Fabelaktiv, tidligere del av jernbaneverkstedet, gnr. 01 bnr. 7369, Hamar kommune, hjemmelshaver er Trekanten Eiendom AS

Transkript

1 Til eier Trekanten Utvikling AS og høringsinstanser Fredningsforslag (høringsversjon) Fabelaktiv, tidligere del av jernbaneverkstedet, gnr. 01 bnr. 7369, Hamar kommune, hjemmelshaver er Trekanten Eiendom AS (FORSLAG OM) FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 HØRING JF. 22 I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) l 5 og 19, jf. 22, foreslår Hedmark fylkeskommune å frede tidligere del av jernbaneverkstedet kalt Fabelaktiv, gnr. 01 bnr i Hamar kommune. Maskin- og lokomotivverksted oppført i 1899 (Foto: Magne Kvam sivilarkitekt MNAL, Hedmark fylkeskommune) 1

2 Fabelaktiv utgjør en del av maskin- og lokomotivverkstedet og har bygningsnummer Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter bygning , dens eksteriør og bygningselementer som kan påvirke bygningens uttrykk. Med dette menes all utvendig materialbruk og byggemåte, fasader, overflatebehandling og videre elementer som vinduer, dører, porter og detaljer som hører til disse. Jernbanerelaterte elementer i yttervegger og spor etter slike er fredet. Formålet med fredningen Fredningssaken for denne eiendommen er begrunnet i behovet for sikre sammenhengen i et større kulturmiljø på Jernbaneverkstedet og Godsområdet. Bygningen er en del av det komplekset som Riksantikvaren forskriftsfredet i Fordi denne bygningen er i privat eie blir det fremmet separat fredningsforslag. Bygningen er av høy arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Sammen med fredningen av øvrige bygninger og installasjoner sikres nå bevaring av et unikt samlet kulturmiljø knyttet til jernbanedriften i Norge. 2

3 Jernbanens fremvekst og utvikling er en viktig del av samfunnsutviklingen, og investeringer i jernbanekommunikasjon var tunge økonomiske løft for landet. Jernbanen har gjennom tiden vært en stor arbeidsplass, og i Hamar har jernbanen vært en viktig arbeidsplass gjennom lang tid, så også i dag. Hamar er jernbanebyen og Jernbanemuseet er lokalisert her. (Forslag til )Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Dersom det oppstår uklarheter gjelder bestemmelsene foran loven. 1. Det er ikke tillatt å rive hele eller deler av bygningen. 2. Det er ikke tillatt å endre bygningens eksteriør. 3. Endring av materialbruk, bygningselementer eller forandring av overflater eller arbeid ut over ordinært vedlikehold på bygningen er ikke tillatt. Unntatt fra dette kan være tilbakeføringer, jf. punkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder i samsvar med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig utførelse kan tillates, jf kulturminneloven 15. Tilbakeføring skal kun skje etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten, og kan tillates med bakgrunn i historisk dokumentasjon. Denne skal inngå i dispensasjonssøknaden. 6. Løse eller faste jernbanerelaterte innretninger og elementer, eller spor etter slike på fasader er fredet. 7. Fredningen skal ikke være til hinder for at dagens bruk av bygningen videreføres. Tiltak for å legge til rette for eventuell ny eller utvidet bruk skal ikke endre de kulturhistoriske verdiene i eksteriøret. Tiltakene skal være reversible og være basert på en dialog med forvaltningsmyndigheten og hjemlet i dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. 8. Tiltak i eventuelle nødsituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminneverdiene. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddeles forvaltningsmyndigheten. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete bygninger og anlegg vises til kulturminneloven 15a - 18 og 21, samt fredningsbestemmelsene. 3

