Solobservatoriet. Forslag om fredning av Solobservatoriet på Harestua gnr. 116 bnr. 3 i Lunner kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solobservatoriet. Forslag om fredning av Solobservatoriet på Harestua gnr. 116 bnr. 3 i Lunner kommune"

Transkript

1 Solobservatoriet Forslag om fredning av Solobservatoriet på Harestua gnr. 116 bnr. 3 i Lunner kommune

2 1. Historikk 1.1 Bakgrunn og lokalisering Det gamle observatoriet i Kristiania, som ligger på høyden bak Nasjonalbiblioteket, ble tatt i bruk i Byen vokste raskt, og alt i 1890-årene ble det klart at stedet ikke lenger var egnet for astronomiske observasjoner. Da Svein Rosseland 1 ble professor i astronomi og bestyrer av observatoriet i 1928, hadde det av den grunn ikke vært utført observasjoner av vitenskapelig verdi på flere tiår. Det gamle observatoriet i Kristiania Professor Rosseland grunnla i 1934 Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo for midler gitt av Rockefeller Foundation. Videre tok han initiativ til byggingen av et nytt observatorium som skulle supplere den teoretiske virksomheten ved instituttet. Av både vitenskapelige og økonomiske grunner argumenterte Rosseland for bygging av et solobservatorium, og det ble besluttet å satse på et kombinert radio/optisk solobservatorium. Byggingen av et nytt observatorium var en del av Rosselands visjon om å gjenreise astronomien i Norge. Universitetets nye observatorium skulle ligge så nær Oslo som mulig, uten at lyset fra byen virket forstyrrende ved fotografering av svake himmellegemer om kveldene. Letingen etter en passende tomt ble påbegynt. Det ble foretatt undersøkelser av astronomisk sikt over store deler av Østlandet, som resulterte i små forskjeller i siktbarhet på de ulike stedene. Valg av tomt kunne derfor gjøres ut fra mer praktiske hensyn. Det ble besluttet å bygge det nye observatoriet på Gunnarshaugen øst for Harestua i Lunner kommune, ca. 580 moh. Mulighetene til å reise økonomiske midler av større omfang var imidlertid små, og ei tomt på ca. 100 dekar ble leid av Lunner Almenning mot en symbolsk avgift på 50 kr pr. år. Leietiden var 99 år. 1 Svein Rosseland ( ). Norsk astrofysiker. Professor i astronomi ved UiO

3 1.2 Utbyggingen og framdriften fram til åpningen i 1954 Vinteren ble det anlagt vei fram til tomta, og våren 1950 startet arbeidet med oppføringen av observatoriet. For å komme i gang med byggingen var det nødvendig å få satt opp et hus som kunne fungere som bolig for arbeidere og personell. Til dette ble det kjøpt ei tidligere tyskerbrakke som stod på Storo. Brakka ble demontert og flyttet til observatorietomta, hvor den ble gjenreist og istandsatt. ITA hadde høsten 1948 overtatt et tysk radaranlegg som var etterlatt på Lista Flystasjon. Det bestod bl.a. av to store parabolske reflektorer (parabolantenner) med en diameter på 7,5 m. De kunne beveges eller siktes inn langs horisonten og i vertikalplanet på samme måte som kanoner. Deler av antennemateriellet fra Lista ble flyttet til Harestua i 1949 og senere ombygd til instituttets formål under ledelse av siv. ing. Gunnar Eriksen. Sommeren 1950 startet arbeidet med det som skulle bli observatoriets radioavdeling. Den ene parabolantennen fra Lista ble bygd om til en ekvatorialmontering for å gjøre det enklere å følge solens bevegelse over himmelen. Den andre ble aldri satt opp, men på understellet ble det montert en madrass-antenne. Begge var innstilt mot solen fra soloppgang til solnedgang og registrerte radiostråling fra solen på to forskjellige bølgelengder 2. På "radiohaugen", tett inntil parabolantennen, ble det i tillegg satt opp ei observasjonshytte med registreringsinstrumenter. Arbeidet med soltårnet startet våren Soltårnet, som skulle inneholde et tårnteleskop og en spektrograf, ble tegnet av Riksarkitekten ved arkitekt B. Bjørnson-Langen. De mekaniske delene ble konstruert og montert av Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen, under ledelse av siv. ing. Odd Dahl. CMI lagde også de kompliserte instrumentene til tårnteleskopet, bortsett fra de optiske delene som måtte bestilles fra utlandet. Instrumentene ble montert under ledelse av observatør Rolf Brahde. Åpningen av Solobservatoriet på Harestua: professor Carl Størmer (f.v.), professor Svein Rosseland og rektor ved universitetet professor Frede Castberg poserer ved coelostaten på toppen av soltårnet. Parabolantennen ble satt i prøvedrift sommeren 1953, og soltårnet stod ferdig høsten samme år. Den 31. mai 1954, 20 år etter grunnleggelsen av Institutt for teoretisk astrofysikk, ble Solobservatoriet på Harestua offisielt åpnet. 2 Parabolantennen hadde mottakerutstyr for 1,5 m bølgelengde og madrass-antennen for 5,4 m. 2

