OPPDRAGSLEDER. Åshild Rian Opland OPPRETTET AV

Transkript

1 OPPDRG Konsesjonssøknad med biologisk mangfold rapport for Hennaelva kraftverk OPPDRGSNUMMER OPPDRGSLEDER Åshild Rian Opland OPPRETTET V Solveig ngell-petersen DTO 4 Kommentarer til klage fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal på konsesjonsvedtak for Hennaelva kraftverk NVE har gitt Hennaelva kraftverk konsesjon (vedtak av ). Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har sendt inn klage på vedtaket i brev av til Olje og energidepartementet. Klagen er begrunnet i mangelfult kunnskapsgrunnlag for biologisk mangfold. Sweco Norge S har utført biologisk mangfoldutredningen for kraftverket, og kommenterer i dette notatet de anmerkninger Naturvernforbundet har som angår våre vurderinger. Kapittelinndelingen følger inndelingen i klagebrevet fra Naturvernforbundet. 1 Dokumentasjon av biologisk mangfold Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget i området (da i hovedak i bekkekløften slik vi tolker klagen) er for dårlig. De ønsker mer kunnskap om epifyttfloraen der den er på sitt rikeste, samt undersøkelse av læger som ligger nær eller er i kontakt med elva. Sweco samlet på sin befaring i området inn mose og lav som senere ble artsbestemt fra levende trær, fuktpåvirket berg og liggende død ved, tre ulike steder i bekkekløfta (rundt kote 50 og 70, samt i øvre del av kløfta, ca. kote 120). Rådgivende biologer har også registrert kryptogamer på levende og død ved, samt bergvegger og stein i og nær elva ved kote 40-60, 80 og 90 (Linn Eilertsen, pers. medd.). I tillegg har Naturvernforbundet befart området to ganger, og i den forbindelse registrert en del arter. eskrivelsene basert på befaringene av området viser at bekkekløft-lokaliteten har kontinuitetsverdier, tilstedeværelse av død ved, fuktig miljø, og stedvis rik og fugktighetskrevende flora (bl.a. innslag av lobarionsamfunn). På bakgrunn av dette og de artsfunn som er gjort vurderer vi at det er et potensial for rødlistede fuktighetskrevende kryptogamarter i kløfta. Naturmangfoldlovens 8 krever at "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkinger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." Sweco vurderer, med bakgrunn i de befaringer og funn som er gjort i området, samt vurdering av potensial for røslistede arter, at kunnskapsgrunnlaget er godt nok 1(5) 14 Sweco Norge S SP p:\251\575831\08 rapporter\notat - kommentar til klage på konsvedtak\kommentar til klage på konsesjonsvedtak hennaelva.docx

