FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 HØRING JF. 22 BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR OG GNR 138 BNR 4468, BODØ KOMMUNE

Transkript

1 FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 HØRING JF. 22 BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR OG GNR 138 BNR 4468, BODØ KOMMUNE

2 BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR OG GNR 138 BNR 4468, BODØ KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 - HØRING JF. 22. I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 15 og 19, jf. 22, foreslår Nordland fylkeskommune å frede Bodø jernbanestasjon, stasjonsbygningen, gnr. 138, bnr. 3583, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr , samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr Ifølge Matrikkelen er Jernbaneverket grunneier. Rom Eiendom er eier av stasjonsbygningene. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter følgende: - Stasjonsbygningen (bygningsnummer: ) - Godshuset (bygningsnummer: ) - Godshallen (bygningsnummer: ) Fredningen omfatter begge bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling, vinduer, dører, gerikter, listverk og dekor. Fredningen omfatter også oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaféinngangen mot sørvest. Fredningen omfatter videre interiøret i deler av stasjonsbygningen: Venterommet - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til kafeen i andre etasje, samt i klokketårnet, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, dører, gerikter og listverk, ildsteder, fast inventar og større løst inventar. Videre fredes et begrenset område rundt bygningene med formål å bevare og sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde, jf. 19. Bygningene skal bevares slik de framstår med de historiske elementer som er representert. Forslag om fredning etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. 1

3 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Bodø jernbanestasjon som et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. Fredningen vil sikre en bygning som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt. I tillegg innehar Bodø jernbanestasjon arkitektoniske kvaliteter som det er viktig å bevare. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur. Bodø jernbanestasjon er ikke noe unntak fra dette. Med stasjonsbygningen og klokketårnet fikk Bodø jernbanestasjon en monumental karakter, med trekk fra både klassisistisk arkitektur og etterkrigstidens gjenreisningsarkitektur. Fredningen skal sikre de enkelte bygningene, deres sammenheng til jernbanehistorien i Norge og Nordland, samt de kulturhistoriske verdier tilknyttet dette som helhet. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Videre skal fast og spesifisert løst inventar bevares som en integrert del av interiøret. Fredningen omfatter som nevnt interiøret i venterommet i 2

4 stasjonsbygningen - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til Jernbanekafeen i andre etasje, samt i klokketårnet. Formålet med områdefredningen er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter av en lokalt viktig bygning og landemerke, slik den framstår med stedsutviklingsmessig historiske og identitetsskapende elementer. Områdefredningen skal sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som er fredet. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør og konstruksjon, eller fredete deler av stasjonsbygningens interiør, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i samsvar med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. 6. Løst inventar som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra bygningen. 7. Fjerning av opprinnelige installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre bygningens karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. 8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Unntatt fra dette er eventuelle 3

5 installasjoner som er nødvendig for jernbanedriften, fredningen skal ikke være til hinder for vanlig teknisk drift. Slike tiltak skal likevel gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten. 9. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav kan vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 18 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen innebærer at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, og eventuelt på hvilke vilkår. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, eller hvordan fredningsbestemmelsene skal forstås, skal fylkeskommunen kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så lang som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Bodø jernbanestasjon er en offentlig bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Tiltak i forbindelse med universell utforming kan ofte være arbeider som er omfattende. Slike tiltak vil kulturminnemyndigheten strekke seg langt for å godkjenne. Det er imidlertid en forutsetning at planleggingen av tiltaket skjer i nær dialog med kulturminnemyndigheten. Også når det gjelder tekniske installasjoner og utbygginger som er nødvendig for jernbanedriften, vil kulturminnemyndigheten strekke seg langt for å godkjenne. Eventuelle framtidige tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten, og når det gjelder eventuelle utbygginger vil det bli stilt svært strenge krav til den arkitektoniske utformingen. Det er eier som har ansvaret for vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold Å eie et fredet hus, 4

