Hvordan vet vi at vi vet?
|
|
- Mia Jacobsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan vet vi at vi vet? KS skoleeierprogram Akershus Jarl Inge Wærness, Conexus 10. februar 2015
2
3
4 «Data do not drive decisions by themselves We can t simply use data and expect good things to happen» (Datnow and Park 2014)
5 Kvalitetsvurdering (Knut Roald 2012) Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta skoleutvikling. Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.
6 Vurderingskultur (Udir) Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.
7
8 Problemstillinger fra dere Gode mål felles mål Arenaer for samhandling Stille de gode spørsmålene Øke elevenes læring
9 Hovedmålet med satsingen Den gode Akershusskolen er å forbedre elevenes læringsresultater gjennom en profesjonalisering av alle ledd i Akershusskolen. Resultatmålet for satsingen er 10 % økning av elever som fullfører og består videregående opplæring innen 2018 (nullpunkt 2010). Skal vi i Akershus lykkes med en radikal forbedring av elevresultatene, krever det at vi på alle nivåer gjør noe grunnleggende forskjellig framover sammenliknet med det vi historisk har gjort.
10
11
12 «We advocate for datainformed leadership, not data-driven leadership. This reflects our belief that data do not drive courses of action but rather provide the starting point for inquiry» (Datnow and Park 2014)
13 Hva vi ikke vil ha Et eksternt accountability-system basert på kontroll og frykt Blåse opp prøveresultater Quick fix Bruke ressursene på de elevene som er akkurat under en nivågrense Innskrenke læreplanen og bare fokusere på det som blir målt Skoler som drukner i data
14
15 Hva vi ikke vil ha «Det er jo enklere å sette en 2 er enn å få alt maset som er knyttet til å gi en elev karakteren 1 eller IV» «Det er ingen som klager på en 2 er når alternativet er 1 eller IV verken elever, skoleledere eller fylkeskommunen»
16
17
18 Kunne dette skjedd på skolene i vår kommune?
19
20 «One of the most important jobs a leader undertakes with respect to data use is asking the right questions.» (Datnow and Park 2014)
21 Be evidence-informed, not data driven 1. Ikke overless deg selv med så mye data at du ikke har rom og tid til å tenke på eller diskutere noe annet. 2. Data er der for å hjelpe deg med å forstå elevene bedre. Ikke la dataanalyse bli et mål i seg selv. 3. Det er viktig å bruke data og evidens for å følge opp elever som er i ferd med å falle fra. Men vi må også bruke data og evidens for å løfte de som har middels og gode resultater også. 4. Data dreier seg ikke bare om kvantifiserbare tall (karakterer, tester etc), men også om kunnskap om elevene og deres læring, samt de kvalitative erfaringene vi har med elevene.
22 Data fra egne skoler: Hva forteller de oss og hvordan kan de benyttes?
23 Hva er et bra resultat?
24
25
26
27
28 Grisen vokser ikke fordi man veier den! Kilde: Trude Slemmen
29 Ledelse av forbedringsarbeid: «det er handlingene som danner grunnlaget for refleksjonen. En kan derfor si at læring skjer som en konsekvens av handlinger. Når handlingene i arbeidet endres, blir læringsprosessen en endringsprosess. Dersom det skapes rom og tid for refleksjon kan handlingsendringen over tid medføre en holdningsendring»
30 Identifisering er viktig, kartlegging er viktig, men viktigst av alt er oppfølgingen! I K O
31 Tredelt elevgruppe: Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) NY GIV: Intensivopplæring IKO-arbeidet
32 IKO-modellen: Hovedelementene Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) Kriterier for identifisering Lave karakterer Høyt fravær Karakter 1/IV i enkeltfag Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet Felles mål i Akershus
33 Ny GIV i Akershusskolen Identifisering ved trinnoppstart: Videregående skoler Tatt inn på 1. valg og karaktersnitt 2,5 Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt 3 Fravær > 6% Karakterer 1/IV i enkeltfag Melding om behov for spesialundervisning Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet Gjennom skoleåret: Videregående skoler Midtveisvurdering (1. nov, 15. jan, 1.apr) fag/fravær Meldingsrutiner for elever som: Har urealistiske studie-/yrkesvalg Mistrives Mønster i fravær høyt fravær Under kritisk nivå i grunnleggende ferdigheter
34
35 Oppfølging: Tiltak vurderes opp mot kartlagte årsaker. Dersom svake karakterer eller under kritisk nivå i grunnleggende ferdigheter Ekstra viktig med undervisning i tråd med prinsipper lært i etterutdanningen Læringsstrategier (i alle fag) Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Anvendelse og forståelse
