Nore og Uvdal Kommune Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde. Utgave: 1. Dato:

Transkript

1 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Utgave: 1 Dato:

2 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Oppdrag: rapport Områdereguleringsplan Øvre Uvdal - TILBUD Oppdragsbeskrivelse: Utarbeide områdereguleringsplan for 33,6 km2 i Øvre Uvdal (Tilbud: Områdereguleringsplan Øvre Uvdal - TILBUD) Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Mjølsnes Sissel Analyse Biologisk mangfold Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Finn Michelsen, Rein Midteng, Sissel Mjølsnes Rune Solvang, Anders Breili, Sissel Mjølsnes

3 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 2 FORORD I forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde er det gjort biologisk mangfold registreringer av aktuelle utbyggingsområder. Registreringsarbeidet er gjort i to omganger, og resultatene er sammenfattet i 2 hoveddeler i denne rapporten. De første registreringene ble gjort sommeren 2012 og utgjør del 1 av rapporten. På bakgrunn av nye innspill ble det gjort supplerende registreringer sommeren Disse utgjør del 2 av rapporten. Kongsberg Sissel Mjølsnes Oppdragsleder

4 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 3 1 Innhold 2 DEL Sammendrag/konklusjon Bakgrunn Innledning Metode Kilder Resultater av feltundersøkelsene Planområder med viktige naturverdier (naturtypelokaliteter): Planområder uten viktige naturverdier: Nye naturtypelokaliteter i planområdene DEL Kilder, feltarbeid og begrensninger Naturforhold Naturtypelokaliteter Beskrivelse av naturtypelokalitet...33

5 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 4 2 DEL 1 Skrevet av: Finn Michelsen Kvalitetskontroll: Rune Solvang, Asplan Viak Dato:

6 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Sammendrag/konklusjon Under feltarbeidet ble det totalt kartlagt 13 nye naturtypelokaliteter. Ni av dem har regional verdi (verdi B), og tre har lokal verdi (verdi C). Én lokalitet ligger i midtsjiktet mellom verdi B og C. Lokaliteter med nasjonal verdi (verdi A) ble ikke funnet. De 13 lokalitetene finnes innenfor sju av de 12 undersøkte del-planområdene. I de resterende fem del-planområdene ble det ikke funnet viktige naturverdier. Fire rødlistearter ble registrert, alle i kategorien nær truet (NT). Tre av disse ble funnet i område 11, og én i område Bakgrunn I forbindelse med den planlagte utbyggingen av Øvre Uvdal reiselivsområde er det på oppdrag fra Nore og Uvdal kommune utført registreringer av det biologiske mangfoldet i området, med hovedvekt på kartlegging av naturtypelokaliteter (spesielt viktige naturområder/artssamfunn for biologisk mangfold) og rødlistearter. 2.3 Innledning Planområdet består av flere større og mindre nummererte delområder i Uvdal. Noen av dem er tilknyttet allerede etablerte hyttefelter, og de fleste ligger nær Uvdals to alpinanlegg. Planområdet strekker seg gjennom barskogsbeltet fra Uvdalselva og videre opp gjennom bjørkeskogsbeltet til tregrensa. Berggrunnen og vegetasjonen varierer sterkt mellom rike og fattige typer. Det finnes ikke tidligere kartlagte naturtypelokaliteter innenfor planområdet. 2.4 Metode Planområdet (figur 1.) ble systematisk kartlagt i felt av Finn Michelsen og Sigve Reiso i løpet av totalt seks dager i september Det ble tatt koordinater med GPS på vokseplasser for rødlistearter, og ved andre potensielt viktige funn. GPS er også brukt for avgrensing av lokaliteter, når nødvendig. I tillegg ble Artsdatabankens Artskart for området undersøkt. Avgrensinger, klassifiseringer, verdisettinger og beskrivelser av naturtypelokaliteter er gjort i tråd med Direktoratet for Naturforvaltning sin Håndbok 13. Arealene med etablerte alpinanlegg ble ikke undersøkt. 2.5 Kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006.

7 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Resultater av feltundersøkelsene Planområder med viktige naturverdier (naturtypelokaliteter): Område 6: Dette området er på plankartet delt i to separate deler. Den nordligste delen er uinteressant, med tett, ung fjellbjørkeskog og noe vierkratt med innslag av dvergbjørk. Ordinære bærlyngarter, samt smyle og geitrams dominerer i feltsjiktet. Den sørlige (separate) delen har rikere vegetasjon. I vest bærer vegetasjonen sterkt preg av jordbearbeidelse og har skrotemarkspreg. Skogen er for en stor del hogd ut. I øst ble det opprettet en lokalitet med naturtypen bjørkeskog med høgstauder. Lokaliteten har lokal verdi (verdi C). Område 9: Området består av en nokså skarpt oppdelt mosaikk av rik og fattig vegetasjon. De mindre interessante delene har fjellbjørkeskog med en del einer i busksjiktet og bærlyngarter i feltsjiktet. De resterende delene har også fjellbjørkeskog, men med en tildels svært rik flora, også med høgstauder. I den vestre halvdelen av partiet ovenfor bilveien ble det opprettet en lokalitet med naturtypen bjørkeskog med høgstauder, og med innslag av kilde og kildebekk. Lokaliteten strekker seg i vest også et lite stykke nedenfor bilveien. Lokaliteten er av regional verdi (verdi B). Rødlistearten engbakkesøte(nt) ble funnet på to steder. Området har for øvrig allerede endel etablert hyttebebyggelse, også innenfor biologisk verdifull skog av typen bjørkeskog med høgstauder. Område 10: Som i område 9 varierer det også her mellom nokså skarpt oppdelte partier av rike og fattige vegetasjonstyper. De rike partiene er imidlertid hovedsakelig lokalisert langs bekken, og her ble det opprettet en lokalitet med naturtypene viktig bekkedrag og bjørkeskog med høgstauder. Lokaliteten er av svak regional verdi (verdi B-C). (Plankartet er noe utydelig på hva som er område 9 og hva som er område 10, men dette er antakelig uviktig, siden de viktige naturverdiene i disse områdene uansett er markert på kart i denne rapporten.) Område 11: Plankartets opprinnelig inntegnede del har naturskog av gran og furu. Vegetasjonstypen er stort sett blåbærskog, med innslag av småbregneskog. Bunnsjiktet er moserikt. Skogen har vært plukkhogd for mange tiår siden, og er stedvis snauhogd for noen få år tilbake, også tett innpå bekken. Det finnes flere spredte, nokså fattige forekomster av gubbeskjegg(nt) her, men skogens hogstpreg, og dermed manglende kontinuitet i død ved, hindrer opprettelsen av naturtypelokaliteter. Før feltarbeidet tok til ble det lagt til en ny del på plankartet, vest for og inntil område 11. I øst og nord er skogen også her mer eller mindre hogstpreget, men for øvrig finnes et parti med mer opprinnelig gammelskog. Også her har skogen vært noe plukkhogd for endel tid tilbake, men skogen er tydelig naturskog med middels kontinuitet i død ved og tydelige naturverdier. Her ble det kartlagt en lokalitet med gammel barskog med regional verdi (verdi B). Rødlisteartene rosenkjuke(nt) og hvithodenål(nt) ble registrert. Område 12: Nederst i terrenget er skogen grandominert, med noe furu, og med bra innslag av gammel og død/døende bjørk. Skogen har naturskogspreg. Bunnsjiktet er tildels svært moserikt med godt potensial for en rik soppfunga. Vegetasjonstypene er blåbærskog og småbregneskog. Det ble her opprettet en liten lokalitet helt i nord med gammel barskog. Verdien er av lokal karakter (verdi C).

