Motivasjon, lærelyst og vurderingskultur

Transkript

1 Motivasjon, lærelyst og vurderingskultur Fagerlia vid skole, 29. oktober Jarl Inge Wærness

2 2

3 3

4 4

5 5

6 6

7 Motivasjon og lærelyst 7

8 Hvilke typer tilbakemeldinger bidrar til at elevene viser større utholdenhet i læringsarbeidet sitt? 8

9 Finnes det flinke elever? 9

10 10

11 11

12 12

13 13 Noen år senere.

14 14

15 15

16 16

17 Motivasjonen blant elevene (PULS-nasjonalt snitt) 17

18 18

19 19 Hva har skjedd?

20 20

21 Hva premierer vi? (Carol Dweck 2000) «Det har blitt en vanlig metode å rose elevene for deres resultater på enkle oppgaver, og si at de er smarte når de gjør noe raskt og perfekt. Når vi gjør det lærer vi dem ikke å sette pris på utfordringer og lære av feil. Vi lærer dem at enkel framgang innebærer at de er intelligente og, underforstått, det å gjøre feil og anstrenge seg betyr at de ikke er det.» 21

22 22

23 Elevens forståelse av egen mestring 23

24 24

25 25

26 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig 26

27 Forventing om mestring Teori om forventing om mestring eller oppfattelse av egen kapasitet er knyttet til to modeller: 1.En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2.En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. 27

28 Mindset (Carol Dweck) Fixed mindset: - Talent er en stabil egenskap - Kunnskap bør komme av seg selv Growth mindset: - Talent kan utvikles - Hardt arbeid er nøkkelen til kunnskap 28

29 29

30 30

31 Et lite eksperiment 31

32 Kilde: James Nottingham (2013) 32

33 Når du opplever tilbakeslag, du lykkes ikke (Blackwell, Trzesniewski and Dweck, 2007) Fixed mindset: - Det dreier seg om meg Growth mindset: - Det dreier seg om læring - Skjul feil og mangler - Lær av dine feil og prøv å gjøre det bedre neste gang Jeg vil bruke mindre tid på dette faget fra nå av Jeg vil prøve å jukse på den neste prøven Jeg må arbeide hardere med dette faget fra nå av Jeg må forberede meg bedre til prøvene 33

34 Hvordan ser dette ut i klasserommet? (Bosse Larson) Fixed mindset: Growth mindset: Jeg gir opp! De andre er så smarte jeg skjønner ingenting! Dette er for vanskelig! Jeg kan ikke MATTE Jeg gjorde feil igjen Jeg får prøve en annen strategi Jeg får spørre de andre om hvordan de gjør dette Dette kommer til å ta tid og mye hardt arbeid Jeg kan ikke denne matten ennå At jeg gjør feil gir meg muligheten til å lære det bedre 34

35 35 James Nottingham (2013): Encouraging Learning. Taylor & Francis Ltd Carol Dweck (2008): Mindset - The New Psychology of Success. Random House USA Inc

36 Pass på (James Nottingham) Smart Begavet Talentfull Flinke barn En av de beste Geni Akademisk Middels Gjennomsnittlig Vanlig Sen Ikke akademisk Svak Av de dårligste IOP-elev 36

37 Fixed mindset (egoorientert) tenderer til (Skaalvik og Skaalvik 2009) å være opptatt av å sammenligne seg med andre elever å se på evner som en stabil og lite foranderlig egenskap å forklare (attribuere) prestasjoner med gode eller dårlige evner å gi opp når en møter vansker å yte høy innsats bare når en forventer å mestre aktiviteten eller når en venter å vinne konkurransen å unngå utfordringer når en er usikker på utfallet 37

38 Growth mindset (oppgaveorientert) tenderer til (Skaalvik og Skaalvik 2009) å ha stor tro på at en kan forbedre seg gjennom innsats å forklare (attribuere) prestasjoner med høy eller lav innsats å søke optimale utfordringer å ha stor utholdenhet når en møter vansker å benytte effektive læringsstrategier 38

39 39

40 40

41 Hvilke typer tilbakemeldinger kan bidra til å styrke elevenes «growth mindset»? Er vi gode på dette i dag? Hva kan vi forbedre? 41

42 42

43 43 Vurderingskultur

44 Vurderingskultur (Udir) Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. 44

45 Vurdering 45

46 46 Grisen vokser ikke fordi man veier den!

