Tilleggskartlegging av rødlistede arter og verdifulle naturtyper i Garbergselva

Transkript

1 Tilleggskartlegging av rødlistede arter og verdifulle naturtyper i Garbergselva ØKOLOG VATNE NOTAT Refereres som: Vatne, S Tilleggskartlegging av rødlistede arter og verdifulle naturtyper i Garbergselva. Økolog Vatne Notat Dato: Sider: 8. Prosjektansvarlig: Steinar Vatne. Oppdragsgiver: Naturvernforbundet Kontaktperson hos oppdragsgiver: Steinar Nygaard Alle foto: Steinar Vatne 2017 Produsert av: Økolog Vatne. Org nr MVA. Grindal, 7393 Rennebu. Tlf vatne.steinar@gmail.com

2 Bakgrunn På oppdrag for Naturvernforbundet har Økolog Vatne utført en tilleggsundersøkelse av naturmangfold i Garbergselva, Selbu kommune med fokus på relevante rødlistede arter og viktige naturtyper. Det er tidligere utført to konsekvensutredninger for naturmangfold i forbindelse med søknad om vannkraftverk (Statkraft Energi 2016) i elva: hovedundersøkelse av Spikkeland og Ihlen (2007) og en tilleggsundersøkelse av lav, moser, elvemusling og storørret av Berger (2012). Et par undersøkelser er også gjort på mulige tipp- og riggområder (Nastad 2015) og endring av slukevne (Nastad 2016). Spikkeland og Ihlen (2007) nevner i sin rapport noen verdifulle naturtyper (en bekkekløft og flere (ikke definert antall) fossesprøytsoner, alle av «lokal verdi». Hoveddelen av bekkekløfta var ikke befart, med begrunnelsen «Topografiske tilhøve tillet ikkje nærare gransking av dette området». Det foreligger ingen fullstendige naturtypebeskrivelser eller avgrensninger av naturtypene. Enkelte relevante arter blei registrert, men ingen rødlistede karplanter, moser, lav eller sopp. Konsekvensen for tiltaket var en sammenstilling for flere tema og var vurdert til middels negativ. Tilleggsundersøkelsen til Sweco (Berger 2012) omfattet i større grad feltarbeid nede i bekkekløfta, og det er avgrensa 3 fossesprøytsoner og ei bekkekløft. Innsamlinger av moser og lav blei gjort i relevante miljøer, men virket ikke særlig målrettet på rødlistede arter. Verdien for lav, moser og naturtyper blei vurdert til middels, mens omfang og konsekvens samsvarer med første undersøkelse. Ingen naturtypelokaliteter eller artsfunn fra de tidligere undersøkelsene vises i Naturbase eller Artskart. Feltarbeid Feltarbeid blei utført av Steinar Vatne i løpet av en dag i slutten av oktober 2017, med hovedfokus på relevante lavarter og naturtyper. Siden min egen felterfaring med rødlistede moser er begrenset til noen få arter/slekter, blei det derfor ikke tatt mer eller mindre tilfeldige innsamlinger for seinere bestemmelse av andre fagfolk. Noen fagfolk med slik kompetanse blei spurt om å være med, men det var dessverre ikke mulig på så kort varsel. Det er en klar svakhet at rødlistede moser ikke er bedre ettersøkt, spesielt for vurderingene for lokalitetene med fosseberg- og eng. Feltarbeidet blei konsentrert rundt foss- og bekkekløftmiljøene fra Storprestfossen til nedenfor Storvollen (kote ). Det siste strekninga ned mot samløpet til Elvåa, hoveddelen av rørgata og tipp- og rigg-områder blei altså ikke befart på nytt. Store deler av dette området er tydelig prega av omfattende skogbruksaktivitet og moderne seterdrift og blei derfor ikke prioritert. Det var lite vann i elva under befaringa, slik at det med noen få unntak var lett å gå nedi elveløpet og krysse elva fram og tilbake der det var ønskelig. Det var imidlertid verre å komme helt fram til bergveggene ved noen av de små fossene nedenfor Storvollen (behov for sikring eller vadere her). Det var litt snø først på dagen, men ellers opphold. Litt isete på sva og frost i marka i øvre del. Resultater Det blei registrert sju nye naturtypelokaliteter under eget feltarbeid. Av disse er fire fosseberg og/eller fosseeng, en bekkekløft, en gammel granskog og en naturbeitemark. Se fullstendige naturtypebeskrivelser i Vedlegg 1. Hovednaturtype Naturtype A-Svært viktig B-Viktig C-Lokalt viktig Kulturmark Naturbeitemark 1 Skog Skogsbekkekløft 1 Gammel granskog 1 Åpen naturlig fastmark Fosseberg 3 Fosse-eng 1 SUM 1 5 1

