EIKELANDS VERK, GJERSTAD KOMMUNE - FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 - HØRING, JF 22.

Transkript

1 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 2/28/L40 Saksbehandler: Nils Ole Sundet Saksnr. Utvalg Møtedato 16/64 Fylkesutvalget EIKELANDS VERK, GJERSTAD KOMMUNE - FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 - HØRING, JF FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Forslag om fredning av Eikelands Verk legges ut på offentlig høring. Behandling i fylkesutvalget : Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt.

2 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til fredning av Eikelands Verk legges ut på offentlig høring. Formålet med fredningen er å bevare restene etter Eikelands Verk som et representativt jernverk i Norge på tallet. Fredningen omfatter også sporene etter det senere tresliperiet fra perioden Fredningen skal sikre kulturhistoriske verdier knyttet til disse industriperiodene som helhet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I fylkesutvalgets møte ble det enstemmig vedtatt at det skal igangsettes fredningsprosess for Eikelands Verk i Gjerstad etter kulturminnelovens 15 og 19, alternativt 20. Under arbeidet med fredningssaken kom administrasjonen, i samråd med Riksantikvaren, fram til at fredningen skal fremmes med hjemmel i kulturminnelovens 15 og 19. Fredning etter 20 ble vurdert til å være mindre hensiktsmessig. Med fredning etter 15 menes fredning av byggverk og andre typer anlegg. Fredning etter 19 innebærer fredning av området rundt det enkelte kulturminnet. Fredning etter 20 benyttes når en skal frede et kulturmiljø der enkeltbygninger hver for seg ikke berettiger fredning. Varsel om oppstart av fredning etter 15 og 19 i kulturminneloven, jf. 22, ble sendt ut ved brev av Til varselet var det lagt ved kart som viste forslag til områdeavgrensning. Brevet ble sendt til grunneiere og andre berørte parter. Varsel om fredning ble kunngjort i Agderposten og Aust-Agder Blad. Informasjon om fredningen ble i tillegg gitt på et informasjonsmøte i Gjerstad kommune 20. februar På møtet deltok representanter fra Riksantikvaren. På møtet ble det informert om formålet med og følger av fredningen. Synspunkter som kom fram på møtet er innarbeidet i saken. 3.1 Kort gjengivelse av innkomne merknader til meldingen med administrasjonens kommentarer. Det ble i alt levert inn 6 merknader: Direktoratet for mineralforvaltning viser til at det ikke er registrert gruver innenfor det området som foreslås fredet. Kommentar: De gamle gruvene omfattes ikke av fredningsforslaget. Næs jernverksmuseum er glad for at det skal utarbeides fredningsforslag for Eikelands Verk. Museet foreslår å utvide fredningsområdet til også å omfatte et område opp mot Svartvann og området ved et av verkets «hjemmegruver», eventuelt med tilhørende transportvei. Kommentar: En utvidelse av fredningsområdet er vurdert. I samråd med Riksantikvaren er en kommet fram til den avgrensningen som nå foreslås. Denne avgrensningen er sammenfallende med områdeavgrensningen på meldingsstadiet.