47 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 47 Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

48 Forutsetning for dette er - At elevene er uthvilte og har spist før undervisningen tar til 48 Kilde: Ås videregående skole

49 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering 49 Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

50 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse 50 Kilde : Egil Hartberg m fl 2012

51 Vurderingsforskriften 3-11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. 3-12: Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. 3-17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket. Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve. 51

52 Vurderingsforskriften endringer fom høst 2015 Ny 3-16: Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast. Det skal ikke lenger dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Bestemmelsen har kun hatt en kontrollfunksjon, som ikke er knyttet til kvaliteten på underveisvurderingen. oppheving av

53 53 Inside the black box

54 54 «We use the general term assessment to refer to all those activities undertaken by teachers and by their students in assessing themselves that provide information to be used as feedback to modify teaching and learning activities. Such assessment becomes formative assessment when the evidence is actually used to adapt the teaching to meet students needs»

55 55 peakers/formativeassessmentdylanwiliam.asp

56 Unpacking formative assessment (Kilde: Dylan Wiliam) Lærer Medelever Hvor eleven er på vei Where the learner is going Klargjøre, dele og forstå intensjonene med det de skal lære Hvor eleven er Where the learner is Skape effektive diskusjoner, oppgaver og aktiviteter som bidrar til bevis for at læring har funnet sted Hvordan komme oss dit? How to get there Gi feedback som beveger eleven framover Aktivere elever som læringsressurser for hverandre Eleven (Learner) Aktivere elever som eiere av deres egen læring 56

57 And one big idea (Kilde: Dylan Wiliam) 57 Where the learner is going Where the learner is How to get there Teacher Peer Using evidence of achievement to adapt what happens in classrooms to meet learner needs Learner 57

58 Kinds of questions: Which fraction is the smallest? a) 1 6, b) 2 3, c) 1 3, d) 1 2. Success rate 88% Which fraction is the largest? a) 4 5, b) 3 4, c) 5 8, d) Success rate 46%; 39% chose (b) Dylan William, fra Vinner (1997) 58

59 Gode kriterier og dårlige kriterier? 59

60 Finne informasjon Forstå og tolke Reflektere og vurdere 60

61 61 Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS

62 Bruk av karakterer Hva er det første elevene gjør når de får tilbake en prøve med karakter på? 62

63 Hva virker? (Dylan William) Track progress Not grades Hvor ofte må vi bruke tallkarakterer i underveisvurderingen i løpet av et skoleår for å dekke kravene i vurderingsforskriften? Hvor ofte benytter vi tallkarakterer i underveisvurderingen? 63

64 64 Eksempel på vurderingspraksis i fellesfaget samfunnsfag vg1 ST skoleåret 2014/15 (Liv Guneriussen, Elvebakken vgs)

65 John Hatties konkrete råd: 1. Læreren må vite hvordan eleven tenker og velge oppgaver som utfordrer hver enkelt elev på deres nivå. 2. Formativ evaluering med tilbakemelding der læreren er åpen for hva elevene kan, hva de sliter med, hvor de misforstår, og gir elevene tilbakemelding på dette. 65

66 Spørsmål tilknyttet elevers motivasjon og deltagelse i læringsprosessen (Marzano 2012, fra Thomas Nordahl) 1.Hvordan har jeg det? 2.Er jeg interessert? 3.Er det viktig? 4.Kan jeg klare det? Konsekvenser for læreren: Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte? 66

67 4. Kan jeg klare det? (Marzano 2012, fra Thomas Nordahl) Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi. Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy forventning om mestring: Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. 67

68 4. Kan jeg klare det? pedagogiske konsekvenser (Thomas Nordahl) Vær forsiktig med konstant å fortelle ungdom hvor smarte og flinke de er Synliggjør framgang for elevene Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Den voksne må formidle forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil 68

69 Hvorfor egenvurdering? Øke elevenes bevissthet knyttet til hva de har lært og hva de ikke har lært. Gjenkjenne kvalitet i eget og andres arbeider. 69

70 Egenvurdering tips Be elevene selv finne ut av hva som er bra og hva som ikke er bra og be dem begrunne dette Bruk gjerne kjennetegn og kriterier Det går også an å benytte tidligere elevbesvarelser Pluss/Minus-lister (Hva jeg fikk til bra, hva jeg fortsatt strever med) 70

71 Kjennetegn på kvalitet Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Kvaliteten er i overensstemmelse med våre standarder. Arbeidet nå er å klare å vedlikeholde denne kvaliteten. Vi har en viss kvalitet på noen av handlingene knyttet til kvalitetsområdet, men vi er ikke på det nivået vi ønsker å være Vi har etablert felles begreper, gjerne nedfelt i en plan, men vi klarer ikke å omsette dette i praksis. Vi mangler et felles begrepsapparat og arbeidet er usystematisk 71

