Aust-Agder fylkeskommune fremmer forslag om fredning av Eikelands Verk, gnr. 2, bnr. 28, 53, 67, 71 og 93 i Gjerstad kommune.

Transkript

1 Eikelands Verk. gnr. 2, bnr. 28, 53, 67, 71 og 93 i Gjerstad kommune - forslag til fredning med heimel i lov 9 juni nr. 50 om kulturminner 15 og 19, jf. 22. Aust-Agder fylkeskommune fremmer forslag om fredning av Eikelands Verk, gnr. 2, bnr. 28, 53, 67, 71 og 93 i Gjerstad kommune. Omfanget av fredninga Fredninga etter kulturminneloven (kml.) 15 omfatter anlegg, herunder areal, objekter, konstruksjoner, strukturer og vegetasjon. Fredninga etter kml 19 omfatter et område bestående av innmark, utmark og vann. I nord går grensa fra Vadstøvannet/Verkensveien ved den bratte fjellsida ved Kongsesfjellet, videre østover langs foten av Fløyheia til øverste skaret ved Stålkjennkleiva, vest for Gunhildsmyr. Videre sørøstover langs lia i Lomtjennheia til innsnevringa av Svartselva ved den gamle dammen, deretter mot vest bak det øvre kolhuset ned til veien til Søndeled og til Vadstøvannet. Deretter i linje i vannet til utgangspunktet ved Verkensveien. Avgrensningen av området er vist på kart side 2. Det samla arealet er på totalt 105 daa. Den nye forvalterboligen. Foto: Eirik Knudsen, Riksantikvaren

2 2

3 Kategorisering av ulike objekter og arealer innenfor området som fredes: Objekter og arealer innenfor kategoriene A., B. og C. fredes etter 15. Kategori A. Bygning med fredning av eksteriør og interiør. - Den nye forvalterboligen AID Kategori B. Murer og spor etter produksjonsbygninger ved jernverk/sliperi, murer og murrester etter bolighus og uthus. Elveforbygninger og veier. Murer og spor etter produksjonsbygninger ved jernverk/tresliperi - Malmplanen AID Murene etter masovnens kolhus det nedre AID Murene etter stangjernhammerens kolhus - det øvre - AID Vei til øvre kolhus AID Murene etter stangjernhammeren AID Murrester etter masovnanlegget/sliperibygningen AID Mur etter klokkebua AID Mur etter sandbua AID Sprøytehustomta AID Tomt etter kleinsmie og spikerhammer AID Murer etter filefabrikken/tørkehuset m. kaloriferen AID Murer etter filepakkbua/snekkerverkstedet AID Murer etter boliger, uthus og lignende - Murrester etter bryggerhuset til den nye forvalterboligen AID Murene etter uthuset til den nye forvalterboligen AID Tuft AID Tuft etter bolighus m. kjeller AID Tuft etter uthus AID Tuft AID Tuft etter uthus AID Tufter AID Murer etter et stallanlegg AID Grunnmuren etter verkets skole AID Tuft etter skolens uthus AID Grunnmuren etter Rødgård AID Murer til uthus Rødgård AID Tuft etter Mari Øddens hus AID Tuft til Mari Øddens uthus AID Langsgående forstøtningsmur ved skolen AID Mur bak uthus i Gata AID