8 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 7 Øvrige deler av område 12 er uinteressante, med yngre, plukkhogd furuskog på fattige bergknauser, og med granplantefelt mot veien i vest. Område 13: Området består av nokså fattig bjørke- og furuskog. Lyngmark dominerer feltsjiktet, men smale, frodigere lågurt- og høgstaudestriper finnes langs søkk og bekker. Skogen har tidligere vært åpen og beitepåvirket, men består nå av nokså tette ungskogssjikt. Noen av furubestandene grenser mot lokal verdi, med enkelte gamle trær og noen ferske vindfall. Men manglende funn av rødlistearter og manglende kontinuitet i død ved - samt svært glisne barbestand - gjør at de ikke kan kartlegges som natyrtypelokaliteter. En lokalitet ble imidlertid opprettet på Sønstebøåsen. Her finnes en godt nedbeitet naturbeitemark med en del beitemarksopp. Lokaliteten ligger i grenselandet mellom lokal og regional verdi (verdi C/B). Område 16: Blant alle områdene på plankartet er område 16 det mest interessante. Med unntak av den nordvestre delen har området mange kalkrike/baserike partier med rik flora. Grensene mellom rikt og fattig er ofte vage, og bare de tydelig rikeste partiene er kartlagt som naturtypelokaliteter. De ble ofte funnet i forbindelse med bekkedrag, og kartlegges derfor tildels som både viktig bekkedrag og bjørkeskog med høgstauder. Tilsammen ble det i område 16 kartlagt sju lokaliteter. Foruten de nevnte naturtypene (alle med verdi B) ble én lokalitet kartlagt som naturbeitemark med verdi B-C (Nørdstebøsetra), og én som store, gamle trær, med verdi B. Den siste lokaliteten består av gammel barskog (gammel furuskog med verdi C), og ligger mot grensen og delvis innenfor det grønne arealet langs alpinbakken. Generelt domineres område 16 av fjellbjørkeskog, med noe innslag av furu og rogn. De fattige partiene har stedvis mye einer i busksjiktet og vegetasjonen her består ellers stort sett av vanlige bærlyngarter, samt ordinære arter som gullris, smyle, linnea, tepperot, fugletelg, skogstjerne og marimjelle. Deler av de nordvestlige partiene ligger omtrent på skoggrensa, med spredte fjellbjørker og noe dvergbjørk, på/mellom fattige fjellheier/-rabber, med krekling, blåbær, blokkebær, rypebær, pigglav og kvitkrull. Et gjengrodd tjern med fattig løsmattemyr finnes også her, med molte og lite krevende starr- og myrull-arter. Oppsummering i tabellen under, nr refererer til temakartet for biologisk mangfold. Nr Lokalitetsnavn Naturtype Verdi 1 Flatasæter Ø Bjørkeskog med høgstauder(60%); viktig bekkedrag(30%); C rikmyr(10%) 2 Djupegrønnuten S Bjørkeskog med høgstauder(95%);viktig bekkedrag(5%) B 3 Uvdal Alpinpark N Bjørkeskog med høgstauder(50%); viktig bekkedrag(50%) B 4 Granheim V Gammel barskog B 5 Bjørnebekk NØ Gammel barskog C 6 Sønstebøåsen Naturbeitemark B 7 Nørdstebøsætri Naturbeitemark B 8 Uvdal Alpinpark V Store gamle trær C-B 9 Berget Ø Bjørkeskog med høgstauder B 10 Gvonnetjønn-nuten SØ Bjørkeskog med høgstauder(70%); viktig bekkedrag(30%) B 11 Nørdstebøsætri V Bjørkeskog med høgstauder(80%); viktig bekkedrag(20%) B 12 Nørdstebøsætri SØ Bjørkeskog med høgstauder B 13 Flåtasætre SV Gammel barskog C

9 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Planområder uten viktige naturverdier: Område 3: Fjellbjørkeskog med innslag av gran og furu. Floraen bærer preg av næringsfattig berggrunn, og domineres av de ordinære bærlyngartene. Vegetasjonstypen er stort sett blåbærskog. I motsetning til i område 16 er floraen fattig også langs bekkene. Område 7: Samme fattige vegetasjonstype som i område 3, med helt ordinære arter. I område 7 finnes også en seter med naturbeitemark, men den kvalifiserer ikke til kartlegging som naturtypelokalitet. Område 15: Fattig skrotemark på morenejord med endel krattskog av svært ung bjørk og furu. For øvrig dominerer bringebærkratt og vanlige grassarter. Område 35: Åpent landskap med små, spredte fjellbjørker. Bunnsjiktet består av mye kvitkrull, pigglav og islandslav. I feltsjiktet finner vi stort sett bare krekling, blåbær, tyttebær, rypebær, røsslyng og smyle. Busksjiktet har mye einer og dvergbjørk. Område 40: Sterkt plukkhogd blåbærskog, der såkalt hogstmoden furu står igjen. For øvrig er de vanligste artene her bringebær, smyle og geitrams Nye naturtypelokaliteter i planområdene Område 6: (1 lokalitet) Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Flatasæter Ø (Nr 1 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder(60%); viktig bekkedrag(30%); rikmyr(10%) Lågurt-utforming med spredte høgstauder; bekk på kalkgrunn og annen rik berggrunn Lokalt viktig (C)

