SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA, GNR. 116 BNR. 3, LUNNER KOMMUNE, OPPLAND

Transkript

1 Riksantikvaren SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA, GNR. 116 BNR. 3, LUNNER KOMMUNE, OPPLAND OVERSENDELSE AV FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15, JF. 22 I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr , jf. 22, foreslår Oppland fylkeskommune å frede Solobservatoriet på Harestua, gnr. 116 bnr. 3 i Lunner kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter følgende bygninger: Soltårn gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3 bygningsnummer Satellitthus gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3 bygningsnummer Kikkerttårn gnr. 116 bnr. 3 Fredningsforslaget omfatter bygningenes eksteriør, og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadeløsning og materialbruk og detaljer som vinduer, dører og overflatebehandling. Forslag om fredning etter 15 omfatter også følgende teknisk/vitenskapelig utstyr: tårnteleskop og spektrograf i soltårnet, Coude-refraktor (teleskop) i kikkerttårnet og radioantenne på gnr. 116 bnr. 3. Skolebrakke (bygningsnummer ) og garasje (bygningsnummer ) på gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3 og kontorbrakke (bygningsnummer ), observasjonshytte og radiobrakke (bygningsnummer ) på gnr. 116 bnr. 3 omfattes ikke av fredningen, se vedlagte dokumentasjon/kart. 1

2 Soltårn Satellitthus Kikkerttårn Radioantenne , A 3 16/313 Solobservatonet Fredning etter kulturminneloven KI.M Meter A Solobservatorietpå Harestua 2

3 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Solobservatoriet et astronomisk anlegg i Norge. som et historisk viktig eksempel på deres innbyrdes sammenheng Fredningen skal sikre enkeltbygningene/objektene, historiske og vitenskapelige verdier knyttet til anlegget som helhet. samt Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre objektenes arkitektoniske og kulturhistoriske verdi. Både bygningsform, materialbruk, fasader og overflater samt bygningsdetaljer og bygningsdeler som vinduer og dører skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare spesifisert interesse. teknisk/vitenskapelig utstyr som er av historisk verdi og Fredningen skal i størst mulig grad bidra til å sikre driften ved Solobservatoriet gjennom tilrettelegging og videreutvikling av virksomheten, da dette er avgjørende for å bevare anlegget for ettertiden. Forslag til fredningsbestemmelser er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til Fredningsbestemmelsene bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. kulturminnelovens Bestemmelser for bygninger/objekter fredet etter 15: Det er ikke tillatt å skade eller rive bygningene eller deler av disse. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør eller konstruksjon, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje i samsvar med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende av bygningene og ev. tilbakeføring utstyr kan tillates i særlige tilfelle under eller komplettering av teknisk/vitenskapelig forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Teknisk/vitenskapelig anlegget. utstyr som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra bygningene/ Følger av fredningen Behandlingen av fredete bygninger og anlegg skal skje etter bestemmelsene samt ovennevnte fredningsbestemmelser. i kulturminneloven Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, eventuelle på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale må foreligge før myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. 3