4 - Mur etter et to-etasjes bolighus AID Murer etter bryggerhus AID Murer etter bryggerhus AID Murer etter uthus AID Mur etter uthus AID Forstøtningsmur AID Tufter AID Tuft etter bolighus AID Murrester etter uthus AID Murrester etter uthus AID Murer etter stall AID Murrester etter bolighus AID Tuft etter bolighus i kløfta AID Elveforbygninger, brygger og veier - Brønn ved den nye forvalterboligen AID Rester etter gårdsbrygga AID Veien fra Fossen gjennom Verket AID Vei fra Verket til Søndeled AID Rester etter verkensbrygga AID Vei mot Langløkka AID Vei i retning Kjenna AID Brønn øverst i Gata AID Spor etter hammerdammen AID Elveforbygninger - AID Stålkjennkleiva AID Brønn ved den gl. forvalterboligen AID Gangvei mellom den gamle og den nye forvalterboligen AID Gammelstrand AID Fundament for telefonstolpe - AID Kategori C. Hager, trær og kulturlandskapstrekk - Murene til mistbenkene AID Hageanlegget ved den nye forvalterboligen AID Rekka med lindetrær ved fv. 78 AID Alléen AID Forstøtningsmur for «Kjøkkenhave» ved Sletta AID Trerekka ved Gata AID Kors innhogd i fjellsida AID Forstøtningsmurer/hagemur ved Rødgård AID Forstøtningsmurer til småhager AID Kilebanen AID Hagemuren med steinplatene ved den gl. forvalterboligen AID

5 - Steingjerdet AID Arealene innenfor kategori D. fredes etter 19. Kategori D. Innmark, utmark og vann. Omfatter arealet innenfor fredningsgrensa, mellom enkeltminnene. Innmarka ligger nede i dalbunnen, omgitt av bratte åssider i nord og øst. I sør er det småkupert terreng med lauvskog. Vadstøvannet danner grense i vest. Formålet med fredninga Formålet med fredninga er å bevare restene etter Eikelands Verk som et representativt jernverk i Norge på tallet. Fredninga omfatter også sporene etter det seinere tresliperiet fra perioden som dels brukte de samme bygningene, dels oppførte nye. Fredninga skal sikre kulturhistoriske verdier knytta til disse industriperiodene som helhet. Fredninga skal sikre de materielle spora etter samfunnet gjennom disse århundrer, så vel etter eiere og forvaltere som arbeidere, og dermed gi mulighet for en forståelse av næring, drift, livsførsel og sosial strukturer ved jernverket og det senere tresliperiet. Fredninga etter 15 omfatter ulike enkeltbygninger, grunnmurer etter industrianlegg, bolighus, uthus og andre bygninger. Videre omfatter fredninga konstruksjoner og anlegg som hager og gårdsrom, kulturlandskapet med trerekker, veier, rekreasjonssted, steingjerder, rester etter dam og elveforbygninger. Fredninga av området etter 19 rundt og mellom restene etter produksjonsbygningene, forvaltergårdene, arbeiderboligene, bakgårder/tun, rester etter tidligere boliger og uthus, andre konstruksjoner og de gamle veiene skal sikre virkningen av enkeltobjektene i miljøet/landskapet. Inn- og utmarksområder inngår i fredninga. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utforma i samsvar med formålene for fredninga. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfreda kulturminner. I tillegg gjelder tidligere fredning av bygninger etter Bygningsfredningsloven av 3. desember Disse ble vedtatt 6. juni 1923 og tinglyst 21. juni Etter Riksantikvarens fredningsgjennomgang i Aust-Agder ble det utferdiget 5

6 presiseringsdokumenter dat. 20, juni 2013 og 12. august 2013 (den gamle forvalterboligen). Bestemmelser for objekter og arealer freda etter kulturminnelovens 15 Bestemmelser for kategori A. Bygning med fredning av eksteriør og interiør - den nye forvalterboligen: 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningen eller deler av denne. 2. Det er ikke tillatt å bygge om eller endre opprinnelige elementer i bygningens eksteriør eller interiør. Det er heller ikke tillatt å endre bygningens konstruksjon og planløsning. 3. Det er ikke tillatt å skifte ut originale bygningselementer eller fast inventar, inklusive fyllingsdører og vinduer med innvendige og utvendige gerikter, trapper i inngangshall og fastmonterte støpejernsovner. 4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningens egenart. Arbeidet skal utføres på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket gjøres på et dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Fredninga etter kml. 15 er ikke til hinder for: 5.1. Fornyelse av inventar og røropplegg i kjøkken og baderom. Utforminga skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelser for objekter i kategori B og C. Murer etter produksjonsbygninger, bolighus og uthus, andre murer, hager, trær og veier: 6. Innenfor det freda anlegget må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre objektenes eller arealenes karakter eller på annen måte motvirke formålet ved fredninga. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer på dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten, jfr. pkt. 8. Eksempel på tiltak som ikke kan settes i verk uten dispensasjon, kan være: 6.1. Endring av terreng, graving, sprenging, planering, oppfylling eller andre landskapsinngrep på land eller i vann. 6