4 Arbeid som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelse etter kulturminneloven må foreligge før arbeid i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for løpende vedlikehold av fredede bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredede bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialebruk og forøvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold Å eie et fredet hus, Dispensasjon I henhold til kulturminneloven 15a kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen som forvaltningsmyndighet, Riksantikvaren er klageinstansen. Det må imidlertid påregnes en streng holdning til irreversible inngrep på grunn av andre behov enn det jernbanehistorien krever. En eventuell søknad om dispensasjon skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, og eventuelt på hvilke vilkår. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, eller hvordan fredningsbestemmelsene skal forstås, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Økonomiske forhold Det er eier som har ansvar for vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, kan det gis helt eller delvis vederlag for utgiftdifferansen. 4

5 Maskin- og lokomotivverksted oppført i 1899, med den lille traversen som stadig er i bruk, endret til vognverksted i (Foto: Magne Kvam sivilarkitekt MNAL, Hedmark fylkeskommune) Bakgrunn for fredningssaken Bakgrunnen for denne fredningssaken er stort sett den samme som ble lagt til grunn ved Riksantikvarens forskriftsfredning av Jernbaneverkstedet i «Forskrift om fredning av jernbaneverkstedet, Espern Hamar kommune, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS eie». Fabelaktiv er i privat eie og kom dermed ikke til tross for verneverdien. Verkstedanlegget på Hamar har stor tidsdybde ( ) og fremstår som det mest komplette, og med de tydeligste historiske spor, av de gjenværende verkstedanleggene i landet. Det første jernbaneverkstedet på Hamar ble etablert samtidig med Grundsetbanen i Etter hvert som også Rørosbanen ble bygget lengre nordover ble verkstedoppgavene større og flere. Rullende materiell for den normalsporede jernbanen fra Eidsvoll til Hamar ble i begynnelsen reparert og vedlikeholdt i Oslo. Med Ottabanen ble det større behov for verksted på Hamar, og i 1894 bevilget Stortinget midler til nytt vogn- og snekkerverksted. Dette arbeidet kom i gang i 1896 og året etter ble arbeidene med lokomotivverkstedet påbegynt. En vogntravers ble også anlagt på nordsiden av vogn- og snekkerverkstedet. En lokomotivtravers ble deretter etablert syd for lokomotivverkstedet. Arbeidsstokken talte på denne tiden 75 arbeidere og det var en merkedag for disse da hele verkstedanlegget stod klart til bruk i

6 Arealbehovene vokste fort og allerede i 1901 begynte utfyllingsarbeidene mellom Lopholmen og fastlandet i den hensikt å kunne opparbeide et større verkstedområde. En vokste ut av bygningene på grunn av en stadig større vognpark som skulle ha vedlikehold og reparasjon, og en del av disse arbeidene måtte derfor foregå utendørs. I 1912 ble arbeidet med en ny verkstedbygning påbegynt og dette stod ferdig i I de følgende årene ble jernbaneverkstedet utviklet med tilbygg og nybygg etter som behovet økte. I 1919 ble monteringshallen for lokomotiver ferdigstilt. Den var umiddelbart for liten og fikk en utvidelse som stod ferdig 2 år etter. I slutten av august i 1930 var det brann på verkstedområdet og kontorbygningen brant ned. I perioden ble det oppført en mengde bygninger for eksempel forråds- og lagerbygning, impregneringsbygning for trematerialer og utvidelse av presenningsverksted. Verksteddriften på Hamar var under stadig vurdering og i 1950 overveide en komite å legge ned driften. Komiteens konklusjon ble imidlertid at driften skulle fortsette med mange av de oppgavene de allerede arbeidet med, for eksempel oppgradering av person- og reisegodsvogner, spesialgodsvogner, kjølevogner samt produksjon og reparasjon av presenninger. På midten av 1950-tallet var det 286 ansatte på Hamar. I perioden som fulgte fornyet NSB sitt materiell og behovet for verkstedpersonell gikk noe ned. I 1970 var det ca 180 ansatte som var knyttet til verkstedet på Hamar. Det som etter hvert ble hovedoppgavene ved verkstedet var at baneavdelingens skinnegående arbeidsmaskiner skulle ha service og reparasjoner der. Tidlig i mai i 1985 var det igjen brann i bygninger ved verkstedanlegget. Denne gangen var det vogn- og snekkerverkstedet som brant ned til grunnen. Det ble raskt tatt beslutning om en gjenoppbygging, men det tok mange år før arbeidene kom til utførelse. Først på høsten i 1992 kunne det 900 m2 store nybygget tas i bruk. Verkstedfunksjonene ved jernbanen ble igjen omorganisert i 1999 og verkstedet på Hamar ble da en del av det NSB- verkstedet vi i dag kjenner som MiTrans. De har fortsatt en betydelig aktivitet på Hamar, og det finnes her kompetanse og krankapasitet som gjør dem i stand til å utføre spesielle oppgaver. 6

