FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

Transkript

1 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesrådmannen vil anbefale at det igangsettes fredningsprosess for Eikelands Verk, Gjerstad etter kulturminnelovens 15 og 19, alternativt 20.

2 2. SAMMENDRAG På Eikelands Verk ble en rekke bygninger fredet i Fredninger etter Bygningsfredningsloven av 1920 gir bare heimel til fredning av bygninger, slik at arealet mellom bygningene ikke er gitt noe vern. En av de kulturhistorisk viktige bygningene, som fram til nå har vært behandlet som fredet, er av formelle grunner nå ikke fredet lenger. Fylkesrådmannen anbefaler at det igangsettes fredningssak for hele området på Eikelands Verk. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Kort historikk om Eikelands Verk Eikelands Verk fikk sine privilegier som jernverk i 1706, med produksjonsstart året etter. Jernverket hadde fagarbeidere og en rekke ufaglærte, de fleste budde ved eller nær arbeidsplassen, som dermed dannet et lite samfunn med bl.a. skole. I storparten av tallet ble verket eid av Ellefsen-familien, men i 1799 ble det kjøpt av H. Carstensen, Risør. Verket ble i 1853 solgt til Næs Jernverk og drevet sammen med dette fram til konkursen ved Næs Verk i Mens Næs startet opp igjen etter en reorganisering, ble arealet og bygningene ved Eikelands Verk solgt til nye interessenter som etablerte tresliperi på stedet. Dette førte til at mange sentrale produksjonsbygninger ble fjernet. Bolighusene ble imidlertid fortsatt ansett for brukbare i en periode. Tresliperiet brant i 1916, men allerede i 1907 var hovedproduksjonen flyttet til Søndeled. I perioden var det amtshusmorskole i den nye forvalterboligen. I 1935 ble størsteparten av eiendommen solgt fra IS Egelands Verk til den tidligere gårdsbestyreren. Arbeiderboligene i Gata hadde fram til 1960-åra vært bebodd, men var i forfall da de i begynnelsen av 1970-åra ble overtatt som ferieboliger, hvor eierne startet oppussingen sjøl. Størsteparten av arealet er fortsatt eid av gårdsbruket (Kroken). I 1923 ble det fattet vedtak om fredning av bygninger ved Eikelands Verk med heimel i Bygningsfredningsloven av Tinglysningen av vedtaket samme år nevner spesielt den gamle forvalterboligen og arbeiderboligene i Gata. Rapporten fra Den antikvariske bygningsnevnd for Aust-Agder er trykket i Fortidsminneforeningens årbok for Arbeiderboligene i Gata er fredet, men veien og trerekka er ikke med i den tidlige fredningen.

3 3.2 Problemstillinger Fredningsvedtakene og ordlyden i de tidlige fredningene var svært enkle. I Riksantikvarens prosjekt Fredningsgjennomgangen (i Aust-Agder gjennomført ) er det utført en dokumentasjon og vil bli oversendt eierne detaljerte dokumenter til støtte i senere saksbehandling. Saksdokumenter gjennom tidene for hver enkelt av disse tidlige fredningene er gjennomgått, også av jurister for å sikre at fortolkningene er riktige. Ved sammenlikning av formuleringer i liknende saker andre steder i landet er en kommet til at det var hele jernverksområdet som var forutsatt fredet på Eikelands Verk. Følgelig skulle dette innbefatte en rekke andre bygninger som i ettertid ikke har blitt regnet som fredet verken av eier eller forvaltning. Enkelte har det vært en viss usikkerhet om formell status for. Flere av disse bygningene er i mellomtida revet. Ved prosjekt Fredningsgjennomgangen har bolighuset i Kroken, arbeiderboligen på Sletta og to uthuser i Gata blitt inkorporert i den opprinnelige fredningen. En bygning som i de siste årene er regnet som fredet både av eier og forvaltningen, nemlig den nye forvalterboligen, måtte derimot tas ut av fredningslista. Riksantikvaren informerer i brev av 27. september 2012 eieren om denne beslutningen. I samme brevet blir det henvist til at Aust-Agder fylkeskommune planlegger oppstart av fredningssak for Eikelands Verk som bl.a. vil omfatte denne bygningen. Den nye forvalterboligen fra 1830-årene ble nå fjernet fra den tidlige fredningen, sjøl om eier og forvaltning har ansett den som fredet i noen årtier. Denne bør derfor sikres ved ny fredning. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Årsak til oppstart av fredning nå Det er gjennom prosjektet Fredningsgjennomgangen kommet fram at den gamle fredningen etter Bygningsfredningsloven er begrensende. Kulturminneloven av 1978 ser bygninger og omgivelsene i større sammenheng. Med unntak av riving av produksjonsbygninger som det ikke var direkte bruk for både på slutten av 1800-tallet og i mellomkrigstida, ligger bebyggelsen og det omgivende landskapet på Eikelands Verk svært intakt. Bygningene daterer seg fra 1730-tallet til omkring 1840.

