Fredning av Eikelands verk, Gjerstad kommune, Aust-Agder

Transkript

1 Fredning av Eikelands verk, Gjerstad kommune, Aust-Agder Innkomne merknader til offentlig ettersyn av fredningsforslag: 1. EikelandVerk Sameiet Gata, dat Kristen Strat, dat Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), dat Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), dat

2 Oslo, 10.august 2016 Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Eikelands Verk. Kommentarer til fredningsforslag for Eikelands Verk. Innledningsvis vil Sameiet Gata gi honnør for en omfattende dokumentasjon knyttet til forslaget om fredning av Eikelands Verk. Fredningsforslaget dokumenterer et grundig arbeid, og gir oss større innsikt og dypere forståelse for de kulturhistoriske verdiene knyttet til Eikelands Verk. Sameiet Gata støtter det fremlagte forslaget og vil i det følgende gi noen merknader til forslaget. «Omfanget av fredninga»: Arbeiderboligene, jfr. Kort historikk s. 13 siste avsnitt Sameiet Gata vil hevde at det også er viktig og riktig å supplere og dokumentere historien rundt arbeiderboligene med uthus fra det tidspunkt arealet med bygninger ble festet bort til det som etter hvert er kjent som Sameiet Gata: Den 21.desember 1970 ble det, etter skylddelingsforretning 8.november 1969, inngått festekontrakt mellom grunneier Torgny Strat og Distriktsbygg A/S ved Wilhelm Koren på vegne av seks familier og forløperen til dagens Sameiet Gata. I denne prosessen var også Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring sentral. Parsellen som ble utskilt av eiendommen Kolstad fikk navnet «Gata». I festekontrakten ble arealet bortfestet i den stand det var på overtagelsesdagen. Bebyggelsen på arealet seks bolighus og et par uthus tilfalt festeren vederlagsfritt ved inngåelse av leiekontrakten. Bygningene ble overdratt i den stand de befant seg på overtagelsesdagen. Bygningene var i sterkt forfall, ett av husene var merket ruin og hadde blitt kondemnert hadde det ikke vært for at det var en del av den totale bygningsmassen. Når det i dokumentet beskrives at «eierne selv startet opp oppussingen» oppleves dette som manglende kunnskap om den forfatning husene var i og forståelse for arbeidet som måtte til for å redde husene. En total rehabilitering måtte til gjennom egen innsats og bruk av håndverkere. Vi viser også til rapporter om tilstanden til hvert enkelt hus utarbeidet juli 1970 av Riksantikvaren ved Arne Madsen. Det er også interessant å merke seg at i en artikkel i Agderposten 9.juli 1997 med overskrift «Gata skulle brennes» fremgår det også at det i 1970 ble gitt tillatelse av Gjerstad kommune om å brenne ned arbeiderboligene. Eierne av arbeiderboligene i Gata ved Sameiet Gata er således stolte av å ha reddet arbeiderboligene og sikret denne bygningsmassen med uthus for framtida. Konklusjon: Slik Gata fremstår i dag, synes vi at beskrivelsen på side 13 i dokumentet «Omfanget av fredninga» ikke gir et tilstrekkelig bilde av historien. Vi forventer at de faktiske forholdene som her er beskrevet, knyttet til overdragelsen og merket i kursiv, tas inn i dokumentet som del av den historiske dokumentasjonen. Dette er særlig viktig da de forholdene vi her påpeker heller ikke ble omtalt i forbindelsen av Fredningsgjennomgangen.