10 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 9 Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging i Uvdal. Den østlige grensa bør utvides under evt. seinere kartlegginger i Uvdal, da naturtypen trolig fortsetter videre østover. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger et par hundre meter øst for Flatasæter i Uvdal. Skogen står trolig på tildels baserik morenejord eller er påvirket av slik jord ovenfra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er bjørkeskog med høgstauder. Den har lågurt-utforming med spredte høgstauder. Elementer av småbregneskog finnes langs bekkene. Naturtypen i lokaliteten kan også tildels ses på som viktig bekkedrag, da det går to bekker gjennom lokaliteten, med rikere vegetasjon rundt enn i omgivelsene. Noe intermediærrik myr inngår også vest i lokaliteten. Artsmangfold: Foruten fjellbjørk finnes det i busksjiktet einer og dvergbjørk, men i nokså beskjedne mengder. Høgstaudene tyrihjelm, hvitbladtistel, mjødurt, vendelrot og sløke opptrer i moderate mengder, hovedsakelig inntil bekkene. Andre karplanter som er vanlige her er skogstorkenebb, fjelltistel, perlevintergrønn, rødknapp, engsyre, småengkall, marikåpe, hengeving, fugletelg og skogsnelle. Der skogen går over i intermediærrik myr i vest finnes i tillegg myrklegg og skavgras. Både her og stedvis langs bekken finnes noe krevende mosearter, som rosetorvmose og myrstjernemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Bjørkeskogen er noe ung, så det kan ha vært åpen beitemark her for noen tiår tilbake, men suksesjonen har nå kommet langt over "krattstadiet". Noe gadd og læger av bjørk finnes. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst og tekniske inngrep. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter med samme naturtype, vest og nord for Uvdal Alpinpark. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (verdi C). Den er relativt artsrik, men skogen er noe ung, uten lang kontinuitet, og den gis derfor kun lokal verdi.

11 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 10 Område 9: (1 lokalitet) Lokalitet Naturtype Djupegrønnuten S (Nr 2 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder(95%); viktig bekkedrag(5%) Utforming Lågurt-utforming med spredte høgstauder; bekk på kalkgrunn og annen rik berggrunn Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging i Uvdal. Den nordlige grensa bør utvides under evt. seinere kartlegginger i Uvdal, da naturtypen trolig fortsetter videre opp til tregrensa. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Djupegrønnuten i Uvdal, i den sørøstvendte lia her. Skogen står på tildels baserik morenejord eller er påvirket av slik jord ovenfra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bjørkeskogen har for det meste lågurtutforming, men innslag av høgstauder er også vanlig her. Innslaget av einer i busksjiktet er beskjedent. Innimellom finnes små partier med fattig lyngmark, der eineren er mer utbredt. Helt i nordøst finner vi et mindre parti med flere bekker og kilder. Rundt kildene finnes flere krevende

12 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 11 plantearter, spesielt moser, men kildemoser ble ikke registrert. Naturtypen her kartlegges derfor som viktig bekkedrag. Artsmangfold: Denne lokaliteten har et svært stort mangfold av tildels basekrevende plantearter. Av høgstauder finnes tyrihjelm, fjellkvann, vendelrot, hvitbladtistel, ballblom og mjødurt. Lågurtfloraen byr på arter som småengkall, fjelltistel, skogstorkenebb, engsmelle, enghumleblom, harerug, tepperot, fuglevikke, perlevintergrønn, nikkevintergrønn, tveskjeggveronika, rød jonsokblom, engsoleie, tiriltunge, ryllik, skoggråurt, fjellfrøstjerne, markjordbær, fjellgullris, blåkoll, blåklokke, kranskonvall, firkantperikum, følblom, fjellmarikåpe og andre marikåpearter. Gulstarr, bleikstarr, engfrytle og fjelltimotei er også vanlige her. Setermjelt, kongsspir, liljekonvall, flekkmure, myskegras og orkideen grønnkurle finnes spredt. Ca. 20 individer av rødlistearten engbakkesøte(nt) ble funnet fordelt rundt punktene UTM: 32 V /88473 og / Rundt bekkene og kildene nordøst i lokaliteten vokser det flere mer eller mindre krevende arter, bl.a. gulsildre, jåblom, fjellfrøstjerne, sotstarr, stjernestarr, gulstarr, kastanjesiv, dvergjamne, rosetorvmose, myrstjernemose og myrfiltmose. Bruk, tilstand og påvirkning: Bjørkeskogen er ikke upåvirket av tidligere vedhogst o.l., men framstår som nokså gammel og velutviklet. Dødvedmengden er relativt stor, spesielt i form av gadd. Trærne har en betydelig dekning av mørkskjegg. Det ligger 2-3 hytter innenfor området. En kraftlinje krysser den nordøstligste delen, og en bilvei krysser lokaliteten litt sør for midten. Under kraftlinja holdes skogen nede. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging og andre tekniske inngrep, inkludert inngrep som kan endre vannforholdene i bekken. Husdyrbeite vil være en fordel, for å holde busksjiktet nede. Partiet med kilder ligger nær kraftlinja og veien til den nordligste hytta, og her bør man være ekstra varsom for å unngå inngrep som f.eks utvidelse av veien og opprettelse av P-plass eller lignende. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter av naturtypen bjørkeskog med høgstauder i den samme lia som her. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Bjørkeskogen er velutviklet og svært artsrik. Rødlistearten engbakkesøte(nt) ble funnet på to steder. I tillegg har lokaliteten et parti med viktig bekkedrag, med stedvis preg av rik-kilde med krevende arter.

