Rådgivende Biologer AS

Transkript

1 Bergen,24. august2011 Gudåa kraftverk i Meråker kommune tilleggsregistrering av naturtyper og vegetasjon På oppdragfra Fjellkraft AS var RådgivendeBiologer AS (undertegnede) påbefaring i tiltaksområdet til planlagt Gudåa kraftverk den 11. juli Hensikten med befaringenvar å gjennomføreny kartleggingav naturtyperog dokumenterevegetasjonen(karplanter,moserog lav) i tiltaksområdeti vekstsesongen, etter krav fra NVE og Fylkesmanneni Nord-Trøndelag. Det var skiftendevær, men mestoppholdog det var god tilgjengeligheti det aktuelleområdetunderbefaringen. Resultatenefra befaringener presentertnedenfor.registreringeneer basert på metodikken i DNhåndbok 13 og Vegetasjonstyperi Norge (Fremstad 1997), og vurderingene av virkning og konsekvensfølger Statensvegvesenshåndbok140 Konsekvensanalyser.Se for øvrig Hellen mfl. (2010) for utfyllendeinformasjonom områdetog prosjektet. Områdebeskrivelseog verdivurdering Verdifulle naturtyper Naturtypenbekkekløft og bergvegg(f09) er registrerti tiltaksområdet,rett nedenforplanlagt inntak. Naturtypen er nærmerebeskreveti Hellen mfl. (2010) og er verdisatt til C lokalt viktig. På befaringenden 11. juli 2011 ble det observertflere partier med kløftepregi elva, men kun det øverste partiet som er kartlagt tidligere kan klassifiseressom naturtypenbekkekløft. Det var også enkelte størrefosser.spesieltved høydekote320 m, 280 og 120 m var det fossermed noe fossesprøyt.disse dannet ikke egne fossesprøytsoner(e05 i DN-håndbok 13), verken utformingen fosse-engeller fosseberg.basertpå de nye registreringene,vurderesfortsatt verdien for verdifulle naturtyperå være liten. Karplanter, moserog lav Langs elva i det nederstepartiet av tiltaksområdet(fra høydekote95 m) var det et smalt belte med løvskoglangs elva med rogn, selje, bjørk og gråor, ognoe gjengroingsmarkpå sørsidenav elva med mye geitramsog små bjørk. Ved høydekote105 m var det påvestsidenav elva etstørre parti planta gran i ei bratt li. Genereltdominerteblåbærskog(A4) med gran, bjørk og rogn i tresjiktet i nedredel av tiltaksområdet,se figur 1. Typiske arter i feltsjiktet var for eksempelsmyle, skrubbær,fugletelg, gullris, blåbærog skogstjerne.blåbærskogengikk gradvis over i fattigere bærlyngskog(a2) lenger opp mot planlagt inntak, der furu etter hvert tok over som dominerendetreslag,men ogsågran gikk helt til skoggrensen.vanlige arter i feltsjiktet her var røsslyng, tyttebær, blåbær, krekling og bjønnskjegg.ved skoggrensenvar det skog-/krattbevokstfattigmyr (K1) medinnslagav fattig tuemyr (K2). Bjønnskjegg,røsslyng,heigråmoseog rome var de dominerendeartene i feltsjiktet. Fattige vegetasjonstyper dominertei hele tiltaksområdet,med unntak av en liten nordvendtli ved høydekote 400 m av Gudåamed gran og innslag av høystauderi feltsjiktet som mjødurt og tyrihjelm (figur 2). Siden innslaget av høystaudervar sporadiskog bregner som hengeving,skogburkneog fugletelg dominerte,kan vegetasjonstypen bestkarakteriseressomsmåbregneskog (A5). Når det gjelder epifytter på trær,var det en del hengelavpå gran og det ble kun registrertvanlige arter som hengestry(usneafilipendula) og bleikskjegg(bryoria capillaris). Det ble ogsåregistrerten del lungenever(lobaria pulmonaria). Av moseri og langs elva dominertemattehutremose (Marsupella emarginata), men det ble også registrert bekketvebladmose(scapania undulata), stripefoldmose (Diplophyllum albicans) spriketorvmose (Spagnum squarrosum), krusfagermose(plagiomnium undulatum), knippegråmose (Racomitrium fasciculare), oljetrappemose (Nardia scalaris), stivlommemose(fissidensosmundoides)og opalnikke(pohlia cruda). I skogbunnendominerte