3 Figur 1. Oversikt over naturtypelokalitetene (blå polygoner) og rødlistearter (røde punkter) kartlagt Det blei funnet interessante arter innen artsgruppene lav, moser og sopp, deriblandt fem rødlistearter og et par sjeldne/lite samla arter. Spesielt skal funn av flomtvebladmose (EN-sterkt trua og det 14. funnet i Norge) og vedalgekølle (NT-nær trua) nevnes. Begge vokste på fuktig dødved i elveløpet. Det var nokså lite død ved som lå i elveløpet (15-20 stokker blei undersøkt), noe som samsvarer med lav mengde dødved i skogen rundt. Omfattende skogbruksaktivitet gjennom tallet og før den tid er en viktig årsak til lav mengde dødved, men det er også lite skog høyere opp i vassdraget av klimatiske årsaker. Enkelte storflommer kan også til tider ha spylt ut dødved. En eller flere blygmosearter blei sett på kalkrikt bergvegg ved en foss (samlet inn, men dessverre mistet!). Ingen særlig interessante lavarter blei funnet på berg og stein i flomsonen eller fossesprøytsoner (men tiltrykte skorpelav på fuktige berg burde ha vært bedre undersøkt). Av arter knytta til gammel og fuktig granskog i bekkekløfta blei det bare funnet enkeltforekomster av granbendellav (VU-sårbar) og hvithodenål (NT). Lungeneversamfunnet forekommer på spredte rogn og seljer, og på noen få grantrær i fosserøyksoner (kun lungenever, stiftfiltlav og grynvrenge observert på slike). Noen småvokste graner i bra fosserøyk stod imidlertid lite tilgjengelig til for undersøkelse. I tillegg kan nevnes sparsomt med gubbeskjegg (NT), to funn av kvaebeger (lite samla art, men kanskje ikke spesielt sjelden) og Gyalecta geoica på barken av en liten, død rot under en granstubbe. Sistnevnte er vidt utbredt i Norge, med rundt 110 registrerte funn. Det er generelt lite dødved innen undersøkelsesområdet, og kun svake signalarter som granrustkjuke og granstokkjuke blei funnet et par plasser. Artsmangfoldet knytta til gammel og/eller fuktig granskog virker utarma på grunn av gjentatte hogster helt ned til elveløpet (både i nyere tid og for en god del år tilbake). Mange steder i bekkekløfta er også terrenget såpass rasutsatt at trærne sjelden rekker å bli gamle. For lav og vedboende sopp er trolig kunnskapsstatus nå middels god til god. Som nevnt er moser dårlig undersøkt, selv om dette er en høyst relevant artsgruppe. Med tanke på at elva er uregulert og det bl.a. finnes flere små, men velutvikla fosser kombinert med kalkrikt berg, bør kunnskapsstatus for denne artsgruppa regnes som svakt. Sesongen for markboende sopp var definitivt over i slutten av oktober (snø og dels frossen mark). Bekkekløfta domineres av rike skogtyper (høystaude og lågurt, muligens også noe kalklågurt). I områder der det er en viss kontinuitet i tresjiktet er det derfor trolig potensial for noen rødlistede markboende sopp. Den ugjødsla naturbeitemarka ved setra Prestfossene kan også nevnes i denne sammenheng, da det er godt potensial for rødlistede beitemarksopp her.