13 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 12 Område 10: (1 lokalitet) Lokalitet Naturtype Uvdal Alpinpark N (Nr 3 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder(50%); viktig bekkedrag(50%) Utforming Lågurt-utforming med spredte høgstauder; bekk på kalkgrunn og annen rik berggrunn Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging i Uvdal. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nær toppen av Uvdal Alpinpark, i ei sørvendt li. Skogen står på tildels baserik morenejord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen er rein fjellbjørkeskog med et viktig bekkedrag i bunnen. Her finnes en god del krevende arter som tyder på baserik jord, i motsetning til de nærmeste arealene mot lokalitetens grenser, der fattigere bærlyngskog dominerer. Noe einer finnes i busksjiktet, men den dominerer ikke. Nær bekken er det endel høgstaudeskog, men ellers er lokaliteten lågurtdominert.

14 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 13 Artsmangfold: Av høgstauder finnes noe tyrihjelm, fjellkvann, sløke, mjødurt og vendelrot, samt nokså mye hvitbladtistel. Andre karplanter her er myrfiol, fjellfrøstjerne, fjelltistel, harerug, småengkall, skogstorkenebb, enghumleblom, engsmelle, rød jonsokblom, skoggråurt, marikåpe, gullris, myrmaure, fjelltimotei, gulstarr, dvergjamne, skjørlok og hengeving. Orkideen grønnkurle finnes spredt. I bunnsjiktet finnes det bl.a. mye rosetorvmose (og andre torvmoser), myrstjernemose, fagermoser og palmemose. Soppen rødt kransøye vokser ved bekken. Bruk, tilstand og påvirkning: Bjørkeskogen er nokså velutviklet, med noe læger og en god del gadd, som ofte har stor dekning av mørkskjegg. Mot grensa i sør ligger en relativt nyanlagt vei (knyttet til alpinanlegget?). Ei kraftmast krysser lokaliteten i nord, og det er hogd under denne. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging og andre tekniske inngrep, inkludert inngrep som kan endre vannforholdene i bekken. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter av naturtypen bjørkeskog med høgstauder i den samme lia som her. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Skogen er relativt velutviklet. Lokaliteten som helhet er artsrik, med potensial for rødlistearter. Både bekkedraget og skogen for øvrig har langt rikere og mer krevende vegetasjon enn omgivelsene. Område 11: (1 lokalitet) Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Granheim V (Nr 4 på temakart) Gammel barskog Gammel granskog Viktig (B)

15 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 14 Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i planområder for hytteutbygging i Uvdal. Under evt. seinere kartlegginger i Uvdal bør lia ovenfor undersøkes, da det er sannsynlig at lignende biotoper eller biotoper med enda høyere kontinuitet finnes her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Uvdal Alpinsenter og plassen Granheim ( meter vest for denne), i ei nordøstvendt li. Berggrunnen er sur/basefattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den gamle barskogen er grandominert, med spredt innslag av tildels storvokst furu, bjørk, rogn og selje. Vegetasjonstypen består av en miks mellom blåbærskog og småbregneskog. En bekk passerer gjennom den østlige enden av lokaliteten. Artsmangfold: Foruten blåbær, tyttebær og blokkebær finnes typiske barskogsarter som linnea, stri kråkefot og olavsstake. Partiene med småbregneskog har mye fugletelg og hengeving, samt dominans av etasjemose, fjærmose og grantorvmose i bunnsjiktet. Mange eksemplarer av den rødlistede laven hvithodenål(nt) ble funnet i et hulrom nær basis av en gammel grangadd på UTM: 32 V /84271, der den vokste sammen med en annen ubestemt knappenålslav. Noen få fruktlegemer av rosenkjuke(nt) ble sett på en granlåg på UTM: 32 V / Andre noterte sopparter i lokaliteten er rødt kransøye, issvullsopp, bispelue og sumpklubbemorkel. Andre, ubestemte sopparter ble også sett. Nær bekken er det stedvis moserikt, med bl.a. fagermoser og vortetorvmose. Reirhull etter tretåspett ble funnet nær rosenkjukene. Av andre fugler ble svartmeis, granmeis, toppmeis og nøtteskrike notert. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har vært plukkhogd for noen tiår tilbake, men har tydelig naturskogspreg med en del (også grov) dødved av både gran, bjørk og selje, og med en viss kontinuitet i denne dødveden. Både skogbunnen og stammene er ofte ujevn(e), med gode mikrobiotoper for mange arter. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging, veibygging og andre tekniske inngrep. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Dette begrunnes med at skogen er gammel, flersjiktet naturskog med en viss kontinuitet i død ved, med to registrerte rødlistearter og med godt potensial for flere slike.

16 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 15 Område 12: (1 lokalitet) Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Bjørnebekk NØ (Nr 5 på temakart) Gammel barskog Gammel granskog Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i planområder for hytteutbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i bunnen av ei nordvendt li, øst for Bjørnebekk, der denne møter elva som går langs veien under Uvdal Alpinsenter. Berggrunnen er sur/basefattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den gamle barskogen domineres av blåbærskog, men har rike innslag av småbregneskog. Skogbunnen er fuktig og svært moserik. Flere stillegående bekker skjærer gjennom lokaliteten. Skogen er grandominert, men har endel innslag av furu, rogn og ikke minst bjørk (mye dødved av sistnevnte). Artsmangfold: Foruten blåbær, tyttebær, blokkebær og molte finnes typiske barskogsarter som innea og stri kråkefot, samt gjøksyre fugletelg, hengeving og skogsnelle. Bunnsjiktet er dekket av moser, særlig grantorvmose og etasjemose, men også fjærmose, vortetorvmose og endel andre vanlige mosearter. Moderate mengder hengestry og mørkskjegg vokser på trærne. Sumpklubbemorkel ble notert. Flaggspett og ekorn ble også observert.