3 Formålet med fredninga: Bestemmelser for objekter i kategori B og C. Under pkt. 6.3 mener vi at dette tiltaket også skal gjelde alleen i Gata. Tilsvarende må også inn i pkt som omhandler skjøtsel. Videre under pkt.» Forholdet til naturmangfoldloven» fjerde avsnitt bør også alleen i Gata tas inn i teksten. For øvrig mener vi det er viktig at vegetasjonen mot Vadstøvannet holdes nede for å ivareta det åpne landskapsbildet ned mot vannet. Dokumentasjon og beskrivelse av de enkelte kulturminnene ved Eikelands Verk. Her vil vi henlede oppmerksomheten på enkeltminne 26, 27, 38, 53, 59 og 71. Ad Enkeltminne 24 «Veien fra Verket til Søndeled»: Vi ser at det i fredningsforslaget er tatt med veien fra Verket til Søndeled ( Landeveien) fram til enkeltminne 28 «Kors i fjellet». Vi ser at en rehabilitering av veien mot vannet vil være gunstig inn mot verkensbrygga og opparbeidet badeplass. Ad Enkeltminne 26 «Trerekka ved Gata»: I andre avsnitt står det «Trærne ble derfor kraftig beskåret, med den følge at flere døde og andre ble formmessig ødelagt». Dette medfører ikke riktighet. Det er ikke noen trær som har dødd som følge av beskjæringen tidlig på 70 tallet. Som nevnt i delrapport om «Hager og alleer» side 29 under skjøtsel blåste det ned en stor ask i 1975 og ble erstattet av en spisslønn. Ad enkeltminne 27 «Rester etter verkensbrygga»: I siste avsnitt er det behov for en presisering som følger: Ved Verkensbrygga er det nå anlagt av og for familiene i Gata badeplass med brygge og bålplass. Området vedlikeholdes med gressklipper og kantklipper samt rydding i strandsonen. ( jfr. tekst under enkeltminne 23 siste avsnitt) Ad enkeltminne 38 «Grunnmur etter verkets skole : Vi registrerer at i forslaget til fredningsbestemmelser ikke er til hinder for at den gamle skolen kan gjenoppføres. Samtidig merker vi oss at det er under utredning et prosjekt for gjenoppføring av den gamle skolen. Vi ber om nærmere opplysninger om nevnte prosjekt, og at vi blir holdt løpende orientert om dette arbeidet. Ad enkeltminnene 53»Forstøtningsmur» og 59 «Mur etter stall»: Vi registrerer at det er kun ved disse enkeltminnene (og 71 «Elveforbygninger») at det knyttes betraktninger om reparasjon. Om enkeltminne 53 sies det at det er usikkerhet om hvordan en reparasjon skal utføres, mens det til enkeltminne 59 påpekes at muren bør istandsettes. Sameiet Gata minner om at enkeltminne 53 er inne i oversikten over de midlene, som etter avklaringen mellom Sameiet og Riksantikvaren ble stilt til disposisjon som restaurering av murer. Enkeltminne 59 er fra Sameiets side søkt utført ved omdisponering av de bevilgede midlene. Vi imøteser en avklaring på disse enkeltminnene. Med vennlig hilsen For Sameiet Gata Kåre Bondesen Edel Bondesen

4 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/387316_fix.html Side 1 av Fra: Kristen Strat[Kristen.Strat@innoventussor.no] Dato: :08:21 Til: Postmottak AAFK Kopi: Sollid, Aadne G; Hellerdal, Kirsten Tittel: Høringsuttalelse Eikelands Verk Forslag til fredning 16/2532 Høringsuttalelse angående Eikelands Verk. Gnr. 2 bnr. 28, 53, 67, 71 og 93 i Gjerstad kommune - forslag til fredning med heimel i lov 9 juni nr. 50 om kulturminner 15 og 19, jf. 22. Jeg har lest alle tilsendte dokumenter angående denne saken og synes at det er gjort et godt arbeid med beskrivelsen av enkeltminner og området som er foreslått fredet. Fredningsbestemmelsene oppfattes å være lagt på en noe streng linje og det kreves dispensasjon/avklaring fra forvaltningsmyndigheten ved eventuelle endringer i området. Det er derfor viktig at det er en god dialog angående endringer og at praksis i forvaltningen av bestemmelsene ikke blir til hinder for videre utvikling og bruk av området. I beskrivelsen er fylkesvei 78 angitt til å gå gjennom det foreslått fredede området, fram til parkeringsplassen. Dette har vært praksis til høsten Det er også i samsvar med min oppfatning av hvor denne veien slutter. I den siste tiden har det blitt reist tvil om denne veien er fylkesvei gjennom området. Det er viktig at dette blir avklart slik at vedlikehold av veien fortsetter og kan bli gjennomført hensynsfullt ved eventuell freding av området, og at tilgjengeligheten opprettholdes. Med vennlig hilsen Kristen Strat Eikelands Verk

