LANGHUS PÅ SANDVAND, GNR. 172, BNR. 2 GYLAND, FLEKKEFJORD KOMMUNE, VEST-AGDER FYLKE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 JF.

Transkript

1 DERES REF. VÅR REF. 03/167 Ark. B-218 DERES DATO VÅR DATO Eilif Sandvatn Galdal Sandvand 4436 Gyland LANGHUS PÅ SANDVAND, GNR. 172, BNR. 2 GYLAND, FLEKKEFJORD KOMMUNE, VEST-AGDER FYLKE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 JF. 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for langhuset på Sandvand, gnr. 172, bnr. 2, Flekkefjord kommune datert som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På bakgrunn av fredningsprosessen fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr jf. 22 fatter herved Riksantikvaren vedtak om fredning av langhuset på Sandvand, gnr 172, bnr 2, Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke. Omfanget av fredningen Fredningen omfatter langhusets eksteriør og interiør. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av langhuset på Sandvand er å bevare et kulturhistorisk og bygningshistorisk sjeldent anlegg med 12 ulike gårdsfunksjoner bygget på rad etter hverandre. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, som fasadeløsning med vinduer, dører, materialbruk og overflatebehandling, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i interiørene. Postadresse: Besøksadresser: Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningensgate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsalmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf

2 Fredningsbestemmelser Bestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål, og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredede kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive bygningen eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold i bygningens eksteriør eller interiør er ikke tillatt. 4. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende kan tillates under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på dokumentert grunnlag og etter godkjenning av forvaltningsmyndighet. 5. Vedlikehold og istandsetting skal utføres med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningens egenart og opprinnelige bygningstekniske løsninger. Følger av fredningen Behandlingen av fredede bygninger og anlegg skal skje etter bestemmelsene i kulturminneloven 15a- 18 samt fredningsbestemmelsene over. I henhold til kulturminneloven 15a kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet, for eksempel mindre endringer. Dispensasjonsmyndigheten er etter Forskrift av 9. februar 1979 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr. 2 delegert til fylkeskommunen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven 28. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes. Oppstår det tvil om et tiltak kan anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen kontaktes. Det grunnleggende prinsipp for vedlikehold av fredede bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljene som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvaret for det løpende vedlikeholdet av fredede bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke regional kulturminnemyndighet om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15 a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen.

3 For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredede bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold Å eie et fredet hus, Bakgrunn for fredningssaken Vest-Agder fylkeskommune har få fredede gårdsanlegg fra de indre bygdene. Langhuset på Sandvand er en bygningstype som tidligere var vanlig i vestfylket og i indre deler av fylket. I dag finnes det imidlertid bare noen få opprinnelige eksempler igjen av denne bygningstypen, da de fleste er ombygget, endret og modernisert. Lokalisering og eiendomsforhold, samt reguleringsmessig status Eiendommen gnr. 172, bnr 2 på Sandvand i Gyland eies av Eilif Sandvatn Galdal. Eiendommen ligger i Gyland ved veikrysset mellom riksvei 42 og fylkesvei 466, helt nord i Flekkefjord kommune. I kommuneplanens arealdel ( ) er området avsatt som LNF-område. Området er under regulering. Arealet rundt gårdsbruket er foreslått regulert til spesialområde med formål bevaring/jord- og skogbruk/friområde, og eiendommen for øvrig til spesialområde med formål friluftsområde/friområde. Eier ønsker at anlegget skal kunne benyttes til fremvisning/omvisninger, først og fremst med skoleklasser, historielag med mer. Slik vil anlegget bli tilgjengelig for allmennheten. Det er tatt vare på flere større kjerrer, vogner, sleder og hesteredskaper på gården. Eier har planer om å ta vare på dette i langhuset etter at det er ryddet og restaurert. Kort karakteristikk av langhuset på Sandvand som kulturminne Gården Sandvand består av to tun som ligger opp til en berghammer, med riksveien og Sandvatn fremfor seg og en slette som strekker seg mot gården Mydland i sør. Langhuset er vel 40 meter langt, og består av våningshus, fjøs, løe og skut i en rekke. Til sammen er 12 ulike gårdsfunksjoner bygget på rad: Stue, forstue/kammers, kjøkken/bryggerhus, sval, kufjøs, stall, sauefjøs, aggegulv, høyløe, låve, kornlåve og lagerrom. Selv om alle funksjonene er hektet i hverandre er likevel materialbruk og teknikker forskjellig: Våningshuset er laftet og panelt, fjøset har laftverket synlig, løen er laftet og står uten panel mot tunet. En del av fjøset er bygget i sleppverkskonstruksjon. Skuten er bygget i stenderverk med kledning. Flere steder i langhuset ser man at det er benyttet gjenbruksmaterialer fra andre bygninger. Taket er i helhet tekket med never og torv. Våningshuset Våningshuset har halvannen etasje, og består av stue, forstue, kammers, vedskott mellom våningshus og fjøs, og kjøkken/bryggerhus med svalgang mot tunet. Svalgangen har enkel bordvegg med stående kledning av over- og underliggende panel.