7 6.2. Fjerning eller endring av strukturerende vegetasjonselementer, eldre konstruksjoner og murer Felling eller skading av eldre trær i allé, trerekke eller lindetrær ved den nye forvalterboligen Breddeutvidelse av veier Tilrettelegging for ferdsel som kan skade freda objekter og arealer Oppsetting av større skilt- og reklameinnretninger. Lista er ikke uttømmende. 7. Alt vedlikehold, all skjøtsel, istandsetting og tilbakeføring (jfr. pkt. 9) skal skje med utgangspunkt i tidligere utforming og historiske spor, slik at dette ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. Det skal brukes tradisjonelle materialer og/eller tradisjonelle skjøtsels- og vedlikeholdsmetoder. Ved istandsetting av slaggsteinsmurer kan teglstein nyttes for å markere bruk av nytt erstatningsmateriale. 8. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjon kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon av forvaltningsmyndigheten. 9. Fredning etter kml. 15 er ikke til hinder for: 9.1. Utvidelse og konstruksjonsforsterkning av bru over kanalen på fv. 78. Dessuten tilsvarende utvidelse og forsterkning av bru ved privat vei over kanalen ovenfor kraftverksbygningen. De eldre natursteinsmurene skal beholdes. Arbeidene skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten Bruk og vedlikehold av veiene som turveier for friluftsformål Ferdsel og transport i henhold til rettigheter og servitutter, innenfor den fysiske belastning som eksisterende veilegemer tåler Gjenoppføring av den gamle skolen på sine opprinnelige grunnmurer. Det forutsettes at murer og kjeller renses og repareres. Det må bare nyttes kalk eller leire ved fuging og avretting. Bygningen skal gjenoppføres som da bygningen sto på Verket og seinere i Hagane, Søndeled. Tilbakeføring og/eller ominnredning krever godkjenning av forvaltningsmyndigheten Reparasjon av murer/holdstein etter bygninger. Formålet må være å hindre utrasing/utglidning. Forut for en istandsetting må det være foretatt søk etter dokumentasjon om hva muren er rester etter for å kunne foreta 7

8 en istandsetting slik at den vitenskaplige verdien beholdes. Forvaltningsmyndigheten skal godkjenne tiltaket Tradisjonell bruk av tun og hageareal. 10. For objekter og arealer i kategori C. Hager, trær og kulturlandskapselementer gjelder spesielt: Skjøtsel av de gamle allétrærne, trerekka og solitærtrær ved den nye forvalterboligen må utføres med faglig kompetanse. Ved fornyelse av trær i allé og trerekker skal opprinelig struktur videreføres. Aust-Agder fylkeskommune skal utarbeide en egen skjøtselsplan for området. Bestemmelser for kategori D. Innmark, utmark og vann, freda etter kulturminneloven Innenfor det freda området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredninga. Under markoverflata kan det finnes spor etter bebyggelse og tidlig industrihistorie. Eksempel på slike tiltak kan være: Graving, sprenging, planering, oppfylling eller andre tiltak som medfører landskapsinngrep på land eller i vann Utvidelse av veier og parkeringsplasser, inklusiv endring av dekke Bruk av tyngre motorisert kjøretøy som kan skade freda elementer Markslagsendring som tilplanting av innmark Oppsetting av større skilt- eller reklameinnretninger. Lista er ikke uttømmende. 12. Det kan i særlige tilfelle gis dispensasjon for oppføring av uthus/garasjer. Bygningenes plassering, størrelse, form og utseende må ikke virke forstyrrende på fredete kulturminner eller for øvrig være i strid med formålet med fredninga. 13. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjon kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 14. Fredninga etter kml. 19 er ikke til hinder for: Jordbearbeiding, slått og tradisjonell beiting med husdyr, inkl. oppsetting av elektrisk gjerde. 8