17 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 16 Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er middels gammel naturskog, med spor etter hogst for nokså lang tid tilbake. Endel av granene er sannsynligvis minst 120 år gamle. Mengden dødved er moderat, oftest representert gjennom bjørkelæger og bjørkegadd, samt yngre furulæger. Både skogbunnen og stammene er ofte ujevn(e), med gode mikrobiotoper for mange arter. Skogbunnen har høye, velutviklede mosesjikt. I nordvest er grensen satt ved et mindre granplantefelt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging, veibygging og andre tekniske inngrep. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Område 13: (1 lokalitet) Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Sønstebøåsen (Nr 6 på temakart) Naturbeitemark Finnskjegg-eng(50%); frisk fattigeng(50%) Viktig (B) Skjør vokssopp og engarealene. Foto Sigve Reiso. Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Sigve Reiso (BioFokus), i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Sønstebøåsen omfatter en slakt sørhellende setervoll beliggende på ca. 960 moh. Vollen er sørvestvendt og ligger i lia over gården Sønstebø i Uvdal. Bergrunnen i området er fattig øyegneis, middels- til grovkornet, antatt omdannet granitt, dekket med tykke morenemasser (

18 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 17 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vollen er småkupért og slakt hellende, med både innslag av små tørbakker og partier med friskere søkk. Fattige vegetasjonstyper dominerer, hovedsakelig i form av en mosaikk av finnskjegg-eng og frisk fattigeng. Typiske karplanter er finnskjegg, gulaks, tepperot, fjellmarikåpe, fjelltimotei, ryllik, hvitkløver, stemorsblom, engsoleie, sølvbunke, skogstorkenebb, grasstjerneblom, hårsveve og følblom. Artsmangfold: Flere arter, og dels store mengder av beitemarksopp ble observert på engarealet, trass et dårlig soppår. Noe som tyder på godt potensial for denne gruppen her. Kun relativt vanlige arter som skjør vokssopp, krittvokssopp, kjeglevokssopp og mønjevokssopp ble notert, men mer krevende arter kan finnes. Bruk, tilstand og påvirkning: Setervollen var ved tidspunktet for undersøkelse nedbeitet, med spor etter beite fra både sau og hest. Beitepresset virker å være nokså hardt, men det var ikke store slitasjeskader på vegetasjonen. Sambeite sørger også for god nedbeiting og er positivt. Einerkratt dekker nokså store arealer i kantene av enga. Det finnes spor etter nylig rydding av en del einer sentralt, noe som med fordel kan videreføres ut mot kantene. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Beitepresset opprettholdes, rydding av einerkratt videreføres. Det er riktignok positivt for naturverdiene om enkelte spredte einerkratt kan få stå igjen for å skape litt variasjon. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B), da dette er en velhevdet naturbeitemark med innslag av beitemarksopp. Område 16: (7 lokaliteter) Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Nørdstebøsætri (Nr 7 på temakart) Naturbeitemark Frisk, næringsrik natureng,g13; Frisk/tørr middels baserik eng, G7 Viktig (B)

19 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 18 Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i planområder for hytteutbygging. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Nørdstebøsætri ligger i sørkanten av hyttefeltet som er plassert nordvest for Uvdal alpinpark. Lokaliteten ligger trolig på tildels baserik morenejord, på et platå i ei sørvendt li. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det kan ikke utelukkes at enga tidligere også har vært slåttemark, men den framstår i dag mest som naturbeitemark p.g.a. det store innslaget av gras. Vegetasjonstypen minner mest om frisk, næringsrik natureng,g13, men enga har også tydelige innslag av frisk/tørr middels baserik eng, G7. Artsmangfold: Enga har en stor tetthet av urter og gras. I alt ble det registrert 63 karplantearter her. Mengdene av de av nitrofile artene er beskjedne. Vanlige arter på enga er engsmelle, engsyre, tveskjeggveronika, legeveronika, kattefot, skogstorkenebb, fjelltistel, gresstjerneblom, hvitbladtistel, ryllik, nyseryllik, mjødurt, hvitkløver, rødkløver,marikåpe, fjellmarikåpe, vårpengeurt, prestekrage, blåklokke, tepperot, enghumleblom, rød jonsokblom, engsoleie, stemorsblom, skogfiol, harerug, perlevintergrønn, tiriltunge og rødknapp. I sørvest finnes fjellfrøstjerne, vendelrot og markjordbær, og dessuten også mer krevende arter som tysbast og kranskonvall. Av gras, starr og frytle finnes bl.a. gulaks, finnskjegg, svingelarter, engfrytle, bleikstarr og kornstarr. Langs bekken finnes i tillegg gulsildre og dvergjamne. Bruk, tilstand og påvirkning: Utfra de gamle, sammenfalte bygningene og tuftene kan man anta at det har vært naturbeitemark her i lang tid. De sentrale deler av enga er fortsatt åpne og i god hevd. De er ugjødsla eller tilnærmet ugjødsla (med kun evt. påvirkning fra noe husdyrgjødsel). Kantene er imidlertid i ferd med å gro igjen, bl.a. med bringebærkratt og einer. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Krattet i kantene bør fjernes, og enga i sin helhet bør fortsatt beites. For at naturtypen her skal kunne bevares er det også nødvendig å unngå gjødsling, samt hyttebygging og andre tekniske inngrep. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Den har et artsinventar som indikerer langvarig drift, uten eller med liten bruk av gjødsel. Dette er kriteriene for verdi B, i DN sin Håndbok 13.

20 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 19 Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Uvdal Alpinpark V (Nr 8 på temakart) Store gamle trær Gammelt tre Lokalt viktig-viktig (C-B) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i planområder for hytteutbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Furua står ca. 500 meter vest for skitrekket til Uvdal alpinpark, nærmere bestemt i et nokså åpent drag med spredte fjellbjørker i den sørvendte lia, på UTM 32 V / Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Treet er en stor, gammel furu, den største som ble sett under kartleggingen av denne lia. Den ble målt til ca. 460 cm. i omkrets i brysthøyde, noe som tilsvarer ca. 146 cm. i diameter. Artsmangfold: Furua ble oppdaget i skumringen, og kartlegging av artsmangfold på treet ble derfor vanskelig, men mye lav eller mose finnes ikke på dette treet. Det kan imidlertid ha et godt potensial for rødlista biller. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er vitalt, med kraftige greiner, friskt bar og en solid, oppstående stamme. Stammen er "kronglete" med mange kriker og kroker som kan være gode leveområder for andre arter. Den har også et dypt hakkespetthull (med reir etter trost i åpningen), og det er ikke umulig at store deler av stammen for øvrig også er hul.