4 Byggemåten er ikke beskrevet av Eilert Sundt, men det antas at den skriver seg fra samme perioder som han beskrev. Sundt har beskrevet den Mandalske stueform, som har flere paralleller til langhuset på Sandvand, da de begge er symmetriske midtgangshus. Dette innebærer at stuen ikke har hatt noen opprinnelig røykstue. Langhuset har i stuen en etasjeovn i jern med jernrør. Plasseringen av ovnen mot husets innervegg skiller seg fra Sundts beskrivelser av den Mandalske stueformen der ovner ble plassert mot yttervegg. Langhuset hadde før restaurering sementstein på taket. Disse er nå fjernet, og taket er i stedet tekket med never og torv. Stuen har to dører. En fører til kammers og en til forstuen med inngangsdør, trapp til andre etasje og dør til kjøkken/bryggerhus. Planløsningen i denne delen av huset har samme form og utseende som middelalderstuer med tre-romsplan. Kammerset har vindu ut mot svalgangen på baksiden (tunsiden) av huset, med en trelem på utsiden. Det er frostfri potetkjeller under stuen, med nedgang gjennom to luker i gulvet. Lukene ble brukt til å skille settepoteter og matpoteter. Huset har stått ubrukt i år og møbleringen er ikke lenger fullstendig. Ved innerveggen var det en arbeidsbenk, ved gavlveggen en seng, og ved ytterveggen enda en arbeidsbenk og en slagbenk. Taklister, dørblad og dørkarmer er malt i en mørk blåfarge, med rødt i profilene. Flere steder under bjelkene i taket var det festet bordbiter som tjente som hyller. Kjøkkenet/bryggerhuset har en svært sparsommelig møblering. Rommet domineres av en stor grue i hjørnet mot tunet og svalgangen. Grue og pipe er murt i naturstein, og gruen har kanter av plank øverst. Vedskottet utgjøres av mellomrommet mellom dette rommet og fjøset, med inngang fra svalen. Fjøset Fjøset har lave vegger av liggende tømmer på en lav steinmur. En liten del av fasaden mot tunet er bygget som sleppverkskonstruksjon. Årsaken til dette er ikke kjent, men det kan være det er en døråpning som er blitt sperret. Takkonstruksjonen er et rent åsetak, der åsene er innfelt i tømmerkjernens gavlvegger og spenner i husets lengderetning. Inne i fjøset er det jordgulv. Her har det stått sauer og kyr. Det har også vært stall og kalvebinge/grisebinge. Låven Låven er laftet, med høyere vegger enn fjøset. Også denne bygningsdelen står på natursteinsmur. Taket er et rent åsetak. På eldre bilder har låven utvendig, stående kledning. Den har to stål; ett for høy og ett for korn, med låvegulv mellom (treskelåve). Mellom fjøset og låven er en bred, gjennomgående gang. Denne kalles aggegulvet, og trevet oppe under taket kalles aggetrevet. Dette begrepet skal ha sitt navn fra agner jf. korn, eller slag jf. at kornet tidligere ble tresket med slagredskaper. Skuten Skuten i enden av løen er bygget i stenderverk med enkel, stående kledning. Restaurering