2 kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus) og inne i mellom nærmest elva var det mye storvrenge (Nephroma arcticum) og åregrønnever (Peltigera leucophlebia). Vegetasjonen består av fattige vegetasjonstyper og artsmangfoldet er lavt. Basert på de nye registreringene, vurderes fortsatt verdien for karplanter, moser og lav å være liten. Virkning og konsekvens De nye registreringene gir ikke grunnlag for å endre konsekvensvurderingen i Hellen mfl. (2010) for deltemaene verdifulle naturtyper og karplanter, moser og lav. Tiltaket vurderes å ha liten negativ virkning på verdifulle naturtyper og middels negativ virkning på karplanter, moser og lav. NiN-systemet og rødlisten for arter og naturtyper I etterkant av at det ble utarbeidet konsekvensvurdering for Sagelva kraftverk (Hellen mfl. 2010) er det publisert ny rødliste for arter (Kålås mfl. 2010) og for naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2010). De rødlistede artene som er registrert i tiltaksområdetil Gudåa kraftverk (se Hellen mfl. 2010) har samme status i rødlista fra Blant de rødlistede naturtypene i Lindegaard og Henriksen (2010), er elveløp en aktuell naturtype i denne sammenheng, som er rødlistet med status NT nær truet. I tillegg kan det nevnes at aktuelle naturtyper i det nye NiN-systemet (Naturtyper i Norge) først og fremst er fosseberg (T9-fastmarkssystemer), fosseeng (T10-fastmarkssystemer) og skogsbekkekløft (11-landskapsdel), se Halvorsen mfl. (2009). Disse naturtypene tilsvarer fossesprøytsone (E05) og bekkekløft og bergvegg (F09) i DN-håndbok 13. Det nye naturtypesystemet og rødlistene medfører ingen endringer i beskrivelsen av naturtyper eller vegetasjon i tiltaksområdet for Gudåa kraftverk. Det foreligger foreløpig ikke retningslinjer for hvordan man skal verdisette eller konsekvensvurdere elveløp som rødlistet naturtype. Vedlagt følger noen utvalgte bilder (vedlegg 1) fra befaringen og sporlogg (vedlegg 2). Vennlig hilsen Linn Eilertsen, Cand.scient. Bergen, 24. august 2011 Bredsgården, Bryggen 5003 Bergen

3 Referanser Direktoratetfor naturforvaltning2006.kartleggingavnaturtyper.verdisettingav biologisk mangfold. DN-håndbok13, 2. utg. Fremstad,E Vegetasjonstyper i Norge.NINA Temahefte12: Halvorsen,R., Andersen,T., Blom, H.H., Elvebakk,A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder,G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K.,Thorsnes, T. & Ødegaard,F Naturtyperi Norge Teoretiskgrunnlag,prinsipperfor inndeling og definisjoner.naturtyperi Norgeversjon1.0 Artikkel 1: Hellen, B.A., G. H. Johnsen,L. Eilertsen,P.G. Ihlen & O. Overvoll Gudåakraftverk, Meråker kommune.konsekvensvurdering. RådgivendeBiologer AS, rapport1298,39 sider. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen,S og Skjeldseth,S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken,Norge. Lindegaard,A. og Henriksen,S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken. Trondheim. Statensvegvesen2006.Konsekvensanalyser veiledning.håndbok140, 3. utg. Nettutgave VEDLEGG 1: Bilder fra befaringenden11. juli. Foto: Linn Eilertsen. Figur 1.Typisk parti i nedredel av Gudåamedblåbærskog(A4) medgran somdominerendetreslag.

4 Figur 2. Den rikestevegetasjonenlangsgudåavar i en nordvendtli ved høydekote400 m. Der var det småbregneskog medgran og sporadiskeinnslagav høystaudersomtyrihjelm og mjødurt.

5 VEDLEGG 2: Sporlogg fra befaringen den 11. juli Bredsgården, Bryggen 5003 Bergen