Eksp. U.off. LENSMANNSSTEINEN VED VANGSKYRKJA, GNR. 255 BNR. 182, VOSS KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 JF. 22.

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Linda Veiby VAR REF. 09/ Ark. B - Bygninger 280 (Voss) Voss _ Ho DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO postmottak@ra.no Voss kommune Postboks VOSS HORD A ila Salær. S KOM M UNE Eksp. U.off. LENSMANNSSTEINEN VED VANGSKYRKJA, GNR. 255 BNR. 182, VOSS KOMMUNE Saksh - CAUf FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 JF. 22. Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr jf. 22, foreslår Riksantikvaren å frede Lensmannssteinen ved Vangskyrkja, gnr. 255, bnr. 182, Voss kommune. Omfanget av fredningen Fredningen omfatter lensmannsteinen som merket med blått på kartet. rtvoss kommune og Forsvarsbygg Postadresse: Besøksadresser: A:9594 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Tlf Distriktskontor Øst Oslo Dronningens gate 13 'Distriktskontor Syd Tonsberg Nedre Langgate 30 D Distriktskontor Vest Dreggsallmenningen 3 Distriktskontor Nord Trondheim Kjøpmannsgata 25

2 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Lensmannssteinen ved Vangskyrkja, som et kulturhistorisk viktig eksempel på et landsomfattende offentlig/ statlig informasjonssystem knyttet til lensmannens ansvar med å formidle offentlige kunngjøringer til landets befolkning. Fredningen skal sikre selve lensmannsteinen og dens nåværende plassering ved Vangskyrkja på Voss. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Fredning etter Det er ikke tillatt å flytte, endre, skade eller fjerne steinen fra sin nåværende plassering. Områdefredning Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse og endring av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Fredning etter 15 og Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Følger av fredningen Når det gjelder behandlingen av fredete bygninger og anlegg, vises det til kulturminneloven 15a - 18, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Vedlikehold: Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige elementer. Vedlikehold av fredete anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr. 11.1,1. Juridiske forhold Å eie et fredet hus,

3 Økonomisk tilskudd: Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. Kort karakteristikk av kulturminnet Lensmannssteinen er en firkantet, noe uregelmessig steinblokk, ca. 60 x 58 cm i tverrmål og 33 cm høy (over asfalten). Steinen er flat oppå, avrundet av slitasje i kantene, og har enkelte dype sprekker. Fortauet på innsiden av steinen er belagt med heller og kantet med gatestein. Steinen er plassert i veien en snau halvmeter fra fortauskanten. Veidekket er asfaltert helt inntil steinen. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet - begrunnelse for fredningsforslaget Lensmannsinstitusjonen vokste sannsynligvis frem rundt inngangen til det 13. århundre, og etter kirken antas den å være en av de eldste (organisasjonene)offentlige etater som fremdeles eksisterer i Norge. Lensmannen, ofte kalt bondelensmannen, utgjorde fram til formannskapsloven i 1837 det laveste trinn i den offentlige lokalforvaltningen. I det norske rettssystem var lensmannen fogdens forlengede arm i lokalsamfunnet, men kunne samtidig fungere som allmuens talsmann overfor øvrigheten. Lensmannen hadde ansvar for å formidle informasjon fra sentrale myndigheter, samt å opplyse om viktige lokale forordninger. Kunngjøringene ble holdt på kirkebakken etter søndagsgudstj enesten. Presten hadde på sin side ansvar for de kirkelige kunngjøringene. Lensmannssteinen, plassert utenfor kirkemuren, fungerte som podium lensmannen stod på slik at han lettere kunne bli hørt og samtidig ha godt utsyn over sine tilhørere. Ordningen var en institusjonalisert del av den offentlige ikke-kirkelige informasjonsvirksomheten fram til Lensmannsteiner representerer en interessant del av forvaltningshistorien som hittil har hatt lite oppmerksomhet. Slik steinen ligger i dag, vitner den også om ansvarsfordelingen og forholdet mellom prest og lensmann. Lensmannsteinen ved Vangskyrkja har derfor høy pedagogisk og historiefortellende verdi. Å lese kunngjøringer på kirkebakken var en landsomfattende ordning. Lensmannsteiner var derfor plassert foran mange av landets hovedkirker. I årenes løp er nok en rekke av dem blitt flyttet eller fjernet av hensyn til terrengbearbeiding, snøbrøyting og andre praktiske hensyn. Lensmanssteinen ved Vangskyrkja, plassert på det opprinnelige stedet, er derfor en representativ levning etter en statsinstitusjon med linjer langt tilbake i Norges historie. Riksantikvaren vurderer kulturminnet å være et av nasjonal betydning og varsler med dette fredning av Lensmannssteinen ved Vangskyrkja. Bakgrunn for fredningssaken Riksantikvaren ønsker å markere Kulturminneåret 2009 med fredning av et utvalg kulturminner som særlig representerer fellesskapets opplevelser og verdier.