4 1.3 Solobservatoriet på Harestua Arbeidet ved observatoriet skulle i første rekke samle seg om studiet av solaktiviteten, og Solobservatoriet på Harestua fikk to sideordnede avdelinger; en avdeling for optisk astronomi og en avdeling for radioastronomi. I avdeling for optisk astronomi ble solen studert på vanlig måte ved hjelp av klassiske astronomiske instrumenter. Her var tårnteleskopet og spektrografen hovedinstrumentene. I avdeling for radioastronomi, hvor de to radioantennene var hovedinstrumentene, ble solen studert ved hjelp av radio-apparatur. Parabolantennen Madrass-antennen Madrass-antennen på radiohaugen ble i 1963 erstattet av en Kennedy-antenne, en parabolsk reflektor (parabolantenne) med en diameter på 9 m, levert fra firmaet D. S. Kennedy i USA 3. For nærmere beskrivelse av soltårnet og instrumentene vises det til pkt. 2. Beskrivelse av anlegget. Finansiering av driften forskningsstøtte fra USA Overvåking av solaktiviteten krevde kontinuerlig bemanning, noe universitetet ikke hadde økonomisk kapasitet til. I starten ble derfor hovedfagsstudenter trukket inn i arbeidet ved observatoriet; med vakt en uke av gangen, var en assistent i soltårnet og en på radiohaugen satt til å utføre rutineobservasjoner. For å komme ordentlig i gang med forskningsarbeidet krevdes det mer midler enn det instituttet kunne oppdrive fra norske kilder. ITA fikk derfor fullmakt til å inngå en avtale med US Air Force gjennom organisasjonen "Air Research and Development Command", noe som sikret finansiering av driften ved observatoriet. De eneste forpliktelsene instituttet hadde overfor amerikanerne var å sende forskningsrapporter og nevne støtten i alle vitenskapelige avhandlinger som ble publisert 4. 3 Parabolantennen fra Lista Flystasjon ble demontert etter at Solobservatoriet ble nedlagt som vitenskapelig forskningsstasjon i ITA hadde kontrakter innen solforskning fram til

