Mannsbergi og Torolmen Nord hyttefelt Vegetasjonskartlegging

Transkript

1 Nils Eirik Moen Vegetasjonskartlegging Oppdragsnr

2 Vegetasjonskartlegging Torolmen Nord og Mannsbergi, Øvre Årdal kommune TI og EHR Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Side 2 av 18

3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av planområdet Datagrunnlag og metode 4 2 Resultater av kartleggingen Torolmen Nord Rabbevegetasjon Lesidevegetasjon Snøleievegetasjon Myrer og sig Verdivurdering Mannsbergi Rabbevegetasjon Lesidevegetasjon Snøleievegetasjon Myrer/sig Verdivurdering 10 3 Konsekvensvurdering Generelt Torolmen nord Mannsbergi 13 4 Litteratur 15 5 Artsliste 16 Side 3 av 18

4 1 Innledning 1.1 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Norconsult AS har gjennomført en kartlegging av vegetasjon i forbindelse med planene om fortetting av hyttefeltene Torolmen nord og Mannsbergi i Tyadalen i Årdal kommune. Hyttefeltene ligger i den sørvestre delen av Jotunheimen, på ca meters høyde, i en sørvendt fjellskråning med utsikt over Torolmen. Både Torolmen nord og Mannsbergi ligger i sin helhet innenfor en lokalitet med den prioriterte naturtypen «Kalkrike områder i fjellet» (Torolmen, ID BN i Naturbase, verdi «viktig»). Lokaliteten har fyllitt i berggrunnen, og avgrensningen av naturtypen følger mer eller mindre forekomsten av fyllitt. Fyllitt-forekomsten er imidlertid omgitt av et område med såkalt «valdressparagmitt»; en feltspatrik sandstein som er næringsfattig (NGU). 1.2 DATAGRUNNLAG OG METODE Eksisterende informasjon om vegetasjonen i området er innhentet fra miljømyndighetene og nasjonale databaser. Hyttefeltene ble befart i perioden august, og de fleste karplantene sto på det tidspunktet fortsatt i blomst. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne utredningen. Kartleggingen er gjennomført ved bruk av metoden beskrevet i DN-håndbok 13 om prioriterte naturtyper. Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad,1997) er også benyttet. Side 4 av 18

5 2 Resultater av vegetasjonskartleggingen Nedenfor følger en beskrivelse av artssammensetningen i de to områdene Torolmen nord og Mannsbergi. Artssammensetningen varierer tydelig som følge av topografi, snødekkets tykkelse og varighet, samt fuktighet og drenering. Det er derfor vurdert som hensiktsmessig å skille mellom rabber, lesider, snøleier og myrer/sig innenfor områdene. Lokale variasjoner i næringstilførsel fører også til at enkelte delområder er mer artsrike enn andre. Det ble ikke funnet rødlistede arter i løpet av befaringen. Området vurderes likevel som interessant og verdifullt botanisk sett. Forut for kartleggingen var det et håp om å finne fine reinroseutforminger på kalkrike rabber. Slike ble ikke funnet, men i følge lokale kilder kan slike områder forekomme høyere oppe i terrenget. Det ble også lett etter forekomster av rødlistede arter i rublom-slekten uten at slike ble funnet. Langs veiene og inne på de eksisterende hyttetomtene bærer vegetasjonen preg av flytting og tilførsel av masser, slik at arter som ikke er naturlig hjemmehørende, men typiske for veikanter i lavlandet, har etablert seg. Disse artene blir ikke omtalt nærmere her, men det vises til fullstendig artsliste i kap TOROLMEN NORD Rabbevegetasjon Rabbene i den sentrale delen av området er relativt tørre og næringsfattige, og tilhører hovedsakelig vegetasjonstypen dvergbjørk-kreklingrabb (R2). Busksjiktet består først og fremst av dvergbjørk, med noe innsalg av bl. a. sølvvier, og feltsjiktet av lyngarter med dominans av krekling. Bunnsjiktet, som er nokså tett, er sammensatt av flere ulike lavarter, som f. eks. lys og grå reinlav, gulskinn, gulskjerpe, rabbeskjegg, islandslav, hvitkrull og saltlav, med innslag av mosearter som rabbebjørnemose, furumose og sigdmoser. I den vestlige delen, og også flekkvis lengst øst er rabbene mer artsrike, og grenser mot vegetasjonstypene Reinrose-gras-lavrabb (R3) og Reinrose-kantlyng-moserabb (R4). Man fant større forekomster av harerug, fjellsveve, gullris, kattefot, setergråurt og blåklokke, samt av kalkkrevende arter som svarttopp og svartstarr. Reinrose ble ikke funnet innenfor planområdet, men lokalkjente hevder å ha sett arten i høyereliggende partier i nærområdet. Side 5 av 18