21 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 20 Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst og andre tekninske inngrep som kan påvirke treet negativt. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig til viktig (verdi C-B). Treet er så stort og særpreget at det bør gis mer enn verdi C, men mangelen på registrerte særpregete artssamfunn gjør det samtidig vanskelig å gi det en ren B-verdi. Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Berget Ø (Nr 9 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder Lågurt-utforming med spredte høgstauder Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging i Uvdal. Under evt. seinere kartlegginger i Uvdal bør den sørlige grensa utvides/justeres, da naturtypen trolig fortsetter videre nedover, utenfor planområdet for hyttebygging. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset.

22 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 21 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei sørøstvendt li, ca. en halv km. øst for Berget, og ca. 1 km. sør for Gvonnetjønnuten i Uvdal. Skogen står på tildels baserik morenejord eller er påvirket av slik jord ovenfra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen er fjellbjørkeskog med noen få, spredte innslag av middels store gran- og furutrær. Noe einer finnes i busksjiktet, men den dominerer ikke. Lokaliteten utgjøres av et rikt drag med en god del krevende arter som tyder på baserik jord, i motsetning til de nærmeste arealene mot lokalitetens grenser i øst og vest, der fattigere bærlyngskog dominerer. Noe innslag av høgstaudeskog finnes i bunnen av "draget", men ellers er lokaliteten lågurtdominert. Omtrent midt i lokaliteten (i nord-sørgående retning) finnes en bakkemyr med en liten kildebekk. Myra er har intermediærrik til noe fattig flora. Artsmangfold: Foruten nokså beskjedne innslag av tyrihjelm og mjødurt finnes rikere innslag av høgstaudene vendelrot og sløke. Andre karplanter som er vanlige her er skogstorkenebb, rød jonsokblom, skoggråurt, engsyre, enghumleblom, harerug, tepperot, småengkall, gullris, engsmelle, myrmaure, en ubestemt mjølke-art, engfrytle, og fugletelg. I tilknytning til det fuktige siget og myra finnes også flekkmarihånd, sumphaukeskjegg(mye), myrfiol, myrhatt, trådsiv, stjernestarr, gulstarr, slåttestarr og bleikstarr. Rosetorvmose og myrfiltmose vokser også her. Bruk, tilstand og påvirkning: Bjørkeskogen er velutviklet, uten nyere, synlige inngrep. Busksjiktet er relativt åpent, noe som kan tyde på beitepåvirkning fra husdyr. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging og andre tekniske inngrep. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter av naturtypen bjørkeskog med høgstauder, i den samme lia som her. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Skogen er velutviklet. Lokaliteten som helhet er artsrik, med potensial for rødlistearter. Både bekkedraget og skogen for øvrig har langt rikere vegetasjon enn de nærmeste omgivelsene.

23 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 22 Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Gvonnetjønn-nuten SØ (Nr 10 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder(70%); Viktig bekkedrag(30%) Lågurt-utforming med spredte høgstauder; bekk på kalkgrunn og annen rik berggrunn Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging i Uvdal. Under evt. seinere kartlegginger i Uvdal bør den sørlige grensa utvides/justeres, da naturtypen trolig fortsetter videre nedover, utenfor planområdet for hyttebygging. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei sørøstvendt li, ca. 1 km. sørøst for Gvonnetjønn-nuten i Uvdal. Skogen står trolig på tildels baserik morenejord eller er påvirket av slik jord ovenfra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fjellbjørkeskogen har spredte innslag av middels store graner. Et stykke nede i lia står noen få store furuer på opptil 90 cm. i brysthøydediameter(bhd). Fire gamle rogner på cm. i bhd ble også notert. Innslag av middels gammel osp finnes også. Lokaliteten inneholder dessuten et viktig bekkedrag. Her er innslaget av

24 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 23 krevende arter størst, noe som tyder på baserik jord. Nær bekken, som deler seg i opptil tre parallelle løp, er det endel høgstaudeskog, men ellers er lokaliteten lågurtdominert med svært artsrik flora. Innslag av småbregneskog finnes også. Noe einer vokser i busksjiktet, men den dominerer ikke. Artsmangfold: Her finnes endel innslag av tyrihjelm og mjødurt, men de andre høgstaudene vendelrot og sløke er mer utbredte. Andre karplanter som er vanlige her er fjelltistel, skogstorkenebb, rød jonsokblom, skoggråurt, nikkevintergrønn, legevintergrønn, engsyre, engsoleie, enghumleblom, harerug, tepperot, småengkall, gullris, engsmelle, myrmaure, engfrytle, firkantperikum, marikåpe, skogsnelle, hengeving og fugletelg. I tilknytning til bekken og det fuktige siget for øvrig finnes også fjellfrøstjerne, flekkmarihånd, sumphaukeskjegg, myrfiol, dvergjamne, stjernestarr, gulstarr, slåttestarr og bleikstarr. Myskegras, ballblom, dovresvever og orkideen grønnkurle vokser spredt. Stedvis er det moserikt, med bl.a. rosetorvmose, myrstjernemose, myrfiltmose og fagermoser. Bruk, tilstand og påvirkning: Bjørkeskogen er velutviklet, uten nyere, synlige inngrep. Busksjiktet er relativt åpent, noe som kan tyde på beitepåvirkning fra husdyr. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging og andre tekniske inngrep, inkludert inngrep som kan endre vannforholdene i bekken. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter av naturtypen bjørkeskog med høgstauder i den samme lia som her. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Skogen er velutviklet. Lokaliteten som helhet er svært artsrik og frodig, med godt potensial for rødlistearter. Både bekkedraget og skogen for øvrig har langt rikere vegetasjon enn omgivelsene.

25 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 24 Lokalitet Naturtype Nørdstebøsætri V (Nr 11 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder(80%); viktig bekkedrag(20%) Utforming Lågurt-utforming med spredte høgstauder; bekk på kalkgrunn og annen rik berggrunn Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Finn Michelsen, i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging i Uvdal. Under evt. seinere kartlegginger i Uvdal bør både den nordlige og sørlige grensa utvides/justeres, da naturtypen trolig fortsetter videre, utenfor planområdet for hyttebygging. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia vest-sørvest for Nørdstebøseter i Uvdal, meter fra denne. Skogen står på tildels baserik morenejord eller er påvirket av slik jord ovenfra.