5 Coudé-refraktoren I 1956 ble det kjøpt en Coudé-refraktor (et linseteleskop) fra Zeiss-Oberkochen i Tyskland, som ga instituttet mulighet til å supplere de detaljerte solbildene fra tårnteleskopet og spektrografen med oversiktsbilder av solen. Coudé-refraktoren ble plassert i en egen bygning, kikkerttårnet, som var konstruert til formålet av siv. ing. Gunnar Hagen. For nærmere beskrivelse av kikkerttårnet og teleskopet vises det til pkt. 2. Beskrivelse av anlegget. Satellittstasjonen Den 4. oktober 1957 sendte Sovjetunionen opp den første kunstige satellitten Sputnik I, etterfulgt av Sputnik II den 3. november. På grunn av spenningstilstanden mellom supermaktene etter andre verdenskrig (den kalde krigen), fryktet amerikanerne at Sovjetunionen ville bruke satellittene til militære mål, noe som kunne føre til at USA fikk mindre internasjonal makt. De måtte derfor handle raskt, og den 31. januar 1958 fulgte amerikanerne etter med Explorer I. For å kunne bestemme satellittbaner med stor nøyaktighet, planla USA å bygge et nett av observasjonsposter rundt jorden. Professor Rosseland var av den oppfatning at det var av stor interesse å få Norge med på dette. Han kontaktet derfor US Air Force i Brussel, som skulle administrere virksomheten, og i 1959 ble det inngått en avtale gjennom organisasjonen "Space Detection and Tracking System", hvor instituttet påtok seg å delta i arbeidet. Det var nødvendig med kontinuerlige observasjoner for å holde rede på hvor satellittene befant seg til enhver tid. USA ønsket derfor å sette opp et satellittkamera på Harestua, som et ledd i en verdensomspennende kjede bestående av i alt tolv satellittstasjoner. Professor Rosseland satte som betingelse at ingenting skulle hemmeligstemples, og fikk universitetets tillatelse til å bruke deler av observatorietomta til formålet. Satellittkameraet ble montert på plass vinteren 1960 i en egen bygning, satellitthuset, som ble konstruert til formålet. Amerikanerne dekket alle utgifter, både til bygging og drift av stasjonen. For nærmere beskrivelse av Satellitthuset vises det til pkt. 2. Beskrivelse av anlegget. Aktiviteten ved satellittstasjonen var stor; foruten en stasjonssjef og en prosjektleder, var det fem heltidsansatte. I tillegg til satellittkameraet hadde stasjonen også et nøyaktig elektronisk ur og en teleprinter. Observasjonsresultatene ble sendt til "The Smithsonian Institution" i Cambridge, Massachusetts, USA. Stasjonen var kontinuerlig betjent av assistenter som sov om dagen og arbeidet om natten. De hadde derfor behov for en egen boligavdeling, som ble oppført ved siden av satellitthuset. I 1968 ble satellittstasjonen nedlagt, med den begrunnelse at værforholdene var for ustabile. Satellittkameraet ble demontert, og satellitthuset ble tømt for sitt innhold. Det ble da en ledig plass for "Bull-kikkerten", et Cassegrain-teleskop fra ZEISS-Jena, som kommandør Bull 5 i Horten hadde gitt i gave til universitetet. Fra oppgangstid til nedgangstid Tidlig på 1970-tallet gjorde datateknologien sitt inntog ved Solobservatoriet. Dette krevde en total omstilling av utstyret og dertil en ny tenkemåte; store mengder data kunne nå samles inn og bearbeides, og nye muligheter åpnet seg. Aktiviteten på Harestua var på sitt høyeste i perioden fra 1960 til 1980, men Solobservatoriets levetid var begrenset. Med tiden innså ITA at framtiden for astronomien i Norge ville være en del av internasjonale prosjekter. Observatorier av helt andre dimensjoner og med langt større instrumenter ble bygd andre steder i verden, og både økonomiske og klimatiske forhold førte til at instituttet gradvis prioriterte deltakelse i internasjonale prosjekter fremfor fortsatt drift av observatoriet. 5 Johan Andreas Bull ( ). Norsk sjøoffiser. Kommandør Direktør for Marinens Minevesen