4 Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige bygningselementene og detaljer som vinduer, dører og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Mens fredningssaken pågår, er det en forutsetning at det ikke settes i gang tiltak som er i strid med intensjonene i fredningsforslaget. Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om søknadsfrist og krav til søknad. Dersom det etter 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises det til Riksantikvarens informasjonsblader.( publikasjoner/informasjonsark). Bakgrunnfor fredningssaken Solobservatoriet på Harestua er Norges største astronomiske anlegg. Det åpnet i 1954, og ble drevet av Universitetet i Oslo fram til En konsekvens av nedleggelsen av universitetets virksomhet ved observatoriet, var at anlegget stod i fare for å bli revet. Oppland fylkeskommune mottok i den anledning flere bekymringsmeldinger, og alt i 2008 anmodet Fortidsminneforeningen fylkeskommunen om å frede anlegget. På grunnlag av ovennevnte vil Oppland fylkeskommune fremme forslag om fredning av Solobservatoriet. Lokaliseringog eiendomsforhold Solobservatoriet ligger øst for Harestua helt sør i Lunner kommune, ca. en times kjøring nord for Oslo. Anlegget ligger på Gunnarshaugen ca. 580 moh., med fri sikt i alle retninger. Gnr. 116 bnr. 3: eies av Lunner Almenning. Gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3: leies av Turid Margrethe Næss. Soltårnet på gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3: eies av Turid Margrethe Næss. Satellitthuset på gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3: eies av Turid Margrethe Næss. Kikkerttårnet på gnr. 116 bnr. 3: eies av Turid Margrethe Næss. Radioantennen på gnr. 116 bnr. 3: eies av Turid Margrethe Næss. De øvrige bygningene, som ikke omfattes av fredningen, eies av Tycho Brahe Instituttet AS ved Turid Margrethe Næss. Reguleringsstatus Solobservatoriet er ikke regulert. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til tjenesteyting. Det er i brev av varslet oppstart av detaljregulering for Solobservatoriet i henhold til pbl Planområdet ligger i sin helhet innenfor markagrensen (Oslomarka), og omfattes derfor av markalovenl, vedtatt av Stortinget Formålet med markaloven er bl.a. å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelser samt bevare et rikt og variert natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Fylkesmannen i Oppland har i brev av gitt tillatelse til oppstart av planarbeidet i henhold til markalovens 6 første ledd. 1 Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner 4

5 Kort karakteristikk av kulturminnet Solobservatoriet på Harestua stod ferdig i Det ble fram til 1986 brukt til forskning, deretter som kurs- og opplysningssenter i astronomi. Anlegget ble drevet av Universitetet i Oslo fram til Universitetet avviklet da sin virksomhet, og driften ble overtatt av Tycho Brahe Instituttet AS, som er et allmennyttig aksjeselskap. «Soltårnet Satellitthuset Observatoriet på Harestua er det eneste solobservatoriet i Norge. Anlegget består i dag av soltårnet, satellitthuset, kikkerttårnet og radioantennen som alle er foreslått fredet etter kml 15, samt ei skolebrakke, en garasje, ei kontorbrakke, ei observasjonshytte og ei radiobrakke. Kikkerttårnet Radioantennen Solobservatoriet fungerer i dag som et kurs- og opplysningssenter i astronomi og naturfag for skoleverket spesielt og publikum generelt. Det har i tillegg til tårnteleskopet en rekke stjernekikkerter, og kan bl.a. by på noen av de beste forholdene for himmelstudier i Osloområdet samt en sjeldent flott samling av mineraler. Det teknisk/vitenskapelige utstyret er av eldre dato, men er fullt brukbart og i drift. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagte dokumentasjon. Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsforslaget Solobservatoriet på Harestua er Norges største astronomiske anlegg. Anlegget er godt bevart, og mye av det tekniske/vitenskapelige utstyret er intakt. Det er i tillegg det eneste solobservatoriet i landet, noe som gjør det unikt i nasjonal sammenheng og følgelig av stor nasjonal interesse. Videre representerer Solobservatoriet et sjeldent stykke vitenskapshistorie med særegne kildeog dokumentasjonsverdier, og som bygningsmiljø har anlegget karakteristiske arkitektoniske verdier. Bygningene som er foreslått fredet etter kml 15 er konstruert til ett spesielt formål, de ble utformet på grunnlag av de instrumentene som skulle inn der. De har et enkelt men funksjonelt formuttrykk; det er en tydelig sammenheng mellom form og funksjon. 5