4 Fredningen av Lensmannssteinen ved Vangskyrkja er en av 12 fredninger Riksantikvaren arbeider med i forbindelse med Kulturminneåret Tema for kulturminneåret er dagliglivets kulturminner. Begrepet omfatter alle sosiale grupper og yrkesgrupper, og omfatter både materiell og immateriell kulturarv. Med en bred og inkluderende inngang er målet også å holde tråden fra mangfoldsåret I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner legges det bl.a. vekt på at kulturminner inngår som en del av samfunnets kollektive hukommelse og kan bidra til kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for gruppers og det enkelte menneskets tilhørighet, selvforståelse, selvutvikling og trivsel. Vi i Norge har tradisjon for å omtale våre omgivelser som en fellesverdi. De er et felles gode og et felles ansvar. Denne ideologien er selve grunnstammen i et norsk kulturminnevern. Like fullt ser vi av fredningslisten at dette synet til i dag i liten grad er dokumentert og formidlet gjennom vern av kulturminner som er bygget opp for eller av fellesskapet. Den pågående fredningsgjennomgangen har åpenbart mangler på fredningslisten hva gjelder kulturminner til bruk av fellesskapet i det offentlige rom. Dette kan være anlegg knyttet til for eksempel idrett, fritid, transport. For å sikre fellesskapets verdier og bedre representativiteten på fredningslisten har Riksantikvaren i samarbeid med regional kulturminneforvaltning arbeidet med å finne frem til kulturminner som representerer dette. Det har vært en målsetning å fremheve kulturminner som fremstår som tydelige og samlende, kulturminner som også er tilgjengelige for folk flest og dermed en del av manges hverdag. De er dagliglivets kulturminner. Lensmannssteinen ved Vangskyrkja er et av de utvalgte objektene i Riksantikvarens fredningsprosjekt for Kulturminneåret Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. (Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar nr. 1. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Lensmannssteinen er plassert umiddelbart utenfor kirkegårdsmuren vest for Vangskyrkja på Voss i Hordaland. Steinen står på nordsiden av hovedporten til kirkegården. Kirken, som er datert til 1277, ligger på Vossavangen (kommunesentret på Voss) ved Vangsvatnet, mellom Vangsgata i nord og Uttrågata (E 16) i sør. På hver side av hovedporten, langs kirkemuren, går det fortau. Lensmannssteinen ligger ca. en halvmeter ut fra dette fortauet mot parkeringsplassen på vestsiden. Steinen og grunnen den står på eies av Voss kommune. Kirkegården er også fra middelalderen og kan være eldre enn kirken. Både kirken og kirkegården er automatisk fredet etter kulturminneloven 4, med en 5-meters sikringssone rundt kirkegårdsmuren jf. kml 6. Fredningen av kirken ble tinglyst 5.

5 september Lensmannssteinen ligger innenfor sikringssonen på 5 meter for kirkegården som automatisk fredet kulturminne. I reguleringsplanen for Vossevangen (av , Plan-id 98001) er Vangskyrkja med kirkegård regulert til "Område for offentlige bygninger" og "Område for vern, kulturminner". Arealet der lensmannssteinen ligger, utenfor kirkegårdsmuren i vest,() er regulert til "MiljøgateAplass, parkering". Redegjørelse for saksgang frem til fredningsforslaget Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. l meddelt eieren ogjkommunen i brev av Samtidig ble dette kunngjort i avisene Bergens Tidende den og Avisa Hordaland den Den videre behandling av fredningsforslaget I medhold av lov om kulturminner 22 nr. 2 første ledd, har Riksantikvaren i dag bedt Norsk Lysingsblad, Avisa Hordaland og Bergens tidene kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Voss kommune og Hordaland fylkeskommune. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslaget legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil Riksantikvaren sende over saken med eventuelle innkomne merknader til kommunen. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge s snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en endelig vurdering av fredningssaken. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være Riksantikvaren i hende innen 6 uker frå dette brevet er mottatt. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn Vedlegg: - Fredningsdokumentasjon

6 Kopi til: Milj øverndepartementet Postboks 8013 dep Oslo Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Fortidsminneforeningen, avd. Bergen og Hordaland Klostergaten Bergen Voss folkemuseum Mølstervegen 143 N-5710 Skulestadmo Vossestrand sogelag Myrkdalsvegen Vossestrand Voss kyrkjelege fellesråd, Kykjekontoret Postboks 562, 5703 VOSS