6 Nedleggelsen av Solobservatoriet Instituttets virksomhet på Harestua ble gradvis trappet ned i 1980-årene, og i 1986 ble observatoriet nedlagt som vitenskapelig forskningsstasjon. Fra 1987 ble anlegget tatt i bruk som kurs- og opplysningssenter i astronomi for skoleklasser og andre interesserte, under ledelse av astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegård. Etter hvert ble observatoriet løst fra ITA og lagt direkte under Det matematisk naturvitenskaplige fakultet. Universitetet avviklet sin virksomhet ved Solobservatoriet i 2008, og anlegget gikk en uviss tid i møte. Det bar preg av mangelfullt vedlikehold, og faren for riving var overhengende. Redningen kom ved Turid Margrethe Næss og Tycho Brahe Instituttet AS. 1.4 Tycho Brahe Instituttet AS Tycho Brahe 6 Instituttet ble grunnlagt i 2008, og er registrert som et allmennyttig aksjeselskap. Instituttet overtok driften av Solobservatoriet etter universitetet, og det fungerer i dag som et kurs- og opplysningssenter i astronomi og naturfag, for skoleverket spesielt og publikum generelt. Anlegget brukes i undervisningssammenheng, der solen, stjernene og naturen er hovedfokus og forskning og formidling er formålet. Instituttet er i tillegg vertskap for to forskningsprosjekter som drives i samarbeid med eksterne forskningsgrupper. Tycho Brahe Instituttet har som hovedmål å bli Norges ledende opplevelses- og formidlingssenter for naturfag, og er i en vekstfase med økende pågang. Bygningsmassen (brakkene) har en svært enkel standard og kapasiteten er sprengt. For å sikre videre drift er det derfor nødvendig å oppgradere og utvide anlegget. Med bakgrunnen i dette er det innledet et samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta. Snøhetta laget i 2010 en forstudie som visualiserer en alternativ utvidelse med bl.a. et planetarium og et antall separate "overnattingsplaneter". Forstudien skisserer omfanget av utvidelsen i forhold til arealer, volumer, plassering og organisering av nye og eksisterende objekter. Den har en klar forbindelse til instituttets faglige innhold, og vurderes å være et godt alternativ som kan bidra til å sikre driften og dermed også de kulturhistoriske verdiene ved anlegget. 6 Tyge Ottesen Brahe [Tycho Brahe] ( ). Dansk vitenskapsmann. Grunnla den moderne observerende astronomien. 5

7 2. Beskrivelse av anlegget Solobservatoriet på Harestua er Norges største astronomiske anlegg. Anlegget ligger i skogsterreng, ca. 580 moh., med fri sikt i alle retninger. Det består i dag av soltårnet, satellitthuset, kikkerttårnet og radioantennen som alle er foreslått fredet etter kml 15, samt ei skolebrakke, en garasje, ei kontorbrakke, ei observasjonshytte og ei radiobrakke. Solobservatoriet på Harestua soltårnet og satellittstasjonen 2.1 Solårnet Solårnet ble tegnet av Riksarkitekten ved arkitekt B. Bjørnson-Langen, og stod ferdig høsten Det ble utformet på grunnlag av de instrumentene som skulle inn der. I den søndre delen av bygningen står tårnet med tårnteleskopet, og mot nord ligger en sidefløy med spektrografrom og arbeidsrom. Tårnet er 12 meter høyt. Det består av et utvendig, åttekantet tårn av betong med et innvendig tårn av stål. Stålkonstruksjonen bærer instrumentene og betongkonstruksjonen bærer kuppelen. Ei innvendig trapp av tre med fire avsatser fører opp til toppen av tårnet, og under tårnet er det ei sjakt som går 8 meter ned i bakken, jf. vedlagte skisse av soltårnet 7. 7 Tårnet er totalt 20 m høyt: 12 meter over og 8 meter under bakken. 6

8 Kuppelen beskytter tårnteleskopet mot været. Den består av to kvart-kuler, hvor den ene sklir utenpå den andre, slik at halvdelen av den synlige himmelhvelvingen er avdekket under observasjon. Et rekkverk i jern langs ytterkanten av betongkonstruksjonen omslutter kuppelen. Både tårnet og kuppelen er hvitmalt. Sidefløyen er støpt i betong. Det er trolig brukt siporex (pore/gassbetong) som er et betongprodukt som isolerer godt, da dette var viktig i forbindelse med spektrografrommet som måtte holde konstant temperatur. Spektrografrommet ligger i den østre delen av sidefløyen, og hele østfasaden er kledd med aluminiumsplater. I den vestre delen av sidefløyen ligger arbeidsrommene. Ei betongtrapp med jerngelender fører opp til ei to-fløyet, hvitmalt inngangsdør av tre. Under den søndre delen av sidefløyen er det kjeller, med inngang fra sør og to små vinduer mot vest. Inngangen til kjelleren er overdekket av et takoverbygg som har blitt tilbygd på et senere tidspunkt. Soltårnet sett fra nordøst Soltårnet sett fra sørvest På vestfasaden er det fem vinduer. Det er også et vindu på fasaden mot nord og et på fasaden mot sør. Fasaden mot sør er kledd med aluminiumsplater. Sidefløyen er i likhet med tårnet og kuppelen hvitmalt. Taket på sidefløyen er flatt og tekket med metallplater. Mot sørvest er taket trukket ca. en meter ut fra veggen, slik at det dekker over inngangspartiet til sidefløyen. Her har det på et senere tidspunkt også blitt satt opp et gjerde. Soltårnet brukes i dag av Tycho Brahe Instituttet i formidlings- og undervisningssammenheng. 7