6 Figur 1. Typisk dvergbjørk-kreklingrabb som er dominerende vegetasjonstype i de tørre rabbeområdene hvor hyttene er planlagt bygget Lesidevegetasjon Lesidevegetasjonen i området kan grovt sett deles mellom rike utforminger av einer-dvergbjørkhei (S2), med mye svarttopp, fjelltistel og fjellbakkestjerne, og rik høystaudeeng og kratt (S7), med karakteristisk sammensetning av tyrihjelm, turt, fjellkvann og hvitbladtistel. Det er også en del innslag av arter fra vegetasjonstypen blåbær-blålynghei og kreklinghei (S3) uten mengdearten blålyng, men med f. eks. tyngdepunktartene fjelljamne og bleikmyrklegg. Ned mot bekker, myrer og sig er det generelt svært stort artsrikdom, med en rekke interessante og kalkkrevende arter som ullvier, svartstarr, hårstarr, tranestarr, blankstarr, bjønnbrodd, fjellfrøstjerne og norsk vintergrønn. I disse områdene ble det også funnet flere orkidèarter, bl. a. større forekomster av brudespore og grønnkurle. Også når det gjelder lesidene var det den vestlige delen av området som fremsto som mest interessant, med unntak av enkelte flekker lengst øst. Den midtre delen var tydelig mer artsfattig, selv om en fant store mengder av kalkindikatorene svarttopp og fjelltistel. Hovedårsaken til dette kan være at fyllittbeltet smalner inn på midten, og at en via bekkene får økt avrenning fra den næringsfattige «Valdres-sparagmitten» ovenfor. Disse forskjellene ble særlig tydelige i en sammenlikning mellom de vestligste bekkedragene, der man stedvis fant store mengder gulsildre, og de sentrale bekkedragene der stjernesildre og andre lite næringskrevende arter dominerte. Lengst sørøst i DN-lokaliteten har man tidligere registrert arten hengefrytle (Naturbase), men ikke innenfor grensene for hyttefeltet, og arten ble ikke funnet under befaringen. Side 6 av 18

7 Figur 2. Typisk frodig lesidevegetasjon med stor artsdiversitet og frodig vegetasjon. I planområdet finner en denne vegetasjonstypen i sig og dråg mellom rabbene og langs de mange bekkene i området Snøleievegetasjon Den midtre delen av Torolmen nord hyttefelt har de største variasjonene i topografi, fra bekkekløfter til bratte bergvegger og berghyller; en terrengtype med flere lite eksponerte og skyggefulle områder. Av den grunn var det først og fremst her en fant tydelige eksempler på snøleievegetasjon. Typen snøleievegetasjon veksler mellom fattig engsnøleie (T2) og rikt engsnøleie (T3), avhengig av næringstilførselen via avrenning fra ovenforliggende berg. En fant en blanding av mindre næringskrevende arter som musøre, dverggråurt, fjellveronika, trefingerurt, fjellsyre og rosenrot og klare kalkindikatorer som bergveronika, svarttopp, marinøkkel og dvergjamne. Det var uansett relativt stor artsrikdom i disse områdene. Side 7 av 18