6 Solobservatoriet fungerer i dag som et kurs- og opplysningssenter i astronomi og naturfag. Stedet kan by på noen av de beste forholdene for himmelstudier i Oslo-regionen, og området rundt observatoriet har i tillegg rike tur- og friluftsmuligheter med et mangfold av plante- og dyrea rter. Som kulturminne har Solobservatoriet helt spesielle kvaliteter og muligheter. Anleggets autentisitet, særegenhet og lokalisering gir det høy formidlings- og opplevelsesverdi, samt et stort potensiale til å fungere som et levede kulturminne. Det er derfor viktig å sikre driften ved observatoriet gjennom tilrettelegging og videreutvikling av virksomheten, da dette vurderes som avgjørende for å bevare anlegget for ettertiden. Tycho Brahe Instituttet har som hovedmål å bli Norges ledende opplevelses- og formidlingssenter for naturfag, og er i en vekstfase med økende pågang. Bygningsmassen (brakkene) har en svært enkel standard og kapasiteten er sprengt. Det er derfor nødvendig å oppgradere og utvide anlegget for å sikre videre drift. Med bakgrunnen i dette er det innledet et samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta. Snøhetta laget i 2010 en forstudie som visualiserer en alternativ utvidelse med bl.a. et planetarium og et antall separate "overnattingsplaneter". Forstudien skisserer omfanget av utvidelsen i forhold til arealer, volumer, plassering og organisering av nye og eksisterende objekter. Den har en klar forbindelse til instituttets faglige innhold, hvor solen, stjernene og naturen er hovedfokus og forskning og formidling er formålet, og vurderes å være et godt alternativ som kan bidra til å sikre både driften og de kulturhistoriske verdiene ved anlegget. Den planlagte utvidelsen av Solobservatoriet er i samsvar med kommuneplanens intensjonene i markaloven, og grunneier er positiv til planene. arealdel og Det følger av kulturminneloven 15 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet2til Riksantikvaren, jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar nr. 1. Solobservatoriet på Harestua vurderes å være et av Norges viktigste tekniske/vitenskapelige kulturminner, et kulturminne med helt spesielle kvaliteter og muligheter som det er viktig å bevare for ettertiden. Vilkårene for å frede etter kulturminnelovens 15 anses å være oppfylt. Saksgang fram til fredningsforslaget Varsel om o start av frednin ssak I samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 annet ledd ble varsel om igangsetting av fredningssaken sendt til eierne Turid Margrethe Næss og Lunner Almenning samt til Lunner kommune, Fortidsminneforeningen, Fylkesmannen i Oppland og Riksantikvaren i brev av Samtidig ble det kunngjort i avisene Oppland Arbeiderblad og Avisen Hadeland at fredningssak var igangsatt. Det ble gitt en frist til merknader til varslet. for å fremme merknader til fredningsvarselet. Det kom ingen For å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet og for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det, ble det i ovennevnte varsel foreslått å frede deler av området med hjemmel i kml 19. Fredningsforslaget etter kml 19 omfattet arealet på gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3, jf. kart s. 2. Fredningen skal i størst mulig grad bidra til å sikre driften ved Solobservatoriet gjennom tilrettelegging og videreutvikling av virksomheten, da dette vurderes som avgjørende for å bevare anlegget for ettertiden, jf. formålet med fredningen. En områdefredning vil imidlertid 2 Nå Klima- og miljødepartementet 6

7 komplisere den påkrevde utvidelsen av anlegget. Det nevnte arealet er derfor i samråd med Turid Margrethe Næss, eier og daglig leder ved Solobservatoriet, tatt ut av fredningsforslaget. Offentli etters n av forsla om frednin I samsvar med kulturminneloven 22.2 ble fredningsforslaget lagt ut til offentlig ettersyn i Lunner kommune. Forslaget ble sendt til eierne Turid Margrethe Næss og Lunner Almenning, samt til Lunner kommune, Fortidsminneforeningen, Fylkesmannen i Oppland og Riksantikvaren i brev av Samtidig ble det kunngjort i avisene Oppland Arbeiderblad og Avisen Hadeland at fredningsforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen var satt til Det kom ingen merknader i forbindelse med høringa. Kommunest rets behandlin Fredningsforslaget ble oversendt Lunner kommune i brev av for behandling i kommunestyret, jf. kulturminneloven 22 nr. 3. Høringsfristen ble satt til Kommunestyret i Lunner behandlet saken i møte , sak 80/14, og fattet følgende vedtak: "Lunner kommune har ingen merknader til forslaget om fredning av Solobservatoriet på Harestua." Fredningsforslag for Solobservatoriet på Harestua, gnr 116 bnr 3 i Lunner kommune anses som ferdigstilt og oversendes herved Riksantikvaren for avsluttende behandling og endelig vedtak. Med vennlig hilsen smus Olav Vistad fylkesrådrnann Kjell Marius Mathisen fylkeskonservator Vedlegg: Fredningsdokumentasjon 7