9 Tårnteleskopet Tårnteleskopet er det optiske hovedinstrumentet på Solobservatoriet. Det er bygget spesielt til observasjon av solen, og er konstruert med meget lang brennvidde. Hensikten er å få et stort solbilde slik at det er lettere å studere solen i detalj. Solbildet som dannes kan fotograferes, eller lyset kan sendes videre og analyseres med en spektrograf, jf. vedlagte skisse av soltårnet. For nærmere beskrivelse av tårnteleskopet vises det til vedlagte skisse av soltårnet. Coelostaten på toppen av tårnet (se foto s. 2) følger solens bevegelse over himmelen slik at solbildet i fokus hele tiden står i ro. Dette gjør det mulig å bruke stor og komplisert apparatur til analyse. En av fordelene med tårnteleskopet er at det er fast oppstilt. Det trenger derfor bare et minimum av mekanisk konstruksjon. I tillegg behøver ikke ev. hjelpeinstrumenter, som f.eks. en spektrograf, å være festet til teleskopet. Spektrografen I sidefløyen mot nord ligger spektrografrommet, som strekker seg gjennom hele fløyen. Spektrografrommet måtte holde konstant temperatur. Det er derfor konstruert med doble vegger, tak og gulv som ei kasse inne i ei kasse der luft med jevn temperatur kan sirkulere i mellomrommet. Observatør Rolf Brahde ved spektrografen I spektrografrommet står en horisontal gitterspektrograf, et instrument som danner et spektrum vha. et optisk gitter. Her avbildes spekteret av det området på solen som observatøren ønsker å studere. 8

10 2.2 Kikkerttårnet Kikkerttårnet ble tegnet av siv. ing. Gunnar Hagen og stod ferdig høsten Det ble bygget for å inneholde en Coudé-refraktor (linseteleskop), og er konstruert på klassisk maner. Tårnet er sylindrisk i støpt betong og har et kjegleformet, roterbart tak av aluminiumsplater med en spalteåpning for observasjon. Det er inngang til kikkerttårnet via ei utvendig trapp av tre med en avsats mot syd-vest. Coudé-refraktoren I kikkerttårnet står en Coudé-refraktor (et linseteleskop) som er montert fast i betongfundamentet. Teleskopet, som ble kjøpt i 1956, er bygget av Zeiss-Oberkochen i Tyskland. Det er egnet til å ta oversiktsbilder av solen. 2.3 Satellitthuset Satellitthuset ble tegnet av Riksarkitekten og stod ferdig vinteren Det ble bygget for satellittobservasjon. I den østre delen av bygningen ligger observasjonsplattformen, og mot vest ligger en sidefløy med arbeidsrom og mørkerom. 9

11 På observasjonsplattformen var det plassert et satellittkamera som tilhørte US Air Force. I tillegg hadde stasjonen et nøyaktig elektronisk ur og en teleprinter, som begge var plassert i sidefløyen. Bygningen er støpt i betong, og fasadene er delvis kledd med aluminiumsplater. Både observasjonsplattformen og sidefløyen har pulttak tekket med metallplater. Det er inngang til satellitthuset på sørfasaden, i den østre enden av sidefløyen. Taket og veggene på observasjonsplattformen er konstruert som ei kasse som kan kjøres bort på en skinnegang mot øst. Hensikten med denne løsningen var at satellittkameraet skulle stå fritt under observasjon, slik at observatøren kunne se mest mulig av himmelen. Satellittstasjonen ble nedlagt i 1968, og amerikanernes satellittkamera ble demontert. Det ble da en ledig plass for "Bull-kikkerten", som ble flyttet til observatoriet fra Blindern. Satellitthuset brukes i dag i formidlingssammenheng, og på observasjonsplattformen står det en rekke stjernekikkerter. 2.4 Radioantennen Madrass-antennen som var montert på radiohaugen, ble i 1963 erstattet av en Kennedyantenne, en dreibar parabolsk reflektor (parabolantenne) med en diameter på 9 meter, levert fra firmaet D. S. Kennedy i USA. Antennen er konstruert i aluminium og har en speilflate av netting i samme materiale. Radioantennen er montert på et betongfundament, men monteringen er fastrustet. På baksiden er det et lite styrehus. Det meste av styrings-elektronikken er fjernet, men noe står igjen og kan beskues. Antennen er ikke lenger i bruk. 10