7 Bygningen er i daglig bruk - Ny inngang til film- og videoproduksjonsselskapet Fabelaktiv (Foto: Magne Kvam sivilarkitekt MNAL, Hedmark fylkeskommune) Lokalisering og eiendomsforhold og reguleringsmessig status Eiendommen utgjør en del av Jernbaneverkstedet, et fredet kulturmiljø som dokumenterer jernbanens utvikling i Norge. Bygningen og grunnen den står på eies av Trekanten Utvikling 7

8 AS og ligger i Hamar kommune (0403) og har gnr. 1 bnr Eiendommen omfattes av kommunedelplan for kulturminner, kommunedelplan strandsonen og områdereguleringsplan for godsområdet, jernbaneverkstedet og Espern bru. Dagens bruk er i samsvar med reguleringsformålet. Kort karakteristikk av kulturminnet Det vises til vedlagt rapport som er utarbeidet for hele verkstedområdet. I den rapporten har denne bygningen referansenummer 8. Bygningen ble oppført i 1899 som lokomotiv og maskinverksted, omtrent samtidig med vogn- og snekkerverkstedet som var ferdig året før. Dette brant ned i Bygningen er oppført i upusset massivt murverk i 1-11/2 steins vegg. Murverket er spekket. Bygningen var knyttet både til vestre og østre travers, dvs. en travers på hver side. Bygningen har høy håndverksmessig kvalitet og en arkitektonisk utforming og uttrykk med sakrale vindusmotiver. Fabelaktiv innspillingsstudioer bak fasadene her (Foto: Magne Kvam sivilarkitekt MNAL, Hedmark fylkeskommune) Bygningen er i daglig bruk som innspillingsstudioer og administrasjon for film- og videoselskapet Fabelaktiv. De er leietakere i bygningen og eier har gjennom et tidligere prosjekt tilpasset bygningen til dette formålet. Fylkeskommunen var i sin tid i dialog med ansvarlig søker og arkitektene som stod for prosjektering og bruksendring. Fylkeskommunen gav da en uttalelse til tiltaket. For nærmere beskrivelse av fredningsobjekt og kulturmiljø vises det til vedlagt dokumentasjon. 8

9 Vognverkstedet med den største traversen er et sentralt element i kulturmiljøet (Foto: Magne Kvam sivilarkitekt MNAL, Hedmark fylkeskommune) Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsforslaget Denne delen av maskin- og lokomotivverkstedet er en av de mest sentrale bygningene langs den østre lokomotivtraversen. For å sikre at helhetshensynet blir ivaretatt i fremtiden, må denne bygningen forvaltes på samme måte som bygningene som for øvrig inngår i forskriftsfredningen. Formålet med hele områdefredningen er å sikre gjenværende spor knyttet til utvikling av jernbanen i Norge. I denne sammenheng er en betjenende funksjon som det tidligere verkstedet viktig. Verkstedanlegget på Hamar har stor tidsdybde og fremstår som det mest komplette av de gjenværende verkstedanleggene i Norge. Siktemålet er å bevare mest mulig av anlegget intakt fordi det representerer industrihistorie, jernbanehistorie og sosialhistorie som landet ikke har råd til å miste. Bevaring av et utvalg tekniske anlegg har stor betydning for å kunne dokumentere bredden i jernbanens kulturminner. Dette gjelder både bygninger og fast verkstedteknisk materiell. Bygningsanlegg for alle støttefunksjonene i jernbanesystemet har i større grad enn stasjonsbygninger, broer og viadukter vært utsatt for forfall, riving og ombygging. Bevaring av gjenværende utvalgte eksempler nå er derfor av avgjørende betydning for at en i fremtiden skal kunne formidle og ha tilgang til fysiske kilder til den historiske utviklingen av jernbanen i Norge. Hedmark fylkeskommune ser behovet for å ivareta kulturminner knyttet til sentral infrastruktur i Norge. Å ta vare på hele kulturmiljøet er en nødvendig kilde for å forstå 9