4 Samlet verdivurdering Det er noe usikkerhet rundt verdivurdering av naturtypelokalitetene, spesielt i fbm. potensial for rødlistede moser. Det er registrert fem B-lokaliteter og en A-lokalitet, samt to rødlistearter i høyere kategori. Forekomst av en reelt sjelden og sterkt trua art knytta til vassdraget vektes høyt. I henhold til Håndbok V712- Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2015) vurderes verdien samlet sett å være stor. Vurdering av omfang og konsekvens Nytt feltarbeid har ført til funn av noen rødlistede arter og flere nye, eller mer presist beskrevet og avgrensa naturtypelokaliteter, og grunnlaget for å vurdere omfang og konsekvens er endret i forhold til tidligere undersøkelser. Jeg velger her å henvise til en lignende undersøkelse der omfanget av et vannkraftverk skulle vurderes for bl.a. råtevedmosen flomtvebladmose: «Omfanget av en utbygging vurderes av oss som stort negativt da alle de tre artene med status kritisk truet og sterkt truet antas å være fuktighetskrevende og avhengig av vannføringen i elva. To av disse artene er krevende råtevedmoser som er avhengige av stadig tilgang på polert, vanntransportert dødved som fester seg i eller langs elva. Dette substratet må også holdes jevnt fuktig. Det er derfor svært sannsynlig at bestandene av disse artene vil desimeres kraftig eller forsvinne helt dersom vannføringen blir redusert.» Gaarder og Høitomt (2015, side 122) Denne vurderingen er også relevant for flomtvebladmose i Garbergselva. Mer presis kunnskap om artens biologi og evne til å tilpasse seg et endret miljø er pr dags dato fraværende, slik at det ikke er mulig å gjøre presise vurderinger av ulike alternativer til minstevannføring mv. I tillegg vurderes omfanget å være potensielt stort negativt for naturtypene fosseberg, fosseeng og bekkekløfta, da både artsmangfoldet og de fysiske kvalitetene er formet og er avhengig av det eksisterende vannføringsregimet. Stor verdi og stort negativ omfang vil i henhold til konsekvensvifta (Statens vegvesen 2015) gi stor til svært stor (---/----) negativ konsekvens. (Omfanget av anleggsfasen og driftsfasen for de øvrige naturtypelokalitetene og rødlisteartene er trolig intet eller lite negativt.) Figur 2. Befaringsrute 24. oktober 2017 (blå strek).

5 Bilder fra feltarbeidet Figur 3. Flomtvebladmose Scapania glaucocephala (skimtes i nedre del av bildet) lever på fuktige, nesten blankskura stokker i elver og bekker.

6 Figur 4. To partier i nedre del av undersøkelsesområdet som ikke blei undersøkt i detalj pga. bratt terreng. Her finnes bla. rasutsatt og fosserøykpåvirka granskog, noe dødved langs elvestrengen og små partier med fosseberg og fosse-eng. Figur 5. Mosedominerte fosseberg, ca kote 320. Her var det bra fosserøyk ved lav vannføring, og det er sikkert kraftig fossesprut ved høy vannføring.

7 Figur 6. Gammel granskog på sørsida av Storprestfossen, med noe død ved. Kilder Berger, H.M Prestfossan kraftverk. Tilleggsutredning miljø. Sweco notat. 16 s. Gaarder, G. & Høitomt, T Etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging. NVE, rapport s. + vedlegg. Nastad, A.T Prestfossan kraftverk tilleggsutredning av botanikk for mulige massetipper og riggområde. Sweco notat, 7 s. Nastad, A.T Prestfossan kraftverk endrede konsekvenser ved økt slukevne. Sweco, Notat 2 s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V s. Statkraft Energi (2016). Prestfossan kraftverk Garbergselva. Planendringssøknad med prosjektrapport og KU. Statkraft Energi AS. 56 s + vedlegg Spikkeland, O.K. og Ihlen, P.G Kraftverk i Prestfossan, Selbu kommune. Verknader på biologisk mangfald. Vedlegg 1: Naturtypebeskrivelser