9 14.2. Grøfting av jorder for å utdrenere vann Drift og vedlikehold av infrastruktur for vann og avløp, samt for elinstallasjoner Vanlig skogsdrift Rydding av gjengrodde jorder, slik at det tidligere åpne preget gjenopprettes Periodisk skjøtsel og mindre tiltak for å ivareta hensynet til spesielle naturverdier Oppsetting av mindre skilt, inklusiv informasjonsskilt for besøkende, utplassering av parkmøbler og gjennomføring av andre mindre tiltak som kan fjernes uten å etterlate varige spor og skader. 15. Kraftverksbygningen AID Bygningen er ikke freda etter 15, men ligger i område freda etter 19. Skal bygningen endres formmessig, skal forvaltningsmyndigheten godkjenne tiltaket. Fredning etter kml. 19 er ikke til hinder for utskiftning av turbin. Tiltaket må avklares med forvaltningsmyndigheten. Følger av fredninga Når det gjelder behandlingen av freda objekter, anlegg og område, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredninga innebærer at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon fra fredninga og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det freda kulturminnet eller området. I behandlingen av dispensasjonssøknader skal skjønnsutøvelsen være løsningsorientert, i tråd med Riksantikvarens generelle retningslinjer. Søknad om tillatelse skal sendes Aust-Agder fylkeskommune som avgjør om tiltaket kan iverksettes, og eventuelt på hvilke vilkår. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, eller hvordan fredningsbestemmelsene skal forstås, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes på forhånd. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av freda bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av 9

10 freda bygninger og konstruksjoner skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Alt vedlikehold, all skjøtsel, samt all istandsetting og tilbakeføring av grøntanlegg og andre arealer skal skje med utgangspunkt i opprinnelig utforming og historiske spor, i tråd med objektenes og arealenes egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. Det er eier som har ansvar for vedlikeholdet av freda bygninger og anlegg. Tilskudd til normalt vedlikehold blir vanligvis ikke gitt. Det er imidlertid anledning til å søke Aust-Agder fylkeskommune om tilskudd til istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet ved istandsetting av objekter og arealer som er i privat eie, kan det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av freda bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold Å eie et fredet hus. Følgende bygninger fredes ikke som enkeltminner. Disse gis likevel et identifikasjonsnummer for lette henvisning og hindre forveksling: Uthuset til den nye forvalterboligen (gnr 2, bnr 67) AID Uthus (gnr 2, bnr 53) - AID Kraftverksbygningen (gnr 2, bnr 28) - AID Garasjebygg på Sletta (gnr 2, bnr 53) - AID Traktorgarasje, Kroken (gnr 2, bnr 53) - AID Vedskjul for den gamle forvalterboligen (gnr 2, bnr 93) - AID Verkstedet/vedskjulet, Kroken (gnr 2, bnr 53) - AID Ny driftsbygning, Kroken (gnr 2, bnr 53) - AID Bakgrunn for fredningssaken Kulturminneverdiene knyttet til Eikelands Verk var bakgrunnen for at Kirke- og Undervisningsdepartementet 6. juni 1923 fatta vedtak om fredning. Vedtakets formulering med heimel i Bygningsfredningsloven av 3. des var: Ekelands Verk. Den gamle hovedbygning og brugsbygningerne. Vedtaket ble tinglyst 21. juni Den antikvariske bygningsnevnd regna i sin omtale av fredningsverdige bygningsmiljøer i Aust-Agder (trykt i Fortidsminneforeningens årbok for 1926) opp en rekke bygninger og enkeltobjekter ved Eikelands Verk som kulturhistorisk interessante. 10