36 Hva virker?
37
38 Hva fører til gode resultater? Bedre faglige resultater God vurderingspraksis og tydelig klasseledelse Høyere motivasjon og innsats Mestring Flere fullfører og består Færre slutter
39 Felles holdninger: alle elever møtes med respekt og tro på at de kan lære dersom de får utfordringer alle elever skal fullføre opplæringen med best mulige resultater likeverd betyr at elever med ulike utfordringer må møtes på ulike måter læring handler om å lykkes og om å ville refleksjon og åpenhet rundt egen undervisning er en forutsetning for kollektiv læring
40 Inside the black box
41 «We use the general term assessment to refer to all those activities undertaken by teachers and by their students in assessing themselves that provide information to be used as feedback to modify teaching and learning activities. Such assessment becomes formative assessment when the evidence is actually used to adapt the teaching to meet students needs»
42 Unpacking formative assessment (Kilde: Dylan Wiliam) Hvor eleven er på vei Hvor eleven er Hvordan komme oss dit? Lærer Medelever Klargjøre, dele og forstå intensjonene med det de skal lære Skape effektive diskusjoner, oppgaver og aktiviteter som bidrar til bevis for at læring har funnet sted Gi feedback som beveger eleven framover Aktivere elever som læringsressurser for hverandre Eleven (Learner) Aktivere elever som eiere av deres egen læring
43 And one big idea (Kilde: Dylan Wiliam) 43 Where the learner is going Where the learner is How to get there Teacher Peer Using evidence of achievement to adapt what happens in classrooms to meet learner needs Learner
44 Kinds of questions: Which fraction is the smallest? a) 1 6, b) 2 3, c) 1 3, d) 1 2. Success rate 88% Which fraction is the largest? a) 4 5, b) 3 4, c) 5 8, d) Success rate 46%; 39% chose (b) Dylan William, fra Vinner (1997)
45 Gode kriterier og dårlige kriterier?
46 Hva virker? (Dylan William) Track progress Not grades Hvor ofte må vi bruke tallkarakterer i underveisvurderingen i løpet av et skoleår for å dekke kravene i vurderingsforskriften? Hvor ofte benytter vi tallkarakterer i underveisvurderingen?
47 Har vår tilstandsrapport først og fremst fokus på utviklingen eller på nivå?
48
49
50 Oppfølging av kartleggingsprøver Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Resultatene fra kartleggingsprøvene drøftes på trinn-/teammøter og vi drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendig. Tiltakene følges opp og evalueres kontinuerlig. På vårt team bruker vi kartlegginger for å identifisere hvilke elever som er over/under kritisk grense og setter inn tiltak i forhold til dette På vårt team gjennomfører vi de obligatoriske kartleggingsprøvene, men resultatene blir ikke vurdert i felleskap og brukes ikke systematisk til oppfølging av elevene i etterkant På vårt team er det uklart hva vi mener kartleggingsresultatene skal brukes til På hvilke av nivåene 1,2,3,4 er vi oftest på? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå?