10 helheten i det opprinnelige anlegget. I tillegg er bygningen en god dokumentasjon når det gjelder satsing på kvalitet og arkitekturutrykk på offentlige bygninger i den tiden. Hedmark fylkeskommune vurderer Bygningen som i dag huser Fabelaktiv som en vesentlig bygning for kulturmiljøet på verkstedområdet. Dreieskiven ved ringstallen i bruk (Foto: Jernbanemuseet) 10

11 Noen av de freda bygningene brukes av Jernbanemuseet til oppbevaring av eldre lokomotiver og jernbanevogner (Foto: Jernbanemuseet) Redegjørelse for saksgang frem til fredningsforslaget Varsel om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eieren og kommunen i brev medio august Samtidig ble dette også kunngjort i avisene Østlendingen, Hamar Arbeiderblad i tillegg til Norsk Lysningsblad. Arbeidet med fredningsdokumentene er påvirket av områdefredningen, og fredningsforslaget har vært stilt i bero i på vente av områdefredningen den 27. november Jernbaneområdet er også under påvirkning av planlegging for dobbeltspor til Lillehammer, reguleringsplan for Ringgatas forlengelse med bro videre til Espern, kollektivknutepunktet ved Hamar stasjon og SMAT-planen. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fylkeskommunen legger fredningsforslaget ut til offentlig ettersyn, dette vil bli annonsert i Norsk lysingsblad, Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Fredningsforslaget vil også bli lagt ut i Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune, i samsvar med kml 22 nr. 2 første ledd. Når fristen for offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med innkomne merknader til kommunen. Forslag til fredning skal legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, jf. kml 22 nr. 3. Intern behandling i kommunen kan tilrettelegges for nå, slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter offentlig ettersyn. Riksantikvaren er den instans som fatter endelig vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15. Før saken sendes til Riksantikvaren vil kommunestyrets behandling og vedtak, samt merknader mottatt i forbindelse med offentlig ettersyn, inngå i en ny gjennomgang av fredningsforslaget i fylkeskommunen. Uttalelsene til fredningsforslaget må være fylkeskommunen i hende innen 6 uker etter at fredningsforslaget er 11

12 mottatt. Det forutsettes at eiendommen blir behandlet som fredet inntil fredningsforslaget er avklart. Vi anmoder om at et hvert tiltak som kan påvirke kulturminnet varsles Hedmark Fylkeskommune i god tid slik at konsekvensene kan vurderes. Kopi: Miljøverndepartementet Kulturminneavdelingen, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Riksantikvaren, Postboks 8196 DEP, 0034 Oslo Hamar kommune, Postboks 4063, 2306 Hamar Norsk jernbanemuseum, postboks 491, 2304 Hamar Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar Jernbaneverket- Infrastruktur Bane Eiendom, Postboks 1162 Sentrum, 0107 Oslo MiTrans Eilert Smiths vei 1, 0975 Oslo MiTrans Stangeveien 101, 2321 Hamar Rom Eiendom AS Skippergata 31, 0048 Oslo 12