11 Egelands verk* (g.nr. 2, b.nr. 28). (Billeder: Aarb. 1922, s. 99 f.) Den gamle hovedbygning er et en-etages laftet tømmerhus med staaende panel, høi knæstok, valmtak og flattaket ark ovenover hovedindgangsdøren midt paa den symmetrisk utformede frontfaçade; bygningen som virker kraftig og rolig i opbygningen, skriver sig efter sin karakter at dømme fra midten eller 2. halvd. av 18. aarh.; i stengjærdet rundt haven ved siden av huset er indfældt støpejernsplater med navnene paa 1: verkets fundator sekretær Christian Albrecht Ginheimer, 2: dets interessent assessor Just Henrich v. Weichhart 1720, 3: dets possessores seign. Ellef Thomesøn og madame Margret Hansd. 1722, 4: dets proprietærer Hans, Peder og Niels Ellefsøn 1739, desuten en plate med navnene paa dets forvaltere (fra 1706 Nils Mortensen, fra 1719 Anders Sørensen, fra 1736 Lars Winter) og flere plater med latinske sentenser. Blant uthus kan nævnes en bryggerhusbygning. Til verket hører for øvrig et stort kulskur, hvis vægger bestaar av stenpillarer med bordklædning imellem, en snekkerbod, hvorav en del antagelig er opført ca. 1730, mens den anden del, som kaldes Badstuen, skal skrive sig fra 1739, og en stor fakverksbygning med slagstensmur. Langs en vei som paa den ene side begrænses av en trærække, ligger 6 en-etages arbeiderboliger av laftet tømmer, staaende panel og symmetrisk utformede façader med indgangsdøren paa midten. Den nye hovedbygning er ogsaa et stilfuldt hus, to-etages med valmtak, liggende panel og symmetrisk hovedfaçade. Flere av bygningene som hørte til anlegget på fredningstidspunktet, ble revet i mellomkrigsåra. Ved Riksantikvarens prosjekt med gjennomgang av vedtaksfredninger foretatt før nåværende kulturminnelov av 1978, som ble gjennomført i Aust-Agder i tidsrommet , ble det presisert hvilke av de stående bygningene som var omfattet av eksisterende fredning. Fire bygninger som tidligere ikke hadde vært avmerka som freda, ble da innlemma som vedtaksfreda. Det ble også erkjent at den nye forvalterboligen, som i en rekke år hadde vært behandla som freda både av eier og forvaltningen, likevel ikke kunne regnes med til den eldre fredninga. Riksantikvaren ba derfor Aust-Agder fylkeskommune vurdere igangsatt en supplerende fredning for denne bygningen. Den 29. jan ble det varsla oppstart av fredningssak for denne bygningen, i tillegg til øvrige kulturminner som murer/ruiner, elveforbygninger, veier, trerekker og andre kulturlandskapstrekk innenfor det som vurderes som sentralområdet for det gamle jernverket og det seinere tresliperiet. Det geografiske området som berøres ved off. høring, er identisk med arealet som det ble varslet oppstart av fredningssak for. 11

12 Reguleringsmessig status I Kommuneplan for Gjerstad er arealet avsatt til LNF og følgelig uregulert. Området er videre avmerka som hensynssone bevaring kulturminner (kalt H. 24) Automatisk freda kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner på Eikelands Verk. Forholdet til naturmangfoldsloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet, skal prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn. Vi viser til lov av 19. juni 2009 nr. 100, Lov om forvaltning av naturens mangfold Fylkesmannen i Aust-Agder har på forespørsel foretatt søk i Artsdatabanken og Naturbasen den Dette i samsvar med krava i naturmangfoldloven 7. Området er blitt vurdert til å ha høy biologisk verdi og oppfølging ble i sin tid anbefalt av Direktoratet for naturforvaltning (1994). I 2005 ble det derfor foretatt naturtypekartlegging i Gjerstad kommune, som resulterte i avgrensing av to naturtyper ved Eikelands Verk, henholdsvis store gamle trær og naturbeitemark. Det som menes med store gamle trær, er alleen langs fylkesveien. Det som betegnes naturbeitemark, består av flere mindre tørre, middelsrike og svakt hellende enger ligger på begge sider av Verkensveien. Av andre arter er ål (anguilla anguilla) spesielt nevnt. En rekke svartlista arter er registrert. En viser for øvrig til vedlegg Områdebeskrivelse Eikelands Verk, Gjerstad. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, dat Konsekvenser for naturmangfoldet av fredninga En anser at konsekvenser av fredninga for naturmangfoldet er i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven, og at fredninga i all hovedsak ikke har noen negativ påvirkning av naturmangfoldet. Det er grunnlag for å anta at fredning derimot bidrar til å støtte opp om naturmangfoldet her. Det skal utarbeides en skjøtselsplan for området. Denne vil da vurdere både kulturminneverdier og naturverdier. 12