6 Bakgrunn for fredningssaken 4. mars 2010 gjorde Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Vedtaket hadde bakgrunn i at det var under arbeid en ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal. Her var det fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Nordland fylkeskommune anså at det legale vernet av Bodø jernbanestasjon sto juridisk svakt. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om innvendige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godsterminal som nasjonalt viktig kulturminne. På denne bakgrunn ble det iverksatt midlertidig fredning. Stasjonsanleggets eier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars Klagen gjaldt fredningens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble behandlet av Riksantikvaren i august Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Rom Eiendom og Nordland fylkeskommune har senere hatt et meget godt samarbeid om de tiltakene som skulle gjennomføres, både innvendig og utvendig. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune 17. februar I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygningen og godsterminalbygningen, som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Varsel om oppstart av fredningssak av Bodø Jernbanestasjon ble gitt i brev av 18. juli 2012 til eier Rom Eiendom og andre berørte parter i saken. Oppstartsvarsel ble også annonsert i Avisa Nordland, jf. kml. 22 nr. 1 annet ledd. Lokalisering og eiendomsforhold. Eiendommen som inngår i fredningsforslaget er Bodø jernbanestasjon stasjonsbygningen, gnr. 138, bnr. 3583, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr , samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr Området hvor Bodø Jernbanestasjon er lokalisert eies av Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar (tinglyste eierforhold). Stasjonsbygningene er eid av Rom Eiendom (Kirkegata 15, 0048 Oslo), som er NSBs eiendomsselskap. Kort karakteristikk av kulturminnet Byggingen av Bodø jernbanestasjon ble fullført i Arkitekt var Arvid Sundby. Sundby var leder av NSB Eiendom Arkitektkontor i perioden Bodø var endestasjon for Nordlandsbanen, som etter flere tiår med drøftinger i Stortinget ble vedtatt bygget i Først i 1961 var banen utbygd helt fram til Bodø, og til å begynne med var banen kun åpen for godstrafikk. I februar 1962 åpnet den også for passasjertrafikk fram til Bodø, men det var 5

7 først 7. juni samme år at Nordlandsbanen hadde sin offisielle åpning. Dette var rundt nitti år etter at "Nordlandsbanens far", Ole Tobias Olsen, hadde beskrevet i en avisartikkel ideen om en egen jernbane i nord. Samme året ble Bodø endestasjon for både dag- og nattog, i tillegg til godstrafikk. Til sammen danner stasjonsbygningene et anselig endepunkt på Nordlandsbanen. Stasjonsbygningen ligger tverrstilt for enden av jernbanesporene. Sammen med godsbygningene i nord og fyllingen på sørsiden av sporene danner de et lukket rom for sporområdet. Ifølge en reguleringsplankonkurranse fra 1920 skulle jernbanestasjonen vært plassert lengre vest i Bodø, i nærheten av dagens fylkeshus. Dette skulle gi en større nærhet til fabrikkanlegget for fisketilvirking på Langstranda, som, etter ferdigbyggingen i 1926, var Nord-Norges største fabrikkanlegg og verdens mest moderne industrielle klippfisktørkeri. Dagens plassering av jernbaneanlegget, som ble vedtatt i 1939, er stort sett i tråd med Sverre Pedersens konkurranseutkast fra 1920, selv om han ikke vant konkurransen. Sverre Pedersen var leder av Brente Steders Regulering (BSR) fra Stasjonsbygningen har rektangulær form og er i tre etasjer med valmtak. I byggets nordre del, mot sjøsiden, er det et trappetårn med et klokketårn og flaggstang øverst. Byggematerialet er betong/mur, og fasadene er forblendet med spekket, hardbrent tegl. Denne teglsteinen kommer fra daværende Bodø Teglverk (nedlagt i 1969), som tidligere lå i nærheten av jernbanestasjonen. Bygningen har hvite gerikter i betong, brunmalte og brunlakkerte vinduer og dører. Taket er tekket med firkantet skifer. Vinduene i andre etasje, samt i passasjen mellom klokketårnet og hovedbygningen, er teak-vinduer. Fasadelivet i første etasje er litt inntrukket og kledd med Fauskemarmor (Norwegian Rose) under vinduene. Teglveggene i de to øvre etasjene bæres av utenpåliggende betongsøyler. Vinduene har ulike former i de tre etasjene, og i de to øverste etasjene har de en plan omramning og dype vindussmyg. Dette gir gode kontraster og skaper liv i teglfasaden. Stasjonsbygningens fasade mot vest. 6