5 Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2016/ Saksbehandler: Unn Yilmaz 1 Offentlig høring - Eikelands Verk - Gjerstad kommune - Fredning med hjemmel i kulturminneloven ref 16/2532 Viser til deres brev datert vedrørende forslag om fredning med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 15 og 19, jf. 22. for Eikelands Verk, samt deres brev datert (Varsel om oppstart av fredningssak) og vårt svar datert Fredningsforslaget for objekter etter 15 omfatter elveforbygninger. Vassdragstekniske anlegg som forbygninger faller inn under NVEs ansvarsområde. I vårt svar til varsel om oppstart av fredningssak på Eikelands Verk forutsatte vi at fredningsbestemmelsene ivaretar hensynet til sikkerhet og gjennomføring av eventuelle nødvendige tiltak som må godkjennes av NVE som konsesjons- og tilsynsmyndighet. Vi kan ikke se at dette er tatt med i forslaget til bestemmelser. Vi ber om at følgende konkret tas inn i fredningsbestemmelsene under pkt. 9. Fredning etter kml. 15 er ikke til hinder for: Tilsyn, vedlikehold og forsterkning av elveforbygningsanlegg for å forebygge flom- og erosjonsfare eller reparasjon/tiltak etter skade, inkludert nødvendig ferdsel og transport. Gjennomføring av eventuelle nødvendige tiltak i tilknytning til vassdraget. Tiltak skal godkjennes av NVE som er vassdragsmyndighet. Innenfor områdefredninga etter kml 19 ligger et kraftverk som er i drift. Fredningen bør ikke være til hinder for eventuelle nødvendige oppgraderinger for driften av kraftverket som går utover utskiftning av turbin. Vi ber om at følgende konkret tas inn i fredningsbestemmelsene under pkt. 14. Fredning etter kml. 19 er ikke til hinder for: Nødvendige oppgraderinger for driften av kraftverket. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

6 Side 2 Med hilsen Siri Slettvåg seksjonssjef Unn Yilmaz seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg:

7 Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Dato: Vår ref: 15/ Deres ref: 2016/ Uttalelse til offentlig høring av forslag til fredning med heimel i kulturminneloven for Eikelands Verk i Gjerstad kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 22. juni DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plan-, utbyggings- og verneprosesser. Vi beklager at uttalelsen kommer litt sent, men håper den tas med. Uttalelse fra DMF DMF er i denne sammenhengen opptatt av at mineralressurser som har eller kan ha verdi ved uttak og utnyttelse, blir hensyntatt i verneprosessen. Vern kan i tillegg til å båndlegge mineralressurser innenfor selve verneområdet også medføre arealrestriksjoner utenfor verneområdet, og på denne måten legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor verneområdet Eikelands Verk DMF kan ikke se at det er mineralske ressurser av nasjonal eller regional verdi tilknyttet det foreslåtte verneområdet rundt Eikelands verk. Vi har meldt at Norges geologiske undersøkelse har registrert en forekomst med liten lokal verdi for jern/titan innenfor området. Forekomstområdet er markert i deres malmdatabase. Nordøst for Verket ligger gamle gruveområder, men DMF kan ikke se at disse er påvirket av det foreslåtte verneområdet. DMF har derfor ingen ytterligere merknader til forslag om vern. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på

8 Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Håvard Hammerstad overingeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Håvard Hammerstad Mottakere: Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Kopi til: 2