8 Figur 3. I lavereliggende deler av tiltaksområdet finnes snøleier som vekslet fra de fattige til de rike utformingene. I bergveggene her ble det funnet marinøkkel som tidligere har vært oppført på rødlista Myrer og sig Næringstilgangen i myrene og sigene varierer som følge av forholdene som er beskrevet i avsnittene ovenfor, men variasjonene følger ikke avgrensningen vestlige, midtre og østlige del like tydelig. Innenfor et og samme myrområde kan en skille ut mer og mindre rike forekomster. De karakteriseres først og fremst som myrer av typen middelsrik fastmattemyr (M2), som stedvis går over i ekstremrik (M3), intermediær (L2) og fattig (K3) fastmattemyr. De middelsrike fastmattemyrene finnes spredt i hele området, og er dominert av artene svarttopp, fjelltistel, bjønnbrodd, gulstarr og rødmakkmose. De rikeste myrene finnes imidlertid lengst vest, og har ofte en typisk M3 artssammensetning av blåtopp, hårstarr, kornstarr, fjelløyentrøst, fjellfrøstjerne, brudespore, bjønnbrodd og dvergjamne, i kombinasjon med rødmakkmose, stormakkmose, piperensmose og myrstjernemose. De fattigere myrområdene, hovedsakelig i de midtre delene, består bl. a. av ulike torvmoser, småbjønnskjegg, flaskestarr, torvull, duskull, bukkeblad, tepperot og myrhatt, med kun små eller ingen innslag av kalkkrevende arter. Side 8 av 18

9 Figur 4. Langs myrer og sig ble det funnet en rekke kalkkrevende arter. Her representert ved den staselige gulsildra Verdivurdering Kalkrike fjellområder er artsrike og inneholder flere vegetasjonstyper og -utforminger som er sjeldne regionalt og nasjonalt. Torolmen nord inngår i et område som i Naturbase er vurdert som prioritert naturtype med verdien «viktig». Området later ikke til å være grundig kartlagt tidligere, men da kalkrike områder i fjellet er definert som en prioriterte naturtype later det til at området er plukket ut med grunnlag i geologiske kart og enkelte sporadiske plantefunn. Kartleggingen i regi av Norconsult viste at antagelsen om botaniske verdier var riktig og vegetasjonen i området var interessant med en artssammensetning med flere typiske kalkindikatorer samt noen litt sjeldnere arter. Den vestlige delen av området utmerker seg som spesielt artsrik, mens de sentrale delene er fattigere, relativt sett. Videre er antallet arter funnet i lesider, samt i og nær myrer, sig og bekkedrag vesentlig større enn antallet arter funnet på rabbene, noe som er nokså typisk siden rabbene er tørrere. Kalkrik lesidevegetasjon er de områdene i fjellet som har de beste økologiske forholdene og høyest biomasseproduksjon. Fraværet av rødlistede arter gjør at lokaliteten ikke når helt opp på verdiskalaen, så verdisettingen B Viktig fra Naturbase vurderes til å være riktig. Side 9 av 18