51 Problem Løsning Fokus Se med ferske øyne Utvidelse Se fra et utenfraperspektiv Fordypning Dialog og gi slipp på gamle handlingsmønstre Dyp felles forståelse av situasjonen SE Felles vilje til handling Kollektivt ansvar for løsningene Ny praksis Ny drift beskrives og implementeres Nye prosesser Beskrive hva som skal gjøres og prøves ut Ny tenkning Klargjøre visjon og intensjon GJØRE
52 Vi må fokusere mer på prosess, ikke bare på resultat
53 Hva er en prosess?
54 Hvilket «mindset» ønsker vi å stimulere? Definisjon rapport: «to give a spoken or written account of something that one has observed, heard, done, or investigated» Definisjon prosess: «a series of actions or steps taken in order to achieve a particular end»
55 Prosessdesigneren i PULS: (Karmøy kommune) «Prosessdesigneren i PULS er et verktøy for å velge ut relevante data, koble dem med relevante problemstillinger og stille refleksjonsspørsmål som gjør det mulig å gå i dybden og dermed velge løsninger som vil gi effekt.»
56 Kriterier for å vurdere prosesser 1. Tydelig mål med prosessen Minst ett spesifikt mål knyttet til prosessen hva ønsker vi å oppnå med denne prosessen? Viktig at det beskrives hvordan denne prosessen er tenkt å få konsekvenser for elevenes læring. 2. Klar sammenheng med overordnet strategi Hvordan henger denne prosessen sammen med skolens og skoleeiers strategi? 3. Klar sammenheng med andre relevante prosesser Hvis det finnes andre nærliggende prosesser, hva er behovet for denne? 4. Beskrivelse av nåsituasjonen En kvalitativ og/eller kvantitativ beskrivelse av status i dag knyttet til det vi ønsker å jobbe med i denne prosessen. 5. Relevante data Hvilke data er relevante, dvs. at de belyser temaet i prosessen? 6. Spørsmål/problemstillinger egnet for refleksjon (inquiry) Ikke be om årsaksforklaringer, men bruk spørsmål som leder til undring og refleksjon. Still alltid spørsmål før du ber om forslag til tiltak. Reflekter over positive erfaringer før negative.
57 Kriterier for å vurdere prosesser 7. Tydelig avgrenset og går i dybden Prosessens omfang må stå i stil med tidsbruken som er avsatt. Ofte er det bedre å gå i dybden på noe enn å ta «litt av alt». 8. Indre sammenheng Alle elementer i prosessen må stå i forhold til hverandre og det må framgå hvorfor de er inkludert i prosessen. Ingen elementer står for seg selv. 9. Høyt presisjonsnivå i hva som skal skje når prosessen gjennomføres Dette kan for eksempel være en framdriftsplan (presentasjon, gruppearbeid, oppsummering etc). 10. Klar ansvarsfordeling med hensyn til dokumentering av det som kommer fram i prosessen Hvordan tar vi vare på kunnskapen som utvikles i prosessen? Viktig at det beskrives hvordan det vi kommer fram til skal forbedre elevenes læring. 11. Vurdering av prosessen (metaspørsmål) Inkluder spørsmål som evaluerer prosessen kvaliteten på kvalitetsarbeidet for eksempel: møtte alle forberedt? 12. Beskrivelse av hva som skal skje etter prosessen I forberedelsesarbeidet bør det beskrives hva som er planlagt neste skritt, for eksempel hvordan ledelsen har tenkt til å følge opp, neste møte etc. Dette kan revideres under prosessen, men en bør ha noen tanker om dette i forkant.
58 Arbeidsoppgave Hvilke data er de viktigste for skoleeier? Hvorfor? På hvilken måte anvendes disse dataene i dag? Hva kan skoleeier gjøre for å stimulere til kunnskapsutviklende prosesser i skolene?