12 2.5 Sammenfatning Solobservatoriet på Harestua er Norges største astronomiske anlegg. Anlegget er godt bevart, og mye av det tekniske/vitenskapelige utstyret er intakt. Det er i tillegg det eneste solobservatoriet i landet, noe som gjør det unikt i nasjonal sammenheng og følgelig av stor nasjonal interesse. Videre representerer Solobservatoriet et sjeldent stykke vitenskapshistorie med særegne kildeog dokumentasjonsverdier, og som bygningsmiljø har anlegget karakteristiske arkitektoniske verdier. Bygningene som er foreslått fredet etter kml 15 er konstruert til ett spesielt formål, de ble utformet på grunnlag av de instrumentene som skulle inn der. De har et enkelt men funksjonelt formuttrykk; det er en tydelig sammenheng mellom form og funksjon. Solobservatoriet på Harestua vurderes å være et av Norges viktigste tekniske/vitenskapelige kulturminner, et kulturminne med helt spesielle kvaliteter og muligheter som det er viktig å bevare for ettertiden. 2.6 Øvrige bygninger I tillegg til bygningene/objektene som er foreslått fredet etter kml 15, har anlegget flere "sekundære" bygninger uten selvstendig fredningsverdi som ikke omfattes av fredningen, jf. vedlagte kart. Dette gjelder følgende bygninger: Skolebrakke gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3 Bygningsnummer Garasje gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3 Bygningsnummer Kontorbrakke gnr. 116 bnr. 3 Bygningsnummer Radiobrakke gnr. 116 bnr. 3 Bygningsnummer Observasjonshytte gnr. 116 bnr. 3 Skolebrakke Bygningen ble oppført som bolig for assistentene som betjente satellittstasjonen i perioden Assistentene sov om dagen og arbeidet om natten, og de hadde derfor behov for en egen boligavdeling. Brakka har i de senere år vært i bruk i forbindelse med Tycho Brahe Instituttets virksomhet ved observatoriet undervisning, formidling og overnatting. 11

13 Garasje Satellitthuset og observasjonsplattformen var ikke ferdig da amerikanernes satellittkamera ankom Harestua i Det ble derfor kjøpt en garasje i aluminium hvor transportkassene ble plassert inntil kameraet ble montert på plass vinteren Den har siden fungert som garasje og lager. Kontorbrakke For å komme i gang med byggingen av Solobservatoriet var det nødvendig å få satt opp et hus som kunne fungere som bolig for arbeidere og personell. Et nybygg var ikke aktuelt, da det i årene etter krigen var både mangel og restriksjoner på bruk av materialer. Det ble derfor kjøpt ei tidligere tyskerbrakke som stod på Storo. Tyskerbrakka ble flyttet, istandsatt og innredet sommeren Den fungerte siden som kombinert bolig og kontor for de som jobbet ved observatoriet. I de senere årene har brakka vært i bruk i forbindelse med Tycho Brahe Instituttets virksomhet ved observatoriet undervisning, formidling, utstilling, overnatting og kontorer. 12