2 for å vurdere konsesjonsspørsmålet for Hennaelva kraftverk. Et slikt omfang avv undersøkelser er grundigere ennn det som er vanlig i slikee saker. 2 Vurdering av naturtypelokalitet Vi legger til grunnn Naturvernforbundets beskrivelse av bekkekløften etter at de e har foretatt ny befaring av området Vi er på bakgrunn av funnene ogg beskrivelsen til Naturvernforbundet enig i at bekkekløfta har et større kontinuitetspreg og er mer fuktpåvirket enn det vi har beskrevet tidligere. Dette medfører at kløfta trolig har noe høyere verdi enn det vi tidligere har konkludert med. eskrivelsen n gir slik vi ser det ikke grunnlag for å gi høyere verdi enn etter kriteriene for verdisetting i DN-håndboer for øvrig det samme som NVE har lagt til grunn for sin behandlig av konsesjonssøknaden. 3 Sammenligning med andre vassdrag i kommunen/regionen Her følger en mer grundig sammenligningg med andre vassdrag i Halsa H og de nærmeste kommunene (ure,, og ) når det gjelder de d to berørtee naturtypenee av 13. -verdi på bekkekløftenn (og tilstøtende naturtype vikitig bekkedrag) -verdi. Det er i disse kommunene regitstrert 3 bekkekløft-lokaliteter med -verdi, 10 med -verdi og 8 med -verdi, i tillegg til -verdi-lokaliteten i Hennaelvaa (kilde: Naturbase). Se tabell under for f nærmere beskrivelse av lokalitetene. v tabellen går det fram at 3 av lokalitetene er utbygd, to av dem er innstilltt til utbyggingg fra NVE, ogg en av dem har planer om o utbyggingg (kilde: NVE- atlas) ). Vi gjør oppmerksom på at verdien ikke nødvendigvis er borte selv om vannføringenn er redusert, men at redusert vannføring kan føre til redusert fuktighett og en dreining i artssammensetning mot mer tørketolerantt te arter. I hvilken grad det skjer er litee kjent og vil avhenge av flere faktorer (trolig spesielt graden av fossesprut fra elva). e De største bekkekløftene av høyest verdi er trolig i hovedsak registrert i området, mens det forventes et mørketall på -lokaliteter. Dett kan også være enkelte -lokaliteterr som ikke err registrert ennå. ekkekløft Todalssetra: Todalselva ure Smal, ikke særlig dypp bekkekløft. Noen almer (NT), kystdoggnål (NT), bleikdokknål (NT), lungeneversamfunn. Kontinuitet. Storhaugen nord Herredsdalselva nedree kløft Ja, Herres- kraftverk. Innstillt fra NVE til dalselva F. komm. Lite grovv ved/død ved, litt lungeneversamf., svak -verdi. En av de mest utvikla kløftene i kommunen. Herresdalselva - Ja, Herres- kraftverk. dalselva Liten, arsfattig og lite utvikla. 2 (5) SP p: :\251\575831\08 rapporter\notat - kommentar til klage på konsvedtak\kommentar til klage på konsesjonsvedtak hennaelva..docx

3 ekkekløft midtre kløft Innstillt fra NVE til F. komm. Kamsvågdalen burde kanskje vært høyere. Liten og lite utvikla, men enn del kravfulle arter. Åskaret nedafor Holmeidvatnet Liten, uten funn av spesielle arter ekkaelva Liten, dårlig utviklet. Innerstølsetra Liten, dårlig utviklet. Skarselva øvre Ja, utbygd. Middels stor og typiskk kløft. redusert som følge avv redusert vannføring. Engellia vest Svakt utvikla lungeneversamf., variert, dronningmose Ranesbekken nedree del lm (NT), langnål (NT), vedalgekølle (NT), middels utvikla lungeneversamf. Fuktig. Røsåa Liten ravine, krevendee og rødlistede arter; alm (NT), fakkeltvebladmose (VU), vedalgekølle (NT), noe utviklet lungeneversamf. jøråa fossefall Ja, jøråa småkraftverk søknad. Velutviklet fosserøykmiljø dominertt av moser, sparsomt s medd gammelgranlavsamf.,, rotnål (NT), lungeneversamfunn, Vindøla: Gammelsæterdal en Myske, junkerbregne,, godt utvikla lungeneversamf., langnål (NT), vedalgekølle (NT). Fuktig og frodig, potensial for flere krevende/rødlistede arter. Folldalen: Skjoralia aust Ja, regulert. Frodig. lm (NT), myske, junkerbregne, m.m., middels m godt utvikla lungeneversamf. Grytå ved Dønnøyn Middels stor og middels utvikla, frodig. lm (NT), junkerbregne, springfrø, almelav (NT), blådoggnål (VU), 3(5) SP p:\251\575831\08 rapporter\notat - kommentar til klage på konsvedtak\kommentar til klage på konsesjonsvedtak hennaelva.docx