4 Når en velger å fremme en fredningssak, er det for å sikre området ved Eikelands Verk i et langt tidsperspektiv. Området er åpent og sårbart, og de mange spor etter tidligere virksomhet vil lett kunne ødelegges. Samarbeidet mellom de ulike eierne og kulturminneforvaltningen er svært godt. Hva skal fredes? Det er ikke tatt stilling til hvor stort område som bør fredes rent geografisk. Det er aktuelt å frede bygninger etter kulturminnelovens 15 og arealet omkring etter 19, evt. en områdefredning etter 20. Den nye forvalterboligen vil bli foreslått fredet etter 15. Steinplatene i hagemuren (se foto) er klare fredningsobjekter, likeledes alleene. På begge sider av den steinsatte bekken og bak bygningene i Gata er det mange murer etter gamle bolighus. Ved Kraftverket er det murer etter produksjonsbygninger. Også høyere oppe i bekken fra innsjøen Svart sto det mølle og stangjernshammer, og ved Fossen er det arbeiderboliger. Dessuten gamle veier og brygger. En vil vurdere størrelsen på fredningsområdet når arbeidet er kommet lengre. Dette må først diskuteres preliminært av forvaltningen, deretter med eiere og kommune. En differensiering av bestemmelser kan en også se for seg her. I hagemuren foran den gamle forvalterboligen er det ni hogne steinplater med ulike inskripsjoner. Disse er ikke tatt med i den tidligere fredningen, da det bare var bygninger som kunne fredes. Planstatus Riksantikvaren har fra slutten av 1970-åra og gjennom 1980-åra sett behovet for en fredning av et større område på Eikelands Verk. Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune har en vært enig i dette. Det er likevel ikke kommet med i de prioriterte arbeidsoppgavene. Gjerstad kommune hadde gjennom og 90-åra en intensjon i kommuneplanene om å regulere Eikelands Verk til antikvarisk spesialområde. Det ble ikke igangsatt noe konkret reguleringsplanarbeid, og i de seinere åra er dette tiltaket ikke tatt med i kommuneplanen. Området er følgelig i dag ikke gitt noe vern utover fredning av ti enkeltbygninger.

5 4.2 Alternative løsninger med konsekvenser. Videre saksgang. Riksantikvaren tar kun helt unntaksvis opp arbeidet med nye fredninger av denne type. Dette er tillagt fylkeskommunene i henhold til overføring av arbeidsfordeling og myndighetsdelegasjon innen kulturminnevernet med ikrafttredelse fra I Aust-Agder har det av arbeidsmessige hensyn i liten grad vært fremmet nye fredninger. Alternativet til å fremme en fredningssak er ikke å gjøre noe. Flere av eierne ved Eikelands Verk har et sterkt engasjement for å få til et sterkere vern for bygningenes omgivelser. Som i andre saker av denne type kan det her være tale om ulik vektning av graden av vern. Det må tas høyde for innplassering av nye bygninger og behandlingen av nyere oppførte bygninger uten kulturhistorisk interesse. En fredningssak skal følge tilnærmet samme prosedyre som en reguleringsplan. Riksantikvaren er, i henhold til forvaltningspraksis, nylig underrettet om at en vurderer å fremme fredning for dette området. Deretter skal det ved oppstart av fredningssaken tas kontakt med eiere og andre rettighetshavere, berørt kommune, offentlige myndigheter og organisasjoner. Disse skal gis mulighet til uttalelse før planen utformes. Saken skal også sendes som en kunngjøring til aktuelle aviser. Når fredningsforslaget er ferdig utformet, vil det bli lagt ut på offentlig høring og sendt til de samme instanser som nevnt over. Det er Riksantikvaren som endelig skal ta stilling til fredningen. Arbeidet med fredningssaken vil være enklere å utføre som en følge av prosjektet Fredningsgjennomgangen, da en del informasjon allerede er innhentet. Fysisk registrering og identifikasjon av murer og gjennomgang av noe arkivalia vil være nødvendig, samt dokumentasjon i form av foto og innmåling/avmerking av kulturminnene på kart. Det skal utarbeides et eget dokumentasjonsvedlegg som skal følge fredningssaken gjennom resten av prosessen. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vil anbefale at det igangsetter fredning av Eikelands Verk, Gjerstad etter kulturminnelovens 15 og 19, alternativt 20. Vedlegg: Situasjonsplan Eikelands verk Eikelands verk - kart