72 Vurdering for læring (Sørum kommune) Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Skolen har felles standard i forhold til vurdering for læring. Elevene kan vurdere eget arbeid. De har full innsikt i kompetansemålene, og er helt klar over hva som skal til for å løfte seg til et høyere nivå. Lærerne gir vurderinger som fremmer læring. Alle elever får vite hva de har fått til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Skolen har felles standard for vurdering for læring, men den blir ikke fulgt av alle. De fleste lærerne forteller elevene hva de skal lære og gir elevene gode vurderinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Elevene er klar over kompetansemålene, og vurderer sitt eget arbeid, men mangler noe forståelse. Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Elevene er litt usikre på hva de mestrer, og hva som kreves for å bli bedre. Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner. Lærerne setter kun en karakter uten mer vurderingsbegrunnelse. Elevene vet ikke hvor de står og hvordan de skal bli bedre. På hvilke av nivåene 1,2,3,4 er vi oftest på? Hva 72 kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå?

73 Oppgave Hva er vi gode på når det gjelder vurdering for læring i dag? Hvorfor er vi gode på dette? Hva kan vi forbedre? 73

74 Datainformert kultur 74

75 Datainformert ikke Datastyrt (Hargreaves og Fullan 2012) 75

76 76

77 77

78 78

79 «Data do not drive decisions by themselves We can t simply use data and expect good things to happen» (Datnow and Park 2014) 79

80 Hva vi ikke vil ha Et eksternt accountability-system basert på kontroll og frykt Blåse opp prøveresultater Quick fix Bruke ressursene på de elevene som er akkurat under en nivågrense Innskrenke læreplanen og bare fokusere på det som blir målt Skoler som drukner i data 80

81 Hva vi ikke vil ha «Det er jo enklere å sette en 2 er enn å få alt maset som er knyttet til å gi en elev karakteren 1 eller IV» «Det er ingen som klager på en 2 er når alternativet er 1 eller IV verken elever, skoleledere eller fylkeskommunen» 81

82 82

83 83

84 84

85 Kunne dette skjedd på vår skole? 85

86 Tolkning av data dreier seg ikke om å finne «det riktige svaret», men om å oppdage mønstre og utforme hypoteser sammen (Earl og Katz 2006) 86

87 87 Hva er et bra resultat?

88 88

89 Se data i et langsiktig perspektiv ikke heng deg opp i ubetydelige forskjeller fra ett år til det neste 89 Kilde : PULS

90 90

91 91

92 92

93 Let etter suksesser er det noen som bryter mønsteret? 93 Kilde : PULS

94 Oppgave Hva vil det si å være studieforberedt? 94

95 Hva skjer i fremtiden? 95

96 NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole et kunnskapsgrunnlag Forbereder dagens skole elevene i tilstrekkelig grad på livet etter skolen? 96

97 Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. 97

98 98

99 Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Læringsforskning som viser at - dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid, - elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, - sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen, - det er sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet, og at - det er betydningsfullt at skolene jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet. 99

100 21 st Century Competencies Måter å tenke på Kreativitet og innovasjon Kritisk tenkning Problemløsning Fatte beslutninger Lære å lære (metakognisjon) Måter å arbeide på Kommunikasjon Samarbeid Verktøy Informasjonskompetanse IKT-kompetanse Systemforståelse Borgerskap lokalt og globalt Liv og karriere Personlig og sosialt ansvar Miljøkunnskap 10 0

101 10 1

102 10 2

103 Alternativ måling av kvalitet? 1.GDP per capita 2.Social support 3.Healthy life expectancy 4.Freedom to make life choices 5.Generosity 6.Perceptions of corruption 7.Surveys 10 3