4 ekkekløft kvithodenål (NT), narrepiggsopp (NT). Potensial for ytterligere artsfunn. øverdalen øverst Ja, regulert. Stor og intakt. Frodig skog (bl.a. reinrose, skogsvinerot, myske), alm (NT), honningvokssopp (NT), noe lungeneversamfunn. Potensial for kravfullee arter. Øygard sør Åpen ogg lite artsrik, men alm (NT) og gubbeskjegg (NT). Under tvil satt til - verdi. Fjellbekken (søknad avslått) Stor, variert, urørt. Gråor-almeskog (LR), alm (NT), almelav (NT). Potensial for f rødlista knappenålslav. Rik flora. Djupedalsbekken Må undersøkes nærmere. Kvernavikbekken- Oternes Må undersøkes nærmere. Når det gjelder viktige bekkedrag er det kun en annen registrering i Halsa kommune (-verdi). I nabokommunenee varierer antallet registreringer svært mye fra kommune til kommune (ure: 4, : 19, : 2 og : 1). Dette avspeiler trolig ikke virkeligheten, men er heller et resultat av ulik registreringsmetodikk for naturtypen og/eller ulik vekt på kartlegging av naturtypen. Det finnes trolig flere lokaltieter med omtrent tilsvarende kvaliteter og verdi som den i Hennaelva. 4 Naturvernforbundets kommentarer til vurderinger gjort avv Sweco Vi registrerer at naturvernforbundet trekker konklusjoner ut fra våree beskrivelser som ikke har vært vår hensikt, og beklager at våre beskrivelser har vært vage og ført til feiltolking. Vi beskrev i notat av at det trolige er få ravinedal-lokaliteter av stor verdi v i regionen og sannsynligvis relativt få av middels verdi. v dette følger at en evt. ravinedal-lokalitet i Hennaelva vil være sjelden i regionen, r og en påvirkning av denne vil dermed så klart være vesentlig. For øvrig anser vi det ikke som relevant å utdype temaet, da NVE etter befaring legger til grunn at det er snakk om naturtypen bekkekløft, ikke ravinedal, langss Hennaelva. Når det gjelder at jordekanten, ikke elva, ble fulgt på befaring i nedre del av bekkekløft viser vi igjen til at det dessverre ikke lar l seg gjøree å undersøke alle områder som blir berørt med den tid som er til rådighet på en slik befaring. Dette vil også avhenge av hvor h fremkommelig områder er. Vurderinger må gjøres på bakgrunn avv dette. Det at enkeltarter, som alm, er oversett kan dessverre også skje. 4 (5) SP p: :\251\575831\08 rapporter\notat - kommentar til klage på konsvedtak\kommentar til klage på konsesjonsvedtak hennaelva..docx

5 5 Nye funn og observasjoner gjort av Naturvernforbundet Vi viser til avsnittene 1 og 2 over, der de nye funnene som er gjort er tatt inn i vurderingene. 6 Kraftstasjonsplasseringen Ingenn kommentarer utover de vurderingerr NVE har gjort rundt lokalisering av kraftstasjonen i KSK-notatet (bakgrunnen for deres vedtak). 7 Kilder Rapporter Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN Håndbok utgave (oppdatert 2007). Eilertsen, L., Eilertsen, M., Spikkesland d, O.K. og Hellen, E39 Valsøya-Klettelva, Halsaa kommune, Møre og Romsdal. Konsekvensutgreiing for naturmiljø. Rådgivende iologer Rapport nr Folden, Ø Klage Hennaelva kraftverk i Halssa kommune.. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. rev til Olje og energideparte ementet v/nve.,, 17. mars Databaser Naturbase. //geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?viewer=naturbase NVE tlas. /atlas.nve.no/ge/viewer.aspx?site=nvetlas Vassdragsatlas. E-post Linn Eilertsen, Rådgivende iologer. Kontaktet om nærmere info om deres befaring av området. 5(5) SP p:\251\575831\08 rapporter\notat - kommentar til klage på konsvedtak\kommentar til klage på konsesjonsvedtak hennaelva.docx