59 Jarl Inge Wærness Conexus AS Grønland 32B, 3045 Drammen Telefon: 02182
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act
DetaljerKvalitetsvurdering: eksempler på verktøy
Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy Jarl Inge Wærness / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Oppdragsgivere: Utdanningsdirektoratet 18 fylkeskommuner
DetaljerPROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE
PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE 9. mars 2016 Tore Skandsen, IMTEC Tema for økten Rammer og innledning Hvorfor prosess Hva er en prosess Hva kjennetegner gode prosesser Hvordan lede dem Tore
DetaljerFra datastyrt til datainformert
Fra datastyrt til datainformert Akershus fylkeskommune Regionale samlinger Jarl Inge Wærness, Conexus Oktober 2014 Program 9-10.30: Å lede skoler i en datarik verden 10.30-12: Data fra egen skole: Hva
DetaljerIKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune
IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger
Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process
DetaljerNy GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013
Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerKan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes
Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter
DetaljerArena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus
Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Modell 5 (tiltak 39) Tett på Vg2 yrkesfagelever Formålet er å gi elever på yrkesfaglige
DetaljerPULS for kulturskolen
Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor
DetaljerEntusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2)
Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2) Kurs for ledere i Aust-Agder 14.november 2012 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Hva gjorde vi sist gang? Normbasert vs kriteriebasert
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerVurdering for læring - framovermeldinger
Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerVurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis
Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah
DetaljerIkke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta
Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerNy giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerFra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus
KS-samling, 21. april 2014: Hans-Olav Gammelsrud, seniorrådgiver i Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVelkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7
Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen
DetaljerEn praktisk innføring i team-basert læring
En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerTIDLIG INNSATS på mellomtrinnet
TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 7 dag 2
Vurdering for læring 3. samling for pulje 7 dag 2 5. og 6. desember 2016 Dag 2 6.desember Kl. 08.30 09.00 Kl. 09.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl. 12.30 13.00 Kl. 13.00 14.30 Underveisrapportering i satsingen
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerPATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe
CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLæreplanarbeid vurdering - spesialundervisning
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis
DetaljerVurdering i musikkfaget
Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerFra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering?
Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering? Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk, PLU @lisevikan Vurdering er meningsskapende virksomhet
DetaljerDrammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling
Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring
DetaljerArk.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1
Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides
DetaljerTid og rom. Erik Nordgreen
Tid og rom. Erik Nordgreen Teamenes oppgaver FAGLIG. 1. Bidra med kunnskap om å utvikle et godt læringsmiljø for elever og voksne. 2. Bistå med å utvikle kollektive arbeidsprosesser. 3. Helhetlig tilnærming
DetaljerUnderveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø
Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke
DetaljerPraktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen
Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag @bjornhg bjorn@kvt.vgs.no bjornhelge.blogspot.com 4 x 12 minutter 1.Involvering før og
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Rogaland, 27.2.2013 Lærer, forfatter & skoleforsker Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerLærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine?
Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, krav, tips Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til
DetaljerDet handler ikke om vurdering
Det handler ikke om vurdering EN PRAKSISFORTELLING FRA DIALOGEN MELLOM VEIEN OG MÅLET BJØRN HELGE GRÆSLI, REKTOR KLÆBU UNGDOMSSKOLE VfL-satsingen pulje 2 Ekstern skolevurdering UiU-erfaringer Tydal-skolene
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerFremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
DetaljerConexus. st, 2016 Workshop with Ströer. Cologne, February 1. PULS for kulturskole. Jarl Inge Wærness. 6.oktober 2016
Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskole Jarl Inge Wærness 6.oktober 2016 1 www.fotoalfred.com About Conexus Founded in 2001 100 employees Software Content School
DetaljerVurdering for læring - en praksisreise
Vurdering for læring - en praksisreise Kristine Waters 30.01.18 «only those who dare to fail greatly can ever achieve greatly» R.Kennedy Hentet fra Udir.no Mål for presentasjonen: Presentere fire prinsipper
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerNy GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerInteraktiv undervisning og elevens læring i matematikk
Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerLæring og sunn utvikling i et trygt fellesskap
Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan
DetaljerEmnedesign for læring: Et systemperspektiv
1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed
DetaljerPlan for styrking 2014-2016
UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerFORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:
"THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE
DetaljerTidlig innsats når det gjelder
Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring Forord Akershus fylkeskommune
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerIKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen
IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl Fra
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerFremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen
Fremovermelding Diologkonferansen Stord 17.03.03 Tjalve Gj. Madsen 17.04.2013 Mål for økten Deltakerne skal kunne Drøfte egne fremovermeldinger i et læringsteoretisk perspektiv Drøfte muligheter og utfordringer
DetaljerDigital Mappevurdering. Mattias Øhra
Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak
Detaljer