3 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forutsetter at fredningsbestemmelsene ivaretar hensynet til sikkerhet og gjennomføring av eventuelle nødvendige tiltak som må godkjennes av NVE som konsesjons- og tilsynsmyndighet. Det er vanskelig å se at merknadene fra NVE berører forhold som omfattes av fredningen. I den grad de gjør det, vil de bli tatt hensyn til. Grunneier Kristen Strat. Støtter fredningen av konkrete kulturminner ( 15) men stiller et spørsmålstegn ved nødvendigheten av å frede området rundt kulturminnene ( 19). Viser også til to broer innenfor fredningsområdet som det må være anledning til å utvide, samt at den delen av gamle malmveien til gruvene som ligger innenfor fredningsområdet er bratt og må kunne utvides for traktorkjøring/uttak av tømmer. Bruken av 19 i kulturminneloven er viktig i en fredningssak. Fredning etter 19 gir vern rundt et kulturminne. Dette er det redegjort for i saksframlegget. Mulighet for utvidelse av de to bruene er sikret gjennom forslag til fredningsbestemmelser. Den delen av malmvegen som ligger innenfor fredningsområdet er bratt og smal, og egner seg i liten grad for kjøring med større maskiner. Uttak av tømmer må i hovedsak bli løst på annen måte. Dette er det redegjort for i kommentaren under. Grunneiere på Eikelandsgårdene tar opp forhold som berører skogsområder som ligger utenfor fredningsområdet. De er i utgangspunktet ikke negative til at et historisk viktig område i deres nærområde tas vare på, men forutsetter at fredningen ikke er til hinder for at de kan fortsette med sin næringsvirksomhet. I særlig grad uttrykkes det bekymring for de begrensningene som fredningen av malmvegen påfører dem. Det at denne veien er et verdifullt kulturminne og en viktig del av det kulturmiljøet som nå foreslås fredet, vil etter disse grunneiernes vurdering gjøre det vanskelig med moderne skogsdrift i deres skogsområder. De påpeker at det ved en fredning må stilles midler til rådighet til avbøtende tiltak. Det er nylig utarbeidet og godkjent trase for bygging av nye traktorveger mellom Stålkjennveien/gruveområdet og det fredete området. Som kompensasjon for de ulempene som fredningen av den gamle malmvegen (Stålkjennkleiva) medfører har de berørte grunneierne av fylkesmannens landbruksavdeling fått innvilget et statstilskudd til bygging av nye traktorveger. Tilskuddet utgjør 50 % av de totale kostnadene. Det normale i denne type saker er at det innvilges tilskudd som skal dekke 30 %. I tillegg har de, på bakgrunn av fredningen, også fått et tilskudd på kr fra fylkeskommunen. Gjerstad kommune v/ skogbrukssjefen for Risør og Gjerstad er opptatt av at fredningen ikke må ha negative konsekvenser for skogsdriften i området. Disse forholdene er det redegjort for i kommentaren over. 4. FAGLIGE MERKNADER OG FØLGER AV FREDNINGEN 4.1 Kort historikk om Eikelands Verk Eikelands Verk fikk sine privilegier som jernverk i 1706, med produksjonsstart året etter. Jernverket hadde fagarbeidere og en rekke ufaglærte. De fleste bodde ved eller nær arbeidsplassen, som dermed dannet et lite samfunn med bl.a. egen skole. I storparten av 1700-tallet ble verket eid av Ellefsen-familien. I 1799 ble det kjøpt av C. H. Carstensen fra Risør. Verket ble i 1853 solgt til Næs Jernverk og drevet sammen med dette fram til konkursen ved Næs Verk i Mens Næs startet opp igjen etter en reorganisering, ble

4 arealet og bygningene ved Eikelands Verk solgt til nye interessenter som etablerte tresliperi på stedet. Dette førte til at flere sentrale produksjonsbygninger ble fjernet. Bolighusene ble imidlertid fortsatt ansett for brukbare i en periode. Tresliperiet ble nedlagt i 1916, men allerede i 1907 var hovedproduksjonen flyttet til Søndeled. I perioden var det amtshusmorskole i den nye forvalterboligen. I 1935 ble størsteparten av eiendommen solgt fra AS Egelands Verk til den tidligere gårdsbestyreren. Arbeiderboligene i Gata hadde fram til 1960-årene vært bebodd, men var i forfall da de i begynnelsen av 1970-åra ble overtatt som ferieboliger. De nye eierne startet oppussingen selv. Størsteparten av arealet er fortsatt eid av gårdsbruket (Kroken). I 1923 ble det fattet vedtak om fredning av bygninger ved Eikelands Verk med hjemmel i Bygningsfredningsloven av Tinglysningen av vedtaket samme år nevner spesielt den gamle forvalterboligen og arbeiderboligene i Gata. Rapporten fra Den antikvariske bygningsnevnd for Aust-Agder er trykket i Fortidsminneforeningens årbok for (Avsnittet om Eikelands verk er tatt inn i fredningsdokumentet som følger som vedlegg i saken). 4.2 Problemstillinger Fredningsvedtakene og ordlyden i de tidlige fredningene var svært enkle. I Riksantikvarens nasjonale prosjekt Fredningsgjennomgangen (i Aust-Agder gjennomført i perioden ) har en gått gjennom fredningsdokumentene fra fredningssaker som ble gjennomført før På bakgrunn av denne gjennomgangen er nye dokumenter med presiseringer av den enkelte fredningssak utarbeidet. Dette arbeidet er kvalitetssikret juridisk for å sikre at fortolkningene er riktige. Ved sammenlikning av formuleringer i liknende saker andre steder i landet er en kommet til at det var bebyggelsen på hele jernverksområdet på Eikelands Verk som var forutsatt fredet. Følgelig skulle dette innbefatte en rekke andre bygninger som i ettertid ikke har blitt regnet som fredet verken av eier eller forvaltning. Flere av disse bygningene har i mellomtiden blitt revet. Ved Fredningsgjennomgangen har en imidlertid fått avklart at bolighuset i Kroken, arbeiderboligen på Sletta og to uthus i Gata skal inngå i den opprinnelige fredningen. Dette i tillegg til den gamle forvalterboligen og arbeiderboligene i Gata som ble fredet i En bygning som i de siste årene er regnet som fredet både av eier og forvaltningen, nemlig den nye forvalterboligen, måtte derimot tas ut av fredningslista. Fredningsgjennomgangen avklarte at denne bygningen ikke ble fredet i Bygningen ble den gang ansett som for ny (oppført på slutten av 1830 årene). Riksantikvaren har i brev av 27. september 2012 informert eieren om denne beslutningen. I samme brevet blir det henvist til at Aust-Agder fylkeskommune planlegger oppstart av fredningssak for Eikelands Verk, og at det da vil bli foreslått at fredningen også skal ta utgangspunkt i denne bygningen. Med unntak av riving av produksjonsbygninger som det ikke var direkte bruk for både på slutten av 1800-tallet og i mellomkrigstida, ligger bebyggelsen og det omgivende landskapet på Eikelands Verk svært intakt. Bygningene daterer seg fra 1730-tallet til omkring Gjennom prosjektet Fredningsgjennomgangen har en kommet fram at den gamle fredningen etter Bygningsfredningsloven er begrensende da den kun rettet seg mot stående bygninger og ikke murer, hager og liknende anlegg. Kulturminneloven av 1978 ser bygninger og omgivelsene i en større sammenheng. Når en velger å fremme en fredningssak som omfatter både enkeltobjekt og deres omgivelser, er det for å sikre området ved Eikelands Verk i et langt tidsperspektiv. Området er åpent og