104 1. GDP per capita is in terms of Purchasing Power Parity (PPP) adjusted to constant 2011 international dollars, taken from the World Development Indicators (WDI) released by the World Bank in November See the appendix for more details. GDP data for 2014 are not yet available, so we extend the GDP time series from 2013 to 2014 using countryspecific forecasts of real GDP growth from the OECD Economic Outlook (May 2014 release) for OECD countries, and the World Bank s Global Economic Prospects (June 2014 release) for the rest of the world, after adjustment for population growth. The equation uses the natural log of GDP per capita, since that form fits the data significantly better than does GDP per capita. 2. Social support (or having someone to count on in times of trouble) is the national average of the binary responses (either 0 or 1) to the Gallup World Poll (GWP) question If you were in trouble, do you have relatives or friends you can count on to help you whenever you need them, or not? 3. The time series of healthy life expectancy at birth are constructed based on data from the World Health Organization (WHO) and the World Development Indicators (WDI). The WHO publishes the data on healthy life expec - tancy for the year The time series of life expectancies, with no adjustment for health, are available in the WDI. We adopt the following strategy to construct the time series of healthy life expectancy at birth: first we generate the ratios of healthy life expectancy to life expectancy in 2012 for countries with both data. We then apply the country-specific ratios to other years to generate the healthy life expectancy data. See the appendix for more details. 4. Freedom to make life choices is the national average of binary responses to the GWP question Are you satisfied or dissatisfied with your freedom to choose what you do with your life? 5. Generosity is the residual of regressing the national average of GWP responses to the question Have you donated money to a charity in the past month? on GDP per capita. 6. Perceptions of corruption are the average of binary answers to two GWP questions: Is corruption widespread throughout the government or not? and Is corruption widespread within businesses or not? Where data for government corruption are missing, the perception of business corruption is used as the overall corruption-perception measure. 7. Surveys: Positive affect is defined as the average of previous-day affect measures for happiness, laughter and enjoyment for GWP waves 3-7 (years 2008 to 2012, and some in 2013). It is defined as the average of laughter and enjoyment for other waves where the happiness question was not asked. 8. Negative affect is defined as the average of previous-day affect measures for worry, sadness and anger for all waves. See the appendix for more details. 10 4

105 10 5

106 64. Russia (5.716) 15. United States (7.119) 102. Greece (4.857) 47. South Korea (5.984) 84. China (5.140) 24. Singapore (6.798) 10 6

107 10 7

108 10 8

109 10 9 Profesjonsutvikling

110 Viktige «huskeregler» Det du gir oppmerksomhet får du mer av Du er en del av det du observerer 11 0

111 Fra kvalifikasjon til profesjon (Knut Roald 2012) Kvalifikasjonsbegrepet er primært knyttet til formaliserte utdanningskrav for å komme inn i et yrke, mens profesjonsbegrepet er knyttet til yrkesgrupper der faglig samarbeid og videre kunnskapsutvikling finner sted gjennom hele yrkesløpet. 11 1

112 Teach as a pro 11 2

113 What does it mean to teach as a professional? Kontinuerlig undersøke hvordan du kan bli bedre Være en del av et høytpresterende team et ansvar for å lære fra andre lærere og bidra til andre læreres læring Være en del av lærerprofesjonen med ansvar for å utvikle den 11 3

114 11 4

115 Klasseledelse - relasjoner Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Lærerne formidler konkrete og positive forventninger til elevene og er opptatt av at elevene lærer noe. Lærerne får elevene til å ta ansvar i læringsarbeidet. Lærerne gir alle elever litt personlig oppmerksomhet hver dag. Elevene har tillit til og forholder seg til læreren som den naturlige lederen. Hele personalet følger de samme rutinene for hva som er lov og ikke lov. Lærerne forsøker å skape trygghet, struktur og gode relasjoner i møte med elevene. Lærerne er opptatt av at alle elever er velkomne og aksepterte i timene. Lærerne fokuserer på å gi elevene tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling. Skolen har en tydelig strategi for klasseledelse og håndhevelse av regler. Disse reglene forstås likt av hele personalet. Skoledagen preges av å tilfredsstille elevene for å oppnå en viss grad av arbeidsro. På hvilke av nivåene 1,2,3,4 er vi oftest på? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå? 11 5

116 11 6 Lærende møter

117 11 7

118 11 8

119 11 9

120 Den store (lille) forskjellen (Knut Roald 2012) Skole A: 1. Rektor informerer 2. Diskusjon Skole B: - Klikk: Oversikt over resultat - Klikk: Forberedelse 12 0

121 12 1

122 Kultur for å møte forberedt 12 2

123 Forvaltningslogikk og læringslogikk (Knut Roald 2012) Ledelse i en forvaltningslogikk: bygger på at lederen opptrer som saksbehandler, gjennomarbeider et fenomen og avklarer det overfor andre med ferdige forslag. Ledelse i en læringslogikk: aktørene skal være med å skape den endringen. Da må lederen tenke som en forskningsleder og stille de grunnleggende spørsmålene for å sette andre i arbeid. Dette er premissene hvordan skal vi gjøre det? 12 3

124 Lærende møter (Knut Roald 2012) Skille mellom kvalitetsarbeid og driftsoppgaver Forberedelse Medskaping 12 4

125 Elevundersøkelsen tips til gjennomføringen 12 5

126 Oppgave Hvordan benyttes teamtiden i dag? Kan vi bruke tiden på en bedre måte? I så fall, hvordan? 12 6

127 12 7

128 Oppgave Hvordan skal vi best jobbe sammen for å videreutvikle vurderingskulturen på vår avdeling? 12 8

129 Jarl Inge Wærness Conexus AS Grønland 32B, 3045 Drammen Telefon: