BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT Folefalla massetak 25. AUGUST 2016 PLANKONTORET HALLVARD HOMME AS V/naturforvalter Ida Larsen

2 1 Sammendrag På vegne av tiltakshaver Olav Arne Haugen, har det blitt utført kartlegging av biologisk mangfold i Folefalla-området i Evje og Hornnes kommune. Det er ikke registrert tidligere funn av trua eller sårbare arter eller naturtyper i området. Det ble heller ikke funnet noen ved disse undersøkelsene. Selve uttaksområdene består av vegetasjonstypen blåbærskog. En liten del av det vestre området består av noe mer artsfattig granskog. I dette området ble det registrert mye av den nær trua lavarten gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Denne arten er ikke trua eller sårbar, og på Artsdatabanken står det at den er stedvis svært vanlig i barskog. I områdene BAB_1 - BAB_4 for rigg og masselagring ble det funnet ulike myrtyper og dyrket mark. I område BAB_1 BAB_2 er det tørr og fattig fastmattemyr (K3). I omkråde BAB_1 har det tidligere vært drenert dyrket myr. Denne er grodd igjen med furu og bjørk i tresjiktet, og dvergbjørk og litt blåbær og tyttebærtuer i feltsjikt. Det er smyle og molte og stedvis torvmose (Sphagnum spp) i bunnsjiktet. Område BAB_3 består av skog-/krattbevokst fattigmyr (K1). Furu og bjørkeskog med dvergbjørk i feltsjiktet. Torvmose (Sphagnum spp) i bunnsjiktet. Nord for dette området (upåvirket av tiltak i planen) er myra hovedsakelig delt mellom fattig fastmattemyr (K3) og fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4). Område BAB_4 er dyrket mark omgitt av Blåbærskog. Det ble ikke registrert naturtyper som skal kartlegges etter DN håndbok 13 og det ble ikke funnet trua eller sårbare arter. Gubbeskjegg er ikke trua eller sårbar. Det var den eneste arten som ble funnet som ikke er livskraftig. Området vurderes derfor til å ha liten verdi. Det er lite trolig at inngrep i området vil føre til tap av viktig biologisk mangfold. 1

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Undersøkelsesområdet Naturmanfoldlovens Metode Eksisterende datagrunnlag Verktøy for kartlegging av verdi- og konsekvensvurdering Feltregistreringer Kunnskapsstatus Berggrunn og løsmasser Bonitet og vegetasjon Eksisterende anlegg i undersøkelsesområdet Vilt Rødlista arter og prioriterte naturtyper Verneområder Resultat A4 Blåbærskog A3 Røsslyng-blokkebærskog Myr Dyrket mark og kantsone Fugl og pattedyr Rødlistede arter Konklusjon verdi Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Oppsummeringsskjema Usikkerhet Registreringsusikkerhet Usikkerhet i vurdering av verdi og konsekvens Referanser og grunnlagsdata

4 2 Innledning På vegne av tiltakshaver Olav Arne Haugen, har det blitt utført kartlegging av biologisk mangfold i Folefalla-området i Evje og Hornnes kommune. Plankontoret Hallvard Homme AS står for utarbeidelse av undersøkelsene av det biologiske mangfoldet i planområdet etter Naturmangfoldlovens Planområdet Over: Lokalisering av planområdet i Evje og Hornnes kommune. 2.1 Undersøkelsesområdet Planområdet ligger i Evje og Hornnes kommune, øst for sentrum, rett nord for fylkesveg 42 ved Bjorvatn/Folefallet. Undersøkelsesområdet er begrenset til de aktive delene av planområdet. Dette er uttaksområdene, BSM_1 og BSM_2 på reguleringsplanen, samt masselagrings og riggområdene BAB_1- BAB_4. Øvrig dyrket mark med kantsone i øst og myr der det ikke planlegges tiltak, er ikke undersøkt. 3

5 2.2 Naturmanfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 4

6 3 Metode 3.1 Eksisterende datagrunnlag Det er ikke tidligere registrert trua eller sårbare arter eller naturtyper innenfor planområdet. Øvrig informasjon som INON-soner, leveområder for vilt, naturvernområder og lignende finner man i DNs databaser og Arealis databasene. 3.2 Verktøy for kartlegging av verdi- og konsekvensvurdering For å kartlegge og vurdere funnene ble følgende litteratur benyttet: «Vegetasjonstyper i Norge» av Fremstad, E NINA Temahefte 12: «Truete vegetasjonstyper i Norge» av Fremstad, E & Moen, A NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : «Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold» av Direktoratet for naturforvaltning DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) 3.3 Feltregistreringer Feltundersøkelsene ble utført tirsdag Tidspunktet var bra i forhold til vekstsesongen. Undersøkelsene ble utført av Ida Larsen, naturforvalter og arealplanlegger ved Plankontoret Hallvard Homme AS, utdannet naturforvalter ved Høgskolen i Telemark avd. Bø. Planområdet ble undersøkt og funnene ble analysert og loggført på stedet, samt i etterkant av undersøkelsene. Se vedlagt artsliste. I artslista er funnene listet opp og det er oppført mengdeforhold og status på norsk rødliste for arter (2015). 5

7 4 Kunnskapsstatus 4.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen består av metadioritt (fiolett felt i kartutsnitt) og metabasitt (grønne felt i kartutsnitt), med magmatisk opprinnelse (Iveland-Gautestad type). Begge er til dels næringsrike bergarter. Løsmassene består av tynt morenemateriale, samt torv og myr. Over: Kartutsnitt fra NGU sitt berggrunnskart (N50) i området. 4.2 Bonitet og vegetasjon Boniteten i uttaksområdene er hovedsakelig høy og består av barskog. Et lite område består av barskog med middels bonitet. Dette området er mer artsfattig. Trærne er for det meste gran (Picea abies) med noen få innslag av bjørk (Betula pubescens). I dette området ble det registrert mye gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Se vedlagt kart for mer detaljert info om avgrensing av vegetasjonen. Ellers består området av myr og dyrket mark med kantsone mot bekk. Deler av myrene har tidligere vært slåttemark. 4.3 Eksisterende anlegg i undersøkelsesområdet Det er to høgspentlinjer i planområdet, samt skogsbilveg, traktorveger, slåttebu og løe. Det er påbegynt uttak av masser i nordre uttaksområde. Ellers er det ingen eksisterende anlegg innenfor planområdet. 6

8 4.4 Vilt Det ble registrert ferske spor og lort etter elg (Alces alces). Grunneier kunne også fortelle at det er registrert en del vilt i området på viltkamera. Det er ikke registrert beite-, leve- eller trekkområde for hjortevilt eller annet vilt i de aktuelle basene. 4.5 Rødlista arter og prioriterte naturtyper Det ble registrert mye gubbeskjegg i området med middels bonitet (se vedlagt kart). Gubbeskjegg er en nært trua art på Norsk Rødliste for Arter (2015). Det ble ikke registrert naturtyper som skal kartlegges etter DN håndbok Verneområder Det er ikke registrert verneområder i eller nær planområdet. 5 Resultat 5.1 A4 Blåbærskog Uttaksområde er delt i to, på øst- og vestsida av skogsbilvegen som går nordover fra fv 42. Begge uttaksområdene består av blåbærskog. Området med mye gran og gubbeskjegg er noe artsfattig, mens resterende områder er mer frodig, med mye moser og blåblærplanter. Det går et lite myrdrag gjennom en liten del av det vestre området. Dette området består hovedsakelig av torvmoser (Sphagnum spp). Andre arter er manglende. Området er lite og smalt og går over i blåbærskog på alle kanter. Myrdraget er derfor ikke skilt ut som en egen vegetasjonstype. Gubbeskjegg ses stedvis på som livskraftig og er mange steder svært vanlig å finne i barskog (Artsdatabanken). Arten er ofte en av flere indikatorer for gammel barskog. I dette området er viktige elementer som klassifiserer et område som gammel barskog manglende. Læger, gamle grantrær og lauvtrær, grove/avvikende trær, gadd, høystubber, bergvegger og/eller store steiner er manglende. Dette området klassifiseres derfor ikke som gammel barskog. Området består ikke av viktige naturtyper som skal kartlegges etter DN håndbok A3 Røsslyng-blokkebærskog Området nord og nordvest for slåttebu og løe skal være urørt av massetaket. Område består av gammel glissen furu- og bjørkeskog med hovedsakelig dvergbjørk, blokkebær, røsslyng, blåbær og tyttebær i feltsjiktet. Etasjemose og furumose. Stedvis torvmose (Sphagnum spp). 5.3 Myr Område på vestsiden av vegen (LL_1 på plankartet) fra søndre uttaksområde og nordover, består av forskjellige myrtyper. Område sør for høgspentlinja er ombrotrof tuemyr (J2) på midten. Ellers er det variasjoner av fattig tuemyr (K2) og fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4). Mye torvmose (Sphagnum spp). Områder med flaskestarr. Område skal være urørt av massetaket. 7

9 På nordsiden av høgspentlinja er myra hovedsakelig delt mellom fattig fastmattemyr (K3) og fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4). Område skal være urørt av massetaket. Nærmest vegen (område BAB_3) er det noe skog-/krattbevokst fattigmyr (K1). Furu og bjørkeskog med mye dvergbjørk i feltsjikt. Torvmose (Sphagnum spp) i bunnsjikt. Nord for det nordre uttaksområde (BAB_1 og BAB_2) er tørr og fattig fastmattemyr (K3). BAB_1 har tidligere vært drenert dyrket myr, men har grodd igjen med furu og bjørk i tresjikt. Dvergbjørk og litt blåbær og tyttebærtuer i feltsjikt. Smyle og molte. Stedvis torvmose (Sphagnum spp) i bunnsjikt. 5.4 Dyrket mark og kantsone Dyrket mark og kantsoner skal være uendret av massetaket, unntatt område BAB_4 som er et lite dyrket jorde omgitt av blåbærskog. Det er ikke gjort detaljert kartlegging av disse områdene. Kantsona består i hovedsak av fattig myr inntil bekk som er definert som plangrense. Stedvis furuskog forekommer. Kantsona er underlagt bestemmelser knyttet til drift av dyrketmarka. 5.5 Fugl og pattedyr Det ble ikke registrert fugl, men det ble registrert ferske spor etter elg. 5.6 Rødlistede arter Det ble registrert stedvis mye gubbeskjegg som er nær truet (NT, Norsk rødliste for arter 2015). Arten er ikke trua eller sårbar, men hensynskrevende. 6 Konklusjon verdi Verdivurdering Liten Middels Stor X Området består av ulike myrtyper og blåbærskog som er en svært vanlig vegetasjonstype. Det ble registrert en nær trua art. For at området kan klassifiseres som viktig må det minst registreres to nær trua arter. Liggende og stående død ved er fraværende. Området vurderes på grunnlag av dette til å ha liten verdi. Naturtyper Liten verdi Middels verdi Stor verdi Blåbærskog X Røsslyng- blokkebærskog X (planlegges ikke tiltak) Myrtyper X Rødlistede arter Liten verdi Middels verdi Stor verdi Gubbeskjegg X Truete vegetasjonstyper Liten verdi Middels verdi Stor verdi Ikke aktuell 8

10 7 Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Svært negativt Middels negativt Noe negativt Omfang Lite/intet Noe positivt Middels positivt Stort positivt X Blåbærskog er en av Norges mest vanlige vegetasjonstyper. Området oppfyller ikke kriteriene i DN håndbok 13 om viktige naturtyper. Det må også være registrert minst to nær trua arter for at området klassifiseres som viktig. Omfanget og konsekvensen er derfor satt til lite/intet. 8 Oppsummeringsskjema Generell beskrivelse av situasjonen og egenskaper/kvalitet Tiltakshaver ønsker å bruke den aktive delen av planområdet til massetak med tilhørende anlegg. Alt uttaksområde består av blåbærskog, mens områdene for skrotmasser og mellomlagring av masser består av fattig furuskog og fattige myrtyper som er en svært vanlige vegetasjonstyper i Norge. Det ble registrert gubbeskjegg, som er en nær trua art. Det ble ikke gjort funn av trua eller sårbare arter eller naturtyper. Datagrunnlag: offentlige databaser og egne undersøkelser Beskrivelse og vurderinger av mulige virkninger og konfliktpotensial Vegetajonstypene er svært vanlig og det er ikke gjort funn som tilsier at området er biologisk viktig etter føringene i DN håndbok 13. Det er lite trolig at inngrepene vil føre til tap av viktig biologisk mangfold. Vurdering av verdi Lav verdi Godt Samlet vurdering Lite/intet 9 Usikkerhet 9.1 Registreringsusikkerhet Registreringene ble utført i vekstsesongen. Det er lite usikkerhet knyttet til funnene. 9.2 Usikkerhet i vurdering av verdi og konsekvens Det er lite usikkerhet knyttet til verdivurderingen eller konsekvensene for vegetasjonstypene. Vurderingene er gjort etter DN håndbok 13. Kravene stilt i Naturmangfoldloven om undersøkelser og vurderinger av biologisk mangfold 8-12 anses med dette som oppfylt. Vinje, den 25. August 2016 For Plankontoret Hallvard Homme AS Ida K. Larsen 9

11 10 Referanser og grunnlagsdata DN håndbok 13; Kartlegging av naturtyper verdsetting av biologisk mangfold (2006, oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning. Fremstad, E. (1997) Vegetasjonstyper i Norge. NINA: temahefte 12. NTNU Vitenskapsmuseet. Fremstad, E. & Moen, A. (2001) Truede vegetasjonstyper i Norge. NTNU vitenskapsmuseet. Kjellevold, D., Korbøl, A. & Selboe, O.K. (2009) Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave. Mal for utarbeidelse av rapport. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektoratet. Lid, D. T. & Lid, J (1994) Norsk Flora. Oslo: Det Norske Samlaget. Moseberg, B. & Stenberg, L. (2010) Gyldendals nordiske feltflora. Oslo: Gyldendal norsk forlag AS. Databasar Artsdatabanken Norsk Rødliste for arter (2010), Fremmede arter i Norge, med norsk svarteliste (2012) Naturbasen prioriterte naturtypar, artsførekomster og verneområde NGU berggrunn og lausmassekart Rovbasen truede rovvilt INON inngrepsfrie naturområder Skog og landskap bonitetskart 8 Vedlegg til rapporten - Artsliste, uttaksområdene. 10