5 sårbart, og de mange spor etter tidligere virksomhet vil lett kunne ødelegges. Som alternativ til fredning kunne en ha utarbeidet reguleringsplan der kulturminneverdiene ble sikret gjennom å regulere med hensynsone bevaring kulturmiljø (H570). Administrasjonen i fylkeskommunen har tidligere overfor Gjerstad kommune argumentert for en slik løsning. Området er i kommuneplanen avsatt med hensynssonen bevaring kulturmiljø, men arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for Eikelands Verk ble aldri igangsatt. 4.3 Omfanget av fredningen Fredningen etter kulturminneloven (kml) 15 omfatter i alt 78 enkeltminner. (NB Det vedlagte kartet viser i alt 89 enkeltminner. Dette fordi en også har tatt med de 11 enkeltminnene som allerede er fredet). I det vedlagte fredningsdokumentet er de 78 enkeltminnene gruppert i følgende kategorier: Kategori A omhandler: Fredning av eksteriør og interiør av «Den nye forvalterboligen». Huset ble oppført på slutten av 1830 årene av daværende eier C.H. Carstensen ved hans svoger forvalter Sven Wennerberg. Huset er oppført i to fulle etasjer i bindingsverk som er innfylt med stående tømmer og slaggstein. Takkonstruksjonen er valmet. Rominndelingen i begge etasjene er i all hovedsak som opprinnelig og bygget har fortsatt de originale vinduene. Kategori B omhandler: Murer og spor etter produksjonsbygninger ved jernverk/tresliperi. Dette omhandler i særlig grad spor etter sentrale produksjonsbygninger som masovn, hammerbygninger og smie. Masovnen regnes gjerne som den mest sentrale produksjonsbygningen på et jernverk. Det var her jernholdig malm og trekull ble omgjort til jern. Andre sentrale kulturminner i kategorien er murer etter klokkebua og sandbua. Murer etter skole, samt boliger og uthus fra den eldste jernverkstiden. Verket hadde egen skole fra omkring 1850 til bygningen ble revet i Den ble da gjenoppført som arbeiderbolig for A/S Egelands Verks tresliperi i Hagane i Søndeled. Her sto den fram til Da ble den tatt ned i regi av Gjerstad Historielag og ligger nå forsvarlig lagret med tanke på gjenoppføring. I fredningssaken er det tatt høyde for at den gamle skolen kan gjenoppføres på de gamle murene på Eikelands verk. Veier, elveforbygninger og brygger. Svartselva (vannkraften) var forutsetningen for at det kunne etableres jernverk på Eikeland. Elva har godt bevarte natursteinsmurer på begge sider der den passerer verket. Verkets brygge lå i forlengelsen av veien gjennom Gata. Transport av jernmalm fra Arendalsdistriktet skjedde med mindre skuter til Hasdalen i Nordfjorden, deretter på sleder via Søndeled til Vadstø og deretter over isen til verksbrygga. Likeledes gikk jernbarrer, stangjern og utstøpte produkter ut fjorden for utskiping til Risør og deretter videre ut i verden. Kategori C omhandler: Hager, trær og kulturlandskapstrekk. For haver og alleer er det som grunnlag for fredningssaken utarbeidet en egen delrapport. Rapporten følger som vedlegg til saken. Av særlig interesse er hagemuren til «Den gamle forvalterboligen». Mot denne muren er det festet ni steinplater. Teksten på disse er navnene på verkets grunnlegger, eierne fram til brødrene Ellefsen overtar i 1739, samt forvalterne. De siste tre platene har latinske sentenser med et ordspill. Platene er trolig oppsatt rundt midten av 1700-