10 2.2 MANNSBERGI Rabbevegetasjon Vegetasjonen innenfor dette hyttefeltet er generelt mindre artsrik enn i Torolmen nord, først og fremst som følge av at det det er noe tørrere, men i vest også fordi man nærmer seg sparagmittområdet. Rabbene har typisk dvergbjørk-kreklingutforming (R2) på et tett bunnsjikt av laver (se arter i kap ). Det ble funnet en del svarttopp, men ellers ingen arter som gjør at vegetasjonen kan grense mot reinroseutformingene Lesidevegetasjon Lesidevegetasjonen er den mest artsrike i området, særlig i nærhet til bekker og sig. Her fantes det større mengder av svarttopp og fjelltistel, samt gullris, fjellsveve, setergråurt og bleikmyrklegg. Vegetasjonen er en blanding mellom einer-dvergbjørkhei (S2) og blåbær-blålynghei og kreklinghei (S3), selv om det ikke fantes verken einer eller blålyng. Turt og hvitbladtistel ble også funnet i de fuktigste områdene, men ikke i slike mengder at områdene kan karakteriseres som rik høystaudeeng og kratt (S7). Det bemerkes at ingen deler av hyttefeltet utmerker seg som mer artsrike enn andre, både når det gjelder lesider, rabber, snøleier og myrer. Den kalkkrevende vierarten myrtevier er tidligere funnet i nord-vestre del av DN-lokaliteten, sør for Vetleknipen. Dette er imidlertid utenfor planområdet, og arten ble ikke funnet under befaringen Snøleievegetasjon Snøleievegetasjonen er for det meste konsentrert til den vestlige delen av området, men som følge av nærheten til sparagmitt-forekomstene er denne vegetasjonen nokså fattig. Her er det større områder med musøre-snøleier (S4), bestående av svært få arter. Enkelte steder ble det funnet noe svarttopp Myrer/sig I myrene og sigene ble det funnet en blanding av næringsfattige og næringskrevende arter som duskull, myrhatt og myrfiol, samt svarttopp og fjelltistel. Vegetasjonstypen varierer mellom middelsrik (M2), intermediær (L2) og fattig (K3) fastmattemyr, uten innslag av den ekstremrike typen (M3) som fantes innenfor Torolmen nord. Det kan nevnes at det generelt er færre myrområder innenfor Mannsbergi hyttefelt enn innenfor Torolmen nord Verdivurdering Mannsbergi inngår som Torolmen nord i et område som i Naturbase er vurdert som prioritert naturtype med verdien «viktig». Ei heller her later det til at vegetasjonen tidligere er studert grundig. Kartleggingen i regi av Norconsult viste at en også her fant vegetasjon formet av den kalkrike berggrunnen. Artsmangfoldet var generelt sett lavere her enn i Torolmen-området. Først og fremst som følge av at Mannsbergi er noe tørrere, men i vest også fordi man nærmer seg det fattigere sparagmittområdet. Også i dette området er antallet arter funnet i lesider, samt i og nær myrer, sig og bekkedrag vesentlig større enn antallet arter funnet på rabbene. Fraværet av rødlistede arter og det lavere antallet av plantearter gjør at Mannsbergi vurderes til verdien C Lokalt viktig. Side 10 av 18

11 3 Konsekvensvurdering 3.1 GENERELT Fortettingen av hyttefeltene Torolmen Nord og Mannsbergi vil medføre nedbygging av begrensede arealer knyttet til tomteareal og veier. Totalt planlegges det ca. 15 nye hyttetomter som med en antatt tomtestørrelse på ca. 1 dekar vil medføre en nedbygging av 15 dekar. Tillegg vil det være nødvendig med anleggelse av ca. 500 meter ny vei med en bredde på ca. 3,5 meter + grøft. De nye tomtene er alle foreslått plassert i tørre rabbeområder. Rabbene er de vegetasjonsmessig minst interessant i planområdet og faren for at tomtearbeidene vil påvirke hydrologien i området er også minst her. De enkelte tomtene blir vurdert i egne avsnitt, men generelt sett vil ikke arealtapet knyttet til tomter medføre noen trussel mot vegetasjonen i området. Fremføringen av veier vil under forutsetning av at de også legges på rabbene ha en begrenset negativ konsekvens på vegetasjonen. Enkelte av atkomstveiene vil krysse bekker og fuktdrag. Dersom det ikke tas spesielle hensyn kan dette medføre endringer i hydrologien i området noe som igjen vil påvirke vegetasjonen. Det er verdt å merke seg at grus, pukk og sand fra veibyggingen er et fremmed vekstmedium i området og vegetasjonen som utvikler seg langs veiene vil skille seg vesentlig fra den naturlige vegetasjonen i området. Langs eksisterende veier vokser det i dag raust med skrotemarksarter og nedenfor veiene ser man at næringsstoffer fra vegmassene har gjødslet vegetasjonen. Det er også viktig at det blir brukt stedegne masser i hager og til toppdekke på veiene. I grensen mot flere av dagens hyttetomter og særlig langs veiene i Mannsbergi-området vokser det i dag en rekke arter som normalt ikke skulle ha vokst her. Det ble ikke funnet svartelistede arter, men flere lavlandsarter som ikke ble funnet ellers i området. Det er slett ikke utenkelig at slike arter kan utvikle masseforekomster i de fuktige og kalkrike sigene som finnes rundt i hyttefeltet. Dette vil kunne være en alvorlig trussel mot vegetasjonen. Da det fra før finnes en rekke hytter i området vil ikke fortettingen medføre noen vesentlig økning i ferdsel i området. Det er heller ikke å forvente at tiltaket vil ha noen betydning på eventuell beitebruk i området. 3.2 TOROLMEN NORD Felt H10 og H11 De foreslåtte tomtene ligger alle i relativt tørre og artsfattige rabbeområder. Hyttene kommer ikke i konflikt med de viktigste vegetasjonsområdene som ble funnet og berører heller ikke interessante enkeltfunn. Konsekvensene for vegetasjon vurderes til å være små. En av hyttene har en plassering som vil kreve kryssing av bekkedrag. Det er viktig at bekkekryssingen gjøres på en miljøvennlig måte. Side 11 av 18

