Hvordan vet vi at vi vet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan vet vi at vi vet?"

Transkript

1 Hvordan vet vi at vi vet? KS skoleeierprogram Akershus Jarl Inge Wærness, Conexus 10. februar 2015

2

3

4 «Data do not drive decisions by themselves We can t simply use data and expect good things to happen» (Datnow and Park 2014)

5 Kvalitetsvurdering (Knut Roald 2012) Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta skoleutvikling. Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement.

6 Vurderingskultur (Udir) Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

7

8 Problemstillinger fra dere Gode mål felles mål Arenaer for samhandling Stille de gode spørsmålene Øke elevenes læring

9 Hovedmålet med satsingen Den gode Akershusskolen er å forbedre elevenes læringsresultater gjennom en profesjonalisering av alle ledd i Akershusskolen. Resultatmålet for satsingen er 10 % økning av elever som fullfører og består videregående opplæring innen 2018 (nullpunkt 2010). Skal vi i Akershus lykkes med en radikal forbedring av elevresultatene, krever det at vi på alle nivåer gjør noe grunnleggende forskjellig framover sammenliknet med det vi historisk har gjort.

10

11

12 «We advocate for datainformed leadership, not data-driven leadership. This reflects our belief that data do not drive courses of action but rather provide the starting point for inquiry» (Datnow and Park 2014)

13 Hva vi ikke vil ha Et eksternt accountability-system basert på kontroll og frykt Blåse opp prøveresultater Quick fix Bruke ressursene på de elevene som er akkurat under en nivågrense Innskrenke læreplanen og bare fokusere på det som blir målt Skoler som drukner i data

14

15 Hva vi ikke vil ha «Det er jo enklere å sette en 2 er enn å få alt maset som er knyttet til å gi en elev karakteren 1 eller IV» «Det er ingen som klager på en 2 er når alternativet er 1 eller IV verken elever, skoleledere eller fylkeskommunen»

16

17

18 Kunne dette skjedd på skolene i vår kommune?

19

20 «One of the most important jobs a leader undertakes with respect to data use is asking the right questions.» (Datnow and Park 2014)

21 Be evidence-informed, not data driven 1. Ikke overless deg selv med så mye data at du ikke har rom og tid til å tenke på eller diskutere noe annet. 2. Data er der for å hjelpe deg med å forstå elevene bedre. Ikke la dataanalyse bli et mål i seg selv. 3. Det er viktig å bruke data og evidens for å følge opp elever som er i ferd med å falle fra. Men vi må også bruke data og evidens for å løfte de som har middels og gode resultater også. 4. Data dreier seg ikke bare om kvantifiserbare tall (karakterer, tester etc), men også om kunnskap om elevene og deres læring, samt de kvalitative erfaringene vi har med elevene.

22 Data fra egne skoler: Hva forteller de oss og hvordan kan de benyttes?

23 Hva er et bra resultat?

24

25

26

27

28 Grisen vokser ikke fordi man veier den! Kilde: Trude Slemmen

29 Ledelse av forbedringsarbeid: «det er handlingene som danner grunnlaget for refleksjonen. En kan derfor si at læring skjer som en konsekvens av handlinger. Når handlingene i arbeidet endres, blir læringsprosessen en endringsprosess. Dersom det skapes rom og tid for refleksjon kan handlingsendringen over tid medføre en holdningsendring»

30 Identifisering er viktig, kartlegging er viktig, men viktigst av alt er oppfølgingen! I K O

31 Tredelt elevgruppe: Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) NY GIV: Intensivopplæring IKO-arbeidet

32 IKO-modellen: Hovedelementene Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) Kriterier for identifisering Lave karakterer Høyt fravær Karakter 1/IV i enkeltfag Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet Felles mål i Akershus