14 Observasjonshytte Observasjonshytta var plassert ved den parabolske reflektoren (parabolantennen) som ble flyttet fra Lista Flystasjon i 1949 og senere ombygd og montert på radiohaugen. Den inneholdt mottager- og registreringsinstrumenter. Her foregikk registrering og avlesning av data. Parabolantennen fra Lista (se foto s. 3) ble demontert etter at Solobservatoriet ble nedlagt som vitenskapelig forskningsstasjon i Kun betongfundamentene står igjen. Radiobrakke Brakka ble trolig satt opp på 1960-tallet etter at Madrass-antennen ble erstattet av Kennedyantennen i Den fungerte som arbeidsbrakke/hvilebu for assistentene på radiohaugen. 13

15 Kildehenvisninger: Litteratur Brahde, Rolf med bidrag av Gunnar Eriksen Solobservatoriet på Harestua Elgarøy, Øystein og Øivind Hauge Svein Rosseland: fra hans liv og virke Fjørtoft, Magnar Praktisk astronomi Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO/Solobservatoriet 1980: Solobservatoriet Rosseland, Svein Harestua observatorium: stillingen av Observatorieprosjektet våren 1949 Særtrykk av Norsk populær-astronomisk tidsskrift. Årbok 1948 Kilder Oppland fylkeskommune: Arkivsak : gnr. 116 bnr. 3 fnr. 3, Solobservatoriet på Harestua, Lunner kommune Arkivsak : Detaljregulering av Solobservatoriet, Lunner kommune Foto Foto s. 1: Fotograf: Anders Beer Wilse Foto s. 2, 3 og 8: Fotograf: NTB scanpix Øvrige foto: Alexander Austnes, Oppland fylkeskommune Vedlegg: Skisse av soltårnet Kart over Solobservatoriet 14

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES

KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2030/Sør-Varanger Opprinnelig funksjon: Offentlig forvaltning Nåværende funksjon: Offentlig forvaltning Foreslått

Detaljer

BYGNING 8542 RØDHUS 1

BYGNING 8542 RØDHUS 1 BYGNING 8542 RØDHUS 1 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 171517389 Gnr/bnr: 36/1 Oppført: 1913 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Ungdomshjem Foreslått vernekategori: Totalt antall

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

KOORDINATBESTEMMELSER I HISTORISK PERSPEKTIV

KOORDINATBESTEMMELSER I HISTORISK PERSPEKTIV KOORDINATBESTEMMELSER I HISTORISK PERSPEKTIV TEKNOLOGISKIFTER I NORGE SIDEN REFORMASJONEN BJØRN RAGNVALD PETTERSEN INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI, NMBU OG INSTITUTT FOR TEORETISK ASTROFYSIKK

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 AskeladdenID: 174923 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

Rapport: London 3 2015

Rapport: London 3 2015 Rapport: London 3 2015 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2014 ble det søkt om penger til restaurering av London 3 i Ny-Ålesund. Bygningen måtte både heves, restaureres utvendig

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 13/1271-27.10.2015 Kommuneplanens arealdel for Lunner kommune - stadfesting etter markaloven Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30 KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SOLOBSERVATORIET

DETALJREGULERING FOR SOLOBSERVATORIET LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING REGULERINGSBESTEMMELSER (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-7) DETALJREGULERING FOR SOLOBSERVATORIET Dato dd.mm.2014 Sist revidert dd.mm. 2014 Plan nr. nn Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 AskeladdenID: 174929 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2565

Detaljer

KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter

KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 6 Nordland 1820/Alstahaug Barnevernsinstitusjon,

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Finnmark 2003/Vadsø Kommandoplass

Detaljer

KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass

KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Alarmplass Nåværende funksjon: Alarmplass Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/159,1-6,8-9,41 290/159 AskeladdenID: 174914 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Alarmplass Nåværende funksjon: Alarmplass Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl

KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Hordaland 1201/Bergen Murvillaer Universitetsadministrasj

Detaljer

MAUR ERSTATTET MED MUR. landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS. Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger

MAUR ERSTATTET MED MUR. landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS. Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger MAUR ERSTATTET MED MUR landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger Hytten består av to bygnings volumer. Det høyeste volumet inneholder kjøkken, stue, hems og takterrasse