8 Godshuset og godshallen ble oppført i henholdsvis mur og stål. Godshusets opprinnelige bruksformål var å være ekspedisjonshus for gods, fyrrom og inneholde garderober. Huset har en yttervegg med dobbeltvanget teglmur, valmtak med tekket med firkantskifer, vindusomramminger i betong, og blålakkerte og blåmalte dører og vinduer. Kjellervinduene er brunlakkerte. Godshuset er sammenbygd med godshallen. Godshallen har en yttervegg i stålstenderkonstruksjon og en fasade med korrugerte stålplater, og hvelvtak tekket med stålplater med sinusprofil. Veggene er blå og hvite med blå gesimsbuer, blå vinduer og blå dører. Både godshuset og godshallen ble bygget i Godshallen ble påbygd med åtte hvelvbredder mot øst i Bodø godshus mot sørvest. Stasjonsbygningene var de første byggene i Bodø som hadde en fasadekledning i teglstein uten puss. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. Den går for å være en av etterkrigstidens viktigste jernbanebygninger. I NSBs Verneplan For Jernbanebygninger fra 1997 (3.utgave ajourført pr. mars 2007) er stasjonsbygningen på Bodø jernbanestasjon valgt ut for vern. Verneplanen er utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren. Teknisk tilstand Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Svært mye av bygningenes originalmateriale, inventar og dekor er bevart. I de siste årene har Rom Eiendom og Jernbaneverket utført både innvendige og utvendige oppgraderinger av stasjonsbygningen. Innvendig av bl.a. kafé og vandrerhjem. Oppgraderingene er gjort i nært samarbeid med forvaltningsmyndighet. 7

9 Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsforslaget Stasjonsbygningen og godsterminalen på Bodø stasjon er svært tidstypiske og monumentale bygninger. De framstår som symboler på den gjenreisningskraft og moderniseringsprosess som foregikk over hele landet etter andre verdenskrig. De har også stor dokumentasjonsverdi med tanke på utbyggingen av Nordland fylke og da særlig samferdselsutbyggingen. Her møter landverts transport ved jernbane, sjøverts transport med både containerskip, hurtigrute og lokalbåter. Stasjonen er et vitnesbyrd på Bodøs endelige tilknytning til et nasjonalt transportnettverk og kan ses i sammenheng med de norske sentralmyndigheters gjennomføring av Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (Nord-Norgeplanen) som ble igangsatt tidlig på 1950-tallet. Videre viser den datidas sterke tro på framtida for regionen. De to bygningene på Bodø stasjon er viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse. De er med på å vise omfanget, variasjonen og kvaliteten i jernbanens bygninger. Stasjonsbygningene innehar i tillegg høy arkitektonisk verdi. Særlig stasjonsbygningen framstår som storslagen med stramme klassiske linjer, med referanser til uttrykk i klassisismens renessanse. Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret i senere tid. Arkitektur, materialer og former spiller veldig godt sammen. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur, de ble bygd både for å ivareta funksjonelle behov og for å gi status til jernbanens drift. Stasjonsbygningene er som nevnt forblendet med spekket tegl, og de er dermed også fysiske minner om teglverksindustrien som fram til andre verdenskrig var en stor industri i hele landet. Med på å øke verdien av Bodø stasjon som kulturmiljø er at det er et levende anlegg som er i bruk på samme måte i dag som da stasjonen ble tatt i bruk i Anleggets funksjon som jernbaneanlegg er ivaretatt, og jernbanestasjonens historie blir levende formidlet ved at den opprinnelige bruken, som både stasjonsbygning, jernbanekafe og overnattingssted/vandrerhjem, fremdeles er aktiv. Ut fra de verdier som er nevnt ovenfor er det ønskelig å verne godshuset og stasjonsbygningen på Bodø stasjon som viktige nasjonale kulturminner. Fredningen vil sikre Bodø stasjon som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt Redegjørelse for saksgang fram til fredningsforslaget 4. mars 2010 foretok Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Vedtaket hadde bakgrunn i at det ved utarbeidelse av ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal var fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om 8

10 innvendige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godsterminal som nasjonalt viktig kulturminne. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygning og godsterminalbygning som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Stasjonsanleggets eier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars Klagen gjaldt fredningens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble behandlet av Riksantikvaren i august Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eiere og kommunen i brev av Dette ble også kunngjort i "Avisa Nordland". Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fylkeskommunen har i dag bedt Norsk Lysingsblad, Saltenposten og Avisa Nordland kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn hos Bodø kommune og Nordland fylkeskommune, jf. kml 22 nr. 2 første ledd. Fredningsforslaget er også sendt som likelydende brev til eierne og Bodø kommune. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning fattes, jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til Bodø kommune. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. (Merknadene skal vurderes og kommenteres av fylkeskommunen i oversendelsen til kommunen.) Kommunestyret i Bodø har da frist på åtte uker for å komme med uttalelse. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget hos fylkeskommunen. På bakgrunn av dette utarbeides endelig forslag til fredningsvedtak. Dette blir lagt fram for Nordland fylkesting før fredningsforslaget oversendes til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være fylkeskommunen i hende innen 12. november