33 Ny GIV i Akershusskolen Identifisering ved trinnoppstart: Videregående skoler Tatt inn på 1. valg og karaktersnitt 2,5 Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt 3 Fravær > 6% Karakterer 1/IV i enkeltfag Melding om behov for spesialundervisning Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet Gjennom skoleåret: Videregående skoler Midtveisvurdering (1. nov, 15. jan, 1.apr) fag/fravær Meldingsrutiner for elever som: Har urealistiske studie-/yrkesvalg Mistrives Mønster i fravær høyt fravær Under kritisk nivå i grunnleggende ferdigheter

34

35 Oppfølging: Tiltak vurderes opp mot kartlagte årsaker. Dersom svake karakterer eller under kritisk nivå i grunnleggende ferdigheter Ekstra viktig med undervisning i tråd med prinsipper lært i etterutdanningen Læringsstrategier (i alle fag) Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Anvendelse og forståelse

36 Hva virker?

37

38 Hva fører til gode resultater? Bedre faglige resultater God vurderingspraksis og tydelig klasseledelse Høyere motivasjon og innsats Mestring Flere fullfører og består Færre slutter

39 Felles holdninger: alle elever møtes med respekt og tro på at de kan lære dersom de får utfordringer alle elever skal fullføre opplæringen med best mulige resultater likeverd betyr at elever med ulike utfordringer må møtes på ulike måter læring handler om å lykkes og om å ville refleksjon og åpenhet rundt egen undervisning er en forutsetning for kollektiv læring

40 Inside the black box

41 «We use the general term assessment to refer to all those activities undertaken by teachers and by their students in assessing themselves that provide information to be used as feedback to modify teaching and learning activities. Such assessment becomes formative assessment when the evidence is actually used to adapt the teaching to meet students needs»

42 Unpacking formative assessment (Kilde: Dylan Wiliam) Hvor eleven er på vei Hvor eleven er Hvordan komme oss dit? Lærer Medelever Klargjøre, dele og forstå intensjonene med det de skal lære Skape effektive diskusjoner, oppgaver og aktiviteter som bidrar til bevis for at læring har funnet sted Gi feedback som beveger eleven framover Aktivere elever som læringsressurser for hverandre Eleven (Learner) Aktivere elever som eiere av deres egen læring

43 And one big idea (Kilde: Dylan Wiliam) 43 Where the learner is going Where the learner is How to get there Teacher Peer Using evidence of achievement to adapt what happens in classrooms to meet learner needs Learner

44 Kinds of questions: Which fraction is the smallest? a) 1 6, b) 2 3, c) 1 3, d) 1 2. Success rate 88% Which fraction is the largest? a) 4 5, b) 3 4, c) 5 8, d) Success rate 46%; 39% chose (b) Dylan William, fra Vinner (1997)

45 Gode kriterier og dårlige kriterier?

46 Hva virker? (Dylan William) Track progress Not grades Hvor ofte må vi bruke tallkarakterer i underveisvurderingen i løpet av et skoleår for å dekke kravene i vurderingsforskriften? Hvor ofte benytter vi tallkarakterer i underveisvurderingen?

47 Har vår tilstandsrapport først og fremst fokus på utviklingen eller på nivå?

48

49

50 Oppfølging av kartleggingsprøver Nivå Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kriterier for å oppnå nivå Resultatene fra kartleggingsprøvene drøftes på trinn-/teammøter og vi drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendig. Tiltakene følges opp og evalueres kontinuerlig. På vårt team bruker vi kartlegginger for å identifisere hvilke elever som er over/under kritisk grense og setter inn tiltak i forhold til dette På vårt team gjennomfører vi de obligatoriske kartleggingsprøvene, men resultatene blir ikke vurdert i felleskap og brukes ikke systematisk til oppfølging av elevene i etterkant På vårt team er det uklart hva vi mener kartleggingsresultatene skal brukes til På hvilke av nivåene 1,2,3,4 er vi oftest på? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå?