13 Kort historikk Eikelands Verk fikk sine privilegier som jernverk i 1706, med oppstart året etter. C.A. Ginheimer var den som satte dette i gang, men han måtte i 1720 overlate jernverket til M. Weichardt. Fra 1725 kom flere generasjoner trelastkjøpmenn Ellefsen. Skipsredet og trelastkjøpmann H. Carstensen overtok verket i I 1835 gikk det videre til hans arving C.H. Carstensen. Fra 1853 eid av Nic. Aall ved Næs jernverk fram til konkursen ved Næs Verk i Jernverket produserte i hele perioden råjern, stangjern, ovner og andre utstøpte varer. I 1802 oppgir eieren H. Carstensen at det er 76 familier knyttet til jernverket. I mange år var det imidlertid omkring 30 faste arbeidere, de øvrige var dagarbeidere. Arbeiderne bodde enten på sjølve verket eller på plasser i nærheten. Ingen jernverkseiere har bodd på Verket, jernverket har alltid vært styrt ved forvaltere. Mens Næs Verk starta opp igjen etter en reorganisering i 1884, ble Eikelands Verk lagt ned som jernverk. Eiendommen ble først overtatt av Gjerstad herred og deretter ble deler solgt til nye interessenter som etablerte tresliperi på stedet. Dette ble igangsatt i En del produksjonsbygninger ble fjerna, men flere ble ominnredet til nye formål. Bolighusene ble fortsatt ansett for brukbare til boliger for arbeidere og disponent. Tresliperiet ble imidlertid nedlagt i 1916, da mangelen på årgangsvann ble erkjent. Hovedproduksjonen av tremasse foregikk allerede fra 1907 på Søndeled. Det ble i 1916 bygd et kraftverk i tresliperibygningen. I 1951 ble tresliperibygningen ble revet og nåværende kraftverksbygning reist, utført i tilpasningsarkitektur. Kraftverket er fortsatt i drift. I perioden var det amtshusmorskole i den nye forvalterboligen. I 1935 ble størsteparten av eiendommen solgt fra AS Egelands Verk til tidligere gårdsbestyrer Kristen Strat. Det gjenværende arealet til bedriften A/S Egelands Verk lå i tilknytning til elva fra innlandsvannet Svart. Den gamle forvalterboligen var fram til rundt 1990 bolig for tilsynsmannen ved kraftverket. I 2008 ble bygningen solgt til Helge Dalen og fradelt med en passende tomt, og boligen er nylig istandsatt og modernisert. Gårdsbruket ble i en del år fra 1935 drevet med den nye forvalterboligen (også kalt Aallgård) som våningshus. Etter krigen ble det etablert nytt tun lengre mot øst med det gamle bolighuset i Kroken som våningshus. Den nye forvalterboligen ble solgt fra og var fra slutten av 1950-åra omgjort til kombinert bolig og trevareverksted. I 1972 ble bygningen kjøpt av ekteparet Dege som tilbakeførte hovedhuset. Arbeiderboligene i Gata hadde fram til 1960-åra vært bebodd, men var i sterkt forfall da de i begynnelsen av 1970-åra ble overtatt som ferieboliger, hvor eierne starta oppussingen sjøl. Størsteparten av arealet er fortsatt knytta til gården i Kroken, med arbeiderboligene i Gata som festetomter. 13