26 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 25 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen er nesten rein fjellbjørkeskog med noen få innslag av middels store gran og furutrær. Noe einer finnes i busksjiktet, men den dominerer ikke. Det inngår også et viktig bekkedrag i bunnen, med en hovedbekk og flere småbekker og fuktige sig. Her finnes en god del krevende arter som tyder på baserik jord, i motsetning til de nærmeste arealene mot lokalitetens grenser i øst og vest, der fattigere bærlyngskog dominerer. Nær bekken er det endel høgstaudeskog, men ellers er lokaliteten lågurtdominert. Artsmangfold: Av høgstauder finnes tyrihjelm, mjødurt, vendelrot, sløke og noe fjellkvann. Andre karplanter her er skogstorkenebb, fjelltistel, rødknapp, skoggråurt, perlevintergrønn, legevintergrønn, markjordbær, engsyre, engsoleie, rød jonsokblom, enghumleblom, harerug, tepperot, småengkall, gullris, engsmelle, myrmaure, engfrytle, firkantperikum, marikåpe, fjellmarikåpe, hengeving og fugletelg. Tett innpå bekken og i det fuktige siget for øvrig finnes også gulsildre, fjellfrøstjerne, sumphaukeskjegg, myrfiol, dvergjamne, gulstarr, slåttestarr og bleikstarr. Myskegras, og orkideen grønnkurle vokser spredt. Stedvis er det moserikt, med bl.a. rosetorvmose, myrstjernemose og fagermoser. Bruk, tilstand og påvirkning: Bjørkeskogen er velutviklet, uten nyere, synlige inngrep. Busksjiktet er relativt åpent, noe som kan tyde på beitepåvirkning fra husdyr. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Unngå hogst, hyttebygging og andre tekniske inngrep, inkludert inngrep som kan endre vannforholdene i bekken. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter av naturtypen bjørkeskog med høgstauder i den samme lia som her. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Skogen er relativt velutviklet. Lokaliteten som helhet er artsrik, med potensial for rødlistearter. Både bekkedraget og skogen for øvrig har langt rikere vegetasjon enn omgivelsene.

27 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 26 Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Nørdstebøsætri SØ (Nr 12 på temakart) Bjørkeskog med høgstauder Lågurt-utforming med spredte høgstauder Viktig (B) Miljø med død ved og detalj av kildesig. Foto: Sigve Reiso Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Sigve Reiso (BioFokus), i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging. Lokaliteten ble kartlagt på en tid av året da mulighetene for å registrere insektarter og trekkfuglarter er svært begrenset. Det var kommet noe snø, og tidspunktet var også noe sent for enkelte karplanter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Den avgrensete naturtypen omfatter en sørvesthellende ravinedal med bekk og flere kildesig langs bunnen. Ravinen er beliggende på ca. 900 moh. rett vest for alpinanlegget ved Nørdstebøgårdene i Uvdal. Bergrunnen er metaryolitt og metaryodacitt, dekket med tykke morenemasser ( Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en frodig ravinedal med dominans av fjellbjørkeskog, ispedd noe rogn, furu og kratt av gråor og vier. Vegetasjonen varierer fra høgstaudevegetasjon i bunnen, til frisk lågurtmark langs dalbunnen. Noterte karplanter er mjødurt, sløke, fjelltistel, gulaks, tveskjeggveronika, sumpmaure, skogstorkenebb, setergråurt, harerug, rødsvingel, gullris, vendelrot, bleikstarr, tyrihjelm, slirestarr, perlevintergrønn, skogmarihånd og grønnkurle. Opp ravinesidene inngår overganger mot bærlyngskog. Langs bekken og små sidesig til denne, står rik sump-/kildevegetasjon med flere krevende fjellplanter som hårstarr, gulstarr, trillingsiv, dvergjamne, gulsildre og fjellfrøstjerne. Slike rike fuktsig dekker nokså store arealer langs ravinebunnen. Skogen har i dag et tosjiktet preg med spredte eldre bjørker og furuer, med et tett undersjikt av yngre skog. Spesielt er flere av furutrærne gamle og grove. Det er nokså rikelig med død ved av bjørk, mest ferske læger.

28 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 27 Artsmangfold: Foruten rik flora med krevende karplanter har området også en del død ved som gir potensial for krevende dødvedarter. Fuktige og dødvedrike arealer i fjellskog kan bl.a. ha et rikt mangfold av insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Området bærer preg av tidligere beite/slått, men lite vitner om aktivitet i dag. Et visst ekstensivt beitepress kan være positivt på floraen, spesielt beite av storfe, men skjøtsel er trolig ikke nødvendig for å opprettholde verdiene. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Urørt, eller ekstensivt beite. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan ses i sammenheng med seks andre lokaliteter av naturtypen bjørkeskog med høgstauder i den samme lia som her. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B), da dette er en rik og frodig bjørkeskog langs ravinedal, med innslag av krevende fjellflora. Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Flåtasætre SV (Nr 13 på temakart) Gammel barskog Gammel furuskog Lokalt viktig (C) Eldre furuskog. Foto: Sigve Reiso

29 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 28 Innledning: Lokaliteten er ny. Den ble kartlagt den av Sigve Reiso (BioFokus), i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområder for hytteutbygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Den avgrensete naturtypen omfatter en nokså bratt og sørvendt morenerygg, beliggende på ca. 900 meters høyde inntil alpinanlegget ved Nørdstebøgårdene i Uvdal. Bergrunnen er metaryolitt og metaryodacitt, dekket med tykke morenemasser ( Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en bratt morenerygg med eldre furuskog ispedd noe fjellbjørk. Flere av furuene er nokså grove, på cm i brysthøydediameter. Vegetasjonen er fattig bærlyngskog med blåbær, krekling og tyttebær i mosaikk. Området har en nokså stor tetthet av eldre furutrær og det finnes noen ferske læger, samt en del færske gadd (flere fremdeles med bark). En gammel grov gadd finnes også. Artsmangfold: Ingen påvist, men det er potensial for krevende dødvedarter på sikt. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er flere spor etter gamle hogstinngrep, men få av nyere dato. Dette er en sjelden tetthet av gammel og grov furu i dette høydelaget. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (verdi C), siden det dreier seg om en nokså tett bestand av eldre og ganske grov furuskog med flere døende trær, men mangelen på rødlisteart-funn og høy kontinuitet holder en evt. B-verdi tilbake.