Detaljer

KOMPLEKS 9900327 Frognerparken alarmplass

KOMPLEKS 9900327 Frognerparken alarmplass KOMPLEKS 9900327 Frognerparken alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Oslo 301/Oslo kommune Alarmplass Alarmplass (ikke operativ) Foreslått vernekategori:

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene

Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene Fjøset og fjøsgårdene har stor fortellende verdi og sjeldenhetsverdi som et helhetlig anlegg for kjøtt- og melkeproduksjon i en company town fra

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Servicebygg i Frognerparken

Servicebygg i Frognerparken Servicebygg i Frognerparken Oslo 4 div.a arkitekter as Tekst: Henriette Salvesen Foto: nispe@datho.no og Kirstin Bartels (s. 4 og 5) Den gamle bygningen med toaletter og kiosk ved Hundejordet i Frognerparken

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

JUBILEUMSÅRET 2011, OSLO UNIVERSITET 200 ÅR, 50 ÅR ETTER DET FØRSTE MENNESKET VAR I ROMMET

JUBILEUMSÅRET 2011, OSLO UNIVERSITET 200 ÅR, 50 ÅR ETTER DET FØRSTE MENNESKET VAR I ROMMET JUBILEUMSÅRET 2011, OSLO UNIVERSITET 200 ÅR, 50 ÅR ETTER DET FØRSTE MENNESKET VAR I ROMMET Romfartsfestivalen 2006 inviterer til EN REISE I ASTRONOMIENS HISTORIE Tycho Brahes Ven og Ole Rømers København

Detaljer

Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007).

Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). opus bergen as Deres ref.: Vår ref.: P05028 Dato: 04.04.08 Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). En viser til brev datert

Detaljer

KOMPLEKS 161 Høgskolen i Bergen, Haugeveien

KOMPLEKS 161 Høgskolen i Bergen, Haugeveien KOMPLEKS 161 Høgskolen i Bergen, Haugeveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sjømannskole Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Broer i Trondheim. En byvandring med broer som tema. Tekst og foto: J.J.Jensen

Broer i Trondheim. En byvandring med broer som tema. Tekst og foto: J.J.Jensen Broer i Trondheim En byvandring med broer som tema Tekst og foto: J.J.Jensen En by som Trondheim, hvis sentrum ligger på en halvøy, har i dag mange broer. I tidligere tider var antallet broer av forsvarsmessige

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass

KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Nordland Kommune: 1804/Bodø Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg Foreslått vernekategori:

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

KOMPLEKS 728 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ

KOMPLEKS 728 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ KOMPLEKS 728 LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Geofysisk institutt Nåværende funksjon: Bolig Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

Takst/verdivurdering over. Øvrebø, gnr 49, bnr 4. Tørdal i Drangedal kommune

Takst/verdivurdering over. Øvrebø, gnr 49, bnr 4. Tørdal i Drangedal kommune Takst/verdivurdering over Øvrebø, gnr 49, bnr 4 Tørdal i Drangedal kommune Forutsetninger. Rapporten er utferdiget av en uavhengig byggmester/takstmann som har praktisert som byggmester siden 1976 og takstmann/konsulent

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Ungdomshjem Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Utviklingsplan for Storbrygga

Utviklingsplan for Storbrygga Utviklingsplan for Storbrygga Her skisseres framtidig bruk av Storbrygga i Selbu. Bygget er her konsipert som et aktivitetsbygg for unge og gamle, gjester og turister. De store åpne lokalene egner seg

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

KOMPLEKS 3389 VILLAVN

KOMPLEKS 3389 VILLAVN KOMPLEKS 3389 VILLAVN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Representasjonsbolig. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE PRESENTASJON ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE Bærum ARKITEKT: KNUT HJELTNES AS SIVILARKITEKTER MNAL Tekst og foto: Knut Hjeltnes Enebolig Kleven/Styrmoe er vårt foreløpig siste forsøk på å tegne et enkelt lite

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

Jåsund enebolig. Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger

Jåsund enebolig. Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger Himmel og hav så fint familien kan bo på Tananger Bildet er en illustrasjon og avviker noe i forhold til virkelig terreng/omgivelser. Stiplet linje indikerer fremtidig planlagt bebyggelse. Fredelig. Sentralt.

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1 KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug

Detaljer