5 Bygningens restaurering er nå gjennomført. Arbeidet har fortrinnsvis bestått i å tilbakeføre og skifte ut dårlig materiale. De største tilbakeføringsarbeidene er gjort på taket som i helhet er lagt om til torvtak, og på våningshuset som har fått tilbake sin gamle vindustype, og også ny kledning med profiler samt lavere tak. Av utskiftninger er det særlig syllstokker og noen veggstokker som er skiftet ut. Tørrsteinsmuren under syllstokkene er rettet opp. Trappen i våningshuset ble restauret med nye trinn, og i fjøset er det satt inn nye beiteskier ved dørene og båseskiller, samt at annet inventar er rettet opp. Låven ble i sin helhet rettet opp. Eldre foto viser at låven har stående utvendig kledning. Det vil senere bli vurdert om denne skal settes opp igjen. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet -begrunnelse for fredningsvedtaket I henhold til Stortingsmelding nr 39 ( ) om Bygnings- og fornminnevern er det et overordnet mål å sikre og bevare et representativt utvalg av kulturminner med bred variasjon i tid, type, etnisk og sosial tilhørighet og geografisk fordeling. For å nå det overordnede målet vil det være nødvendig å supplere fredningslisten med kulturminner og kulturmiljøer som til nå har vært dårlig representert eller mangler helt. Langhuset på Sandvand er i dag unik i Vest-Agder. Både eksteriør og interiør har høy grad av autentisitet. Det har tidligere vært flere hus av denne type i Gyland og andre steder i vestfylket. Utviklingen av bygningstypen er detaljert beskrevet av Samuel Gyland i Bygdebok for Gyland (eget forlag 1973). Langhus er en overgangstype fra røykstove til midtgangshus, der stue, forstue og kammers viser direkte til middelalderens treroms stueform. I dette tilfellet har våningshuset fått stort kjøkken med grue, og det er anlagt frostfri potetkjeller under gulvet i stuen. Nøkternhet i utforming og dekor gir et troverdig inntrykk i forhold til brukets størrelse og 1800-tallets enkle krav til komfort. Til tross for inntrykket dette gir i dag, må våningshuset ha fremstått som svært moderne tidlig på 1800-tallet. En viktig funksjon med sammenbygde hus er at alle romfunksjoner har innvendig tilkomst, slik at man vinterstid kunne slippe å gå utendørs. Dette kommer klart til uttrykk på Sandvand, og anlegget egner seg derfor godt for demonstrasjon og presentasjon av denne bygningstypen. Dagens eier ønsker at bygget skal kunne benyttes til slike formål. Langhuset representerer en viktig del av bygningshistorien i Vest-Agder. Gyland har flere særtrekk i byggeskikken, blant annet et spesielt laftehogg som ble registrert i 2002 i forbindelse med restaureringen av Gyland kirke. Laftehogget har også vært brukt over store deler av vestfylket og i de østligste delene av Rogaland. Langhuset på Sandvand blir av den grunn med på å underbygge forestillingen om Gyland som en del av et regionalt, bygningshistorisk tradisjonsområde i vestre del av Vest-Agder og i de østligste delene av Rogaland. Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar nr. 1.

6 Riksantikvaren vurderer Langhuset på Sandvand som et så verdifullt bygningsanlegg i kulturhistorisk og bygningshistorisk sammenheng at det oppfyller betingelsene for fredning etter kulturminneloven 15. Saksgang og høringsuttalelser Varsel om igangsettelse av fredningssak ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 meddelt eier i brev fra Vest-Agder fylkeskommune av Samtidig ble fredningssaken kunngjort i Norsk lysningsblad, Fædrelandsvennen og Agder Flekkefjords Tidende. Det er ikke kommet inn uttalelser til varselet. Fredningsforslaget ble i henhold til kulturminneloven 22 nr. 2 sendt på høring til alle berørte i brev av , og lagt ut til offentlig ettersyn i Flekkefjord kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Fredningsforslaget ble deretter oversendt Flekkefjord kommune for behandling i kommunestyret, jf. kulturminneloven 22 nr. 3. Flekkefjord bystyre behandlet saken og sluttet seg til fylkeskommunens fredningsforslag. På bakgrunn av bystyrets vedtak og overstående begrunnelse finner Riksantikvaren det riktig å fatte vedtak om fredning av langhuset på Sandvand. Opplysning om klageadgang og tinglysning Riksantikvarens fredningsvedtak kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren. Klagefrist er tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn

7 Gjenpart: Miljøverndepartementet kulturminneforvaltningen Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vest-Agder fylkeskommune Miljøvernavdelingen/ Landbruksavdelingen Postboks Kristiansand Flekkefjord kommune Kirkegata Flekkefjord