30 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 29 3 DEL 2 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Anders Breili Dato: Kilder, feltarbeid og begrensninger Vurderingene er basert på feltarbeid utført 29 og 30. august 2013 og sjekk av ev. relevante data fra diverse databaser. I Naturbase er det vist eksisterende naturtypelokaliteter, viltområder, vilttrekk, MiS-områder og funn av rødlistearter. Rapport som på tilsvarende måte beskriver naturforholdene og verdiene i tilgrensende foreslåtte utbyggingsområder (Michelsen. F Biologisk mangfold i planområdene for hyttebygging i Uvdal. Asplan Viak 2012) er studert for å få inntrykk av de potensielle naturverdiene. For fullstendig oversikt over kildematerialet henvises det til kildekapittelet bakerst i rapporten. Hele planområdet er dekket med nye feltregistreringer, og det vurderes som mindre sannsynlig at det finnes ikke-registrerte naturtypelokaliteter med A og B-verdi i området, da arealet er godt dekket og naturgrunnlaget er temmelig homogent. Samtidig er det individuelle skjønnet i større grad til stede når man avgrenser naturtypelokaliteter med verdi C, slik at det ikke kan utelukkes at andre registranter ville kunne ha avgrenset enkelte slike. Tidspunktet området er blitt besøkt på var egnet for registrering av naturtypelokaliteter slik at det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt og tilfredsstillende for korrekt verdisetting av naturverdiene. Arter unntatt offentlighet Rovfuglgruppa under Naturvernforbundet i Buskerud (V/Thor Erik Jelstad) er forespurt om informasjon om ev. forekomst av forvaltningsmessig interessante arter. 3.2 Naturforhold Berggrunn og løsmasser: Berggrunnen i influensområdet består av metaryolitt, metaignimbritt, metatuff og gneis i sør ( Dette er halvfattige og fattige og ikke lettforvitrige bergarter, som ikke gir spesielt godt grunnlag for krevende karplanter. Løsmassene består av tykke morenemasser med mindre partier med tynne morener og bart fjell. Vegetasjon: Vegetasjon og skogstruktur i område 83 F: Bjørk dominerer i tresjiktet med ei og anna selje med en del lappvier i busksjiktet. I østre deler dominerer fattige og intermediære vegetasjonstyper, mens i sentrale og vestre dominerer rike vegetasjonstyper (avgrenset som

31 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 30 naturtypelokalitet). Høgstaude- og lågurtbjørkeskog er dominerende vegetasjonstyper med innslag av rike sig- og rikmyr. I de rikere partier dominerer krevende arter som skogstorkenebb, harerug, skogkløver, gulaks, fjellmarikåpe, kastanjesiv, fjelltistel, enghumleblom, tyrihjelm, vendelrot, gulstarr, jåblom, sumphaukeskjegg, sløke, kvann, svartopp, gulstarr, fjellfrøstjerne, harerug, kranskonvall, engbakkesøte (NT), hvitmaure, hengeaks, mjødurt, markjordbær, engsmelle, teiebær, kattefot, tiriltunge, svarttopp, kattefot, rosenrot, jåblom, fjelltistel, teiebær, hvitbladtistel, tepperot, kvann, myskegras, setermjelt, harerug, liljekonvall og fjellmarikåpe, og brudespore. I fattige partier forekommer lite krevende arter som prestekrage, gullris, blåbær, hengeving, gaukesyre, gullris, smyle og tyttebær. Bjørkeskogen er nokså småvokst men nokså gammel med spredt noe stående og liggende død ved. Vegetasjonen i 83F er i hovedsak rikt. Tresjiktet domineres av bjørk mens felt- og busksjiktet domineres av krevende eller nokså krevende arter som for eksempel gulstarr, fjellfrøstjerne, hvitbladtistel, kranskonvall, kastanjesiv, jåblom og enghumleblom. Vegetasjon og skogstruktur i område 87 F: Bjørk dominerer i tresjiktet i alle de undersøkte områdene. Spredt forekommer einer og ei og anna gran. Blåbærbjørkeskog er dominerende vegetasjonstype men småbregnegranskog dominert av hengeving er også nokså vanlig. Enkelte steder og fortrinnsvis i tilknytning til

32 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 31 mindre bekker er det høgstaudebjørkeskog, men vegetasjonstypen er arealmessig lite utbredt. Vanlige og dominerende arter i feltsjiktet er blåbær, hengeving, gaukesyre, gullris, skogstjerne, smyle og tyttebær i de fattige typene. I høgstaudepartiene forekommer skogstorkenebb, engsyre, litt lappvier, fjellmarikåpe, linnea og teiebær. Lengst i nord ved Bjønnebekken er det i tilknytning til denne rikvegetasjon med arter som svarttopp, kattefot, rosenrot, jåblom, fjelltistel, teiebær, hvitbladtistel, tepperot, kvann, myskegras, setermjelt, harerug, liljekonvall og fjellmarikåpe. Her forekommer også ei og anna furu. Bjørkeskogen er nokså åpen og domineres av midlere dimensjoner og med få gamle og grove trær og har lite stående og liggende død ved. Typisk vegetasjonsbilde i 87 F områdene. Bjørk med spredt eier og ei og anna gran dominerer tre- og busksjiktet. Feltsjiktet domineres av blåbær med stedvis innslag av litt hengeving. Vegetasjon og skogstruktur i område 77 B: Gran dominerer i tresjiktet men det er også innslag av osp, selje, rogn, furu og einer og blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype med innslag av noe fattig lågurtgranskog og ugrasvegetasjon på hogstflater, ungskog og i veikanten. Det finnes spredt en del både yngre og eldre osp. Granskogen er nokså mørk og dominerer av fjærmose og gaukesyre.

33 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 32 Eldre tett granskog dominerer om lag halvparten av området. Skogen er gjennomgående så mørk at karplantefloraen var fattig og dominert av få arter som tåler slike lysfattige miljø. Bl.a. opp mot veien forekommer det noen store osper som er viktige element for naturmangfoldet.