12 En av hyttene (H7) er foreslått inne i et område for LNF. Det ble ikke funnet naturverdier i dette området som gjør denne plasseringen mer uheldig enn de øvrige. Figur 5. Planlagte hytter i Torolmen Nord felt H10 og H11. Figur 6. Vurdering av hyttetomter i Torolmen Nord felt H10 og H1I. I nordvestlige deler ble den rikeste vegetasjonen funnet (lilla). Hytter med liten konsekvens for naturmiljøet (grønn), rasutsatte hytter (grønn med prikk) og hytte med atkomst som kan berøre bekkedrag (gul). Felt H12 De foreslåtte tomtene ligger alle i relativt tørre og artsfattige rabbeområder. Hyttene kommer ikke i konflikt med de viktigste vegetasjonsområdene som ble funnet og berører heller ikke interessante enkeltfunn. Konsekvensene for vegetasjon vurderes til å være små. To av hyttene har en plassering som vil kreve kryssing av bekkedrag. Det er viktig at bekkekryssingen gjøres på en miljøvennlig måte. Side 12 av 18

13 Figur 7. Planlagte hytter i Torolmen Nord felt H12. Figur 8. Vurdering av hyttetomter i Torolmen Nord felt H12. Område med spesielt rik vegetasjonen (lilla). Hytter med liten konsekvens for naturmiljøet (grønn) og hytter med atkomst som kan berøre bekkedrag (gul). Konklusjon Fortettingen av hytter i dette området vurderes til å ha en begrenset negativ konsekvens for vegetasjonen i området. Forutsatt at de utfordringene det er pekt på i teksten over vil neppe anleggelsen av hyttene med nødvendige veier medføre noen reduksjon av de vegetative verdiene i området. 3.3 MANNSBERGI Felt H4 De foreslåtte tomtene ligger alle i relativt tørre og artsfattige rabbeområder. Hyttene kommer ikke i konflikt med de viktigste vegetasjonsområdene som ble funnet og berører heller ikke interessante enkeltfunn. Hytte (H3) ligger tett på en liten foss som utmerket seg som den kanskje fineste lokaliteten i området. Det er viktig at hytten her ikke medfører inngrep ned mot fossen. Felt H9 Vegetasjonen i dette området besto av fattig, tørr rabbevegetasjon. De foreslåtte hyttetomtene kommer ikke i konflikt med verdifull vegetasjon. Side 13 av 18

14 Figur 9. Planlagte hytter i Mannsbergi felt H4 og H9. Figur 10. Vurdering av hyttetomter i Mannsbergi. Område med spesielt rik vegetasjonen (lilla). Hytter med liten konsekvens for naturmiljøet (grønn) og hytte som krever spesiell miljøhensyn (gul). Konklusjon Fortettingen av hytter i dette området vurderes til å ha en begrenset negativ konsekvens for vegetasjonen i området. Forutsatt at de utfordringene det er pekt på i teksten over vil neppe anleggelsen av hyttene med nødvendige veier medføre noen reduksjon av de vegetative verdiene i området. Side 14 av 18