6 tallet. Det foreligger en egen delrapport om disse steintavlene. Rapporten følger som vedlegg. Samtlige enkelminner er utførlig beskrevet i eget vedlegg som følger saken. Fredningen etter kml 19 omfatter arealene rundt de fredete enkeltminnene. Området består av innmark, utmark og vann. Det fredete området med de enkelte kulturminnene framgår på eget kart i det vedlagte fredningsdokumentet. Områdeavgrensningen er uforandret i forhold til kartet som ble sendt ut i forbindelse med melding om oppstart av fredning. Det samlete arealet er på totalt 105 daa. 4.4 Formålet med og følger av fredningen. Formålet med fredningen er å bevare restene etter Eikelands Verk som et representativt jernverk i Norge på tallet. Fredningen omfatter også sporene etter det seinere tresliperiet fra perioden som dels brukte de samme bygningene, dels oppførte nye. Fredningen skal sikre kulturhistoriske verdier knyttet til disse industriperiodene som helhet. Fredningen skal i tillegg sikre de materielle sporene etter samfunnet gjennom disse århundrer, så vel for eiere og forvaltere som arbeidere. På denne måten skal fredningen gi mulighet for en forståelse av næring, drift, livsførsel og sosiale strukturer ved jernverket og det senere tresliperiet. Fredningen av området rundt og mellom restene etter produksjonsbygningene, forvaltergårdene, arbeiderboligene, bakgårder/tun, rester etter tidligere boliger og uthus, andre konstruksjoner og de gamle veiene skal sikre virkningene av enkeltobjektene i miljøet. Til fredningen er det for hver kategori av enkeltminner ( 15) og for området som helhet ( 19) utarbeidet egne bestemmelser. Bestemmelsen skal sikre at formålet med fredningen blir ivaretatt. Samtidig er det i bestemmelsene lagt vekt på at fredningen ikke skal være til hinder for tradisjonell bruk av området med beite, pløying og hogst så lenge kulturminnene ikke blir skadet. Bestemmelsen åpner også for nybygg innenfor det fredete området. Bestemmelsene er utarbeidet etter Riksantikvarens mal for fredningsbestemmelser. Til fredningsforslaget skal det, etter at fredningsvedtaket er fattet, utarbeides skjøtselsplan for området. Dette arbeidet vil i stor grad bli utført av administrasjonen i fylkeskommunen, men det må også påregnes noe ekstern konsulentbistand. 5. VIDERE SAKSGANG På grunnlag av innkomne merknader og det utredningsarbeidet som er utført i forbindelse med fredningssaken, er det etter fylkesrådmannens vurdering lagt et godt grunnlag for å sende fredningsforslaget ut på offentlig høring. Forslaget vil bli sendt til berørte parter som grunneiere, offentlige myndigheter og andre institusjoner som kan ha synspunkter i saken. I tillegg vil forslaget bli kunngjort på fylkeskommunens hjemmeside, i Agderposten og i Aust- Agder blad. Etter at høringsfristen har gått ut vil innkomne merknader bli vurdert og kommentert. Dersom det ikke foreligger vesentlige merknader, vil det endelige fredningsforslaget bli oversendt for politisk behandling i Gjerstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Deretter vil fredningsforslaget bli oversendt Riksantikvaren som vurderer om Eikelands Verk skal fredes. Det er Riksantikvaren som fatter endelig vedtak om fredning.

7 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vil anbefale at forslag til fredning av Eikelands Verk etter 15 og 19 i kulturminneloven legges ut på offentlig høring, jf. 22 i kulturminneloven. Vedlegg: Fredningsdokument med forslag til bestemmelser Dokumentasjon og beskrivelse av de enkelte enkeltminnene Delrapport Hager og allèer Steinplatene i hagemuren ved den gamle forvalterboligen