: Forprosjektfase (Utvikling av prosjektplan/organisering av prosjektet) Vår 2008: Etableringsfase (Utlysning/tildeling av lokale prosjekter, etablering av organisasjon) Høst Høst 2010: Gjennomføringsfase 2011: Sluttføring av de lokale prosjektene. Etablering av varige nettverk?

12

13 Mål for PIL-prosjektet: Prøve ei ny organiseringsform for å syne samanhengen mellom teori og praksis i lærarprofesjonen Utvikle eit utvida praksisomgrep Engasjere skulen sterkare som premissleverandør i lærarutdanninga Legge grunnlag for reelt samarbeid skule universitet om lærarutdanning og skuleutvikling Legge til rette for samarbeid mellom ulike skuleslag og mellom skule og lærarutdanning om fagleg utviklingsarbeid Ove Kr. Haugaløkken, PLU

14 Forskingsbasert lærarutdanning - Lærarar som gir undervisning skal ha utført eiga forskning slik at dei har kjennskap til forsking og forskingsmetodar. Kunnskapen som vert formidla skal vera i samsvar med dei seinaste forskingsresultata på området. Formidlingsprinsippa som vert nytta skal vera i samsvar med dei seineste forskingsresultata på området. Bruk av undervisningsformer som sikrar at studentane får kjennskap til forsking og forskingsmetode Ove Kr. Haugaløkken, PLU

15 Praksisnær lærarutdanning Samarbeid: Lærarane frå skulen og universitetet planlegg innhaldet saman. Evaluering skjer i eit samarbeid mellom partane. Gjensidig respekt: Skulen og universitetet gir ulike men likeverdige bidrag til lærarutdanninga Profesjonsutvikling: Rettleiing av studentar bidrar til den profesjonelle utviklinga hos lærarane, - gjennom rettleiinga må lærarane verbalisere sin eigen profesjonskunnskap Ove Kr. Haugaløkken, PLU

16 Organisering To skular Ein koordinator pr skule 7-10 mentorar pr skule 15 studentar pr skule Seminar på universitetet kvar tirsdag Fagstudiar og didaktikk på universitetet etter plan Praksis lagt opp fleksibelt etter avtale Ove Kr. Haugaløkken, PLU

17 Faggruppa 2 koordinatorar 2 vitskapeleg tilsette 1 stipendiat Planlegging og evaluering kvar veke Planlegging av seminara saman Likeverdige partnarar Bidrar med faglege innslag på seminara etter kompetanse Ove Kr. Haugaløkken, PLU

18 Spørsmål 1: Skulen som lærarutdannar Korleis oppfattar skulen si rolle som lærarutdannar, og i kva grad er det mogleg for skulen å delta meir aktivt i både planlegging, gjennomføring og vurdering av lærarutdanninga? Ove Kr. Haugaløkken, PLU

19 Spørsmål 2: Organisering teoripraksis Vil ei anna organisering av lærarutdanninga gjera det lettare for studentane å bruke teori som planleggings- og analyseverktøy? Ove Kr. Haugaløkken, PLU

20 Spørsmål 3: Om teoriomgrepet Vil eit nytt innhald i teoriomgrepet i lærarutdanninga kunne føre til at teoretisk kunnskap blir opplevd som meir relevant i profesjonsutdanninga? Ove Kr. Haugaløkken, PLU

21 Spørsmål 4: Profesjonalisering av praksisskulane Kan ein gjennom å redusere talet på praksisskular, og samtidig bruke meir ressursar på dei som er att, utvikle praksisskular som er i stand til å ta fleire studentar og gi dei ei meir heilskapeleg opplæring i profesjonskunnskap knytt til læraryrket? Ove Kr. Haugaløkken, PLU

22 Spørsmål 5: Utvikling av profesjonsidentitet Vil studentane, gjennom ein kontinuerleg praksis og ei nær tilknyting til ein skule gjennom heile semesteret, utvikle ei form for læraridentitet framfor ein identitet som student? Ove Kr. Haugaløkken, PLU

23 Erfaringar 1 Studentane sitt fokus vart endra frå eiga undervisning til elevane si læring Teoretiske omgrep blir tatt i bruk i planlegging og vurdering av eiga undervisning Seminara, som vart arrangert ein dag per veke i heile praksisperioden, hjelper studentane slik at dei kan knytte teori til praksis. Ei langvarig praksisperiode gir studentane ein læraridentitet og dei får godt innblikk i skulekvardagen: skolekode, læreplanar, klasseleiing osb Ove Kr. Haugaløkken, PLU

24 Erfaringar 2 Når teori og praksis fylgjest over ei lang periode, vert studentane i større grad i stand til å nytte teorikunnskapane sine som verktøy for å handle i praksis Studentane identifiserer seg i sterkare grad med skulen når dei får ein så lang og samanhengande praksis Frå å vera leverandør av praksisplassar kan skulen med fordel involverast som premissleverandør for større delar av lærarutdanninga (ref samarbeidsprega partnerskap i England) Ove Kr. Haugaløkken, PLU

25 Erfaringar 3 Både skuleeigar og leiinga ved skulen må ta aktivt del i og ansvar for samarbeidet Samarbeidet må by på fordelar for skulen, både i form av kompetanseheving i personalet og i form av meir generell skuleutvikling Nødvendig med omlegging av studieplanar og undervisningsplanar ved lærarutdanningsinstitusjonen, og også større fleksibilitet med omsyn til praksisordninger. Ein føresetnad at dei som deltar i eit slikt samarbeid frå lærerutdanningsinstitusjonen si side har erfaring frå skulen og kunnskap om skulen. Tilsette i skulen og tilsette ved universitetet bør i Ove Kr. Haugaløkken, PLU fellesskap evaluere og rapportere frå forsøk

26 Ressursar Praksis ved PLU kostar kr ,- pr student PIL-prosjektet har ein total kostnad som er noko lågare enn for dei ordinære studentane Ove Kr. Haugaløkken, PLU