51 Problem Løsning Fokus Se med ferske øyne Utvidelse Se fra et utenfraperspektiv Fordypning Dialog og gi slipp på gamle handlingsmønstre Dyp felles forståelse av situasjonen SE Felles vilje til handling Kollektivt ansvar for løsningene Ny praksis Ny drift beskrives og implementeres Nye prosesser Beskrive hva som skal gjøres og prøves ut Ny tenkning Klargjøre visjon og intensjon GJØRE

52 Vi må fokusere mer på prosess, ikke bare på resultat

53 Hva er en prosess?

54 Hvilket «mindset» ønsker vi å stimulere? Definisjon rapport: «to give a spoken or written account of something that one has observed, heard, done, or investigated» Definisjon prosess: «a series of actions or steps taken in order to achieve a particular end»

55 Prosessdesigneren i PULS: (Karmøy kommune) «Prosessdesigneren i PULS er et verktøy for å velge ut relevante data, koble dem med relevante problemstillinger og stille refleksjonsspørsmål som gjør det mulig å gå i dybden og dermed velge løsninger som vil gi effekt.»

56 Kriterier for å vurdere prosesser 1. Tydelig mål med prosessen Minst ett spesifikt mål knyttet til prosessen hva ønsker vi å oppnå med denne prosessen? Viktig at det beskrives hvordan denne prosessen er tenkt å få konsekvenser for elevenes læring. 2. Klar sammenheng med overordnet strategi Hvordan henger denne prosessen sammen med skolens og skoleeiers strategi? 3. Klar sammenheng med andre relevante prosesser Hvis det finnes andre nærliggende prosesser, hva er behovet for denne? 4. Beskrivelse av nåsituasjonen En kvalitativ og/eller kvantitativ beskrivelse av status i dag knyttet til det vi ønsker å jobbe med i denne prosessen. 5. Relevante data Hvilke data er relevante, dvs. at de belyser temaet i prosessen? 6. Spørsmål/problemstillinger egnet for refleksjon (inquiry) Ikke be om årsaksforklaringer, men bruk spørsmål som leder til undring og refleksjon. Still alltid spørsmål før du ber om forslag til tiltak. Reflekter over positive erfaringer før negative.

57 Kriterier for å vurdere prosesser 7. Tydelig avgrenset og går i dybden Prosessens omfang må stå i stil med tidsbruken som er avsatt. Ofte er det bedre å gå i dybden på noe enn å ta «litt av alt». 8. Indre sammenheng Alle elementer i prosessen må stå i forhold til hverandre og det må framgå hvorfor de er inkludert i prosessen. Ingen elementer står for seg selv. 9. Høyt presisjonsnivå i hva som skal skje når prosessen gjennomføres Dette kan for eksempel være en framdriftsplan (presentasjon, gruppearbeid, oppsummering etc). 10. Klar ansvarsfordeling med hensyn til dokumentering av det som kommer fram i prosessen Hvordan tar vi vare på kunnskapen som utvikles i prosessen? Viktig at det beskrives hvordan det vi kommer fram til skal forbedre elevenes læring. 11. Vurdering av prosessen (metaspørsmål) Inkluder spørsmål som evaluerer prosessen kvaliteten på kvalitetsarbeidet for eksempel: møtte alle forberedt? 12. Beskrivelse av hva som skal skje etter prosessen I forberedelsesarbeidet bør det beskrives hva som er planlagt neste skritt, for eksempel hvordan ledelsen har tenkt til å følge opp, neste møte etc. Dette kan revideres under prosessen, men en bør ha noen tanker om dette i forkant.

58 Arbeidsoppgave Hvilke data er de viktigste for skoleeier? Hvorfor? På hvilken måte anvendes disse dataene i dag? Hva kan skoleeier gjøre for å stimulere til kunnskapsutviklende prosesser i skolene?