15 4 Litteratur Miljødirektoratets «Naturbase». http// Artsdatabankens «Artskart». http//artskart.artsdatabanken.no/default.aspx DN-Håndbok 13. Kartlegging av naturtyper. ftp//ftp.dirnat.no/pub/handbok_13/ Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Side 15 av 18

16 5 Artsliste 1. Gullris (m) 2. Harerug (m) 3. Svarttopp (m) 4. Fjelltistel (m) 5. Setergråurt (m) 6. Kattefot (m) 7. Fjellsveve (m) 8. Blekmyrklegg 9. Bjønnbrodd (m) 10. Rosenrot 11. Perlevintergrønn 12. Norsk vintergrønn 13. Småtveblad 14. Brudespore 15. Flekkmarihånd 16. Grønnkurle 17. Fjellsoleie 18. Fjelløyentrøst 19. Fjellbakkestjerne 20. Fjellfrøstjerne 21. Fjellarve 22. Dverggråurt 23. Trefingerurt 24. Bergveronika 25. Fjellveronika 26. Dvergmjølke 27. Setermjølke 28. Gulsildre 29. Stjernesildre 30. Hvitbladtistel 31. Turt 32. Tyrihjelm 33. Fjellkvann 34. Sløke 35. Myrhatt 36. Tettegras 37. Tepperot 38. Bukkeblad 39. Myrfiol 40. Kildemarikåpe 41. Setermjelt 42. Storengkall Side 16 av 18

17 43. Stormarimjelle 44. Skogstjerne 45. Blåklokke 46. Geitrams 47. Hvitkløver 48. Rødkløver 49. Fuglevikke 50. Engsoleie 51. Engsmelle 52. Rød jonsokblom 53. Tiriltunge 54. Hestehov 55. Skogstorknebb 56. Firkantperikum 57. Fjellsyre 58. Engsyre 59. Setersyre 60. Vendelrot 61. Aksfrytle 62. Engfrytle (m) 63. Rabbesiv (m) 64. Trådsiv 65. Duskull 66. Torvmyrull 67. Breimyrull 68. Snøull 69. Bjønnskjegg (m) 70. Stivstarr 71. Gråstarr 72. Gulstarr (m) 73. Stolpestarr 74. Kornstarr 75. Tranestarr 76. Blankstarr 77. Svartstarr (m) 78. Hårstarr 79. Frynsestarr 80. Seterstarr 81. Slirestarr 82. Fjelltimotei (m) 83. Gulaks 84. Sølvbunke 85. Sauesvingel 86. Blåtopp (m) 87. Myskegras 88. Fjellrapp 89. Smyle 90. Finnegras 91. Sølvvier (m) 92. Lappvier 93. Grønnvier 94. ullvier 95. Einer 96. Dvergbjørk (m) Side 17 av 18

18 97. Musøre 98. Lusegras 99. Dvergjamne 100. Fjelljamne 101. Marinøkkel 102. Fjellburkne 103. Hengeving 104. Fugletelg 105. Hestespreng 106. Krekling (m) 107. Blåbær 108. Tyttebær 109. Greplyng 110. Blokkebær 111. Molte 112. Rypebær 113. Teiebær 114. røsslyng 115. Rabbebjørnemose 116. Furumose 117. Ribbesigd 118. Grønnever 119. Heigråmose 120. Mystjernemose 121. Rødmakkmose 122. Stormakkmose 123. Piperensemose 124. Torvmoser spp Kvitkrull 126. Lys reinlav 127. Grå reinlav 128. islandslav 129. Rabbeskjegg 130. Gulskinn 131. Gulskjerpe 132. Syllav 133. Brun korallav 134. Blomsterlav 135. Saltlav 136. Begerlavarter spp. Side 18 av 18