59 Jarl Inge Wærness Conexus AS Grønland 32B, 3045 Drammen Telefon: 02182

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy

Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy Jarl Inge Wærness / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Oppdragsgivere: Utdanningsdirektoratet 18 fylkeskommuner

Detaljer

PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE

PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE 9. mars 2016 Tore Skandsen, IMTEC Tema for økten Rammer og innledning Hvorfor prosess Hva er en prosess Hva kjennetegner gode prosesser Hvordan lede dem Tore

Detaljer

Fra datastyrt til datainformert

Fra datastyrt til datainformert Fra datastyrt til datainformert Akershus fylkeskommune Regionale samlinger Jarl Inge Wærness, Conexus Oktober 2014 Program 9-10.30: Å lede skoler i en datarik verden 10.30-12: Data fra egen skole: Hva

Detaljer

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter

Detaljer

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Modell 5 (tiltak 39) Tett på Vg2 yrkesfagelever Formålet er å gi elever på yrkesfaglige

Detaljer

PULS for kulturskolen

PULS for kulturskolen Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor

Detaljer

Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2)

Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2) Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2) Kurs for ledere i Aust-Agder 14.november 2012 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Hva gjorde vi sist gang? Normbasert vs kriteriebasert

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering for læring - framovermeldinger Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by

Detaljer

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret

Detaljer

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus

Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus KS-samling, 21. april 2014: Hans-Olav Gammelsrud, seniorrådgiver i Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 7 dag 2

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 7 dag 2 Vurdering for læring 3. samling for pulje 7 dag 2 5. og 6. desember 2016 Dag 2 6.desember Kl. 08.30 09.00 Kl. 09.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl. 12.30 13.00 Kl. 13.00 14.30 Underveisrapportering i satsingen

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering?

Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering? Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering? Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk, PLU @lisevikan Vurdering er meningsskapende virksomhet

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tid og rom. Erik Nordgreen

Tid og rom. Erik Nordgreen Tid og rom. Erik Nordgreen Teamenes oppgaver FAGLIG. 1. Bidra med kunnskap om å utvikle et godt læringsmiljø for elever og voksne. 2. Bistå med å utvikle kollektive arbeidsprosesser. 3. Helhetlig tilnærming

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag @bjornhg bjorn@kvt.vgs.no bjornhelge.blogspot.com 4 x 12 minutter 1.Involvering før og

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Rogaland, 27.2.2013 Lærer, forfatter & skoleforsker Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine?

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine? Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, krav, tips Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til

Detaljer

Det handler ikke om vurdering

Det handler ikke om vurdering Det handler ikke om vurdering EN PRAKSISFORTELLING FRA DIALOGEN MELLOM VEIEN OG MÅLET BJØRN HELGE GRÆSLI, REKTOR KLÆBU UNGDOMSSKOLE VfL-satsingen pulje 2 Ekstern skolevurdering UiU-erfaringer Tydal-skolene

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Conexus. st, 2016 Workshop with Ströer. Cologne, February 1. PULS for kulturskole. Jarl Inge Wærness. 6.oktober 2016

Conexus. st, 2016 Workshop with Ströer. Cologne, February 1. PULS for kulturskole. Jarl Inge Wærness. 6.oktober 2016 Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskole Jarl Inge Wærness 6.oktober 2016 1 www.fotoalfred.com About Conexus Founded in 2001 100 employees Software Content School

Detaljer

Vurdering for læring - en praksisreise

Vurdering for læring - en praksisreise Vurdering for læring - en praksisreise Kristine Waters 30.01.18 «only those who dare to fail greatly can ever achieve greatly» R.Kennedy Hentet fra Udir.no Mål for presentasjonen: Presentere fire prinsipper

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT: "THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE

Detaljer

Tidlig innsats når det gjelder

Tidlig innsats når det gjelder Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring Forord Akershus fylkeskommune

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen

IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl Fra

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen Fremovermelding Diologkonferansen Stord 17.03.03 Tjalve Gj. Madsen 17.04.2013 Mål for økten Deltakerne skal kunne Drøfte egne fremovermeldinger i et læringsteoretisk perspektiv Drøfte muligheter og utfordringer

Detaljer

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak

Detaljer